Til innholdet

Prosjektnummer

900165

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900165
Status: Avsluttet
Startdato: 01.04.2009
Sluttdato: 21.09.2010

Utvikling av et kystfartøy under 15 meter med integrert helautomatisk linehalesystem

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
I samarbeid med SINTEF Fiskeri og Havbruk, de islandske selskapene Seigla ehf og Radgardur ehf har Norges fiskerihøgskole gjennomført prosjektet med hensyn på å implementere Deliteks ide om integrert ALH-system for automatisk avkroking i en kystsjark etter samme prinsipp som det er gjort på havfiskeflåten. Resultatene av prosjektet  prosjektet er allerede implementert i et fartøy som er under bygging på Island nå, kontrahert av reder Øyvind Bolle fra Båtsfjord, som også har spilt en sentral rolle i prosjektet som representant for næringen. Båten bygges av Seigla på Island og blir en 50 fots Seigur 1500W med åpent shelterdekk, og skal leveres i løpet av høsten 2010.
 
SINTEF Fiskeri og havbruk har foretatt fartøyteknologiske beregninger som viser at ALH-systemet ikke har noen vesentlig betydning for skipets sjøegenskaper. Fartsprognosene basert på linjetegninger og estimert propellvirkningsgrad viser at fartøyet skal kunne holde en hastighet på over 20 knop med normal last (line og 6 tonn fangst), men at hastighet på rundt 15 knop kan være mer transportøkonomisk, avhengig av alternativ tidsanvendelse.
 
Bakgrunnen for prosjektet var i første rekke å redusere belastningen på personen som jobber på rekka. På gode sjøvær kan fangstene med den fartøytypen komme opp mot 10 tonn, og så å si alt dette løftes inn over rekka for hånd i tradisjonell linedrift med høtt (klepp) som brukes mot fiskens hode for å sikre fisken på lina og langkrok som brukes for å fange fisk som løsner og flyter i vannflaten. Erfaringene fra autoline tilsier at disse løftene reduseres med 90 % med det nye ALH-systemet. I tillegg vil det også frigjøre en del arbeidskraft, og således redusere totalbelastningen til hele mannskapet, og vil alt i alt være et langt skritt frem for norsk kystlinedrift. I tillegg til å lette arbeidsforholdene viser forsøk gjort i autolineflåten (Link) at kvaliteten på råstoffet ivaretas bedre når det ikke er hoggskader etter høtt i muskelen.
I forhold til mange fiskerier har kystlinefisket gjennomgått få teknologiske endringer av betydning i de seneste årene. Det som har vært av endringer har i all hovedsak vært konsentrert rundt selve redskapet der det har vært gjort forbedringer på materialer, kroktyper og svivler (som er verktøy for å henge opp kabeltromler i kraner når en skal dra ut kabelen). Automatisk egning har vært forsøkt i flere former, men har ikke slått gjennom i flåten under 15 meter.

Den mest krevende operasjonen i dagens linefiske er bruk av klepp (høtting) og sikring av fisk ved rullen på rekka (korten) som brukes ved innhaling. Det har vært lansert noen patenter på kort som er klare forbedringer og som tilsvarer typen som tradisjonelt benyttes på autoline, men ingen som fullt og helt erstatter mannskapsmedlemmet ved rekka.

Autolineflåten har slitt med samme utfordringen, og her er det utviklet to løsninger som er i bruk i dag: Moonpool (montert i M/S “Geir”) og automatisk lineheis (montert i M/S “Loran”).

Begge disse har resultert i gode tilbakemeldinger fra rederiene som har installert dem. Det er en løsning på markedet beregnet på kystflåten, der en fiskeheis har vært montert på rekka (autolinehaler (ALH) fra Delitek). Denne er i dag i bruk av to fartøy, som er fornøyd med prinsippet og den arbeidsreduksjonen den medfører, men begge påpeker at konstruksjonen tar stor plass og er for svak i konstruksjonen over tid. Begge mener at en innebygd løsning ville vært ideell, men dette vil kreve et omfattende utviklingsarbeid. Det kan uansett vise seg å bli vanskelig å få dette på plass i en eksisterende båt.
Å komme opp med et fartøyskonsept der haleprosessen er automatisert (avkroking, sikring av fangst) og halesystemet er integrert i skroget. En vurderte at det var mest relevant å se på teknologien som benyttes på M/S “Loran” og utvikle dette til en teknologi for et mindre fartøy.

Delmål
1. Vurdering av fartøyskonsepter
2. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)-vurdering av operasjoner i dagens linefiske
3. En tegning av et endelig fartøyskonsept
4. Kostnadsberegninger og investeringsanalyse i lys av reders driftsmarginer (kvoterettigheter).
Dette prosjektet skal munne ut i et fartøyskonsept som vil effektivisere og lette arbeidsoperasjonene i linefisket for flåten under 15 meter ved at en eliminerer høtting (klepping).

I dette prosjektet tok en sikte på å utvikle et nytt fartøyskonsept for kystlineflåten der en eliminerte operasjonen med høtting (klepping) av fisk. En har tatt utgangspunkt i det arbeidet som er gjort med utvikling av automatisk linehaler (ALH) i kystline og integrert ALH i M/S “Loran”.

Utgangspunktet for prosjektet var å identifisere hvilket fartøyskonsept som var best egnet for integrering av et slikt system. Her ville en innhente erfaringer fra den norske og islandske kystlineflåten.

Ut fra disse vurderingene ville det i samarbeid med SINTEF bli designet et fartøyskonsept, enten ved modifisering av eksisterende konsept eller tegning av nytt. Kontrahering skulle  kostnadsberegnes og det skulle gjøres en investeringsanalyse på bakgrunn av reders driftsgrunnlag. Målsetningene var at dette prosjektet skal føre til bygging av neste generasjons kystlinefartøy.

Prosjektorganisering
Prosjektledelse og ansvarlig for sluttrapport:
• Roger B. Larsen, Norges fiskerihøgskole (NFH)
• Lasse Rindahl, NFH

Fartøydesign:
• Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og havbruk og Skipsteknisk

Investeringsanalyse og finansieringsplan:
• Tor Einar Pedersen, Polarconsulting

Rådgivning/erfaringer:
• M/S Loran

Reder og potensiell bygger av konseptet:
• Øyvind Bolle, Havsvalen AS

Patentutvikler linehaler:
• Asbjørn Larsen, Delitek AS

Det ble satt sammen en prosjektgruppe bestående av Øyvind Bolle, Lasse Rindahl og Roar Pedersen. Andre aktører ble trukket inn i prosjektplanleggingen etter behov.

Dersom det er anledning til det vil resultatene bli presentert som konferansebidrag. Det lå ikke inne midler for seminar eller lignende i søknaden. Prosjektet er omtalt i fiskeripressen. 
keyboard_arrow_up