Til innholdet

Prosjektnummer

900855

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900855
Status: Avsluttet
Startdato: 05.12.2012
Sluttdato: 30.11.2015

Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014

Det er i prosjektet utarbeidet analyserapporter over tilgang og anvendelse av marint restråstoff for årene 2012, 2013 og 2014.

Mengde restråstoff som er tilgjengelig fra norsk fiskeri og havbruksnæring har i årene 2012–2014 vært fra 867 000 til 929 000 tonn. Kvantumet følger det totale fiskekvantumet men påvirkes også av graden av bearbeiding (filetering) for de ulike ressursene. Nedgang i sildekvote, og dermed mindre filetering av pelagisk fisk er det som har påvirket variasjonen mest. I 2014 var det 341 000 tonn restråstoff tilgjengelig fra hvitfisksektoren, 162 000 tonn fra pelagisk sektor, 11 000 tonn fra skalldyrproduksjon og 370 000 tonn fra havbruk.

Det er i hvitfisksektoren (samt fra skalldyr) at utnyttelsesgraden er lav (33–40 %). For hvitfisk, så er dette råstoff som ikke bringes i land fra fiskeflåten. Det er imidlertid en økning av landbasert sløying fra kystflåten, samt økt interesse for utnyttelse av restråstoff om bord i havfiskefartøyer. Av uutnyttede fraksjoner utgjør hoder, slo og lever fra hvitfisk det største kvantumet. I pelagisk sektor er det full utnyttelse, og i havbruk er det kun blodet fra bløgging av fisken, som ikke utnyttes.

Det later til å være stor etterspørsel etter råstoffer for produksjon av fôringredienser. Ca. 75 % av alt råstoff anvendes til fôr. 11–14 % anvendes til konsumprodukter, noe som kan indikere en økende tendens. 11 % benyttes til produksjon av biogass (kategori 2-råstoff fra havbruk).

Over 40 % av råstoffet ensileres som en konserveringsmåte, før videre prosessering til fôringrediens. For havbruksbasert råstoff har det vært en økning i direkte prosessering av ferskt råstoff (fra 12 til 20 %) til protein- og oljeprodukter. Ca. 23 % av råstoffet anvendes til “tradisjonell” mel-/oljeproduksjon. Oljeprodukter utgjør 28 % av produktvekt fra marint restråstoff i 2014. 

Av den totale anvendelse til fôr utgjør fiskefôr 50–60 %. Laksenæringen i Norge ønsker mer tilgang til fôringredienser fra villfanget fisk, og ingredienser fra lakseråstoff anvendes gjerne til fiskefôr for andre arter, i andre land. Fôr til pelsdyr er ellers et viktig marked.

Analyserapportene for de tre årene 2012–2014 gir et godt bilde av tilgjengelig og anvendt restråstoff i sjømatnæringen. Rapportene samt fremlegging av resultatene i ulike bransjefora har hatt stor interesse blant næringsutøvere, bransjemedia og for myndigheter og andre interessenter rundt næringen. 

Disse rapportene sammen med analyser av marin ingrediensindustri, jf prosjektet “Verdiskaping, struktur og lønnsomhetsutvikling i norsk marin ingrediensindustri 2007–2013” (FHF-901019) viser at denne industrien spiller en helt vesentlig rolle i anvendelsen av restråstoff i sjømatnæringen. Industrien er i stor grad en integrert del av den totale næringen, og har betydelig interaksjon og sammenkobling mellom fangst, fiskeindustri og fiskeoppdrett.  
Marint restråstoff utgjør omtrent 30 % av det totale råstoffkvantumet i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Stiftelsen RUBIN har utarbeidet en årlig varestrømanalyse som viser totalt tilgjengelig restråstoff innen kategoriene/bransjeområdene torskefisk, sildefisk, oppdrett, reker og krabbe. For de samme kategoriene er det beregnet hvor mye som er utnyttet, og hvor mye som ikke er utnyttet. For det utnyttede kvantumet er det rapportert hvilken anvendelse råstoffet er benyttet til innen kategoriene mel, ensilasje, pelsdyrfôr, fersk olje, konsum, hydrolysat og olje, kitin og diverse. 
 
