Til innholdet

Prosjektnummer

901196

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901196
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2015
Sluttdato: 30.04.2017

Gjenbruk av saltlake – tekniske muligheter: Forprosjekt

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det brukes betydelige mengder salt til produksjon av salt- og klippfisk, årlig tilsvarende ca. 120 millioner kroner. Laken etter salting inneholder bl.a. salt og proteiner, og næringen ønsker mer kunnskap rundt mulighetene for å utnytte saltlaken som helhet. SINTEF Ocean har sammen med tre produsenter gjennomført en forstudie av tekniske muligheter for gjenbruk av laken, samt hvilke økonomisk potensial dette medfører.

Lakene som er analysert i prosjektet har svært lik sammensetning. Det er ikke funnet noe signifikante forskjeller i lakene basert på lakesalting, tørrsalting, fersk råstoff, frossent råstoff eller art (torsk, sei, hyse). Det er heller ikke funnet noe forskjeller i lakene basert på saltetid. Det er samtidig undersøkt hvilke tekniske muligheter som finnes for å kunne utnytte de ulike fraksjonene i saltlaken.

Man kan rangere potensialet for ulike løsninger for gjenbruk av saltlake i 3 trinn:
1) gjenbruk av ikke-løst salt
2) gjenbruk av oppløst salt
3) utnyttelse av proteinene

Det er stort økonomisk potensiale for utnyttelse av gjenbruk av ikke-løst salt. Det er realistisk å anta at 40 % av saltet kan gjenbrukes, med en total besparelse på 45 millioner kroner per år, dersom det brukes 120 millioner kroner av salt til produksjon av salt- og klippfisk. Investeringer vil ha en nedbetalingstid på mindre enn ett år.

Det er et stort økonomisk potensiale for utnyttelse av gjenbruk av ikke-løst salt. Beregninger av massebalanse, gjennomført hos SINTEF, viser at det er realistisk å anta at 40 % av saltet kan gjenbrukes, med en total besparelse på 45 millioner kroner per år. Dette innebærer at en bedrift som f.eks. produserer 5000 tonn saltfisk årlig, vil måtte kjøpe nytt salt for 4 millioner kroner per år. Hvis man antar 40 % gjenbruk av saltet vil dette gi en besparelse på 2000 tonn salt, dvs. 1,6 millioner kroner per år. Investeringer vil ha en nedbetalingstid på mindre enn ett år.

Fra industriaktørene i styringsgruppe, samt fra FHF, anbefales det at utnyttelse av ikke-løst salt fra laken på industrielle forsøk bør stå sentralt på kort sikt, inkludert nødvendige analyser for å dokumentere kvalitet til Mattilsynet. De industrielle forsøkene vil kunne gi mer konkrete tall på massebalansen og potensial for kostnadsreduksjon.
 
Formidling av resultatene fra prosjektet skjer i diverse seminarer og konferanser i perioden 2017, som hvitfiskseminaret i januar 2017, Tørrfiskkonferansen mai 2017 og klippfiskseminaret 31. mai 2017.
Salt er en betydelig innsatsfaktor i saltfisk- og klippfisk-produksjonen, og det er viktig å finne alternative muligheter for utnyttelse av saltlaken som et restråstoff. For å kunne utvikle en kostnadseffektiv og bærekraftig teknologi for utnyttelse av laken, må man bygge en grundig kompetanse for å vurdere egnede prosesser. Tidligere studier har vist at saltlake fra sild og flere andre arter inneholder proteiner i tillegg til bioaktive komponenter som kan være kommersielt interessante for bruk i bl.a. matindustrien. På torsk er det gjennomført småskalastudier av karakterisering av proteininnhold og aminosyresammensetning ved ulike saltemetoder, se prosjektet “Minimalisering av proteintap fra torskemuskel under salting” (FHF-900008).

Det vil nå videreføres studier på lake fra tradisjonell pickle-saltet torsk og sei fra industriell produksjon. Årlig benyttes det en betydelig mengde salt til produksjon av salt- og klippfisk. For hvert kilo råstoff brukes det rundt ett kilo salt. Norsk salt- og klippfisknæringen brukte i 2011 rundt 180 000 tonn salt per år, tilsvarende en verdi på omkring 120 millioner kroner, se prosjektet “Resirkulering av salt ved produksjon av saltfisk og klippfisk” (FHF-900023). Ved innblandingsforhold 1:1, vil det for de tre industripartnerne i prosjektet tilsvare et forbruk av salt (til klippfisk) på rundt 46 000 tonn med verdi omkring 31 millioner kroner per år.

