Til innholdet

Prosjektnummer

900684

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900684
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2011
Sluttdato: 15.11.2011

Struktur og lønnsomhetsutvikling i norsk marin ingrediensindustri 2007–2010

Foreliggende prosjektrapport gir et sammendrag av struktur og økonomisk utvikling for norsk marin ingrediensindustri i perioden 2007–2010. Total omsetning 2010 i denne industrien var samlet på nesten 4,8 milliarder kroner. Det er opp fra om lag 4,3 milliarder kroner året før. Samlet er det rundt 50 bedrifter med kommersiell aktivitet. I tillegg har 2–3 bedrifter som produserer “marine ingredienser” fra tang og tare. Disse bedriftene hadde en brutto omsetning på hele 1,2 milliarder kroner i 2010. Bransjen har hatt en betydelig vekst over en rekke år. Fra 2007 til 2010 har veksten i omsetning vært på 53 %, mens bransjen som helhet har 5-doblet omsetning fra 2001.

Omfanget av marin ingrediensindustri er også betydelig i global sammenheng. Global omsetning er anslått til 22,4 milliarder kroner. Det impliserer at norsk marin ingrediensindustri har en global markedsandel på ca. 20 %. Norsk foredling av marine oljer til helsekost er globalt ledende.

Marin ingrediensindustri har foretatt betydelige investeringer i bygningsmasse, prosessutstyr og ikke minst FoU og kompetanseutvikling. Anslagsvis er det investert 15–20 milliarder kroner i bransjen for å komme dit den er i dag. Vel 30 % av dette er egenkapital. Det er fortsatt stor vilje til investeringer og ønsker om videre kompetanseutvikling noe som forutsettes skje i nært samarbeid mellom industri og myndigheter. Bransjen er kompetansedrevet og kapitalkrevende, og flaskehalsen er tilgang på investerings kapital og tilgang på FoU-midler.

Bransjen bør støttes til å øke utnyttelsen og verdiøkningen på norsk restråstoff, særlig pelagisk avskjær, samt restråstoff fra lakse- og ørretproduksjon. De siste årene har en del selskaper begynt å produsere en fersk lakseolje av slo og avskjær, og denne delen av industrien viser en kraftig vekst og god lønnsomhet. Lever fra hvitfisk bidrar fortsatt betydelig inn i produksjonen av omega-3-produkter.

Alt fanget råstoff bør ilandføres. I dag utnyttes alt råstoff fra oppdrettsnæringen, og det har vært drivkraften bak den positive utviklingen av norsk industri. Det utviklet bra betalende markeder for alle typer råstoff, og ett av de viktigste tiltak fra myndighetene bør være å sikre at alle ressurser blir utnyttet.

Endring av pris- og reguleringsregimet for flåteleddet kan være ett virkemiddel for å få mer av restråstoffet fra flåteleddet ilandført. Utvikling av økonomisk effektiv logistikk mellom flåte og landanlegg for optimal verdiskaping er også ett punkt som må evalueres.

Norske firma som er ledende innen verdiskapende utnyttelse av ensilasje har betydelig potensial til eksport av forretningskonseptet etter omleggingen av fiskerireguleringssystemene i EU. Slike initiativ bør støttes med bistand til posisjonering for internasjonalisering.

Marine oljer er godt utviklet, men proteinanvendelsen er lite utviklet. Med et par unntak går proteinandelen av restråstoffet til de minst avanserte anvendelser som fôringredienser. Det er et stort potensial i å utvikle logistikk og prosesser som ivaretar kvalitet og som kan utvikle produkter som “functional food”, sportsernæring og helsekost. Et utviklingsarbeid for fremstilling av lukt- og smaksnøytrale proteiner og peptider er påbegynt. Bransjen bør støttes med hjelp til et omfattende dokumentasjonsarbeid mht. funksjon og helsemessige effekter av marine proteiner – på lik linje med den omfattende litteratur som er produsert for effekter av marine oljer. Innledende studier viser svært interessante effekter av marine proteiner, og her ligger et stort potensial til verdiøkning.

Konkurransen om marine oljer til helsekost vil skjerpes. Tilførsler av råstoff fra bærekraftige ressurser vil utgjøre konkurransemessige fortrinn i krevende internasjonale markeder. Norsk regelverk må være tilpasset internasjonale standarder, og norsk regelverksforvaltning bør ta en lederrolle i utvikling og sikring av standarder. Videre forskning for kvalitetsmessig differensiering og spesialisering av marine fettsyrer til farmasi og “functional food” er ønskelig. For eksempel vil utnyttelse av fersk sildeolje som norsk spesialitet til helsekost kreve topp ferskhet på råstoff og differensiering av struktur fra dagens volumindustri til utvikling av kompaktanlegg knyttet til konsumindustrien.

Videreutvikling av havbruksnæringen er helt avhengig av at fôrtilgangen – og da særlig marine oljer – ikke blir en begrensende faktor. Det er behov for programmer som systematisk evaluerer og bidrar til utvikling av andre og nye fôrkilder. Høsting av biomasser på lavere trofisk nivå, eksempel calanus (raudåte) og plankton må evalueres og testes. Dyrking av tang og tare kan være andre viktige kilder, og produksjon av marine oljer via mikroalger kan være et tredje alternativ. Dette er store og ressurskrevende oppgaver som enkeltbedrifter vanskelig kan ta på seg, og som derfor må løses i nært samarbeid med myndighetene.

