Til innholdet

Prosjektnummer

901190

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901190
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2016
Sluttdato: 31.12.2017

Fra virkemidler til verdi: Hvordan få mer verdiskaping ut av marin FoU

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet “Fra virkemidler til verdi” ble initiert fordi FHF ønsket å identifisere muligheter for å øke nytteverdien i sjømatnæringen av FoU, og spesielt nytteverdien av FHFs egen ressursbruk. Årlig investeres det ca. 5 milliarder kroner i marin FoU i Norge, hvorav FHF står for over 200 millioner kroner per år. Prosjektet har gitt ny innsikt i bedriftenes erfaringer og utfordringer knyttet til forskning og innovasjon (FoI) og bruk av virkemiddelapparatet gjennom omfattende kvalitative analyser av over 50 bedriftsintervjuer, og kvantitative analyser på nettbaserte spørreundersøkelser med til sammen over 300 respondenter.
 
Vurdering av virkemiddelapparatet sett fra bedriftenes side
• 
Norges forskningsråd oppfattes som grundig, men krevende prosesser, lang beslutningstaking, lav tilslagsprosent.
• ​Innovasjon Norge er nyttig for mange, men i større grad for mindre bedrifter.
• Skattefunn fungerer godt for mange og er et populært virkemiddel med lav inngangsbarriere, men et mindretall oppfatter at det er krevende med søknadsskjemaer.
• FHF oppfattes som fleksibelt og raske til å snu seg rundt når nye utfordringer dukker opp, men et mindretall stiller spørsmål om transparens.

Resultater av vurdering av de ulike fasene i FoU-prosjekter
I prosjektutformingen kan bl.a. følgende trekkes fram: Mangel på “bestillerkompetanse” knyttet til interne ressurser i bedriftene, herunder utfordringer i bedriftene når det gjelder å skille mellom og identifisere behov knyttet til forskning, utvikling og innovasjon. Dette gir noen ganger også mangel på eierskap, og at bedrifter noen ganger blir “bondefanget” inn i prosjekter av FoU-institusjoner. Det er et forbedringspotensial knyttet til å øke “bestillerkompetansen” i næringen, og å forankre problemstillingen.

Når det gjelder spesifisering eller tildeling av prosjekter er det noen ganger basert på tidligere samarbeid og personlig kontakt med FHFs fagsjefer. Det oppleves noen ganger som at store aktører setter premissene. Næringen ser ikke alltid behov for forskningsinstitutt i et FHF-prosjekt, men mener at de kan gjennomføre prosjektet selv. Det er forbedringspotensial knyttet til transparens og forutsigbarhet i tildelingsprosesser, og muligens endringer i finansieringsmodellene.

Når det gjelder gjennomføringen av prosjekt så verdsettes FHFs fleksibilitet. Det er noen ganger ønske om ekstern prosjektleder. Vurdering av styringsgruppe versus referansegruppe er viktig, spesielt når det ikke må sås tvil om forskningens uavhengighet. Fagsjefenes rolle blir også diskutert: “Observatør, oversetter, megler, sjef eller løpegutt?” Det er forbedringspotensial knyttet til bedre forståelse av roller og prosesser, tydelighet i bruk av henholdsvis styrings- og referansegruppen sin rolle, lik og tydelig praksis blant fagsjefer i FHF.

Når det gjelder leveransene fra prosjektet, så verdsettes kompetanseutvikling og samarbeid/nettverksbygging hos bedriftene. Men bedriftene oppgir eksempler på manglende involvering/relevans. Avveininger mellom publisering versus anvendte løsninger må vurderes mer. Det er forbedringspotensial knyttet til å øke relevansen for å sikre implementeringen av resultatene, forbedre dialog mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og forventningsavklaring på hva leveransene skal være.

Når det gjelder implementering eller innovasjon på basis av FHF-prosjektene så peker bedrifter på at mange resultater tas i bruk. Det er en rekke “suksessprosjekter”. Men noen bedrifter etterlyser støtte til “implementeringsfasen”. Det er forbedringspotensial knyttet til en større vektlegging på implementering i planleggingsfasen, større involvering av bedriften tidlig i prosjektet, og “​​instrumenter” for å hjelpe bedriftene å utnytte resultatene.
Prosjektet gir nyttig kunnskap om hvordan de ulike FoI-virkemidlene vurderes av næringen. Prosjektet peker også på viktige forbedringspotensialer, som virkemiddelapparatet kan arbeide videre med, for å gjøre nytten av FoI-investeringer størst mulig.
Årlig investeres det ca. 3,5 milliarder kroner i marin FoU i Norge, hvorav FHF står for ca. 200 millioner kroner per år. En slik omfattende ressursbruk betyr at marin sektor og samfunnet må kreve at marine FoU-investeringer gir høy avkastning i form av økt verdiskaping. Dette er basis for prosjektets overordnede mål.

