Til innholdet

Rent hav – plast: Marin plast fra norsk sjømatnæring – Kartlegging, kvantifisering og handling (HAVPLAST)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er stor usikkerhet knyttet til anslåtte omfang av plastutslipp fra sjømatnæringen. Det finnes per i dag få metoder i bruk som kan estimere hvor mye søppel man totalt finner på norske strender eller på havbunnen i norske havområder. De representative metodene som er tilgjengelig krever at betydelig større datamengder samles inn for å redusere usikkerheten rundt estimat til et akseptabelt nivå. Det er betydelig flere tilgjengelige data som kan benyttes til å estimere hvor stor andel av innsamlet strandsøppel som kommer fra sjømatnæringen. Også her kan det til tider være problematisk at dataene ikke nødvendigvis er representative for områder andre enn akkurat der søppelet var samlet inn. Ettersom det finnes data fra svært mange områder gir det samlete datasettet likevel et godt bilde av situasjonen.

HAVPLAST bidrar med grove estimater for mengde (antall og vekt) i strandsonen og på havbunnen basert på best tilgjengelig kunnskap. For strandsonen er nye metoder utviklet gjennom det pågående prosjektet Marine Debris Action Planner (MAP) (Haarr et al., 2019) hos SALT tatt i bruk. Estimatene er basert på et tilfeldig utvalg av strender og transekter (randomiserte data). Estimatene gir et bilde på akkumulert mengde over tid langs kysten, og hvor stor andel av eksisterende plastavfall langs kysten som kan forventes å ha opphav fra sjømatnæringene (fiskeri og oppdrett samlet). Overvåkning over tid vil kunne gi indikasjoner på i hvilken grad forebyggende tiltak har effekt for å minske nye utslipp, og gi kunnskap om i hvilken grad dårlig avfallshåndtering er et problem i dag. Grove estimater presenteres for fire utvalgte områder langs kysten hvor det foreligger data: Aust-Agder, Lofoten og Vesterålen og to områder i Øst-Finnmark, samt et preliminært nasjonalt anslag. Nasjonalt er det estimert en akkumulert mengde avfall i strandsonen fra fiskeri i størrelsesordenen på 100 millioner gjenstander eller mer, med en samlet vekt på titalls tusen tonn. Samlet sett indikerer tilgjengelige data at andelen av eksisterende marint avfall i kystsonen fra fiskeri utgjør mellom 1/5 og 2/3. Andelen er høyere i nord enn i sør, og generelt høyere i vekt enn i antall. Mål i antall gjenstander varierer andelen mellom 1/5 og 1/3.

Identifiserte praksiser, rutiner og atferd som kan medføre plastutslipp fra fiskeri spenner fra mangelfulle avfallsløsninger, mangelfull implementering av strategier, automatisert atferd, holdninger og bevissthet, slitasje og manglende vedlikehold, reparasjoner og bøting, til bevisst dumping. Tauavkapp fra bøting og reparasjoner ombord, samt nettavkapp er identifisert som viktige kilder til plastutslipp fra fiskeri. ​​

Analyser av strandsøppel fra fem lokasjoner nedstrøms av oppdrettsanlegg, samt bildedokumentasjon fra strandryddere dokumenterer makroplast på avveie fra oppdrettsanlegg. Hele eller deler av merder, deler av gangbaner og fórrør er eksempler på makroplastutslipp som går igjen i bildeanalyser. En nærmere oversikt fremgår av delrapport 1. Utslipp av tau ved operasjoner på merdekanten er i nedstrømsanalyser identifisert som en viktig kilde til marin forsøpling fra oppdrett.

Også skader på anlegg og dårlig sikring er indentifisert som årsaker til utslipp. Basert på modellsimuleringer er det estimert et årlig utslipp av mikroplast fra fórslanger i norsk lakseoppdrett i størrelsen 10–100 tonn, med en snittsimulering på 30 tonn. Det er grunn til å anta at modellen underestimerer utslippene noe. Mer presise estimater krever fysiske målinger på brukte fórslanger for kalibrering. Det er stor variasjon i omfang av mikroplastutslipp fra anlegg til anlegg. Potensialet for utslippsreduksjon ved kunnskapsoverføring og standardisering av prosedyrer for innkjøp, installasjon og drift av fórsystemer vurderes derfor som stort.

