Prosjektnummer
901718
Oppdatert klimaregnskap for norsk havbruksnæring
-
Faktaark: Klimafotavtrykk av norsk oppdrettslaks
SINTEF. Faktaark. Desember 2022. Av Ulf Johansen (SINTEF Ocean).
-
Presentasjon: Akvakultur og LCA, del 1
Asplan Viak. Presentasjon på workshop 1 om bærekraft, 1. februar 2022. Av Erik Skontorp Hognes.
-
Presentasjon: Akvakultur og LCA, del 2
Asplan Viak. Presentasjon på workshop om bærekraft i havbruk (del 2). SINTEF, 3. februar 2022. Av Erik Skontorp Hognes.
-
Presentasjon: Carbon emissions in the seafood value chain – Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products
SINTEF. Presentasjon på NASF-2022, Bergen. Juni 2022. Av Ulf Johansen (SINTEF Ocean).
-
Presentasjon: Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products
SINTEF. Presentasjon på NASF-2022, Bergen. Juni 2022. Av Ulf Johansen (SINTEF Ocean).
-
Sluttrapport: Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon products
SINTEF. Rapport nr. 2022:01198. Publisert 15. november 2022. Av Ulf Johansen (SINTEF Ocean), Andrea Arntzen Nistad (Asplan Viak), Friederike Ziegler (RISE), Shraddha Mehta (SINTEF Ocean), Markus Langeland (RISE), Yannic Wocken (RISE) og Erik Skontorp Hognes (Asplan Viak).
FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe
ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål nr. 13 er å stoppe klimaendringene. Dette står også sentralt i havbruksnæringens arbeid
med bærekraft, som tar utgangspunkt i de FN-målene som det er relevant for
næringen å forholde seg til. FNs klimapanel (IPCC) la i august 2021 fram en
rapport som viser at klimaendringer skjer over alt på kloden, at vi kan komme
til å oppleve år med 1,5 graders oppvarming allerede på 2030-tallet og at
ekstremvær vil bli både hyppigere og sterkere. I regjeringens havbruksstrategi “Et hav av muligheter”, peker regjeringen på en rekke tiltak som den ønsker å
sette i verk for å redusere havbruksnæringens effekt på klima og miljø. Samlet
og hver for seg forsterker dette ytterligere havbruksnæringens behov for å ha
oversikt over egen klimaprestasjon og hvilke tiltak som gir mest effektiv
reduksjon av klimautslippene fra næringen.
FHF har tidligere finansiert arbeider på karbonfotavtrykk/klimaspor og energiforbruk, gjennomført i 2009 og i 2019, som så på en rekke ulike sjømatprodukter og sammenlignet disse med landbasert kjøttproduksjon. Studiene synliggjorde hvor i verdikjeden bidraget til klimagassutslippet er størst, og hvor i kjeden det ville være mulig å treffe tiltak for å redusere bidraget ytterligere. FHF ser nå behov for at det gjennomføres en oppdatert studie av klimasporet til havbruksprodukter (laks og regnbueørret) for å dokumentere utviklingen over tid. Dette vil gi havbruksnæringen dokumentasjon som kan brukes overfor kunder, forbrukere og andre som etterspør slik dokumentasjon og kan også være et bidrag til beslutningsstøtte når næringen skal iverksette tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Den planlagte analysen skal gjennom å benytte sammenlignbare metoder basert på nasjonale og internasjonale standarder gi grunnlag for å se hvordan utvalgte havbruksprodukter presterer over tid.
FHF har tidligere finansiert arbeider på karbonfotavtrykk/klimaspor og energiforbruk, gjennomført i 2009 og i 2019, som så på en rekke ulike sjømatprodukter og sammenlignet disse med landbasert kjøttproduksjon. Studiene synliggjorde hvor i verdikjeden bidraget til klimagassutslippet er størst, og hvor i kjeden det ville være mulig å treffe tiltak for å redusere bidraget ytterligere. FHF ser nå behov for at det gjennomføres en oppdatert studie av klimasporet til havbruksprodukter (laks og regnbueørret) for å dokumentere utviklingen over tid. Dette vil gi havbruksnæringen dokumentasjon som kan brukes overfor kunder, forbrukere og andre som etterspør slik dokumentasjon og kan også være et bidrag til beslutningsstøtte når næringen skal iverksette tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Den planlagte analysen skal gjennom å benytte sammenlignbare metoder basert på nasjonale og internasjonale standarder gi grunnlag for å se hvordan utvalgte havbruksprodukter presterer over tid.
Hovedmål
Å gjennomføre en sammenliknende analyse av produkter fra norsk havbruk for å få fram oppdaterte tall for energiforbruk og klimagassutslipp. Resultatene må kunne sammenlignes med tall fra klimaregnskapsanalysen med tall fra 2017, jf. prosjektet “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524).
Delmål
• Å synliggjøre hvor i verdikjeden klimaavtrykket er størst og derved hvor det er størst potensial for tiltak.
• Å presentere forslag til utslippsreduserende tiltak og det skal beregnes effekt av tiltakene. Disse potensielle effektene skal kvantifiseres (i mengder/CO2-ekvivalenter, samt i økonomiske termer).
