Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016

Gjennomføringen baseres på samme modell som ble utviklet i prosjektet “Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014” (FHF-900855).  

 

Tilgjengelig restråstoff og råstoffkilder
Tilgjengelig restråstoff og råstoffkilder kartlegges ved analyse av de ulike sektorene i fiskeri-og havbruksnæringen hver for seg.  Fangstdata for de ulike fiskeriene, inkludert landinger fra utenlandske fartøyer, danner grunnlaget. Produksjonsdata fra havbruk gir oversikt over tilgangen i denne sektoren. I Norge holder Fiskeridirektoratet rede på alle statistikker og registrering av fangst og oppdrettet fisk. Fiskeridirektoratets omregnede data i rund vekt gir et godt makrobilde av hva som er tilgjengelige marine ressurser fra fiskeri og oppdrett. Disse dataene vil danne grunnlag for videre beregning av restråstoff. Dataene skiller på hva som er levert i Norge og hva som er levert i utlandet. Det viktige her vil være det som er levert i Norge av norske og utenlandske fartøy. Restråstoff kan være hode, slo, ryggbein, buklist, skinn, lever, rogn, nedgradert (ikke anvendt til konsum), skall, avskjær og annet. Fra landingsstatistikk og produkttilstand kan en estimere hvor mye av restråstoffet som bringes på land (utnyttes) og hvor mye som ikke utnyttes. Spesifikasjon av type restråstoff beregnes via egne utbyttebaserte modeller laget for hvert fiskeslag og leveranseform.

 

Varestrøm for anvendelse av restråstoff
Kildematerialet er delvis produksjons- og eksportstatistikk av særlig produkter anvendt til konsum. Men i hovedsak er anvendelse av restråstoff basert på innhenting av bedriftsintern informasjon fra næringen som settes sammen til produktkategorier og kategori av anvendelser for restråstoffet. Som kontroll omregnes produktkategoriene til “råvaretilgangsdata” slik at vareflyten for hele sektoren kan sammenlignes og kvalitetssikres.

 

Varestrømmene for anvendelse av restråstoff vil bli søkt presentert i henhold til følgende hovedgrupperinger: 
• råstoff
• råstoffkonservering
• hovedprosess for anvendelse
• produkt/produktgruppe
• kategori av anvendelse

 

Råstoff og råstoffkonservering
Samtidig som det er mulig å beregne gode estimater for tilgangen av restråstoff, både fordelt på arter/artsgrupper og fraksjonsfordeling, er det essensielt også å beskrive konserveringsform eller tilstand på restråstoffet. Om restråstoffet gjøres tilgjengelig som fersk, frosset eller eksempelvis konservert som ensilasje, vil være både avgjørende og samtidig begrensende for hvordan råstoffet kan anvendes videre.

Råstoffkonserveringsmetodene (fersk/kjølt, fryst, ensilert, ikke anvendt og annet) vil derfor bli søkt kartlagt. 

 

Hovedprosess, produkt/produktgruppe og kategori av anvendelse
Innen anvendelsesområdet finnes det mye mindre offentlig tilgjengelig statistikk enn ved beregning av hva som oppstår av restråstoff, og tilnærmingen blir derfor en annen. Her er man svært avhengig av informasjon fra bedrifter som utnytter restråstoffet – enten det er fiskeforedlingsindustrien eller den marine ingrediensindustrien.

 

Når det gjelder produkter innen kategorien “marine ingredienser” har en et visst grunnlag for varestrøm allerede ved at prosjektet “Verdiskaping i norsk marin ingrediensindustri” gjennom direkte henvendelser til enkeltaktører skaffer seg bedriftsinterne data over produksjonsvolumene. Dette gjelder spesielt produktkategorien marine oljer, og gir således ikke dekning for alle aktuelle produktkategorier.

 

Restråstoff som rogn, lever, hoder, mager, buklist, etc. vil i stor grad omsettes som konsumprodukter. Det er forbundet med en viss usikkerhet hvor korrekt offisiell eksportstatistikk er som grunnlag for splitting på art og produktkategori. I prosjektet må det derfor lages en detaljert liste over ønskelig spesifisering av datatilfang, som så sjekkes opp mot offisiell eksportstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB). Man vet at Norsk sjømatråd opererer med flere sammenslåtte varenummer innen relevante restråstoffgrupper, og det vil sannsynligvis være nødvendig å bestille spesialkjøringer fra SSB for å finne eksportvolum av restråstoff til konsum på et mest mulig korrekt nivå. Innenlands konsum av restråstoff dekkes delvis av statistisk materiale fra Norsk sjømatråd som lager en årlig rapport over sjømatkonsum innenlands basert på engros- og detaljisthandelsstatistikk, men også denne statistikken er det knyttet svakheter til når volumene blir små og produktene sammensatte. 

 

Gitt bestillingens ønske om en svært spesifisert bruk av norsk marin restråstoff, samtidig som dataene ønskes splittet etter prosessmetodikk, tilsier at disse data må innhentes som primærdata fra et representativt utvalg av næringen. Man har etter hvert opparbeidet stor tillit i næringen for bruken av data fra enkeltbedrifter, og anser denne metodikken for velprøvd og tilfredsstillende gjennom praktisering gjennom tidligere analyser.

 

Prosjektorganisering
Kontali Analyse har ansvaret for kartlegging av råvaretilgang basert på gjennomgang av landingsstatistikk for henholdsvis hvitfiskarter, pelagisk og reker/skalldyr. Kontali Analyse ivaretar også vedlikehold og oppdatering av analyseverktøy som er utviklet i tidligere prosjekt.

SINTEF Fiskeri og havbruk er ansvarlig for kartlegging av anvendelse restråstoff, og koordinerer rapportering og avstemming av datakilder mellom partene. Begge parter bidrar til rapportering og publisering, med SINTEF som ansvarlig ovenfor oppdragsgiver.

 

Prosjektet etablerer en referansegruppe av 4 personer fra næringen med erfaring og kompetanse fra marin ingrediensindustri.