Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900113
Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv: fra fangst til ferdig produkt i norsk klippfiskindustri
Statusrapport 25.05.2009 10:42:49:
Sluttrapport 16.09.2009 09:51:23:
Hvis norsk saltfisk- og klippfisknæring skal levere produkter av første klasse må fangstleddet behandle råstoffet riktig. Forsøk i regi av Bacalaoforum, hvor lineråstoff har blitt fulgt fra fangst til ferdig tørket klippfisk, viser at feil under sløying og utblødning om bord kan gi betydelig kvalitetsreduksjon på sluttproduktet.
-
Rapport: Produktkvalitet i verdikjedeperspektiv Hvordanpåvirkerråstoffhåndteringifangstleddetkvalitetenpåklippfisk?
Møreforsnking. Rapport Å0915. August 2009. Av Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking Marin), Ann Helen Hellevik (Møreforsking Marin), Lasse Rindahl (Norgesfiskerihøgskole/UiT).
I en verden hvor de ville fiskebestandene enten er fullt beskattet eller overbeskattet må en evne å øke verdien på fisken som eksporteres dersom verdiskapningen fra marint fiske skal øke. Dette innebærer to muligheter, enten må det utvikles nye produkter som konsumenten vil betale en høyere pris for eller så må kvaliteten øke på eksisterende produkter slik at forbrukers betalingsvillighet øker.
Råstoff av varierende kvalitet, på grunn av ikke-optimalisert fangstbehandling og ikke-optimalisert behandling av råstoffet under produksjonsprosessen, er en utfordring for norsk fiskeindustri. Utfordringen er like stor uavhengig av hvilke av de to nevnte strategiene som velges. Hvis norsk fiskeindustri skal klare å øke verdiskapningen, må en evne å løse denne utfordringen.
Det er allerede gjennomført et solid forskningsarbeid som viser at det er sammenheng mellom de prosessene fisken utsettes for i fangstleddet og kvaliteten på sluttproduktet til forbruker. (Akse et al., 2004; Joensen et al., 2004) Her har man tatt utgangspunkt i en forhåndsbestemt fangstskadeindeks (Akse and Joensen, 2004) og registrert ulike skader på landet fangst. Fisken ble deretter fulgt gjennom produksjonsprosessen og det ble registrert hvordan de ulike skadene hadde påvirket sluttresultatet, hvor råstoffet ble kategorisert etter fangstredskap.
En rekke prosesser under fangstbehandling påvirker kvaliteten på landet råstoff. I dette prosjektet ønsker en å ta utgangspunkt i råstoff fra autolineflåten, og se nærmere på hvordan ulike prosesser fra fangst til innfrysning kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet.
Man vil se nærmere på hvordan parametrene metode for linehaling, hastighet på dragning og utblødningstid/-forhold påvirker kvaliteten på sluttproduktet med utgangspunkt i torsk (Gadus morhua L.) fangstet på bankene i Barentshavet i månedsskiftet november/desember.
Trål og line er de mest brukte fangstredskapene for fangst av råstoff som fryses om bord og videreforedles til saltfisk og klippfisk etter tining. Således vil det være hensiktsmessig å gjennomføre et liknende prosjekt med utgangspunkt i trålerflåten i samme periode neste år.
Etableringen av en slik kunnskap vil kunne være til hjelp for industrien når det gjelder å vurdere råstoffkvalitet ut fra ulike forutsetninger hos ulike fartøyer. Identifisering av hvilke prosesser i fangstbehandlingen som har innvirkning på eksportproduktet vil være et godt utgangspunkt for at fangstleddet og industrien i fellesskap kan øke kvaliteten på sluttproduktet og slik øke verdien av våre ville fiskebestander.
Hvis det blir gjennomført et lignende prosjekt med utgangspunkt i frossent råstoff fra trålerflåten, vil saltfisk- og klippfisknæringen har større kunnskaper og grunnlag for å vurdere hvilken pris de mener er riktig for råstoffet med bakgrunn i fangstmetode(r).
Råstoff av varierende kvalitet, på grunn av ikke-optimalisert fangstbehandling og ikke-optimalisert behandling av råstoffet under produksjonsprosessen, er en utfordring for norsk fiskeindustri. Utfordringen er like stor uavhengig av hvilke av de to nevnte strategiene som velges. Hvis norsk fiskeindustri skal klare å øke verdiskapningen, må en evne å løse denne utfordringen.
