Prosjektnummer
901722
Bidrag til verdiskaping: Årlig evaluering av utvalgte FHF-prosjekter
-
Presentasjon: FHF-prosjektenes bidrag til verdiskaping – vurderingsår 2023
Menon Economics. Presentasjon for fagsjefene i FHF, Gardermoen, 27. februar 2024. Av Oddbjørn Grønvik.
-
Presentasjon: FHF-prosjektenes bidrag til verdiskaping: vurderingsår 2024
Menon Economics. Presentasjon av resultater fra årlig rapport basert på 2024-tall. Februar 2025. Av Lotte Leming Rognsås og Oddbjørn Grønvik.
-
Rapport: FHF-prosjektenes bidrag til verdiskaping – vurderingsår 2022
Menon Economics. Menon-rapport nr. 165/2022. Januar 2023. Av Leo Grünfeld, Oddbjørn Grønvik, Petter Krogh Nilsen, Lotte Leming Rognsås, Atle Blomgren og Øystein Fjelldal.
-
Rapport: FHF-prosjektenes bidrag til verdiskaping: vurderingsår 2024
Menon Economics. Menon-publikasjon nr. 32/2025. Februar 2025. Av Oddbjørn Grønvik, Lotte Leming Rognsås, Einar S. Wahl, Atle Blomgren og Øystein Fjelldal.
-
Rapport: FHF-prosjektenes birag til verdiskaping – vurderingsår 2023
Menon Economics. Menon-publikasjon 17/2024. Av Oddbjørn Grønvik, Einar Stoltenberg Wahl, Lotte Leming Rognsås, Leo Grünfeld, Atle Blomgren, Øystein Fjelldal og Stig Karlstad.
Det er avgjørende for næringen at fellesinnsatsen i FoU gjennom FHF skaper verdier, at den nye kunnskapen bidrar til økt verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Det er viktig for FHF og næringen å både kunne skape, dokumentere og rapportere resultater av FoU-innsatsen.
Å dokumentere resultater og effekt av forskningsinnsats er generelt vanskelig. Det er komplisert å påvise den kausale sammenhengen mellom FoU-støtte og verdiskaping på et senere tidspunkt. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA og Sjømatrådet forsøker alle å frembringe slike tall om bidrag til verdiskaping, men med varierende grad av presisjon.
Å dokumentere resultater og effekt av forskningsinnsats er generelt vanskelig. Det er komplisert å påvise den kausale sammenhengen mellom FoU-støtte og verdiskaping på et senere tidspunkt. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA og Sjømatrådet forsøker alle å frembringe slike tall om bidrag til verdiskaping, men med varierende grad av presisjon.
Møreforskings relativt omfattende effektmåling av næringsrettede forskningsprosjekter viser med all tydelighet at det er noen få prosjekter som gir stor avkastning for næringen eller samfunnet. På bakgrunn av dette er det relevant å årlig velge ut et knippe prosjekter, 3–5 stk., som er vurdert til å ha stor effekt på verdiskaping for næringen, og utvikle modeller for å kunne kvantifisere effekten av prosjektene.
Å dokumentere langsiktige effekter på verdiskaping av utvalgte prosjekter i FHFs prosjektportefølje.
Innsikt fra dette prosjektet vil både fungere som styringsinformasjon for FHFs styre og eiere, samt for dem som betaler avgiften som finansierer FHFs arbeid. Nytten vil først og fremst materialiseres gjennom en systematisk vurdering av hva prosjektporteføljen kaster av seg for næringen og for samfunnet. Dernest vil prosjektet kunne vise vei for fremtidig porteføljestyring og seleksjon av prosjekter fordi innsikt fra de 3–5 prosjektene (samt et større utvalg av prosjekter som screenes) vil kunne gi viktige læringspunkter for FHFs fagstab.
Dokumentasjonen fremskaffes ved å velge ut 3–5 prosjekter som av ulike aktører vurderes til å ha hatt stor effekt for næringen, og som samtidig egnet seg til denne type effektmåling. Prosjektene skal evalueres med vektlegging på deres evne til å skape resultater som bidrar til arbeidsplasser (lønnsinntekt) og lønnsomhet i næringen.
Verdiskapingsanslagene kan da tolkes som et minimumsanslag på FHFs bidrag til verdiskaping i næringen ettersom et stort antall andre prosjekter ikke er redegjort for. Det primære målet med FHFs aktivitet å stimulere til økt nytte og verdiskaping i næringen. Prosjektene vurderes derfor ut fra deres beregnede bidrag til verdiskaping i næringen.
