Til innholdet

Prosjektnummer

901633

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901633
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2020
Sluttdato: 30.06.2024
Fagfelt: Villfisk; Fiskeri- og fartøyteknologi

Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023

Dokumentasjon av alternative teknologier for seleksjon i bunntrålfiskeriene
• Med dagens minstemål for torskeartene vil en reduksjon av dagens påbudte spileavstand i Barentshavet med opptil 10 mm (trolig) lede til et mer effektivt fiskeri.
• Til tross for at ristene er antatt å ha konstant seleksjon, kan små konfigurasjonsendringer i nettingseksjonen, størrelsen på selve risten eller alder på risten endre seleksjonen betydelig.
• I fiske under vanlige kommersielle fiskeforhold i Barentshavet viste torsk og hyse lite eller ingen preferanse for øvre eller nedre del i en trål som ble delt horisontalt med et langsgående panel i belgen.
• 4-panels sekker og sekker med innkortede leisetau kan forbedre seleksjon i diamantmaskesekker og i forhold til dagens rister, men leisene bør kortes inn mindre enn 30 % og forbedringen viser seg å være artsavhengig.
• Verning av spesifikke områder i begrensede perioder, kombinert med fleksibelt valg av ulike seleksjonsinnretninger og moderne overvåkingsteknologier kan være et alternativ til mindre fleksible pålegg om bruk av noen få seleksjonsinnretninger.
• Fiskeadferd i trålen ble påvirket av både rødt og hvitt kunstig lys.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har vært en nasjonal satsning ledet av Havforskningsinstituttet og utført i samarbeid med SINTEF Ocean, UiT Norges Arktiske Universitet og Fiskeridirektoratet. Formålet med prosjektet var å jobbe med noe avutfordringene i fisket med bunntrål etter hvitfisk der man ønsket å forbedre beskatningsmønsteret i bunntrålfisket etter torsk, hyse, sei og uer i Norskehavet og Barentshavet ved å videreutvikle allerede eksisterende seleksjonsinnretninger, samt vurdere alternative løsninger.

I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført ni forskningstokt, med over 360 tauinger utført både med forskningsfartøy og kommersielle fiskefartøy. Under forsøkene ble det testet ulike seleksjonsinnretninger samt problemstillinger slik som vertikal fordeling av artene, seleksjonsegenskapene (sorteringsevnen) til ulike sorteringsrister, endringer i seleksjon i gamle og nye rister, ulike spileavstand, ulike dimensjoner og montasjer av trålsekker (f.eks. sekker med innkortede leisetau), samt effekten av kunstig lys på adferden til fisk i trålen (i forbindelse med kamera-observasjoner).

Resultatene fra prosjektet er publisert i 12 vitenskapelige publikasjoner samt en rekke rapporter og kan oppsummeres som følgende:
• Tatt i betraktning dagens minstemål for torsk, hyse og sei, vil en reduksjon av dagens påbudte spileavstand i Barentshavet med opptil 10 mm (trolig) lede til et mer effektivt fiskeri.
• Til tross for at ristene er antatt å ha konstant seleksjon, kan små konfigurasjonsendringer i nettingseksjonen, størrelsen på selve risten eller alder på risten endre seleksjonen betydelig.
• Torsk og hyse viste lite eller ingen preferanse for øvre eller nedre del i en trål som ble delt horisontalt med et langsgående panel i belgen i fiske under vanlige kommersielle fiskeforhold i Barentshavet.
• 4-panels sekker og sekker med innkortede leisetau kan forbedre seleksjonsegenskapene til diamantmaskesekker og i forhold til dagens rister. Leisene bør kortes inn mindre enn 30 % og forbedringen viser seg å være artsavhengig.
• Verning av spesifikke områder i begrensede perioder, kombinert med fleksibelt valg av ulike seleksjonsinnretninger og moderne overvåkingsteknologier kan være et alternativ til mindre fleksible pålegg om bruk av noen få seleksjonsinnretninger.
• Fiskeadferd i trålen ble påvirket av både rødt og hvitt kunstig lys (under filmopptak).
Prosjektet har dokumentert at rist kan erstattes med maskeseleksjon. Kunskapen vil være til stor nytte for trålflåten i sin dialog med myndighetene hvor en ønsker fleksibilitet for å optimalisere fisket innen det enkelte fiskeri (sei, hyse, torsk og annen bunnfisk).
​Fiske etter torsk, hyse og sei i norske farvann nord for 62°N er kun tillatt ved bruk av sorteringsrister etterfulgt av en størrelsesselektiv sekk. De siste 15 årene har næringen brukt kun to forskjellige rist design, fleksirista eller Sort-V-rista, derfor har forskningsarbeidet i denne perioden vært konsentrert om sorteringsegenskapene til disse ristene. Seleksjonsresultatene, og spesielt når det gjelder fleksirista, kan variere betydelig. Dermed er det et ønske fra myndighetene og fiskenæringen at det jobbes med en ny type ristseksjon eller konsept med brukervennlige egenskaper og som leverer stabile seleksjonsegenskaper under kommersielle fiskeforhold.