For torskefisk og oppdrett er det beregnet hvilke typer fraksjoner råstoffet består av; slo, hoder, avskjær, lever (torskefisk), utkastfisk og dødfisk (oppdrett). For torskefisk er det ellers beregnet om råstoffet er tilgjengelig/håndtert på sjø eller på land. Alle tall er fremstilt som totaltall for Norge, uten geografisk fordeling. Undersøkelsen for 2011 viser at det var 816 000 tonn restråstoff tilgjengelig. 196 000 tonn ble ikke utnyttet. Det aller meste av det som ikke ble utnyttet kommer fra hvitfisk.

Stiftelsen RUBIN ble avviklet i juni 2012. FHF har overtatt den rollen som RUBIN hadde tidligere når det gjelder initiering, koordinering og finansiering av FoU-prosjekter innen marint restråstoff, på vegne av fiskeri- og havbruksnæringen. FHF vil få utarbeidet en oversikt over tilgang og anvendelse av marint restråstoff. Denne analysen skal ha høyere detaljeringsgrad enn tidligere utførte varestrømsanalyser. FHFs faggruppe for marint restråstoff ønsker dette arbeidet prioritert. 
• Å legge frem analyse av kilder for
1) tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og
2) varestrøm for anvendelse av råstoffet.
• Å gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.  
 
Delmål
• Å frembringe informasjon gjennom analysen om
1) tilgang på råstoff; råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke type fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet, og
2) varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
• Å gi analysen detaljeringsgrad som gir reell beslutningsstøtte for konkret aktivitet.
• Å etablere en metodikk og et dataverktøy som gir en effektiv, sporbar, repeterbar analyse.
• Å presentere analysen på en effektiv og attraktiv måte.
Oversikt over tilgang til restråstoff og anvendelse av dette i næringen er informasjon som det er behov for i ulike sammenhenger for beskrivelse av tilstand og utvikling, og som beslutningsstøtte. Informasjonen kan benyttes av bedrifter i næringen, av støtteapparat og andre aktører i tilknytting til næringen. FHF ser behov for oversikt med større detaljeringsgrad enn hva som tidligere er laget. Dette er viktig i forbindelse med utarbeidelse av FoU-planer og i forbindelse med initiering av ulike utviklingstiltak i næringen.
Følgende oppgaver skal gjennomføres i prosjektet: 
• Det skal utarbeides en rapport per år (2012, 2013, 2014) over tilgang på og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. Spesifikasjon og detaljeringsgrad for analyse og rapport er beskrevet i kapittel Arbeidsbeskrivelse  i FHFs forespørsel om tilbud ved konkurranseutsettelse.
• Det skal videre utarbeides et analyseverktøy for innmating av data og generering av statistisk analyse. Verktøyet skal lages i egnet dataprogram som er tilgjengelig for allment bruk. Programfiler og data skal tilgjengeliggjøres for FHF ved forespørsel og senest ved prosjektets sluttdato. Eierskap til utarbeidet analyseverktøy, innhentet data og genererte analyseresultater ligger hos FHF på vegne av fiskeri- og havbruknsnæringen. FHF har full råderett over resultatene, også til å bruke analyseverktøyet innenfor andre områder/ problemstillinger og hos andre leverandører til nytte for fiskeri- og havbruksnæringen.
• Metode for datainnsamling, bruk av data og analyse skal dokumenteres i rapport. Manual for bruk av analyseverktøy skal lages.
• Sammendrag av rapport som et presentasjonsvennlig faktaark skal lages og leveres årlig. Sammendrag samt presentasjon av resultater i form av tall og figurer skal også skrives på engelsk.
• Analyse og resultater skal presenteres årlig for næringen på minst et relevant møte. Dette gjøres i samråd med FHF. 
 
Detaljert beskrivelse av arbeidsoppgaver og spesifikasjoner er laget i forespørselen om tilbud ved konkurranseutsettelse.
• Årlig rapport over tilgang på og anvendelse av marint restråstoff.
• Analyseverktøy for innmating av data og generering av statistisk analyse som lages i egnet dataprogram beregnet for allment bruk. 
• Sammendrag av rapport som et presentasjonsvennlig faktaark skal lages og leveres årlig. Sammendrag samt presentasjon av resultater i form av tall og figurer skal også skrives på engelsk.
• Foredrag/presentasjoner av resultater på forespørsel fra FHF.
keyboard_arrow_up