Prosjektnummer
910666
Løsninger for vanninntak, vannbehandling og biosikkerhet i FLO (FLO-BioSec)
Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er en nøkkelteknologi for bærekraftig vekst i havbruksnæringen og for å redusere arealkonflikter. FLO skiller fisken fysisk fra omgivelsene ved hjelp av tette eller semi-tette vegger og aktiv pumping av vann, ofte fra dypere lag (20–50 m) for å unngå lakselus. Flere konsepter er utviklet for postsmolt og matfisk, og erfaringer viser gode biologiske og miljømessige resultater, inkludert null lus i enkelte anlegg.
FLO gir i tillegg mulighet for vannbehandling som kan redusere risikoen for innføring av patogener og andre skadelige organismer. Vanlige metoder er:
• mikrosilfiltrering (fjerner større organismer som luselarver, alger og maneter)
• fysiske prosesser (UV, ultralyd, varme)
• kjemiske prosesser (ozon, klor, hydrogenperoksid) eller avanserte oksidasjonsprosesser
Fysiske metoder er miljøvennlige, mens kjemiske krever nøye kontroll for å unngå skadelige restprodukter. Utfordringer inkluderer høye vannmengder og varierende UV-sensitivitet hos patogener. For eksempel krever bakterien Moritella viscosa minst 1 mJ/cm² UV-dose, mens IPN-virus krever 246 mJ/cm².
Prosjektet fokuserer på biosikkerhet mot sentrale marine patogener:
• Virus: SAV, ISAV (HPR0), PRV-1, SGPV
• Bakterier: Moritella viscosa, Tenacibaculum spp.
• Parasitter: Lakselus, skottelus, Paramoeba perurans (AGD)
Dypt vanninntak forebygger infeksjon med lus, men kan også redusere risiko for stress og dødelighet ved oppblomstring av maneter og skadelige alger (HABs).
Det finnes ingen felles standard for FLO-design eller vannbehandling. Kunnskapsgrunnlaget om patogenfordeling, effekt av behandling og mulige miljøkonsekvenser er begrenset. FLO kan redusere lusespredning betydelig, men effektene på patogendynamikk og smitterisiko mellom anlegg er uklare.
FLO-BioSec skal kartlegge tilgjengelige data, gjennomføre industrikartlegging og casestudier og starte dialog mellom næring og myndigheter. Prosjektet vil identifisere kunnskapshull og barrierer for implementering av kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for god biosikkerhet i FLO. Dette er avgjørende for å sikre fiskevelferd, redusere sykdomsutbrudd og minimere miljøpåvirkningen ved oppskalering av teknologien.
FLO gir i tillegg mulighet for vannbehandling som kan redusere risikoen for innføring av patogener og andre skadelige organismer. Vanlige metoder er:
• mikrosilfiltrering (fjerner større organismer som luselarver, alger og maneter)
• fysiske prosesser (UV, ultralyd, varme)
• kjemiske prosesser (ozon, klor, hydrogenperoksid) eller avanserte oksidasjonsprosesser
Fysiske metoder er miljøvennlige, mens kjemiske krever nøye kontroll for å unngå skadelige restprodukter. Utfordringer inkluderer høye vannmengder og varierende UV-sensitivitet hos patogener. For eksempel krever bakterien Moritella viscosa minst 1 mJ/cm² UV-dose, mens IPN-virus krever 246 mJ/cm².
Prosjektet fokuserer på biosikkerhet mot sentrale marine patogener:
• Virus: SAV, ISAV (HPR0), PRV-1, SGPV
• Bakterier: Moritella viscosa, Tenacibaculum spp.
• Parasitter: Lakselus, skottelus, Paramoeba perurans (AGD)
Dypt vanninntak forebygger infeksjon med lus, men kan også redusere risiko for stress og dødelighet ved oppblomstring av maneter og skadelige alger (HABs).
Det finnes ingen felles standard for FLO-design eller vannbehandling. Kunnskapsgrunnlaget om patogenfordeling, effekt av behandling og mulige miljøkonsekvenser er begrenset. FLO kan redusere lusespredning betydelig, men effektene på patogendynamikk og smitterisiko mellom anlegg er uklare.
FLO-BioSec skal kartlegge tilgjengelige data, gjennomføre industrikartlegging og casestudier og starte dialog mellom næring og myndigheter. Prosjektet vil identifisere kunnskapshull og barrierer for implementering av kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for god biosikkerhet i FLO. Dette er avgjørende for å sikre fiskevelferd, redusere sykdomsutbrudd og minimere miljøpåvirkningen ved oppskalering av teknologien.
Hovedmål
Å kartlegge aktuelle løsninger for vanninntak og vannbehandling i FLO, og hvordan disse bidrar til å kontrollere risikoen for introduksjon og etablering av patogener, sykdomsutbrudd og videre spredning av patogener.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge relevante teknologiske løsninger for vanninntak og vannbehandling i FLO (AP1).
2. Å vurdere biosikkerhetsrisiko spesifikt for FLO, og dokumentere de ulike konseptene for å kontrollere introduksjon og etablering av patogener, sykdomsutbrudd og videre spredning av patogener (AP2).
4. Å dokumentere effektivitet og egnethet for vanninntak og vannbehandling i FLO, og analysere kostnader, fordeler, kunnskapshull og barrierer mot implementering. (AP3).
5. Å gjøre resultatater og kunnskapsbase tilgjengelig for relevante interessenter og dele innsikt med samfunnet forøvrig (AP4).
Å kartlegge aktuelle løsninger for vanninntak og vannbehandling i FLO, og hvordan disse bidrar til å kontrollere risikoen for introduksjon og etablering av patogener, sykdomsutbrudd og videre spredning av patogener.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge relevante teknologiske løsninger for vanninntak og vannbehandling i FLO (AP1).
2. Å vurdere biosikkerhetsrisiko spesifikt for FLO, og dokumentere de ulike konseptene for å kontrollere introduksjon og etablering av patogener, sykdomsutbrudd og videre spredning av patogener (AP2).
4. Å dokumentere effektivitet og egnethet for vanninntak og vannbehandling i FLO, og analysere kostnader, fordeler, kunnskapshull og barrierer mot implementering. (AP3).
5. Å gjøre resultatater og kunnskapsbase tilgjengelig for relevante interessenter og dele innsikt med samfunnet forøvrig (AP4).
Prosjektet FLO-BioSec vil gi både umiddelbare og langsiktige fordeler for havbruksnæringen, myndigheter og forskningsmiljøer. Underveis i prosjektperioden vil vi etablere et helhetlig bilde av dagens status for vanninntaksbehandling i FLO-industrien. Dette innebærer å samle og sammenligne teknologi, identifisere biosikkerhetsutfordringer og kartlegge trusler og muligheter for videre utvikling. En sentral database med denne informasjonen vil gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for alle aktører og legge grunnlaget for bedre beslutninger.
Prosjektet vil også gjennomgå beste praksis og risikovurderinger knyttet til biosikkerhet. Man vil vurdere om dagens vektlegging på vannbehandling er tilstrekkelig, eller om det er nødvendig å jobbe med andre risikofaktorer. Dette arbeidet skal gi et faktabasert grunnlag for prioriteringer og reguleringer. Samtidig vil prosjektet bidra til den offentlige debatten om bærekraftig havbruk gjennom populærvitenskapelige artikler, åpne webinarer og møter med referansegruppen. Disse aktivitetene sikrer åpenhet og dialog med produsenter, myndigheter og FoU-miljøer, og gir alle relevante aktører enkel tilgang til prosjektets resultater.
Et annet viktig resultat er at prosjektet skal evaluere kunnskapsgrunnlaget for industriens bærekraftsrapportering, samt rapportering knyttet til spesielle konsesjonsvilkår, som for eksempel FoU-tillatelser. I tillegg vil vi identifisere prioriterte områder for videre forskning og utvikling innenfor tema som biosikkerhet, bærekraft og økonomisk gjennomførbarhet.
På lengre sikt vil prosjektet levere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om effektiviteten av vannbehandling og ulike overvåkingsverktøy. Dette gir et solid fundament for fremtidige reguleringer og anbefalinger for FLO-industrien. Prosjektet vil også belyse kostnader og nytte ved ulike nivåer av biosikkerhet. Dårlig fiskehelse koster næringen anslagsvis 30 milliarder kroner årlig, mens avansert vannbehandling krever store investeringer. Gjennom teknisk-økonomiske analyser vil vi undersøke hvilke løsninger som gir best balanse mellom kostnad og effekt, og samtidig styrke konkurransekraften til norske leverandører.
FLO-systemer med kontrollert vanninntak og behandling kan eliminere lakselus, forbedre fiskehelse og overlevelse, og øke effektiviteten per lokalitet. Dette er avgjørende for å møte nye forvaltningsprinsipper som knytter vekst til miljøpåvirkning og fiskevelferd. Prosjektet har også potensial til å redusere smittespredning mellom anlegg, noe som kan minske behovet for koordinert brakklegging og redusere konflikter mellom produsenter. Videre kan resultatene ha overføringsverdi til andre produksjonsformer, inkludert landbasert oppdrett og nye arter, noe som blir stadig mer relevant med overgang til artsnøytrale konsesjoner.