Målrettet fokus på kilder, praksis og rutiner er identifisert å ha et betydelig potensial for utslippsreduksjon både innen oppdrett og fiskeri. Effektive handlingsplaner for å oppfylle en ønsket visjon om nullutslipp (som identifisert i aktivitet 3.1), vil kreve en omforent og langsiktig satsning på tvers av næring, forskning og myndigheter som inkluderer en rekke tiltak knyttet til så vel sirkulær økonomi og miljødesign, som teknologiutvikling, ansvarsfordeling og regelverk. Dette er nærmere diskutert i kapittel 4.6. Konkret bidrar HAVPLAST med 17 utarbeidede forslag til tiltak som innspill til næringens handlingsplaner, identifisert i samarbeid med næringen. 
​Prosjektet har vært viktig for næringen for å sette fokus på plastbruken. Det har vært nyttig å få en analyse av hvilke kilder til plastutslipp man har i næringen for så å finne tiltak for å redusere bruk og utslipp av plast.
Det er stor usikkerhet knyttet til mengder avfall som kommer ut i det marine miljø. Det finnes studier som oppgir anslåtte mengder tilført marin forsøpling, men få studier som tydelig kvantifiserer utslipp fra enkeltkilder eller næringer. Det antas at mellom 4,5 og 12,7 millioner tonn plast fra landbaserte kilder ender opp i havene hvert år (Jambeck et al., 2015) og at om lag 1,75 millioner tonn kommer fra sjøbaserte kilder som fiskeri, havbruk og skipsfart (Eunomia, 2016). FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FNs miljøprogram (UNEP) etterlyser bedre data på tap av fiskeredskaper, men anslår i sin rapport om tapte garn at 1 % av fiskegarn som er i bruk, blir tapt i det marine miljø (FAO, 2016). 

I tillegg til store mengder makroplast som man blant annet finner langs norske strender, har man de siste årene fått et økende fokus på kunnskapsmangelen knyttet til mikroplast, og effekten av dette på det marine miljøet (FAO, 2017). Mikroplast defineres vanligvis som plastartikler mindre enn 5 mm i sin lengste dimensjon hvor begrepet nanoplast ofte brukes om partikler mindre enn 100 nanometer. Mikroplast i havet stammer både fra produkter (kosmetikk m.m.) og fra nedbrytning og fragmentering av større plastprodukter. Mikroplast er rapportert i alle miljømatriser (strender, sedimenter, overflatevann og vannsøyle) og inntak av mikroplast i vannlevende organismer er dokumentert gjennom laboratorie- og feltstudier. Dette inkluderer arter av kommersiell betydning for fiske og havbruk. I visse feltstudier har det vært mulig å spore mikroplast til fiskeri- og akvakulturnæringen (FAO, 2017). Det er ventet at nivået av mikroplast fortsetter å øke i overskuelig fremtid.

Det eksisterer lite dokumentert kunnskap på mengden plast som tapes fra norsk fiskeri- og havbruksnæring hvert år. Derimot vet man at en relativt stor andel av det marine avfallet som ryddes i Norge kommer fra sjøbaserte næringer. Totalt ble det ryddet 1374 tonn søppel fra norske strender i 2017 (Hold Norge Rent, 2017). Basert på registreringer gjort av frivillige, anslås det at 50 % av de identifiserbare gjenstandene som ble ryddet, kommer fra sjøbaserte næringer (Hold Norge Rent, 2017). Dette inkluderer store gjenstander som deler av trålposer, fiskekasser og bøyer til små taustumper og pakkebånd (Hold Norge Rent, 2017). Avfallet som hentes inn gjennom ordningen Fishing for Litter stammer i all hovedsak fra fiskerinæringen (M-903/2017). Dette er ikke overraskende, i og med at Fishing for Litter-avfall hentes opp fra havbunnen på steder med stor fiskeriaktivitet og med relativt stor avstand til landbaserte kilder. Med bakgrunn i Fishing For Litter og gjennomførte intervjuer innenfor underlag for vederlagsfri levering av oppfisket marint avfall, har SALT anslått at mengden oppfisket fiskerirelatert avfall på fartøynivå varierer fra noen få ti-talls til flere hundre kilo per år i kystflåten, og opp til 1 500 kilo i havfiskeflåten (SALT og Mepex, 2018). Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige tokt for å samle inn tapte redskaper og i 2017 ble det samlet inn ca. 850 garn, 150 kongekrabbeteiner, 44 000 meter tauverk/line og rundt 700 meter med snurrevadtau, trållin og notlin i tillegg til et stort antall dregger og vaier (Kilde Fiskeridirektoratet). I perioden 1983–2017 er mer enn 20 000 tapte garn rensket opp via Fiskeridirektoratets oppryddingstokt (Sundt et al., 2018).