Det er flere måter å måle verdiskaping på. Hvert prosjekt vil vurderes etter:
1. bidrag til bruttoprodukt (den økonomiske merverdien som skapes gjennom aktiviteten i næringen, definert som næringens produksjon fratrukket produktinnsats) og
2. sysselsetting.
I effektanalyser av FoU-prosjekter skiller man gjerne mellom prosjekter som bidrar til at produksjonsprosesser blir enklere og billigere (prosessinnovasjon) og prosjekter som bidrar til at produkter blir bedre (produktinnovasjoner). Selv om bidraget til samfunnsøkonomisk verdiskaping utover næringen ikke er primærmålet med FHFs bidrag, er det viktig å ha med seg at avkastningen fra FHF-prosjekter også kan gi avkastning for samfunnet i bred forstand. Det er derfor relevant å ha kunnskap om også disse virkningene, som kan være med på å understøtte FHFs og næringens samfunnsbidrag. Viktige eksempler på slike effekter er prosjekter som bidrar til økt konsumentoverskudd og bedre miljø. Dette er derfor også aspekter som vil analyseres i hvert av de valgte prosjektene.
Økt verdiskaping i næringen gjennom FHF-prosjektet kan i hovedtrekk oppnås på tre måter:
1. Prisen på produktene og tjenestene som leveres fra næringen øker som følge av økt betalingsvilje.
2. Kostnadene i produksjon av varer og tjenester reduseres som følge av bedre prosesser og teknologi.
3. Produksjons- og salgsvolumene øker som følge av økt produksjonskapasitet eller introduksjon av nye arter eller bruk av råstoffer som tidligere ikke har blitt benyttet kommersielt.
En sentral oppgave i arbeidet med å anslå verdiskapingsbidraget er nettopp å anslå størrelsen på disse tre effektene for ulike aktører som har tatt kunnskapen og løsningene i bruk. Noen prosjekter vil kunne vise til virkninger langs alle disse tre kanalene til økt verdiskaping, men man forventer at de fleste prosjektene primært vil ha relevans for en av de tre kanalene til økt verdiskaping. Da er det naturlig å sette søkelys på denne kanalen.
Det vil årlig foretas en screening av aktuelle prosjekter, definert til prosjekter som er avsluttet for 3–7 år siden. Først velges 15 prosjekter ut fra den samlede porteføljen av prosjekter, før 3–5 prosjekter årlig velges ut blant disse 15.
Hvert år i prosjektperioden vil 3–5 prosjekters bidrag til verdiskaping i næringen vurderes i henhold til de definerte resultatmålene. I hvert enkelt prosjekt fordrer det en dyptgående vurdering av det enkelte prosjekts bidrag til verdiskaping i henhold til de definerte resultatmålene.
Prosjektorganisering
Menon Economics er ansvarlig for den overordnede gjennomføringen av prosjektene, herunder sammenstilling av de ulike 3–5 prosjektvurderingene og med hovedsansvar for økonomiske vurderinger. Samarbeidspartnere NORCE og Kay Erik Stokke vil ha særskilt ansvar for fiskeri- og havbruksfaglige vurderinger (fortrinnsvis biologiske og tekniske problemstillinger) i prosjektene som krever dette. Andre samarbeidspartnere vil også kunne trekkes inn hvis dette viser seg nødvendig for enkeltprosjekter.
Verdiskapingsanslagene kan da tolkes som et minimumsanslag på FHFs bidrag til verdiskaping i næringen ettersom et stort antall andre prosjekter ikke er redegjort for. Det primære målet med FHFs aktivitet å stimulere til økt nytte og verdiskaping i næringen. Prosjektene vurderes derfor ut fra deres beregnede bidrag til verdiskaping i næringen.
Det er flere måter å måle verdiskaping på. Hvert prosjekt vil vurderes etter:
1. bidrag til bruttoprodukt (den økonomiske merverdien som skapes gjennom aktiviteten i næringen, definert som næringens produksjon fratrukket produktinnsats) og
2. sysselsetting.
I effektanalyser av FoU-prosjekter skiller man gjerne mellom prosjekter som bidrar til at produksjonsprosesser blir enklere og billigere (prosessinnovasjon) og prosjekter som bidrar til at produkter blir bedre (produktinnovasjoner). Selv om bidraget til samfunnsøkonomisk verdiskaping utover næringen ikke er primærmålet med FHFs bidrag, er det viktig å ha med seg at avkastningen fra FHF-prosjekter også kan gi avkastning for samfunnet i bred forstand. Det er derfor relevant å ha kunnskap om også disse virkningene, som kan være med på å understøtte FHFs og næringens samfunnsbidrag. Viktige eksempler på slike effekter er prosjekter som bidrar til økt konsumentoverskudd og bedre miljø. Dette er derfor også aspekter som vil analyseres i hvert av de valgte prosjektene.