Siden rist ble innført i 1997 har næringen uttrykt en viss misnøye ved å måtte bruke sorteringsrist. Studier med alternative seleksjonsinnretninger (f.eks. diamantmaske-sekker, T90-sekker og Exit Windows) har vist at de kan ha seleksjonsegenskaper på linje med en 55 mm rist etterfulgt av en 135 mm diamantmaskesekk. Næringen ønsker videre dokumentasjon på sorteringsegenskapene til disse alternative redskapene. I motsetning til ristseleksjon, har trålsekk-seleksjon blitt assosiert med seleksjon under hiving og overflateseleksjon. Fisk som blir sortert under hiving eller i overflaten har mest sannsynlig høyere dødelighet enn fisk som er sortert på fiskedypet, noe som må undersøkes videre.

I den nordøstlige delen av Norskehavet og i Barentshavet er det påbudt å bruke 55 mm spilleavstand på sorteringsrista uansett hvilken målart det fiskes på. Fiskerne kan ha forskjellige målart og preferanser i løpet av sesongen som følge av pris, kvote og tilgjengelighet på fisk. Seleksjonsresultatene fra de siste ti årene viser at en 55 mm sorteringsrist ikke er en særlig godt egnet seleksjonsinnretning for fangst av hyse og sei. Utfordringen ligger i at mens fiskerne ofte fisker på størrelser av torsk som ligger godt over minstemålet er hyse og sei ofte mindre og nærmere minstemålet for arten. Dette gjør at fisket etter hyse og sei med dagens redskap kan være lite effektivt, med veldig mye fisk som passerer gjennom redskapet uten å bli tilbakeholdt. Næringen krever redskap som er bedre tilpasset minstemålet for spesielt hyse og sei enn redskapene i lovverket i dag.

Det finnes få studier som har dokumentert hvordan endringer i seleksjonsinnretninger eller opereringsmåten til et fiskeredskap kan påvirke kvaliteten på fisken. Dette er relevant for en næring som er stadig mer opptatt av å levere råstoff av høy kvalitet, som gir høyere pris og renommé i markedet. Det er derfor viktig å studere i hvilken grad potensielle endringer i ristdesign eller sekkdesign kan påvirke kvaliteten på fisken.

I enkelte tilfeller fisker trålerne raskere enn fisken bearbeides om bord, og dette fører til at når trålposen er full lettes trålen opp i vannsøyla i påvente av at fabrikken skal tømmes for fisk fra foregående trålhal. Hvorvidt fisken som selekteres ut overlever denne prosessen avhenger av hvor i vannsøylen dette foregår i forhold til fiskedyp. Dette må også ses på i forhold til hvor i vannsøylen en ønsker at seleksjonen skal foregå.
​Hovedmål
Å bidra til å forbedre beskatningsmønster av torsk, hyse og sei i bunntrålfiskeriene langs norskekysten og i Barentshavet ved å videreutvikle eksisterende seleksjonsinnretninger og introdusere nye alternative løsninger.

Delmål
• Å utvikle og teste en ny brukervennlig ristdesign som kan erstatte ristene brukt i fiskeriet i dag (dvs. Fleksirist).
• Å teste og dokumentere egenskaper (inkl. seleksjonsegenskaper) for/til forskjellige trålsekk-design som kan erstatte dagens rist og diamantmaskesekk seleksjonsinnretning.
• Å studere effekten av å bruke forskjellige spileavstand og masker for beskatningsmønsteret av torsk, sei og hyse.
​Bunntrålfiske etter torskearter er et av de viktigste fiskeriene i Norge i dag og dermed kan resultatene fra dette prosjektet ha betydelig innvirkning på den norske fiskerinæringen og forvaltningen. Det er behov for å utvikle innretninger som resulterer i mer stabil seleksjon på tvers av områder og årstid. Resultatene fra prosjektet skal gi næringen mulighet til å fiske mer effektivt og miljøvennlig.