Islandske studier indikerer at det produseres 1 kg plastavfall (utrangerte redskaper) per tonn fanget fisk (Sundt et al., 2018). Dette tilsvarer ca 2 500 tonn utrangerte fiskeredskaper i Norge årlig. Mepex konkluderer i sin rapport om underlag for utredning av produsentansvarsordning for fiskeri- og havbruksnæringen (Sundt et al. 2018) med en estimert plastandel av solgte redskaper innenfor norske fiskerier på om lag 3 000 tonn årlig, hvor anslagsvis halvparten antas å gå til materialgjenvinning. Det føres i liten grad statistikk over bruk, tap og avfallslevering av fiskeredskaper, og det er derfor ukjent hvor stor andel av det resterende kvantum som går til annen avfallshåndtering eller ny anvendelse, og hvor stor andel som eventuelt ender opp som marint avfall.  

Når det gjelder havbruksnæringen har SINTEF nylig beregnet plastmengden som er i bruk, til å være i størrelsesorden 192 000 tonn (SINTEF 2017). Det estimeres at av dette genereres det 16 000–29 000 tonn plastavfall årlig. Det finnes dokumentasjon på at det forsvinner plastavfall fra anleggene (egne observasjoner i felt, SINTEF, 2017). Foreløpige studier og kunnskap på feltet viser til flere mulige kilder til utslipp av mikroplast fra havbruksnæringen. Dette stammer fra slitasje og kapping av foringsrør (Naturvernforbundet), slitt utstyr som tau, festemateriell, nøter mv., blant annet som resultat av spyling (SINTEF, 2017), skader på anlegg, materialer på avveie, lekkasjer m.m. Det er derfor behov for å kartlegge og kvantifisere hvor i prosessene/driften dette svinnet forekommer. 

Årsaken til at avfall kommer på avveie kan være mange. Tap av redskap og gjenstander som følge av strømforhold og i dårlig vær, er en årsak til marin forsøpling. Videre kan reparasjoner om bord føre til at taustumper, pakkebånd, deler av trålposer etc. kommer på avveie (SALT, 2016). Redskaper som hekter seg fast i havbunnen eller andre gjenstander, kan være en årsak til forsøpling. I tillegg kan brukskollisjoner medføre at redskaper kan komme på avveie. Det kan heller ikke utelukkes at ødelagte gjenstander kastes over bord. Eksempler på dette kan være store knuter av pakkebånd eller ødelagte blåser (SALT, 2016).​

Prosjektet er ett av fire prosjekter innenfor utlysningen Rent hav –​ plast (våren 2018). Utlysningen tar som helhet sikte på å få økt kunnskap om hvordan sjømatnæringen kan redusere utslipp av plast og økt kunnskap om mikroplast og nanoplast i fisk.
Hovedmål​
• Å redusere mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbrukssektoren g​jennom økt kunnskap og bedre metode for kvantifisering av mengden plast.
• Å utforme en handlingsplan for å redusere marin forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen. Ved å framskaffe en tydelig beskrivelse av mengder, kilder og årsaker til marin forsøpling fra næringene, kan det settes inn målrettede og etterprøvbare tiltak for å redusere disse utslippene.

