Til innholdet

03.05.2019

Prosjekt: 901518

FHF

Felles satsningsområder

17 tiltak for å redusere plastforurensing fra sjømatnæringen

SALT og Nordlandsforskning foreslår gjennom prosjektet HAVPLAST 17 konkrete tiltak for å redusere plastforsøpling fra fiskeri og havbruk.

Les også
Les flere nyheter

Tiltakene er basert på ny kunnskap om forekomst og opphav til marin plastforsøpling, og utarbeidet i samspill med aktører i næringen.

De siste årene har marin plast fått stor oppmerksomhet. Fiskeri- og havbruksnæringen har løftet arbeidet mot marin forsøpling opp på et strategisk og internasjonalt nivå og en rekke tiltak er allerede implementert. Blant annet deltar sjømatnæringen som samlet sektor i årets strandryddeuke i kampen mot plast i havet.

Det har likevel vært usikkerhet rundt mengden avfall som kommer ut i sjøen fra fiskeri og havbruk, og hvorfor det ender opp i havet. Det var derfor viktig for næringen å iverksette HAVPLAST prosjektet som er finansiert av FHF. Hovedmålsettingen er å redusere mengden marin plastforsøpling fra sjømatnæringen gjennom økt kunnskap og bedre metode for kvantifisering. I tillegg å bidra til en handlingsplan.

-Har næringen kunnskap kan det settes inn tiltak der hvor skoen trykker, sier fagsjef i FHF Eirik Sigstadstø. Denne typen sammenstilling har ikke blitt gjort i Norge tidligere.

Taukapp og nett er noe av det som det finnes mest av

Som en del av prosjektet har SALT analysert forekomst og opphav til marin plast langs utvalgte steder langs norskekysten. Søppel som kan spores tilbake til fiskerinæringen er sammen med det som har blitt kategorisert som «på farten søppel» (plastposer, drikkeflasker, tobakksprodukter osv) de største kildene til marin forsøpling i Norge. I Nord-Norge og på Svalbard dominerer fiskerirelatert søppel. Søppel er analysert gjennom dypdykk i strandsøppel i Nord-Norge og Svalbard, data fra forskningsprosjektet MAP (kartlegging av strandsøppel i Lofoten og Vesterålen) og gjennom prøveordningen Fishing for Litter.

Tau utgjør en stor del av søpla, og mesteparten av dette er sannsynlig avkapp. Nett utgjør en mindre andel i antall, men er forventet å utgjøre en relativt større andel i vekt. Tau og nett, i tillegg til pakkebånd, representerer avfall som kan ha stor negativ påvirkning på dyreliv i havet. Men det ble også funnet fiskerirelatert avfall av andre typer eksempelvis slik som kuler, ringer, kanner, kasser og line. Mye av avfallet kunne dateres til 5 år eller yngre.

Figur: Identifiserbare kilder til marin forsøpling i henhold til OSPAR strandryddedata 2011-2016.

Havbruksnæringen neste

Avfall fra havbruksnæringen er så langt ikke analysert. Men det har gjennom prosjektet blitt sendt inn bilder fra frivillige strandryddere langs norskekysten som viser avfall som stammer fra havbruk. Avsagde fôrrør er det som går igjen oftest. Andre gjenstander som er dokumentert er hele merder, deler av merder, flottører, deler av gangbaner, rensehjul, renseballer, oppdrettskar og plasttare for rensefisk. SALT og Nordlandsforskning går nå i gang med ytterlige analyser innen havbrukssektoren for blant annet å analysere plast nedstrøms fra akvakulturanlegg.

Tiltak mot marin plastforsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen

I delrapporten som nå er publisert foreslår SALT og Nordlandsforskning 17 konkrete tiltak for å redusere plast i havet. Her beskrives målgruppe for tiltakene og hvilke ressursbehov og ansvarsnivå de rettes inn mot. Tiltakene er også rangert basert på fire parameter; forventet effekt, kostnad, vanskelighetsgrad og forventet tidshorisont for implementering. Tiltak og indikatorer for måling av effekt er utarbeidet i samarbeid med Marine Institute ved Memorial University New Foundland (MI), og basert på direkte innspill fra næringen.

Tiltak med mulighet for enkel og rask implementering og med medium til høy effekt er å få integrert plastforsøpling som del av sikkerhetsopplæringen for fiskere og sjøfolk. SALT har sammen med MI og Nordlandsforskning allerede utformet et opplegg med en praktisk og en teoretisk del. Et annet foreslått tiltak er å la arbeidere innen fiskeri og havbruk delta i dypdykk i strandsøppel hvor de selv er med på en strandryddedag og gjennomfører en detaljert analyse av strandsøppel for å identifisere kilder og tapsårsak. Også tverrsektorielt samarbeid gjennom en kommunikasjonsplattform som sikrer at alle nivå og interesser sammenfaller er foreslått.

Tiltak med forventet høy effekt, men som er litt mer langsiktige er standardisering av avfallssystemer ved kai, bedre infrastruktur for avfallshåndtering om bord og ved anlegg og utvikling av mer miljøvennlige produkter.

- Tiltakene er ment som innspill til en felles handlingsplan for sjømatnæringen mot marin plastforsøpling. Vi håper næringen vil gripe fatt i forslagene og løfte dem frem i sitt videre arbeid for å forebygge plast i havet, sier prosjektleder Hilde Rødås Johnsen i SALT

Prosjektet er forventet avsluttet til høsten og sluttrapporten i prosjektet vil foreligge før nyttår.

Les delrapporten og mer om prosjektet på FHFs hjemmesider.

Foto: Bo Eide, Hold Norge Rent

keyboard_arrow_up