Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900011
Forberedelser til frihandelsforhandlinger: En strategisk analyse relatert til Norge-Kina og EFTA-India
Prosjektet har gjort ei strategisk analyse av prosessane rundt forhandlingar om handelsavtaler, med utgangspunkt i korleis næringa gjennom kunnskapsinnhenting og innspel til styresmaktene kan påverke at forhandlingsresultatet vert i tråd med næringsinteressene.
Analysa tek for seg India og Kina, men resultata vil vere relevante også for framtidige frihandelsforhandlngar. Rapporten ser på kva strategiar viktige konkurrentar har valt på dette området. Rapporten gir eit breitt spekter av informasjon for å imøtekome forventa problemstillingar og spørsmål knytt til forhandlingane, og vil vere til stor hjelp for organiasjonsane i arbeidet for å medverke til best mogelege løysingar for norsk sjømatnæring.
Analysa tek for seg India og Kina, men resultata vil vere relevante også for framtidige frihandelsforhandlngar. Rapporten ser på kva strategiar viktige konkurrentar har valt på dette området. Rapporten gir eit breitt spekter av informasjon for å imøtekome forventa problemstillingar og spørsmål knytt til forhandlingane, og vil vere til stor hjelp for organiasjonsane i arbeidet for å medverke til best mogelege løysingar for norsk sjømatnæring.
For norsk sjømatnæring framstår EFTAs avtaler som stadig viktigere for å sikre konkurransedyktig markedsadgang til eksportmarkedene. Men EFTA-avtalene gir i utgangspunktet ikke noen sikkerhet for frihandel. Derfor er prosessen rundt forberedelsene til forhandlingene og selve forhandlingssituasjonen viktige for det endelige resultatet.
• Å finne ut hvordan næringen, gjennom kunnskapsinnhenting og innspill til myndighetene, kan påvirke at forhandlingsresultatet blir i tråd med næringens interesser og ønsker.
• Å kartlegge hva våre konkurrenter, Chile og Island gjør på dette området.
Resultatene av frihandelsavtalen er viktige for norsk sjømatnæring, og har avgjørende betydning for å utvikle markedspotensialet for norske produkter i verdens to mest folkerike land. Det vil knytte seg både til redusert tollbelastning på dagens eksport (tollbesparelse) og til muligheter for å utvikle eksporten til flere produkter. For både Kina og India sitt vedkommende har Norges store konkurrent på laks, Chile, alt inngått frihandelsavtaler. Det vil derfor også ligge en stor nytteverdi i å få like, og kanskje bedre, handelsbetingelser med disse landene som de Chile har. Det antas at prosjektet kan ha nytteverdi generelt for pelagisk industri, og arbeidet med å bygge opp nye markeder.
Analyser
Prosjektet vil gjøre analyser langs flere dimensjoner relatert til næringen internt i henholdsvis Kina og India: Fangst og oppdrett, bearbeidingsindustrien, og handel og marked. I det følgende spesifiseres hva en ønsker å belyse.
Fangst og oppdrett
Her skal det utarbeides en oversikt over utviklingen i egenfangst av pelagiske arter og utviklingen av viktige oppdrettsarter, med fokus på hvilke arter som kan komme i konkurranse med norsk landenes import fra Norge. Pelagisk er sentralt, i og med at det var en viktig årsak til at forhandlingene mellom EFTA og Japan aldri kom i gang, og det har heller ikke vært forhandlinger mellom Norge og Japan. Makrell er særlig omtålelig. EFTAs forhandlinger med Sør-Korea var vanskelige på grunn av makrell, og EFTA oppnådde minimalt på dette området.
På bakgrunn av dette vil en undersøke hvilke produkter som er i direkte konkurranse med hverandre (norsk eksport vs. lokal fangst). Man vil utarbeide en beskrivelse av status for pelagiske arter: Fangst, bearbeidelse, konsumområder og økonomiske aspekter rundt dette.
Industri
Det er velkjent at Kinas bearbeidingsindustri har vokst betydelig, og det er en av forklaringene til norsk bearbeidingsindustris problemer. Man vil beskrive utviklingen av bearbeidingsindustrien i Kina, og også si noe om i hvilken retning den ser ut til å gå. Har det skjedd en stagnasjon, eller kan man regne med fortsatt vekst?
India har et uttalt ønske om å bygge opp kapasitet og utnytte tilgjengelig kapasitet. Man vil beskrive utviklingen her, og hvordan India går frem for å tilegne seg råvarer for eksport. En vil også søke å dokumentere den langsiktige politikken på området, både i India og Kina.
Handel og marked
Her vil man finne ut hvilken andel av importen som er til eget forbruk, og hva som kanaliseres til videre bearbeiding og eksport. Det vil bli fokusert på de respektive landenes utvikling av kjøpekraft, endring i etterspørselsmønster, og distribusjon av sjømatprodukter. Hvordan er utviklingen i supermarkeder, hvordan transporteres produktene? Hva betyr eierskap? Det er ikke er tillatt med utenlandsk eierskap av supermarkeder i India, og det er sannsynlig at det vil skje en endring i takt med Indias gradvis åpning mot resten av verden. Hva er de opplagte begrensningene for distribusjon? Turismesegmentet er interessant, særlig for laksekonsumet. Kan vi man noe om utvikling av laksekonsumet i hotell- og restaurantsegmentet?