Konkret vil måloppnåelsen i prosjektet bety følgende for næringen:
• På kort sikt, utvikling av en ny type brukervennlig rist som skal bidra med mer stabile og forutsigbare seleksjonsegenskaper for torsk, hyse og sei.
• Det blir foreslått alternative redskap uten rist for seleksjon av torsk, hyse og sei. Disse skal ha seleksjonsegenskaper tilsvarende eller bedre enn dem som i dag oppnås med ristene brukt i kommersiell fiske. På lang sikt kan man tenke seg at ristene som er i bruk i dag blir erstattet. Erstatningen vil bidra til generelt mer brukervennlig redskap for fiskerne.
• Både den nyutviklede rista og alternative innretninger skal bidra med økt effektivitet og lønnsomhet i fiskeriet.
• Lavere tilbakeholdelse av fisk under minstemålet og mindre utsortering av fisk over minstemålet skal på lang sikt bidra positivt til bestandsforvaltningen av torsk, hyse og sei.
​I dette prosjektet skal både nye sorteringsristkonsepter og sekker testes i forskjellige utviklingsfaser. Spesielt ved utvikling av nye konsepter er det naturlig å tenke på forskjellige utviklingsfaser der konseptet først testes i forsøkstank, deretter på tokt i småskalaforsøk, før det endelig testes i kommersiell skala. Små modifikasjoner kan tas rett til feltuttesting.

Prosjektet skal ha en relativt omfattende toktaktivitet i og med at forskjellige typer design og deres ytelse skal testes og dokumenteres under fiske. Det tas utgangspunkt i minst to to-ukers tokt i året, det ene med forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen (63,8 m og 4080 HK) i regi av Universitetet i Tromsø (UiT), og det andre med et innleid fiskefartøy i regi av Fiskeridirektoratet. Fartøyet innleid av Fiskeridirektoratet skal være representativ for flåten og må ha kapasitet til å ha med seg minst fire personer (helst 5) tilknyttet prosjektet. Utenom disse to årlige toktene, som blir hovedaktivitetene i prosjektet hvert år, kan toktene til Fiskeridirektoratets sjøtjeneste og ordinære turer med fiskefartøy brukes for å teste ut de nye tekniske innretningene under utvikling. I tillegg til disse aktivitetene skal Havforskningsinstituttet årlig søke internt om Fiskeriforskningsavgiftsmidler (FFA) og/eller midler fra Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). Det har i tidligere prosjekter vist seg viktig å engasjere unge forskere i toktvirksomhet. Det er typisk med MSc-studenter som kan gå dypere i visse spørsmål tilknyttet prosjektet og som får lærerik erfaring fra toktet. Det skal søkes etter engasjerte kandidater på UiT, NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) som kan bidra i prosjektet på denne måten.

Arbeidspakker (AP-er)
AP1: Design og utvikling av nye brukervennlige og effektive rist og sekk konsepter
I denne arbeidspakken skal man jobbe med utvikling av nye ristkonsept som kan ha bedre egenskaper enn designene brukt av flåten i dag. Designutviklingen skal diskuteres som en del av arbeidsmøte (workshop) med næringen, der alle deltakere skal kunne vise frem ideene og forslagene sine. Enkle rister, bygd i plast og med større areal enn fleksirista er antatt å være et godt utgangspunkt, men prosjektet skal være åpent for design med andre egenskaper. På samme måte som med rista, skal forskjellige sekkdesign utarbeides i samråd med næringen. Her har Egersund trål foreslått å teste “Greenline excluder”-konseptet deres, noe som skal vurderes av prosjektgruppen.

AP2: Uttesting og dokumentering av nye ristkonsepter
Aktuelle ristkonsepter fra AP1 vil testes og dokumenteres i denne arbeidspakken. Ved behov skal noen av konseptene først testes i forsøkstanken i Hirtshals for å gjøre de nødvendige justeringene før de skal testes på havet. Der man vurderer at ristdesignene som testes kan ha innvirkning på kvaliteten av fisken, skal kvalitetsvurderinger gjennomføres. Seleksjonsegenskapene til de forskjellige innretningene som testes skal analyseres ved bruk av “covered codend”-, “paired-gear”- og/eller “alternate haul”-metodene.