Fisk produsert med resirkulert salt, er like god som fisk produsert med nytt salt (jf. FHF-900023). Selv om prosjektet konkluderte med at det er mulig å redusere forbruk av nytt salt med inntil 20 prosent, er det få produsenter som gjenbruker det ikke-oppløste saltet. Ikke-oppløst salt er ikke sentralt i dette prosjektet, men blir tatt hensyn til da dagens løsning på gjenbruk av dette vil være et naturlig prosesstrinn for også å hente ut saltlaken. Det meste av saltet vil derimot bli oppløst i vann. Under produksjon av salt- og klippfisk avvannes fisken og det dannes saltlake.

Økt verdiskaping i næringen ved mulig utnyttelse av saltlake er en av hovedstrategiene for konvensjonell sektor i FHF, der man ønsker å bidra med forskningsinnsats for å øke næringens mulighet for økt verdiskaping og økt kunnskap. Det er samtidig usikre fremtidige politiske føringer hva angår utslipp av saltlake til sjø. 
Å kartlegge og vurdere tekniske løsninger som gir høyest mulig gjenvinningspotensiale av saltlake fra salt- og klippfiskindustrien, og tilføre næringen kompetanse innen området. Dette som grunnlag til avgjørelse om det skal etableres et hovedprosjekt.

Delmål
1. Å undersøke dagens tekniske løsning for gjenvinning av ikke-oppløst salt, med hensyn til mulighetene for å benytte denne som basis for videre uthenting av salt-lake til videre bearbeiding.
2. Å kartlegge tekniske løsninger for separasjon av salt fra saltlake, gjennom sentrifugering, filtrering eller revers osmose o.l.
3. Å kartlegge tekniske løsninger for oppkonsentrering og rensing av proteiner og bioaktive komponenter gjennom inndamping, filtrering o.l.
4. Å synliggjøre masse-balanse og produktflyt avhengig av potensialet (ulike priser/verdier av restråstoff-fraksjonene) fra ulike tekniske løsninger.
5. Å synliggjøre potensiell verdiskapning for næringen ved å gjenbruke saltlake.
6. Å eventuelt utarbeide et forslag til hovedprosjekt etter avgjørelse fra styringsgruppen.
Forprosjektet vil på kort sikt danne grunnlag for å synliggjøre økonomisk- og teknisk potensial for utnyttelse av saltlake, både salt og proteiner.
 
På lang sikt vil gjenbruk av salt fra laken alene ha potensial for en kostnadsreduksjon på 48 millioner kr for næringen (40 % gjenbruk). I tillegg kommer potensialet for utnyttelse av proteiner og eventuelt bioaktive komponenter.
De overordnede massebalansene fra Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)-aktiviteten, og de mer detaljerte analysene av proteinfasen i saltlaken, i tillegg til uttesting av separasjonsteknologier i lab-skala fra Møre og Romsdal fylkeskommune-aktiviteten, vil gi grunnlaget for aktivitetene i trinn 2. Aktuelle teknologier og separasjonsutstyr for industriell produksjon vil bli kartlagt fra leverandørindustrien. Kapasitet, investering og tekniske detaljer av ulikt utstyr vil bli vurdert for å synliggjøre hvilke tekniske løsninger som gir høyest mulig gjenvinningspotensiale av saltlake fra salt- og klippfiskindustrien.
 
Prosjektet er ett av 4 trinn for å komme frem til løsninger for å kunne utnytte saltlaken kommersielt:
Trinn 1: Kartlegge tidligere forskning, samt dagens produksjons- og massebalanser (overordnet). Finansiert av VRI-midler.

Trinn 2: Gjenbruk av saltlake – tekniske muligheter. Finansiert av FHF.

Trinn 3: Kjemisk og biologisk karakterisering av saltlaken, med vektlegging på bioaktive komponenter. Finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune.

Trinn 4: Som et resultat av arbeidet fra trinn 1–3, vil det i samarbeid med styringsgruppen bli utarbeidet en beskrivelse av et hovedprosjekt der siktemålet er å etablere kostnadseffektive og bærekraftige løsninger for å utnytte saltlaken. 
Styringsgruppen vil få tilgang på notater og rapport som kommer ut fra prosjektet.
 
Det vil bli laget en populærvitenskapelig artikkel som kan presenteres næringen gjennom fagtidsskrift og FHFs nettside.
 
Resultatformidling fra prosjektet skal utføres gjennom FHF sine kanaler og på relevante møter i næringen.
keyboard_arrow_up