Prosjektet vil også gjennomgå beste praksis og risikovurderinger knyttet til biosikkerhet. Man vil vurdere om dagens vektlegging på vannbehandling er tilstrekkelig, eller om det er nødvendig å jobbe med andre risikofaktorer. Dette arbeidet skal gi et faktabasert grunnlag for prioriteringer og reguleringer. Samtidig vil prosjektet bidra til den offentlige debatten om bærekraftig havbruk gjennom populærvitenskapelige artikler, åpne webinarer og møter med referansegruppen. Disse aktivitetene sikrer åpenhet og dialog med produsenter, myndigheter og FoU-miljøer, og gir alle relevante aktører enkel tilgang til prosjektets resultater.
Et annet viktig resultat er at prosjektet skal evaluere kunnskapsgrunnlaget for industriens bærekraftsrapportering, samt rapportering knyttet til spesielle konsesjonsvilkår, som for eksempel FoU-tillatelser. I tillegg vil vi identifisere prioriterte områder for videre forskning og utvikling innenfor tema som biosikkerhet, bærekraft og økonomisk gjennomførbarhet.
På lengre sikt vil prosjektet levere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om effektiviteten av vannbehandling og ulike overvåkingsverktøy. Dette gir et solid fundament for fremtidige reguleringer og anbefalinger for FLO-industrien. Prosjektet vil også belyse kostnader og nytte ved ulike nivåer av biosikkerhet. Dårlig fiskehelse koster næringen anslagsvis 30 milliarder kroner årlig, mens avansert vannbehandling krever store investeringer. Gjennom teknisk-økonomiske analyser vil vi undersøke hvilke løsninger som gir best balanse mellom kostnad og effekt, og samtidig styrke konkurransekraften til norske leverandører.
FLO-systemer med kontrollert vanninntak og behandling kan eliminere lakselus, forbedre fiskehelse og overlevelse, og øke effektiviteten per lokalitet. Dette er avgjørende for å møte nye forvaltningsprinsipper som knytter vekst til miljøpåvirkning og fiskevelferd. Prosjektet har også potensial til å redusere smittespredning mellom anlegg, noe som kan minske behovet for koordinert brakklegging og redusere konflikter mellom produsenter. Videre kan resultatene ha overføringsverdi til andre produksjonsformer, inkludert landbasert oppdrett og nye arter, noe som blir stadig mer relevant med overgang til artsnøytrale konsesjoner.
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen er satt sammen av representanter fra Nofima AS, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Veterinærinstituttet, SINTEF Ocean og Blue Planet. I tillegg er det satt sammen med en ressursgruppe som inkluderer Akvafuture, Akvatech, FiiZK, FishGlobe, Lerøy, Norwegian Greentech, Preline og ScaleAQ. Disse bidrar med data, prøver, fasiliteter og tilbakemeldinger for å sikre relevans. Mattilsynet involveres i dialog og vurdering av resultater.
Gjennomføringen er organisert i fire arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kartlegging av relevante løsninger for vanninntak og vannbehandling
Ansvarlig: Paulo Fernandes (NIVA)
Aktiviteter
AP1 omfatter fire oppgaver:
T1.1 innebærer en litteraturgjennomgang av vitenskapelige artikler, regelverk og prosjektresultater (CtrlAqua, WaterSafe, BRAS) for å kartlegge desinfeksjonsstrategier i FLO-systemer, med fokus på produksjonskarakteristika, lokasjon, biosikkerhet og forbehandlingsteknologier.
T1.2 innebærer en industrispørreundersøkelse for å samle informasjon om biosikkerhetsutfordringer, utbrudd, overvåkingspraksis og rengjøringsrutiner, med mål om å identifisere sårbarheter og beste praksis.
T1.3 vurderer desinfeksjonsteknologier og dose-responsdata for patogener, inkludert alternativer til UV som filtrering, ozonering og elektrolyse, og gir anbefalinger for overvåking og dokumentasjon.
Prosjektgruppen er satt sammen av representanter fra Nofima AS, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Veterinærinstituttet, SINTEF Ocean og Blue Planet. I tillegg er det satt sammen med en ressursgruppe som inkluderer Akvafuture, Akvatech, FiiZK, FishGlobe, Lerøy, Norwegian Greentech, Preline og ScaleAQ. Disse bidrar med data, prøver, fasiliteter og tilbakemeldinger for å sikre relevans. Mattilsynet involveres i dialog og vurdering av resultater.
Gjennomføringen er organisert i fire arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kartlegging av relevante løsninger for vanninntak og vannbehandling
Ansvarlig: Paulo Fernandes (NIVA)
Aktiviteter
AP1 omfatter fire oppgaver:
T1.1 innebærer en litteraturgjennomgang av vitenskapelige artikler, regelverk og prosjektresultater (CtrlAqua, WaterSafe, BRAS) for å kartlegge desinfeksjonsstrategier i FLO-systemer, med fokus på produksjonskarakteristika, lokasjon, biosikkerhet og forbehandlingsteknologier.
T1.2 innebærer en industrispørreundersøkelse for å samle informasjon om biosikkerhetsutfordringer, utbrudd, overvåkingspraksis og rengjøringsrutiner, med mål om å identifisere sårbarheter og beste praksis.
T1.3 vurderer desinfeksjonsteknologier og dose-responsdata for patogener, inkludert alternativer til UV som filtrering, ozonering og elektrolyse, og gir anbefalinger for overvåking og dokumentasjon.
T1.4 en SWOT- og gap-analyse av identifiserte teknologier, med vurdering av operasjonelle indikatorer og relevans for industrien, som grunnlag for videre arbeidspakker.
AP2: Risikovurdering for biosikkerhet
Ansvarlig: Arve Nilsen (Veterinærinstituttet)
Aktiviteter
AP2 omfatter 2 oppgaver:
T2.1 skal gjennomføre en risikovurdering for biosikkerhet i FLO-systemer, med hovedvekt på introduksjon, etablering og spredning av patogener, inkludert mulig utslipp til miljøet og nærliggende anlegg. Data hentes fra vitenskapelig litteratur og industripartnere, med tema som patogenoverlevelse, smitteveier, brakklegging og standarder for vannbehandling. Oppgaven skal også identifisere usikkerheter og kunnskapshull, og koordineres tett med AP1 for å vurdere teknologiens effektivitet.
T2.2 skal utvikle en beste praksis-manual for biosikkerhetsovervåking i FLO-anlegg, inkludert prøvetakingsplan og analysemetoder. Anbefalingene tilpasses FLO-design og integrerer resultater fra AP1 og relaterte prosjekter (Bioclosed, Watersafe), med praktisk testing planlagt i FLO Pilot gjennom to produksjonssykluser. Overvåkingen omfatter mikrobiell diversitet, miljøstasjoner og vurdering av biosikkerhet ved bruk av brønnbåt.
AP3: Dokumentasjon av effektivitet og gjennomførbarhet
Ansvarlig: Andre Meriac (Nofima)
Aktiviteter
AP2 omfatter 2 oppgaver:
T3.1 skal gjennomføre detaljerte casestudier for å vurdere fiskeprestasjon, systemrobusthet, biosikkerhet og brukeropplevelse i FLO-anlegg. To caser velges for sammenligning, med innsamling av data om vekst, helse, driftsforhold og kostnadsdrivere, samt intervjuer med ledere og operatører. Studiene skal sammenligne reelle driftsdata med litteratur og leverandørinformasjon for å sikre relevans for den teknisk-økonomiske analysen.
T3.2 utfører en forenklet teknisk-økonomisk analyse (TEA) av ulike vannbehandlingsløsninger, med sammenligning av kostnader og fordeler for ulike teknologikombinasjoner i et modellanlegg. CAPEX og OPEX beregnes per produksjonssyklus og biologiske effekter fra T3.1 oversettes til økonomiske konsekvenser. Målet er å illustrere avveininger mellom bedre biosikkerhet og økte kostnader.
AP4: Formidling
Ansvarlig: Stine Wiborg Dahle (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Denne arbeidspakken sikrer aktiv formidling av prosjektresultater for å øke sannsynligheten for praktisk implementering. Aktivitetene omfatter et oppstartwebinar, populærvitenskapelig artikkel, jevnlig kommunikasjon via bransjekanaler og presentasjoner på konferanser og nettverksmøter.
Et avsluttende webinar vil oppsummere funn, vurdere teknologiens modenhet og diskutere barrierer for implementering. I tillegg produseres en kort informasjonsvideo som løfter frem sentrale resultater og praktiske anvendelser, og deles digitalt.
Formidlingen koordineres med relaterte FHF-prosjekter og gjennomføres på norsk og engelsk for å nå både nasjonale og internasjonale målgrupper.