AP3: Uttesting og dokumentering av egenskaper (inkl. seleksjonsegenskaper) av forskjellige trålsekkdesign
I denne arbeidspakken skal forskjellige typer sekkdesign fra AP1 testes og egenskapene deres dokumenteres. Seleksjonsegenkaper og håndterbarhet skal blant annet undersøkes. Der man vurderer at sekkdesignene som er testet kan ha innvirkning på kvaliteten av fisken, skal også kvalitetsvurderinger gjennomføres ved bruk av metodene presentert i Brinkhof et al. (2018b). I utgangspunktet skal sekker bygget i T90 og sekker bygget med forkortet leisetau testes, både som 2- og 4-panels konstruksjoner.

AP4: Analyse av forskjellige spilleavstand/masker for en mere effektivt uttak av torsk, sei og hyse
I denne arbeidspakken skal man se på implikasjonene de forskjellige spilleavstandene og masketypene (størrelse og fasong) kan ha for fangst av torsk, sei og hyse i forskjellige fiskerisituasjoner (områder, årstider, etc.). Forskjellige spilleavstand/masketyper skal testes og seleksjonsegenskapene deres dokumenteres. I tillegg skal det undersøkes om artsseparering er et bedre alternativ fremfor å måtte finne kompromisser med spilleavstand/maskestørrelse. FISHSELECT skal anvendes på sei. FISHSELECT-metoden er en kombinasjon av verktøy, metoder og software som er utviklet for å beregne om en viss fisk kan passere gjennom en viss maske/rist. Resultater fra denne metoden eksisterer for torsk og hyse. Med FISHSELECT-resultater for torsk, hyse og sei kan man lage prediksjoner for ethvert redskap og for alle tre artene basert på deres fasong.
Formidling av både planer og resultater fra dette prosjektet skal utføres via forskjellige kanaler, og formidlingsstrategien bestemmes i felleskap mellom alle dataeierne. Det skal etableres en nettside for prosjektet som blir fortløpende oppdatert i prosjektperioden. I tillegg skal nyheter og relevante resultater publiseres gjennom interne formidlingskanaler hos de involverte samarbeidspartnerne i prosjektet (f. eks. nettsidene deres). Kommunikasjon og formidling til næringen er sikret gjennom planlagte styringsgruppemøter.

Resultatene fra prosjektet forventes å være relevante for næringen og skal dermed publiseres i forskjellige aviser og fiskerirettet nettsider (f.eks. Fiskeribladet, fisk.no. mm). Resultatene skal også presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser (f.eks. Nor-fishing, ICES FTFB-møter), og resultater med nok forskningshøyde skal publiseres i internasjonale tidsskrift (f.eks. Fisheries Research, ICES Journal of Marine Science, Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences). Det forventes minst 5 vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.  

  • Sluttrapport: Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål

    Havforskningsinstituttet (HI). 29.04.2024. Av Manu Sistiaga (HI), Jesse Brinkhof (UiT Norges arktiske universitet), Bent Herrmann (SINTEF Ocean), Dagfinn Lilleng (Fiskeridirektoratet), Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet), Nadine Jacques (UiT), Ilmar Brinkhof (UiT), Terje Jørgensen (HI), Roger B. Larsen (UiT), Olafur A. Ingolfsson (HI) og Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean).

Relaterte FHF-prosjekter

Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk Prosjektnummer: 901754
Seleksjon i snurrevad Prosjektnummer: 901725
Uttesting av nye seleksjonsrister for trål Prosjektnummer: 900944
Utvikling av artsselektiv tråling etter hvitfisk Prosjektnummer: 900773
Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiske etter hvitfisk Prosjektnummer: 900447
Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse Prosjektnummer: 900220

Medieomtale

Mer presis fangst med smartere trålutstyr
kystmagasinet.no
Nytt trålgir kan gi inntil 40 prosent mer fangst
Fiskeribladet

Prosjektnyheter

04.12.2023
Økt fangst og mindre bunnpåvirkning med nytt trål-gir
22.04.2025
Mer presis fangst med smartere trålutstyr
Les flere nyheter