Fra virkemidler til verdi: Hvordan få mer verdiskaping ut av marin FoU

Prosjektet “Fra virkemidler til verdi” ble initiert fordi FHF ønsket å identifisere muligheter for å øke nytteverdien i sjømatnæringen av FoU, og spesielt nytteverdien av FHFs egen ressursbruk. Årlig investeres det ca. 5 milliarder kroner i marin FoU i Norge, hvorav FHF står for over 200 millioner kroner per år. Prosjektet har gitt ny innsikt i bedriftenes erfaringer og utfordringer knyttet til forskning og innovasjon (FoI) og bruk av virkemiddelapparatet gjennom omfattende kvalitative analyser av over 50 bedriftsintervjuer, og kvantitative analyser på nettbaserte spørreundersøkelser med til sammen over 300 respondenter.

 

Vurdering av virkemiddelapparatet sett fra bedriftenes side
• Norges forskningsråd oppfattes som grundig, men krevende prosesser, lang beslutningstaking, lav tilslagsprosent.
• ​Innovasjon Norge er nyttig for mange, men i større grad for mindre bedrifter.
• Skattefunn fungerer godt for mange og er et populært virkemiddel med lav inngangsbarriere, men et mindretall oppfatter at det er krevende med søknadsskjemaer.
• FHF oppfattes som fleksibelt og raske til å snu seg rundt når nye utfordringer dukker opp, men et mindretall stiller spørsmål om transparens.

Resultater av vurdering av de ulike fasene i FoU-prosjekter
I prosjektutformingen kan bl.a. følgende trekkes fram: Mangel på “bestillerkompetanse” knyttet til interne ressurser i bedriftene, herunder utfordringer i bedriftene når det gjelder å skille mellom og identifisere behov knyttet til forskning, utvikling og innovasjon. Dette gir noen ganger også mangel på eierskap, og at bedrifter noen ganger blir “bondefanget” inn i prosjekter av FoU-institusjoner. Det er et forbedringspotensial knyttet til å øke “bestillerkompetansen” i næringen, og å forankre problemstillingen.

Når det gjelder spesifisering eller tildeling av prosjekter er det noen ganger basert på tidligere samarbeid og personlig kontakt med FHFs fagsjefer. Det oppleves noen ganger som at store aktører setter premissene. Næringen ser ikke alltid behov for forskningsinstitutt i et FHF-prosjekt, men mener at de kan gjennomføre prosjektet selv. Det er forbedringspotensial knyttet til transparens og forutsigbarhet i tildelingsprosesser, og muligens endringer i finansieringsmodellene.

Når det gjelder gjennomføringen av prosjekt så verdsettes FHFs fleksibilitet. Det er noen ganger ønske om ekstern prosjektleder. Vurdering av styringsgruppe versus referansegruppe er viktig, spesielt når det ikke må sås tvil om forskningens uavhengighet. Fagsjefenes rolle blir også diskutert: “Observatør, oversetter, megler, sjef eller løpegutt?” Det er forbedringspotensial knyttet til bedre forståelse av roller og prosesser, tydelighet i bruk av henholdsvis styrings- og referansegruppen sin rolle, lik og tydelig praksis blant fagsjefer i FHF.

Når det gjelder leveransene fra prosjektet, så verdsettes kompetanseutvikling og samarbeid/nettverksbygging hos bedriftene. Men bedriftene oppgir eksempler på manglende involvering/relevans. Avveininger mellom publisering versus anvendte løsninger må vurderes mer. Det er forbedringspotensial knyttet til å øke relevansen for å sikre implementeringen av resultatene, forbedre dialog mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og forventningsavklaring på hva leveransene skal være.

Når det gjelder implementering eller innovasjon på basis av FHF-prosjektene så peker bedrifter på at mange resultater tas i bruk. Det er en rekke “suksessprosjekter”. Men noen bedrifter etterlyser støtte til “implementeringsfasen”. Det er forbedringspotensial knyttet til en større vektlegging på implementering i planleggingsfasen, større involvering av bedriften tidlig i prosjektet, og “​​instrumenter” for å hjelpe bedriftene å utnytte resultatene.