Utvikling av artsselektiv tråling etter hvitfisk

Torsk og hyse opptrer ofte sammen på fiskefeltene i Barentshavet, og med dagens trålteknikker resulterer dette i et blandingsfiske. Dette er ikke alltid optimalt, ut fra rasjonell drift og miljøvennlig høsting av bestandene.

Tidlig på 1980 tallet gjennomførte skotske forskere forsøk som viste at torsk og hyse hadde ulik atferd i trålåpningen til bunntråler, ved at torsk forsøkte å unnvike mot bunnen og hyse i motsatt retning (Main and Sangster, 1981). På basis av denne atferdsforskjellen ble det satt i gang flere prosjekter, blant annet ved Havforskningsinstituttet, for å utvikle bunntrålteknologi for å skille disse to artene under tråling.

Bakgrunnen for Havforskningsinstituttets prosjekter var å utvikle et system som gjorde at en kunne fiske mer strategisk i forhold til kvote/marked og ikke minst med tanke på å optimalisere seleksjon for ulike arter. Best resultat ga et system med en horisontaldelt forlengelse som endte opp i to trålposer (Engås et al., 1998). Forsøkene viste at for hyse fikk en i snitt ca 90 % av fangsten i øvre pose og andelen var forholdsvis stabil fra hal til hal. For torsk var ikke bildet like klart. I snitt fanget en 65–70 % av torsken i nedre pose. Hal til hal variasjonen var imidlertid større enn for hyse.

I forbindelse med utvikling av ressurs- og miljøvennlig trålteknologi innenfor Senter for forskningsbasert innovasjon for bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi (CRISP), ble det på et tokt i inneværende år gjennomført uttesting hvor en kombinerte informasjon fra sonar (operert i ekkoloddmodus) i trålåpningen (pelagisk/semipelagisk tråling) med videoobservasjoner bak i forlengelsen. Informasjonen fra både sonar og video ble direkte overført til broen via sondekabel. Det ble observert forskjeller i atferd mellom torsk og hyse både i trålåpningen og bakover i forlengelsen.

Ved å kombinere informasjon fra sonar og video med teknologien som er under utvikling innenfor CRISP, ser man et potensial for å utvikle artsselektiv tråling etter hvitfisk, eksempelvis å fange kun en art eller fordele torsk og hyse i forskjellige poser. På 90-tallet var forsøkene mye preget av prøving og feiling, da en ikke hadde tilgang til samme instrumentering og kamerasystem som i dag.

Næringen holder på å utvikle og ta i bruk nye bunntråltyper (eksempelvis semipelagisk tråling hvor dørene ikke har bunnkontakt) der sondekabel er et viktig element for blant annet å oppnå tilstrekkelig vertikalåpning på trålen. En slik utvikling gjør at konseptene med blant annet instrumentering/aktiv seleksjon (overføring av signaler via kabel for styring og mottak av informasjon) tenkt i utvikling av artsselektivt fiske også kan tas i bruk ikke bare i pelagisk fiskeri hvor sondekabel er standard utrustning, men også i bunntrålfiske.