Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse for norsk klippfiskindustri

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Norsk klippfiskindustri har en lang historikk og har vist seg konkurransedyktig hele veien frem til i dag. Faktisk er klippfisk den største produktkategorien i norsk hvitfiskindustri. Mens filetindustrien har hatt store problemer med lønnsomhet og kraftig nedgang i antall anlegg, har klippfiskproduksjon faktisk øket aktivitet og betydning. Det gjelder ikke minst i betydningen av industri hvor råstoff fra fangst bearbeides og foredles i Norge. Alternativet til konvensjonell sektor har de siste par tiår vært eksport av ubearbeidet frosset – og i de senere år – ubearbeidet fersk fisk til de globale markedene.

 

Selv om klippfiskindustrien har et markert tyngdepunkt i Møre og Romsdal, har klippfisk også stor betydning for mottak og produksjon i Nord-Norge. Hovedtyngden av saltfiskproduksjonen foregår i Nord-Norge. Beregninger gjort av tidsskriftet Norsk Fiskerinæring viser at i perioden fra 2004–2015 har klippfiskindustrien avtatt nær halvparten av samlet landinger av torsk, sei, lange og brosme, dvs. 3,6 millioner tonn av totalt 7,6 millioner tonn. Eksportverdien i størrelsesorden 3,5–4 milliarder kroner per år utgjør nesten 40 prosent av eksportverdien av all torsk og torskeartet fisk. I tillegg eksporteres det saltfisk av samme fiskeslag for 1,1–1,2 milliarder kroner de siste år. “Konvensjonell” sektor, som mange på 1960- og 1970-tallet trodde skulle svinne hen, har altså vist seg å være selve hjørnesteinen for en desentralisert mottaksstruktur og sysselsetting i industrileddet.

 

Industrien har maktet å gjennomføre stadige forbedringer i kostnadseffektivitet og arbeidskraftproduktivitet – som har vært vesentlige bidrag til opprettholdelse av konkurransedyktighet mot andre konkurrentland. Råstoffkostnadene utgjør ca. 85 % av totalkostnadene ved produksjon og tilgang på egnet råstoff til konkurransedyktige priser er derfor helt avgjørende. Aktiv politisk “subsidiering” av fersk ubearbeidet fisk (torsk) kan utgjøre en fremtidig trussel mot klippfisk som industriprodukt.

 

Fortsatt eksporteres det aller meste som hele flak. De siste årene har det vært økt etterspørsel etter mer bekvemmelige klippfiskprodukter. En utfordring for norsk industri er at arbeidskraftkostnadene for å produsere slike produkter, er høyere enn for hel flekket klippfisk. Det reduserer konkurranseevnen til norsk industri, fordi det blir mer lønnsomt å produsere slike produkter i land med lavere arbeidskraftkostnader.

 

Det hevdes at til tross for økt konkurranse er produktinnovasjoner og bedre distribusjon viktig for å forklare økningen i etterspørselen etter klippfisk globalt. De nye produktene som er introdusert i markedet har i stor grad vært med på å øke etterspørselen og bidratt til å utvide totalmarkedet for “bacalhau”, framfor å ta volum fra norske produsenter.

 

Råvarefleksibilitet ved bruk av både ferskt og frosset råstoff, og klippfiskindustriens betydelige investering i produksjonskapasitet for saltfisk, dvs. råvarekontroll, gjør industrien godt rustet til å utgjøre en fortsatt bærebjelke av industriaktivitet i hvitfisksektoren. Gunstig valuta mot dollar og euro trekker i samme retning.

 

Fremtidig konkurransekraft forutsetter fortsatt oppmerksomhet på prosessautomatisering og effektiv drift, som vanligvis også vil bety videre konsolidering av bransjen.

 

Klippfisk har en vid aksept i mange markeder, men er krevende kompetansemessig for nye aktører. Selv om det er enkelte tendenser til etablering av mindre enheter for klippfisktørking, tror prosjektgruppen at en stabil fremtidig produksjon rundt dagens nivå i hovedsak vil domineres av noen store aktører med lang erfaring og skalafortrinn både i produksjon og markedskompetanse.