Å gjennomføre en sammenliknende analyse av produkter fra norsk havbruk for å få fram oppdaterte tall for energiforbruk og klimagassutslipp. Resultatene må kunne sammenlignes med tall fra klimaregnskapsanalysen med tall fra 2017, jf. prosjektet “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524).
Delmål
• Å synliggjøre hvor i verdikjeden klimaavtrykket er størst og derved hvor det er størst potensial for tiltak.
• Å presentere forslag til utslippsreduserende tiltak og det skal beregnes effekt av tiltakene. Disse potensielle effektene skal kvantifiseres (i mengder/CO2-ekvivalenter, samt i økonomiske termer).
Kravene til oppdatert klimadokumentasjon fra kunder, forbrukere,
myndigheter og samfunnet ellers øker for alle typer næringsvirksomhet.
Havbruksnæringen er intet unntak. Alle krever mer og mer detaljert
dokumentasjon og at den skal være av ny dato. EU har innført et system for
klassifisering av bærekraftig finans, den såkalte taksonomien, som vil kreve
dokumentasjon av blant annet klimaprestasjon for de bedrifter som blir
omfattet av det nye systemet. Prestasjonen til den enkelte bedrift kan få
betydning for hvilke finansieringsbetingelser bedriften vil få. Så langt er ikke
havbruk inkludert, men det antydes at det kun er et spørsmål om tid før det
skjer og flere norske havbruksbedrifter har begynt å posisjonere seg.
Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030. Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 og 2019 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for dem som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner.
Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030. Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 og 2019 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for dem som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner.
Analysen vil bruke siste tilgjengelige data, representative for norsk
havbruksnæring og for de spesifikke produkter som blir inkludert i analysen. I
utvelgelsen av produktene har man lagt vekt på følgende kriterier:
• Produktene skal være viktige norske eksportprodukter og representere både produkter fra havbruk og villfisknæringen.
• Destinasjonene skal i størst mulig grad representere viktige eksportdesinasjoner for de aktuelle produktene.
• Beholde grunnstammen i produktene som ble studert i 2009 og 2019, blant annet for å sikre sammenlignbarhet.
• Med bakgrunn i resultat fra analysene som viser hvor i verdikjeden energiforbruk og klimagassutslipp er størst, vil aktuelle tiltak for reduksjon i klimasporet identifiseres.
Systemgrenser og funksjonell enhet vil bli valgt slik som i analysen fra 2009 og 2019, for å sikre sammenlignbarhet. Arbeidet vil være et samarbeid mellom SINTEF Ocean AS, Research Institutes of Sweden (RISE) og Asplan-Viak.
Det vil bli etablert et faglig råd som en konsultasjons- og sparringpartner for prosjektgruppen. I overenstemmelse med krav i ISO-standarden for livssyklusvurdering (LCA) (ISO 2006 a, b) kommer en ekstern gransker til å følge prosjektet og gi innspill underveis ved tre anledninger.
• Produktene skal være viktige norske eksportprodukter og representere både produkter fra havbruk og villfisknæringen.
• Destinasjonene skal i størst mulig grad representere viktige eksportdesinasjoner for de aktuelle produktene.
• Beholde grunnstammen i produktene som ble studert i 2009 og 2019, blant annet for å sikre sammenlignbarhet.
• Med bakgrunn i resultat fra analysene som viser hvor i verdikjeden energiforbruk og klimagassutslipp er størst, vil aktuelle tiltak for reduksjon i klimasporet identifiseres.
Systemgrenser og funksjonell enhet vil bli valgt slik som i analysen fra 2009 og 2019, for å sikre sammenlignbarhet. Arbeidet vil være et samarbeid mellom SINTEF Ocean AS, Research Institutes of Sweden (RISE) og Asplan-Viak.
Det vil bli etablert et faglig råd som en konsultasjons- og sparringpartner for prosjektgruppen. I overenstemmelse med krav i ISO-standarden for livssyklusvurdering (LCA) (ISO 2006 a, b) kommer en ekstern gransker til å følge prosjektet og gi innspill underveis ved tre anledninger.
Det er planlagt følgende formidlingsaktiviteter i prosjektet:
• nyhetssak under Arendalsuka 2022
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• minimum to presentasjoner på aktuelle formidlingsarenaer under prosjektperioden
• faglig sluttrapport på engelsk og norsk
• formidling av resultater og diskusjon med aktørene i nærginen gjennom to arbeidsmøter (workshops).
Formidlingsmaterialet vil deles med oppdrettsselskapene, næringsorganisasjonene, media, politikere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre.
• nyhetssak under Arendalsuka 2022
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• minimum to presentasjoner på aktuelle formidlingsarenaer under prosjektperioden
• faglig sluttrapport på engelsk og norsk
• formidling av resultater og diskusjon med aktørene i nærginen gjennom to arbeidsmøter (workshops).
Formidlingsmaterialet vil deles med oppdrettsselskapene, næringsorganisasjonene, media, politikere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre.