Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
253054
Kvalitet ilandføring av usløyd fisk
I Troms Finnmark og Lofoten ble det gjort 5 forsøk med torsk, 3 med sei og 1 med hyse der fisken ble kjølelagret usløyd i 48 timer. Lengde, rund-/sløydvekt, kjønn, levervekt, gonadevekt og vekt mage/tarm ble registrert. Kvaliteten på fisken og biproduktene ble undersøkt sensorisk og kjemisk. Harskning ble analysert i leverolje av torsk. Kjemisk sammensetning og fettsyreprofil ble bestemt i lever fra torsk, sei og hyse.
Resultatene viser at gytemoden torsk med lite mageinnhold kunne landes usløyd for sløying på land uten for stor risiko. Åtesprengt torsk, “loddetorsk” i Finnmark og “sildetorsk” i Lofoten egnet seg dårlig for landing usløyd, i alle fall ut over 12 timer etter fangst. Etter 24 og 48 timer usløyd var faren stor for tæring, gallefarge og dårlig lukt i buken.
Sei om høsten egnet seg heller ikke godt for landing usløyd ut over 12 timer etter fangst. Det ble bare gjort ett forsøk med hyse, og det er for lite grunnlag til å si noe sikkert om denne arten.
Resultatene viser at gytemoden torsk med lite mageinnhold kunne landes usløyd for sløying på land uten for stor risiko. Åtesprengt torsk, “loddetorsk” i Finnmark og “sildetorsk” i Lofoten egnet seg dårlig for landing usløyd, i alle fall ut over 12 timer etter fangst. Etter 24 og 48 timer usløyd var faren stor for tæring, gallefarge og dårlig lukt i buken.
Sei om høsten egnet seg heller ikke godt for landing usløyd ut over 12 timer etter fangst. Det ble bare gjort ett forsøk med hyse, og det er for lite grunnlag til å si noe sikkert om denne arten.
-
Sluttrapport: Landing av usløyd fisk for uttnyttelse av biproduktene
Fiskeriforskning. Rapport 3/2002. Februar 2002. Av Leif Akse, Sjurdur Joensen, Harald Barstad, Guro Eilertsen og Geir Johnsen.
Effektivisering av landbasert produksjon, tiltak mot forurensning av havnebasseng og økte krav til råstoffkvalitet, har ført til at en stadig større del av fangsten fra kystflåten sløyes og hodekappes om bord. I mange områder, særlig i Finnmark, er det slik at fiskerne kun kan komme til land med sløyd og hodekappet fisk da det ikke er muligheter for sløying ved kai.
Basert på av Stiftelsen RUBINs erfaring, har en kommet til at for å lykkes med økt utnyttelse av biprodukter fra kystflåten bør mest mulig av fisken landes rund, og videre behandling skje ved landanlegg. Biproduktene bør sorteres for i størst mulig grad å produsere høyverdige produkter, da samfengt levering til fôrproduksjonen gir for lav pris.
Sortering av biproduktene om bord på små kystbåter er vanskeligere og mindre rasjonelt enn på land, i hvert fall slik dagens flåte er utstyrt. Landing av fisk med hodet på vil også bidra til høyne filétutbyttet og kvaliteten på saltfisk ved at misfarging i nakkene reduseres.
Ilandføring av mer usløyd fisk forutsetter at det bygges moderne sløyelinjer i landindustrien som effektiviserer sløye- og sorteringsprosessen. For å legge grunnlag for en slik utvikling satte Stiftelsen RUBIN, Landsdelsutvalget, Råfisklaget og Fiskerinæringens Landsforening (FNL) i gang prosjektet “Aksjon ilandføring av rundfisk” høsten 2000.
Basert på av Stiftelsen RUBINs erfaring, har en kommet til at for å lykkes med økt utnyttelse av biprodukter fra kystflåten bør mest mulig av fisken landes rund, og videre behandling skje ved landanlegg. Biproduktene bør sorteres for i størst mulig grad å produsere høyverdige produkter, da samfengt levering til fôrproduksjonen gir for lav pris.
Sortering av biproduktene om bord på små kystbåter er vanskeligere og mindre rasjonelt enn på land, i hvert fall slik dagens flåte er utstyrt. Landing av fisk med hodet på vil også bidra til høyne filétutbyttet og kvaliteten på saltfisk ved at misfarging i nakkene reduseres.
Ilandføring av mer usløyd fisk forutsetter at det bygges moderne sløyelinjer i landindustrien som effektiviserer sløye- og sorteringsprosessen. For å legge grunnlag for en slik utvikling satte Stiftelsen RUBIN, Landsdelsutvalget, Råfisklaget og Fiskerinæringens Landsforening (FNL) i gang prosjektet “Aksjon ilandføring av rundfisk” høsten 2000.
Å undersøke om torsk, sei og hyse kan landes usløyd og sløyes på land uten at det forringer kvaliteten på fisken og biproduktene, dvs. lever, gonader og mage/tarm.
Landing av fisk med hodet på vil bidra til å høyne filétutbyttet og kvaliteten på saltfisk ved at misfarging i nakkene reduseres. Videre behandling ved landanlegg gjør også at biprodukter kan sorteres ut og at man dermed kan produsere høyverdige produkter.
Faktisk gjennomføring
I dette prosjektet har Fiskeriforskning undersøkt om landing av usløyd torsk, sei og hyse resulterer i at kvaliteten på råstoff- og biprodukter forringes. Det er gjennomført fem forsøk der torsk ble landet usløyd og lagret usløyd på land i inntil 48 timer etter fangst. I ett av forsøkene ble fisken lagret usløyd i 6 døgn. Fangstene var fordelt på redskapene garn, snurrevad, line og juksa. Det er også gjennomført tre lagringsforsøk med usløyd sei og ett med hyse. Forsøkene ble utført i Troms, Lofoten og Øst-Finnmark.
Organisering
Prosjektet ble koordinert av RUBIN. Fiskeriforskning (nå Nofima) hadde den faglige prosjektledelsen.
I dette prosjektet har Fiskeriforskning undersøkt om landing av usløyd torsk, sei og hyse resulterer i at kvaliteten på råstoff- og biprodukter forringes. Det er gjennomført fem forsøk der torsk ble landet usløyd og lagret usløyd på land i inntil 48 timer etter fangst. I ett av forsøkene ble fisken lagret usløyd i 6 døgn. Fangstene var fordelt på redskapene garn, snurrevad, line og juksa. Det er også gjennomført tre lagringsforsøk med usløyd sei og ett med hyse. Forsøkene ble utført i Troms, Lofoten og Øst-Finnmark.
Organisering
Prosjektet ble koordinert av RUBIN. Fiskeriforskning (nå Nofima) hadde den faglige prosjektledelsen.
Det utarbeides en sluttrapport i Rubin-serien
-
Sluttrapport: Landing av usløyd fisk for uttnyttelse av biproduktene
Fiskeriforskning. Rapport 3/2002. Februar 2002. Av Leif Akse, Sjurdur Joensen, Harald Barstad, Guro Eilertsen og Geir Johnsen.