Det er allerede gjennomført et solid forskningsarbeid som viser at det er sammenheng mellom de prosessene fisken utsettes for i fangstleddet og kvaliteten på sluttproduktet til forbruker. (Akse et al., 2004; Joensen et al., 2004) Her har man tatt utgangspunkt i en forhåndsbestemt fangstskadeindeks (Akse and Joensen, 2004) og registrert ulike skader på landet fangst. Fisken ble deretter fulgt gjennom produksjonsprosessen og det ble registrert hvordan de ulike skadene hadde påvirket sluttresultatet, hvor råstoffet ble kategorisert etter fangstredskap.
En rekke prosesser under fangstbehandling påvirker kvaliteten på landet råstoff. I dette prosjektet ønsker en å ta utgangspunkt i råstoff fra autolineflåten, og se nærmere på hvordan ulike prosesser fra fangst til innfrysning kan påvirke kvaliteten på sluttproduktet.
Man vil se nærmere på hvordan parametrene metode for linehaling, hastighet på dragning og utblødningstid/-forhold påvirker kvaliteten på sluttproduktet med utgangspunkt i torsk (Gadus morhua L.) fangstet på bankene i Barentshavet i månedsskiftet november/desember.
Trål og line er de mest brukte fangstredskapene for fangst av råstoff som fryses om bord og videreforedles til saltfisk og klippfisk etter tining. Således vil det være hensiktsmessig å gjennomføre et liknende prosjekt med utgangspunkt i trålerflåten i samme periode neste år.
Etableringen av en slik kunnskap vil kunne være til hjelp for industrien når det gjelder å vurdere råstoffkvalitet ut fra ulike forutsetninger hos ulike fartøyer. Identifisering av hvilke prosesser i fangstbehandlingen som har innvirkning på eksportproduktet vil være et godt utgangspunkt for at fangstleddet og industrien i fellesskap kan øke kvaliteten på sluttproduktet og slik øke verdien av våre ville fiskebestander.
Hvis det blir gjennomført et lignende prosjekt med utgangspunkt i frossent råstoff fra trålerflåten, vil saltfisk- og klippfisknæringen har større kunnskaper og grunnlag for å vurdere hvilken pris de mener er riktig for råstoffet med bakgrunn i fangstmetode(r).
Målsetningene med dette prosjektet er å se nærmere på hvilke faktorer i fangstleddet som påvirker kvaliteten på linefanget fisk videreforedlet til klippfisk. Følgende delmål vil lede til hovedmålet;
Delmål 1. Beskrive råstoffkvalitet for linefanget torsk ved ulike typer fangst- og håndteringsmetoder med utgangspunkt i fangstskadeindeks.
Delmål 2. Dokumentere kvalitet og utbytte for klippfisk produsert fra råstoffet beskrevet i delmål 1. Klippfisk blir produsert under kontrollerte industrielle betingelser etter standard metode ved samarbeidsbedriften.
Delmål 3. Sortere klippfisken etter kvalitet slik at man får en større forståelse for hvilke faktorer i fangstleddet som påvirker kvaliteten på sluttproduktet.
Delmål 4. Implementere kunnskapen i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Delmål 1. Beskrive råstoffkvalitet for linefanget torsk ved ulike typer fangst- og håndteringsmetoder med utgangspunkt i fangstskadeindeks.
Delmål 2. Dokumentere kvalitet og utbytte for klippfisk produsert fra råstoffet beskrevet i delmål 1. Klippfisk blir produsert under kontrollerte industrielle betingelser etter standard metode ved samarbeidsbedriften.
Delmål 3. Sortere klippfisken etter kvalitet slik at man får en større forståelse for hvilke faktorer i fangstleddet som påvirker kvaliteten på sluttproduktet.
Delmål 4. Implementere kunnskapen i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
En større forståelse av hvilke faktorer som påvirker kvaliteten ved fangst vil kunne heve råstoffkvaliteten ved mer optimal fangst og håndtering av fiskeråstoff. Dette vil også kunne heve (kjøpe) kompetansen til aktørene i klippfisknæringen og kunne øke totaleverdien av eksportert volum.
I en verden hvor de kommersielt interessante fiskebestandene enten er fullt beskattet eller overbeskattet vil det kun være mulig å øke verdiskapningen hvis man evner å øke prisen på sluttproduktet til forbruker. Her vil økt kvalitet på sluttproduktet være en av flere relevante strategier, som kan øke verdien av både førstehåndsomsetningen og eksportverdien.
