Prosjektnummer
Økt verdiskaping av restråstoff: Utnyttelse av rygger i klippfiskindustrien
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedfunn
1. Maskinen har skjært ut svømmeblære, ryggloin og beinfraksjon av torsk (fersk, 1 gang fryst, 2 ganger fryst), lange og brosme (fersk, 1 gang fryst) og fungerte bedre for stor fisk (3–5 kg) enn liten fisk (2 kg +).
2. Svømmeblæren utgjør 1 %, ryggloins 0,3 % og beinfraksjonen 3,3 % fra hodekappet torsk.
3. Produksjonsutbytte for svømmeblære fra stor torsk (3–5 kg) er 21 %, mens for fersk lange er 12 %. Utbytte for torskeloins er 7 %.
4. Maskinen greidde ikke å skjære svømmeblærer fra sei og har et forbedringspotensial for fersk lange og brosme.
5. Det var arbeidskrevende å mate inn ryggene i maskinen, samt rensetrinn for svømmeblære. Det trenges gode logistikkløsninger.
6. Flekkemetoden har betydning for utseende, utbytte og renskjæringen av svømmeblærene, ca. 70 % av svømmeblærene var skadet på klippfiskryggene.
7. Produksjon av svømmeblærer, loins og rygger vil kreve investeringer i nye logistikkløsninger, produksjonslinjer, flere sysselsatte og nye kunder. Et tettere samarbeid mellom marin ingrediensindustri og klippfisknæringen kan skape grunnlag for bedre ressursutnyttelse, nye produkter, investeringer og økt verdiskaping.
Maskinell produksjon er arbeidskrevende og vil kreve nye investeringer og logistikkløsninger i produksjonslinjen. Samtidig har økt etterspørsel for hele rygger, i et godt betalende asiatisk marked, gjort det mer attraktivt å eksportere hele ryggbein. Det tilsier at bransjen med stor sannsynlighet vil prioritere salg av hele ryggbein fremfor bearbeiding i Norge.
-
Faktaark: Salt og klippfisk: Potensiale for utnyttelse av svømmeblærer og klippfiskrygger
Møreforskning. 22. august 2017. Av Margareth Kjerstad.
-
Populærformidling: 991169 Økt verdiskaping av restråstoff-fokus på rygger i klippfiskindustrien
Møreforskning. En-sides sammendrag. 22. august 2017. Av Margareth Kjerstad.
-
Sluttrapport: Økt verdiskaping av restråstoff: Fokus på rygger i klippfiskindustrien
Møreforsking. Rapport nr. MA17-08. 23. august 2017. Av Margareth Kjerstad, Erik Gracey, Trygg Barnung og Marianne Rabben Kjøde.
De siste 10 årene er det gjennomført flere FoU prosjekter i Stiftelsen RUBIN som fokuserer på utnyttelse av rygger, svømmeblære, mager og avskjær (Helgason m.fl., 1996, Nybø, 2003). Halldis Ringvold (2006) gjennomførte for eksempel markedsundersøkelse for svømmeblærer for torsk når det gjelder pris og kvalitet på det asiatiske markedet (Kina/Hong Kong). Resultater fra markedsundersøkelsen viser at kineserne er interessert i norske svømmeblærer, og at de selv ønsker å utføre tørkeprosessen. De er mest interessert i kjøp av frossen vare, og kan betale 4–6 USD/ kg (CIF). I det spanske markedet omsettes saltede svømmeblærer, prisnivået for norske svømmeblærer ble i 2006 estimert til 30–35 kr/ kg. I følge Sperre (pers. med.) har etterspørselen og prisnivået for svømmeblærer økt de senere årene. Det er viktig å få oversikt over dagens produkt og prisnivå for denne type produkter, slik at norsk hvitfiskindustri har muligheter for en lønnsom utnyttelse av sitt restråstoff.
1. Å kartlegge produkt- og markedsmuligheter for tørkede og fryste rygger, svømmeblære, “ryggloins”, farse og beinfraksjon fra klippfiskrygger.
2. Å teste ut “MESA 850 cod backbone processor” for produksjon av svømmeblære, bein og loins fra klippfiskrygger.
Resultatene i prosjektet blir benyttet fortløpende i “Business to business”-relasjoner til kundene i markedet. Prosjektet vil også bidra til å forbedre miljøprofilen, øke bearbeidingsgraden og omdømmet til hele den norske klippfiskindustrien. En skal anvende restråstoffet på en ny og mer høyverdig måte. Om en lykkes med innovasjonen kan flere klippfiskbedrifter dra nytte av prosjektet ved å installere tilsvarende teknologi.
Utvalgte norske bedrifter har de senere årene utført tester og prøveproduksjoner av rygger og svømmeblære. Anvendelsesmuligheter for beinfraksjon til fôr, kalsium og benmel vil bli undersøkt. En kortfattet status for utviklingsarbeidet og produktmuligheter vil bli utarbeidet.
Arbeidet vil bli rapportert i en kortfattet rapport og et faktaark. Det vil bli gjennomført en enkel lønnsomhetsvurderinger for å kartlegge om det kan bli lønnsom å utnytte rygger, farse, svømmeblærer og beinfraksjoner i norsk klippfiskinudstri.
Implementeringsplan
Om maskinen fungerer optimalt, og det er avdekket interessante markedsmuligheter for produktene gjennom forprosjektet, vil resultatene bli implementert hos klippfiskindustrien fortløpende. Produksjonsutstyr vil bli kjøpt og produksjonen settes i gang, med fortløpende implementering.
• formidling gjennom FHF sine kanaler og på relevante møter i næringen (for eksempel Marin Samhandlingsarena)
• faktaark
• diverse presentasjoner i FHF
-
Sluttrapport: Økt verdiskaping av restråstoff: Fokus på rygger i klippfiskindustrien
Møreforsking. Rapport nr. MA17-08. 23. august 2017. Av Margareth Kjerstad, Erik Gracey, Trygg Barnung og Marianne Rabben Kjøde.