Bransjen trenger støtte til programmer som kan utvikle industrielle prosjekter for hele verdikjeden – særlig prosess og markedstesting. Forskningen må sikres industrirelevans.

SINTEF Fiskeri og havbruk gjennomførte for en tid tilbake en økonomisk gjennomgang av norsk industri som produserer marine ingredienser og biokjemikalier på basis av restråstoff fra norsk fiskerinæring, og bedrifter som renser, og foredler marine oljer til helsekostformål. I rapporten gjennomgåes utvikling for perioden 2007–2009, hvor omsetning, driftsresultat og balansetall grupperes for tre hovedkategorier av bedrifter etter hovedaktivitet.

Den marine ingrediensindustrien i Norge er i ferd med å vokse seg stor. Man snakker om ca. 50 bedrifter som i 2009 omsatte for 4,2 milliarder kroner. I alt er det investert mellom 15–20 milliarder kroner for å komme dit man er i dag. Men fortsatt er mange bedrifter i oppstartfasen. De største 20 % av bedriftene står for hele 86 % av omsetningen.

Marin ingrediensindustri har i mange år vært et felt med nasjonal forventning og mye omtale. Hittil har mye av denne aktiviteten vært forskningsbasert. De industrielle fyrtårnene har manglet. Derimot kan man registrere at det har skjedd en svært positiv utvikling med utgangspunkt i produksjon av restråstoff fra norsk laks- og hvitfisknæring, både til direkte konsument og som marine ingredienser. Både denne industrien sammen med fortsatt satsing på industrialisering av marine råstoffer har et betydelig potensial til videre utvikling i Norge. En utvikling som næringen er svært interessert i å dokumentere gjennom mer systematiske analyser med hensyn til struktur, kapasiteter og forsknings- og utviklingsbehov.

Å etablere en årlig rapportering om marin ingrediensindustri i Norge.

Delmål
• Å segmentere industrien i større grad enn SINTEF har klart til nå, slik at det legges større vekt på norske råstoffer og verdiskapning fra ensilasje til proteiner og oljer. Det vil bli lagt opp til å skille klart mellom pelagiske råstoffer, restråstoffer fra laks og ensilasje fra hvit og rød fiskeindustri.
• Å gi et oversiktsbilde for økonomisk utvikling for de ulike segmenter av bransjen, der også volumutvikling innen de enkelte bransjer og segmenter vil bli forsøkt kartlagt.
• Å peke på særlige behov for forsknings- og utviklingsbehov som denne nye kompetansebaserte industrien ser for sin egen utvikling fremover, gjennom kvalitative undersøkelser i utvalg av industrien.

En årlig rapportering med analyse av struktur, kapasiteter og FoU-behov forventes å gi et bedre grunnlag for videre satsing og utvikling av norsk ingrediensindustri.
Prosjektarbeidet er delt i to arbeidspakker:
1. Datainnsamling av økonomidata: Analyse og database.
2. Spørreundersøkelse (survey) i industrien: Analyse

Arbeidet vil ta utgangspunkt i den databasen som SINTEF Fiskeri og havbruk allerede har bygd opp som grunnlag for rapporten “Marin ingrediensindustri 2007–2009” ( SFH, 3001-02-14). Databasen bygger på offentlige tilgjengelige regnskapsdata via åpne kilder som “Purehelp.no” eller for det enkelte selskap basert på registrert organisasjonsnummer.

Økonomitall, dvs. omsetning, driftsresultat, balanse og egenkapital sammenstilles i regneark for fleksibel oppsplitting i undergrupper, sortering og publisering av figurer.

For supplering av ren faktainformasjon vil en også gjennomføre en spørreundersøkelse per epost til bedriftene hvor også data om volumer, sysselsetting og FoU-aktivitet kartlegges. Denne undersøkelsen vil supplere økonomiske utviklingstrekk med data som også kan gi oversikt over vareflyt og innspill til vurdering av bransjens strategiske posisjon og FoU-behov analyseres på grunnlag av tilbakemeldinger fra næringen.

Marings sekretariat og utvalgt styremedlem vil bli dratt inn som aktiv part i utformingen av spørreundersøkelsen og for oppsummerende konklusjoner etter analyse av materialet.
Hovedleveransen vil være en rapport som i detalj gjennomgår økonomisk utvikling for hele bransjen for perioden 2007–2010. I samarbeid med referansegruppen vil dataene bli splittet i segmenter som skiller mellom ulike sektorer etter hvilken hovedaktivitet selskapene er involvert i.

Som en vesentlig tilleggsleveranse til en ren strukturoversikt over bransjen vil en ha som målsetting å levere en faglig oversikt over de ulike segmenter, hvor markedsforhold og bransjens betydning for den marine verdikjede også blir evaluert. Bransjens vareflyt for råstoffkilder vil bli forsøkt kvantifisert.

Rapporten ferdigstilles ultimo oktober/primo november slik at resultatene kan presenteres til den planlagte Maring Fagdag 24. november 2011, og som innspill til faglige prioriteringer til beslutningsorganer for budsjettåret 2012.
keyboard_arrow_up