820 000 tonn restråstoff forsvinner ut av landet

Rapporten rydder opp også opp i begrepsforvirringen rundt matsvinn og definisjonen av spiselig andel for arter som laks, torsk, makrell og sild.

Sintef har i samarbeid med Kontali gjennomført prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering). Prosjektet ble satt i gang fordi sjømatnæringen har manglet harmoniserte omregningsfaktorer og dokumentasjon på råvarestrømmer ut av landet. Dette har skapt usikkerhet i beregninger av klimafotavtrykk, matsvinn og ressursutnyttelse.

Resultatene viser at det i 2024 ble eksportert rundt 820 000 tonn marint restråstoff fra Norge som en integrert del av hovedproduktet (hode, rygger og slo på hel, sløyd fisk). Av dette endte 460 000 tonn opp hos foredlingsindustrien i EU og Storbritannia. For laks og ørret går rundt 90 prosent av dette restråstoffet til humant konsum i mottakerlandene, mens pelagisk råstoff fra sild og makrell i hovedsak går til fôrproduksjon.

Forskerne har etablert tre presise definisjoner på spiselig andel: teoretisk, industriell og markedsbasert. Rapporten slår fast at matsvinn i den norske sjømatnæringen må beregnes ut fra den industrielle spiselige andelen, altså hva som faktisk kan utnyttes til mat med dagens teknologi og markedssituasjon. Hvis myndigheter og bedrifter i stedet bruker den teoretiske andelen, vil det norske matsvinnet overvurderes fordi uutnyttbare fraksjoner regnes med.

For hvitfisksektoren, som bearbeider arter som torsk, hyse og sei, avdekker rapporten store sesongvariasjoner i omregningsfaktorene basert på biologiske forhold. Studien påpeker samtidig at manglende åpenhet og datatilgjengelighet i EU gjør det utfordrende å gi eksakte verdiestimater på de eksporterte strømmene.

Uttalelser fra prosjektet

– Sjømatnæringen har lenge etterlyst et legitimt tallgrunnlag for klima- og bærekraftsanalyser, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef i FHF.

– Ved å etablere en felles forståelse av industriell spiselig andel, får selskaper en veileder som hindrer at enkeltaktører må synse seg fram til egne bærekraftstall. Eksporttallene viser et betydelig potensial for økt bearbeiding i Norge. Samtidig har arbeidet avdekket en klar utfordring med manglende datadeling i de europeiske mottakerlandene, noe som gjør det vanskelig å kartlegge nøyaktige markedsflaskehalser.

PS! FHF har opprettet et nytt prosjekt (910414) som skal beregne utbyttet av fiskekjøtt i laks og ørret. Dette ledes også av Sintef og har som mål å beregne utbyttet av fiskekjøtt i laks og ørret ved nedskjæringsforsøk.