Delmål
1. Å identifisere kilder og årsaker til utslipp av mikro- og makroplast fra havbruksnæringen samt kvantifisere samlede utslipp fra havbruksnæringen (arbeidspakke 1).
2. Å identifisere kilder og årsaker til utslipp av plast fra fiskerinæringen, samt kvantifisere samlede utslipp fra fiskerinæringen (arbeidspakke 2).
3. Å bidra til bransjestandard for håndtering av mikro og makroplast i sjømatnæringen. dette inkluderer målrettede og konkrete tiltak basert på kunnskapen om ulike kilder identifisert gjennom arbeidspakke 1 og 2, samt indikatorer for å måle effekt av tiltak (arbeidspakke 3).
4. Å foreslå indikatorer for å måle effekt av tiltak (arbeidspakke 3).
5. ​Å gjennomføre undervisning og holdningsskapende arbeid for å forankre handlingsplanen hos organisasjoner og den enkelte utøver (arbeidspakke 4)​.
En handlingsplan mot marin forsøpling og etterlevelsen av denne kan gi betydelig positiv effekt for næringen på minst tre måter. For det første er skade på dyr og skjult beskatning som følge av tapte redskaper en trussel mot ressursgrunnlaget som fiskere og oppdrettere lever av. Det er i næringens interesse med et rikt og levende hav. En reduksjon, og på sikt en eliminering av utslipp fra næringene vil kunne ha en positiv effekt på ressursgrunnlaget.

For det andre innebærer tap av redskap og slitasje av utstyr et direkte økonomisk tap for den enkelte fisker og oppdretter. Marin forsøpling kan påføre skade på utstyr og redskap. Eksempler på dette er tau i propellen, merder som skades av flytende avfall og skade på redskap som treffer søppel på havbunnen. Ved å forebygge marin forsøpling og å rydde opp i søppel i det marine miljø, kan slike skader og uhellshendelser reduseres. Ved å arbeide målrettet med å endre prosedyrer, metoder og vurderinger for å unngå tap av redskap og utstyr, vil dette medføre økonomiske besparelser for aktørene.

For det tredje er funn av mikroplast i næringskjeden ikke bare en utfordring for havmiljøet, men også potensielt helseskadelig for mennesker. Fiskeri- og oppdrettsnæringen har således et potensielt og gjennomgripende problem, både med hensyn til matvaresikkerhet og omdømme. Å utvikle effektive tiltak for å redusere utslipp av plast står derfor sentralt i en bærekraftig utvikling av sjømatnæringen, og vil kunne ha direkte innvirkning på økonomisk inntjening på kort og lang sikt. 
Prosjektet har følgende arbeidspakker (AP-er): 

AP 1: Identifisere kilder og årsaker til utslipp av mikro- og makroplast fra havbruksnæringen
Her vil kilder identifisere og kvantifisere utslipp av makro- og mikroplast fra lakseoppdrett. Dette vil gjøres gjennom systematiske analyser av strandsoner nedstrøms fra oppdrettsanlegg, deltakende observasjon på anlegg og kvalitative intervjuer. Nordlandsforskning har hovedansvaret for denne arbeidspakken og SinkabergHansen og Salten Aqua vil bistå med sin kompetanse.  

AP 2: Identifisere kilder og årsaker til utslipp av plast fra fiskerinæringen
Denne består av å identifisere kilder og kvantifisere utslipp av plastavfall fra fiskerisektoren. Dette vil gjøres gjennom nedstrømsanalyser (finansert gjennom pågående prosjekter), deltakende observasjon og kvalitative intervjuer. SALT har hovedansvaret for denne arbeidspakken. Rederiet Havfisk bidrar med sin kunnskap. I tillegg har SALT et stort nettverk av aktive fiskere som deltar i Fishing For Litter, og som vil kunne bidra med sin kompetanse.

AP 3: Bidra til bransjestandard for håndtering av mikro og makroplast i sjømatnæringen
Her vil SALT, i tett dialog med næringen, utarbeide handlingsplan og konkrete tiltak for å redusere næringens utslipp. Tiltakene vil være utformet for å redusere utslipp fra kilder identifisert i AP 1 og 2. Tiltakene skal være effektive og målrettede. I arbeidspakken vil det foreslås indikatorer som kan benyttes for å måle effekten av tiltak på lengre sikt.

AP 4: Undervisning og holdningsskapende arbeid
Denne vil gjennom målrettet formidling forankre handlingsplanene i organisasjonene – både hos den enkelte utøver og hos unge mennesker på vei inn i næringen. Dette vil gjøres gjennom spredning av allerede utviklet undervisningsmateriale og produksjon av videoer rettet mot ansatte i henholdsvis fiskeri- og havbruksnæringen.
Prosjektet skal formidles gjennom foredrag, undervisning rettet mot blå linje på videregående skole og sikkerhetskurs for fiskere. Det vil produseres to videoer som kan brukes i undervisning, på foredrag og på nett.​
keyboard_arrow_up