Det har blitt gjennomført et forprosjekt som har gitt viktige kunnskapsmessige føringer for hovedprosjektet. 
 
Det foreliggende prosjektet er forankret i FHFs strategiske satsing i 2015, som vil legger vekt på hvordan nytteverdien av FoU-investeringene generelt og FHF investeringene spesielt kan økes.
Å bidra til at marin sektor får mer verdiskaping ut av investeringene i marin FoU, gjennom at forskningsbasert kunnskap i større grad tas i bruk av bedriftene i deres innovasjonsprosesser.

Delmål
Med basis i det overordnede målet skal prosjektet gi forslag til tiltak som kan øke innovasjonseffekten av offentlige FoU-/forskning og innovasjon (FoI)-virkemidler (såkalt “output additionality”) på følgende områder:
• Å gi forslag til tiltak på utforming av FoU-prosjekter fra (1) bestilling via (2) gjennomføring, (3) leveranse, og til (4) formidling av kunnskap. Prosjektet skal se spesielt på FHF sine virkemidler, noe som innebærer at en betydelig andel av prosjektene som studeres er FHF-prosjekter. Valg av prosjekter foretas i dialog mellom forskergruppen og FHF.
• Å gi ny kunnskap om i hvilken grad og på hvilke måter offentlige FoI-virkemidler utløser private FoI-investeringer (“input additionality”), og forslag til tiltak som kan øke innovasjonsevnen gjennom private FoI-investeringer utløst av offentlige FoI-virkemidler.
• Å gi ny kunnskap om i hvilken grad og på hvilke måter offentlige FoI-virkemidler utløser vekst i kunnskapsbasen og kunnskapsnettverk i privat marin sektor (“behavioral additionality”), og forslag til tiltak som kan øke bedriftenes innovasjonsevne gjennom styrking av deres kunnskapsbase og -nettverk.
Prosjektet forventes å gi følgende nytteverdi:
• innsikt i effekter av FoI-virkemidler for bedriftene i marin sektor
• innspill fra næringen om behov for og mulige endringer i FoI-virkemiddelapparatet
• innovasjoner i bruk av FoI-virkemidler som på sikt gir økt verdiskapning i bedriftene
Prosjektet gjennomføres som en kombinasjon av forskning og utviklingsaktiviteter.

FoU-aktiviteter
1) Kartlegging av kompetansestruktur, FoU-aktiviteter og innovasjonsrater.
2) Kvalitativ studie som dybdestudie av FoI-aktiviteter i bedrifter samt studie av FHF-prosjekter.
3) Spørreundersøkelse som breddestudie av FoI-aktiviteter i bedrifter.
4) Analyser og publiseringer.

Utviklingsaktiviteter
1) 3 sett av interaksjonsarena hvor dialog, læring og utvikling sammen med næringen står i sentrum.
2) Aktiv formidling gjennom hele prosjektperioden i fagtidsskrifter for marin næring.
3) Verktøy for FoI-prosesser og FoU-prosjekter.
 
Prosjektorganisering
• Arbeidet utføres av Innovasjonssenteret (UiS/IRIS), Nofima og SINTEF. Ragnar Tveterås (Innovasjonssenteret er ansvarlig). Involverte forskere utfyller hverandre i sin kvalitative og kvantitative kompetanse. Kvalitative studier vil splittes (nord/sør). Analyser skjer i fellesskap.
• En styringsgruppe oppnevnes av FHF.
• Prosjektperioden er satt til to år. Det er satt inn ressurser fra de ulike FoU-institusjonene. Designet legger opp til tett kontakt med styringsgruppe og FHF underveis, samt at interaksjonsarenaene fungerer som sentrale leveransepunkter.
Resultatene formidles primært gjennom 5 ulike kanaler:
1) interaksjonsarenaene i prosjektet
2) vitenskapelige publiseringer
3) fagartikler i relaterte tidsskrifter
4) sluttrapport 
5) verktøy for bedrifters FoI-prosesser og bruk av FoU-prosjekter (format bestemmes i løpet av prosjektet)
keyboard_arrow_up