Formidling er en sentral del av prosjektet og organiseres i AP4. En tydelig plan for kommunikasjon og formidling er avgjørende for at resultatene skal være nyttige for havbruksnæringen og relevante interessenter. Strategien kombinerer tidlig involvering, kontinuerlig synlighet og målrettet kommunikasjon for å sikre rask implementering av ny kunnskap. Målgruppen er derfor ganske vidt definert og inkluderer næringsaktører, beslutningstakere, myndigheter og allmennheten.
Tiltakene omfatter tidlig deling i etablerte nettverk for å øke engasjementet og for å gi anledning til å diskutere relevans. Prosjektstatus og nyheter vil publiseres via Blue Planet AS og FoU-partnere (Stiim-nettsiden, nyhetsbrev, pressemeldinger og sosiale medier). Synligheten skal også styrkes gjennom tematiske nettverk. Formidlingen koordineres med andre FLO-prosjekter som “Løsninger for oppsamling av slam fra lukkede anlegg i sjø og betydningen av dette for påvirkning på ytre miljø (FLOslam)” (FHF-910671), “Fullskala pilot i flytende lukket oppdrett: vannkvalitet, fiskehelse og smittesporing (FLOpilot)” (FHF-919566) og “Produksjonsmiljø, fisketetthet og strukturell integritet vurderinger for flytende lukkede merder (FLOprod)” (FHF-910641) samt tilknyttede prosjekter, med bruk av nettverk som Stiim og NCE Aquaculture for å nå alle relevante aktører.
Resultater vil oppsummeres i populærvitenskapelige artikler og faglige presentasjoner på nasjonale konferanser. Hovedfunn samles i en norsk rapport med praktiske implikasjoner, og sentrale aktører (f.eks. Mattilsynet) inviteres til sluttmøte eller eget arrangement.
For å sikre tilgjengelighet og rask implementering brukes flere formater: åpne webinarer ved prosjektstart og -slutt (opptak deles via bluetalk.no, nyhetsbrev og institusjonelle nettsider), korte LinkedIn®-oppdateringer, bidrag til havbruksmedia (Kyst.no, iLaks, Intrafish) og en kort kunnskapsfilm med nøkkelresultater og praktiske anvendelser. En journalist tilknyttet Stiim sikrer leservennlighet for et bredere publikum.
Gjennom Stiim Aqua Clusters nettverk øker sannsynligheten for målrettet engasjement og formidling mot aktører som kan iverksette resultatene. Denne tilnærmingen sikrer at kunnskap ikke bare publiseres, men aktivt overføres og tas i bruk av næringen.
Tiltakene omfatter tidlig deling i etablerte nettverk for å øke engasjementet og for å gi anledning til å diskutere relevans. Prosjektstatus og nyheter vil publiseres via Blue Planet AS og FoU-partnere (Stiim-nettsiden, nyhetsbrev, pressemeldinger og sosiale medier). Synligheten skal også styrkes gjennom tematiske nettverk. Formidlingen koordineres med andre FLO-prosjekter som “Løsninger for oppsamling av slam fra lukkede anlegg i sjø og betydningen av dette for påvirkning på ytre miljø (FLOslam)” (FHF-910671), “Fullskala pilot i flytende lukket oppdrett: vannkvalitet, fiskehelse og smittesporing (FLOpilot)” (FHF-919566) og “Produksjonsmiljø, fisketetthet og strukturell integritet vurderinger for flytende lukkede merder (FLOprod)” (FHF-910641) samt tilknyttede prosjekter, med bruk av nettverk som Stiim og NCE Aquaculture for å nå alle relevante aktører.
Resultater vil oppsummeres i populærvitenskapelige artikler og faglige presentasjoner på nasjonale konferanser. Hovedfunn samles i en norsk rapport med praktiske implikasjoner, og sentrale aktører (f.eks. Mattilsynet) inviteres til sluttmøte eller eget arrangement.
For å sikre tilgjengelighet og rask implementering brukes flere formater: åpne webinarer ved prosjektstart og -slutt (opptak deles via bluetalk.no, nyhetsbrev og institusjonelle nettsider), korte LinkedIn®-oppdateringer, bidrag til havbruksmedia (Kyst.no, iLaks, Intrafish) og en kort kunnskapsfilm med nøkkelresultater og praktiske anvendelser. En journalist tilknyttet Stiim sikrer leservennlighet for et bredere publikum.
Gjennom Stiim Aqua Clusters nettverk øker sannsynligheten for målrettet engasjement og formidling mot aktører som kan iverksette resultatene. Denne tilnærmingen sikrer at kunnskap ikke bare publiseres, men aktivt overføres og tas i bruk av næringen.