Markedsadgang til India og Kina
I denne seksjonen vil det bli sett på betingelsene for markedsadgang til India og Kina. Hva er dagens toll for sjømatprodukter fra Norge? Og hvilke betingelser har viktige konkurrenter av Norge, som Chile og Island? I så måte er det interessant å vurdere erfaringer fra andre land som har forhandlet med Kina og India, hovedsakelig Chile og Island. Dette vil særlig dreie seg om laks og ørret, men også for pelagisk der det er aktuelt.
I den grad det er mulig vil en ha hovedfokus på kinesisk side, men i hovedsak trekke inn erfaringer gjort av chilenere og islendinger i forhandlingssituasjonene. Islands erfaringer vil være mer relevante for norske forhold, og via Eksportutvalget for fisks og FHLs kontakter har man relativt god tilgang på informasjon. Kina og Island er allerede i gang med bilaterale forhandlinger, innenfor rammene av WTO. Hva er de tekniske hindringene for å få adgang til India og Kina? Har de krav relatert til kvoter, merking, antidumping, andre tekniske krav?
Prosjektet vil gjøre analyser langs flere dimensjoner relatert til næringen internt i henholdsvis Kina og India: Fangst og oppdrett, bearbeidingsindustrien, og handel og marked. I det følgende spesifiseres hva en ønsker å belyse.
Fangst og oppdrett
Her skal det utarbeides en oversikt over utviklingen i egenfangst av pelagiske arter og utviklingen av viktige oppdrettsarter, med fokus på hvilke arter som kan komme i konkurranse med norsk landenes import fra Norge. Pelagisk er sentralt, i og med at det var en viktig årsak til at forhandlingene mellom EFTA og Japan aldri kom i gang, og det har heller ikke vært forhandlinger mellom Norge og Japan. Makrell er særlig omtålelig. EFTAs forhandlinger med Sør-Korea var vanskelige på grunn av makrell, og EFTA oppnådde minimalt på dette området.
På bakgrunn av dette vil en undersøke hvilke produkter som er i direkte konkurranse med hverandre (norsk eksport vs. lokal fangst). Man vil utarbeide en beskrivelse av status for pelagiske arter: Fangst, bearbeidelse, konsumområder og økonomiske aspekter rundt dette.
Industri
Det er velkjent at Kinas bearbeidingsindustri har vokst betydelig, og det er en av forklaringene til norsk bearbeidingsindustris problemer. Man vil beskrive utviklingen av bearbeidingsindustrien i Kina, og også si noe om i hvilken retning den ser ut til å gå. Har det skjedd en stagnasjon, eller kan man regne med fortsatt vekst?
India har et uttalt ønske om å bygge opp kapasitet og utnytte tilgjengelig kapasitet. Man vil beskrive utviklingen her, og hvordan India går frem for å tilegne seg råvarer for eksport. En vil også søke å dokumentere den langsiktige politikken på området, både i India og Kina.
Handel og marked
Her vil man finne ut hvilken andel av importen som er til eget forbruk, og hva som kanaliseres til videre bearbeiding og eksport. Det vil bli fokusert på de respektive landenes utvikling av kjøpekraft, endring i etterspørselsmønster, og distribusjon av sjømatprodukter. Hvordan er utviklingen i supermarkeder, hvordan transporteres produktene? Hva betyr eierskap? Det er ikke er tillatt med utenlandsk eierskap av supermarkeder i India, og det er sannsynlig at det vil skje en endring i takt med Indias gradvis åpning mot resten av verden. Hva er de opplagte begrensningene for distribusjon? Turismesegmentet er interessant, særlig for laksekonsumet. Kan vi man noe om utvikling av laksekonsumet i hotell- og restaurantsegmentet?
Markedsadgang til India og Kina
I denne seksjonen vil det bli sett på betingelsene for markedsadgang til India og Kina. Hva er dagens toll for sjømatprodukter fra Norge? Og hvilke betingelser har viktige konkurrenter av Norge, som Chile og Island? I så måte er det interessant å vurdere erfaringer fra andre land som har forhandlet med Kina og India, hovedsakelig Chile og Island. Dette vil særlig dreie seg om laks og ørret, men også for pelagisk der det er aktuelt.
I den grad det er mulig vil en ha hovedfokus på kinesisk side, men i hovedsak trekke inn erfaringer gjort av chilenere og islendinger i forhandlingssituasjonene. Islands erfaringer vil være mer relevante for norske forhold, og via Eksportutvalget for fisks og FHLs kontakter har man relativt god tilgang på informasjon. Kina og Island er allerede i gang med bilaterale forhandlinger, innenfor rammene av WTO. Hva er de tekniske hindringene for å få adgang til India og Kina? Har de krav relatert til kvoter, merking, antidumping, andre tekniske krav?
Resultatene fra prosjektet formidles i første rekke som forhandlingsinnspill til norske myndigheter ved Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Videre er det aktuelt å skrive en artikkel for publisering i et av bransjebladene. Resultatene fra undersøkelsen vil også gi bidrag til publiseringen i det større prosjektet nevnt innledningsvis. Avhengig av hva man finner ut i dette prosjektet, vurderer de prosjektansvarlige å utarbeide en større forskersøknad relatert til bransjevise forberedelser til frihandelsavtaleforhandlinger.