En kompetanseheving hos alle aktørene i verdikjeden vil kunne styrke klippfisknæringen og målsettingen er å oppnå at en større andel av fisken kan selges som høyeste kvalitet og en mindre andel omsettes som nedklassifisert fisk.
Prosjektet vil være knyttet opp mot FHF-prosjektnummer 900099 ”Tining av råstoff for saltfisk- og klippfisknæringen” og FHF-prosjektnummer 900092 ”Mer optimal styring av salteprosessen ved produksjon av saltfisk”. Prosjektet er også relatert til prosjektet ”Nye metoder for linehaling i autolinefisket med fokus på effektivitet, kvalitet og sikkerhet”, med FHF-prosjektnummer 900102, i regi av Teknologiforum i Norges Fiskarlag.
Således vil prosjektet gi betydelige synergier, samtidig som det evner å se hele verdikjeden, fra fangst til ferdig produkt under ett.
I en verden hvor de kommersielt interessante fiskebestandene enten er fullt beskattet eller overbeskattet vil det kun være mulig å øke verdiskapningen hvis man evner å øke prisen på sluttproduktet til forbruker. Her vil økt kvalitet på sluttproduktet være en av flere relevante strategier, som kan øke verdien av både førstehåndsomsetningen og eksportverdien.
En kompetanseheving hos alle aktørene i verdikjeden vil kunne styrke klippfisknæringen og målsettingen er å oppnå at en større andel av fisken kan selges som høyeste kvalitet og en mindre andel omsettes som nedklassifisert fisk.
Prosjektet vil være knyttet opp mot FHF-prosjektnummer 900099 ”Tining av råstoff for saltfisk- og klippfisknæringen” og FHF-prosjektnummer 900092 ”Mer optimal styring av salteprosessen ved produksjon av saltfisk”. Prosjektet er også relatert til prosjektet ”Nye metoder for linehaling i autolinefisket med fokus på effektivitet, kvalitet og sikkerhet”, med FHF-prosjektnummer 900102, i regi av Teknologiforum i Norges Fiskarlag.
Således vil prosjektet gi betydelige synergier, samtidig som det evner å se hele verdikjeden, fra fangst til ferdig produkt under ett.
Hensikten med dette prosjektet er å se nærmere på hvilke parametere under fangst som påvirker kvaliteten på sluttproduktet i norsk klippfiskindustri med utgangspunkt i fryst linefanget (autoline) torsk.
Ulike parametere i flåteleddet som kan tenkes å påvirke kvaliteten på sluttproduktet vil bli studert og effekten på klippfisk dokumentert ved kvalitetssorteringen på sluttproduktet.
Klippfisken vil bli produsert under industrielle betingelser hos en kommersiell produsent.
Disse resultatene vil bli sett i sammenheng med andre relevante råstoffprosjekter i saltfisk- og klippfiskindustrien, og slik være en brikke i et større puslespill for å få en enda bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker kvalitet og utbyttet i produksjonen av klippfisk.
Ulike parametere i flåteleddet som kan tenkes å påvirke kvaliteten på sluttproduktet vil bli studert og effekten på klippfisk dokumentert ved kvalitetssorteringen på sluttproduktet.
Klippfisken vil bli produsert under industrielle betingelser hos en kommersiell produsent.
Disse resultatene vil bli sett i sammenheng med andre relevante råstoffprosjekter i saltfisk- og klippfiskindustrien, og slik være en brikke i et større puslespill for å få en enda bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker kvalitet og utbyttet i produksjonen av klippfisk.
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet til aktørene i næringen gjennom en prosjektrapport utarbeidet av Møreforsking Ålesund og Norges fiskerihøgskole.
Det vil bli utarbeidet artikler til relevante medier og holdt presentasjoner på samlinger i regi av Bacalao Forum som vil være åpen for alle aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Det planlegges en vitenskapelig artikkel fra prosjektet med artikkelforfattere fra Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og Møreforsking Ålesund.
Det vil bli utarbeidet artikler til relevante medier og holdt presentasjoner på samlinger i regi av Bacalao Forum som vil være åpen for alle aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Det planlegges en vitenskapelig artikkel fra prosjektet med artikkelforfattere fra Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og Møreforsking Ålesund.