Økt verdiskaping i næringen gjennom FHF-prosjektet kan i hovedtrekk oppnås på tre måter:
1. Prisen på produktene og tjenestene som leveres fra næringen øker som følge av økt betalingsvilje.
2. Kostnadene i produksjon av varer og tjenester reduseres som følge av bedre prosesser og teknologi.
3. Produksjons- og salgsvolumene øker som følge av økt produksjonskapasitet eller introduksjon av nye arter eller bruk av råstoffer som tidligere ikke har blitt benyttet kommersielt.
En sentral oppgave i arbeidet med å anslå verdiskapingsbidraget er nettopp å anslå størrelsen på disse tre effektene for ulike aktører som har tatt kunnskapen og løsningene i bruk. Noen prosjekter vil kunne vise til virkninger langs alle disse tre kanalene til økt verdiskaping, men man forventer at de fleste prosjektene primært vil ha relevans for en av de tre kanalene til økt verdiskaping. Da er det naturlig å sette søkelys på denne kanalen.
Det vil årlig foretas en screening av aktuelle prosjekter, definert til prosjekter som er avsluttet for 3–7 år siden. Først velges 15 prosjekter ut fra den samlede porteføljen av prosjekter, før 3–5 prosjekter årlig velges ut blant disse 15.
Hvert år i prosjektperioden vil 3–5 prosjekters bidrag til verdiskaping i næringen vurderes i henhold til de definerte resultatmålene. I hvert enkelt prosjekt fordrer det en dyptgående vurdering av det enkelte prosjekts bidrag til verdiskaping i henhold til de definerte resultatmålene.
Prosjektorganisering
Menon Economics er ansvarlig for den overordnede gjennomføringen av prosjektene, herunder sammenstilling av de ulike 3–5 prosjektvurderingene og med hovedsansvar for økonomiske vurderinger. Samarbeidspartnere NORCE og Kay Erik Stokke vil ha særskilt ansvar for fiskeri- og havbruksfaglige vurderinger (fortrinnsvis biologiske og tekniske problemstillinger) i prosjektene som krever dette. Andre samarbeidspartnere vil også kunne trekkes inn hvis dette viser seg nødvendig for enkeltprosjekter.
Prosjektet har delt prosjektledelse der Leo A. Grünfeld er prosjekteier/utførende prosjektleder og Oddbjørn M. Grønvik er operativ prosjektleder.
I samråd med FHF utarbeides en formidlingsplan som er skreddersydd de ulike brukerne av analysene. Fra år 2 legges det opp til en revisjon av formidlingsplanen basert på tidligere års erfaringer. Kommunikasjonen rundt prosjektets løpende output vil konsentreres til 4. kvartal. Hovedleveransen vil være en årlig rapport med analyse av 3–5 prosjekter og deres bidrag til verdiskaping. Det vil produseres supplerende presentasjoner som kan benyttes i den bredere formidlingen ut til pressen, næringen og beslutningsmyndigheter samt et kortfattet sammendrag som kan stå på egne ben som et notat, en flyer e.l.
I arbeidet med skreddersøm vil prosjektet særlig rette søkelys på tydelige bransjeeffekter, regionale/distriktsrettede effekter, miljøeffekter og effekter inn til kunnskapsmiljøene. Disse gruppene nås gjennom særskilte kanaler. Det vil etter behov også bidras med redigeringsarbeid inn mot årsrapport-arbeidet for å gjøre veien kortest mulig fra analyse til presentasjon. Kommunikasjon med FHFs referansegruppe, ulike faggrupper etc. er det naturlig at man organiserer fortløpende gjennom prosjektets gang. Her har FHF systematiserte rutiner som prosjektgruppen vil lene seg på.
I arbeidet med skreddersøm vil prosjektet særlig rette søkelys på tydelige bransjeeffekter, regionale/distriktsrettede effekter, miljøeffekter og effekter inn til kunnskapsmiljøene. Disse gruppene nås gjennom særskilte kanaler. Det vil etter behov også bidras med redigeringsarbeid inn mot årsrapport-arbeidet for å gjøre veien kortest mulig fra analyse til presentasjon. Kommunikasjon med FHFs referansegruppe, ulike faggrupper etc. er det naturlig at man organiserer fortløpende gjennom prosjektets gang. Her har FHF systematiserte rutiner som prosjektgruppen vil lene seg på.
Medieomtale
Hvilken merverdi gir forskningsinnsatsen?
fhf.no