Smittefare ved avlusning
Pasteurellose har utviklet seg til en av de mest utfordrende bakteriesykdommene i norsk lakseoppdrett. Ny forskning fra Veterinærinstituttet, finansiert av FHF, avdekker klare sammenhenger mellom visse avlusingsmetoder og sykdomsutbrudd.
Prosjektet viser at ikke-medikamentell avlusning – spesielt termisk behandling og mekanisk børsting/spyling – kan skade fiskens hud og slimlag. Dette svekker den naturlige barrieren mot bakterier og gjør fisken mer mottagelig for blant annet pasteurellose. Studien viser også at fisk kan skille ut bakterien under stress, og at infeksjonspresset øker betraktelig i slike situasjoner.
Disse funnene bidrar til å forklare hvorfor sykdomsutbrudd ofte følger etter håndtering og avlusning, selv om bakterien i seg selv ikke er spesielt smittsom mellom fisk.
Ferskvannbehandling mer skånsomt
Et gjennombrudd i prosjektet er dokumentasjonen på at P. atlantica inaktiveres raskt i ferskvann – full effekt ble målt etter kun én time. I tillegg viste studien at ferskvannsbasert avlusning ikke gir økt fare for pasteurellose i motsetning til termisk og mekanisk behandling som viser en klart økt risiko.
Flere verktøy for desinfeksjon
Studien dokumenterer at bakterien er følsom for både UV-stråling (≥10 mJ/cm²), lav pH (pH 3) og desinfeksjon med natriumhypokloritt (≥50 mg/l, 10 minutters kontakttid). Disse resultatene gir klare anbefalinger for desinfeksjon og minimering av smitte.
Smittekilde og overvåking
Ved hjelp av helgenomsekvensering har forskerne kartlagt stammene bak utbruddene. Alt tyder på at én enkelt bakteriestamme har spredd seg fra et punktutbrudd i produksjonsområdene PO 2–5 til Helgelandskysten i løpet av 2024. Tiltak er derfor nå satt inn blant annet for å unngå smitte med brønnbåter og avlusningsflåter fra et område til et annet.
Et annet viktig resultat er at miljø-DNA-analyse har vist seg effektivt til å oppdage bakterien i vannprøver før sykdom bryter ut. Metoden kan dermed fungere som et tidlig varslingssystem og legge grunnlag for smittebegrensende tiltak.
– Mulighetene til å påvise bakterien med vann-analyser i stedet for å måtte avlive mange fisk for prøvetakning, åpner for en mer kostnadseffektiv overvåkning, sier FHF-ansvarlig og fagsjef for havbruk og miljø, Renate Johansen.
Veterinærinstituttet hadde nylig et webinar på mulighetene for bruken av miljøanalyser (eDNA) for flere fiskepatogener, og det kan du se i opptak her.
Nytt navn på bakterien
Prosjektet har utviklet en smittemodell og dette gir næringen et viktig verktøy for videre forskning og åpner for vaksineutvikling.
Forskerne har også omklassifisert Pasteurella atlantica og P. skyensis til en ny slekt – Phocoenobacter – basert på genetisk slektskap til bakterier, blant annet funnet hos marine pattedyr. Navneendringen er nylig publisert i vitenskapelig publikasjon. Men sykdommen vil fortsatt omtales som pasteurellose, da dette er et innarbeidet navn i næringen.