Prosjektnummer
900447
Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiske etter hvitfisk
Trålnæringen har i de siste årene vist interesse for å utvikle en ny trål som tillater fangst av torsk, hyse og sei uten bunnpåvirkning. Dette vil sterkt redusere slepemotstand og dermed drivstoff forbruk og CO2-utslipp. Ett av problemene med flytetrål er at seleksjonsegenskapene med de eksisterende seleksjonssystemene – dvs. rigide sorteringsrister – blir redusert når det fiskes i relativt høye tettheter av fisk, som er en forutsetning for lønnsomt flytetrålfiske. Gjennom dette prosjektet har prosjektgruppen brukt all opparbeidet kunnskap om bunntrålsselektivitet (i Nordsjøen, i Østersjøen, og i Barentshavet) for å utvikle et nytt seleksjonssystem, basert på fleksible nettpaneler (Exit Windows eller T90-masker), som kan brukes i flytetrålfisket etter torsk, hyse og sei.
Seleksjonsresultatene for torsk ved bruk av sekk med Exit Windows og T90-sekk vurderes som svært bra av prosjektgruppen ut fra forvaltningshensyn. Resultatene viser at både sekken med Exit Windows og T90-sekken effektivt selekterer ut småfisk, selv ved svært høy fisketetthet, og begge sekker gir en rimelig stabil seleksjon uansett fangstmengde.
Ved svært høy tetthet av fisk gir ikke sorteringsrister like gode resultater som Exit Windows eller T90-sekk, hovedsakelig fordi eksisterende rister har mindre sorteringsareal enn sekken med Exit Windows og T90-sekken. I tillegg gir rista et blokkerings-problem som gjør at mengdesensorene ikke gir informasjon om den reelle fangstmengden. På den annen side kan overlevelse av fisk som sorteres ut av trålen være bedre ved bruk av rist. En flytetrål har vesentlig lavere tauemotstand per kvadratmeter åpningsareal enn en bunntrål. Dersom tilgjengeligheten av pelagisk fisk er god kan mer utstrakt bruk av flytetrål medføre et mer energiøkonomisk og miljøvennlig trålfiske totalt sett.
Det er også funnet at det er behov for å kontrollere fangstmengde, spesielt ved høy tetthet av fisk, både for å unngå problematisk store hal men også for å bevare tilfredsstillende kvalitet på hele fangsten.
-
Populærformidling: En umulighet? Seleksjon i flytetrålfiske ved svært høy fisketetthet
SINTEF. Popuærvitenskapelig oppsummering. 2012. Av Eduardo Grimaldo.
-
Rapport: Utvikling av fangstbegrensende innretninger for flytetrålfisket: Resultater fra småskala forsøk i prøvetanken (06.-09. april 2011) i Hirtshals og fullskala forsøk ombord F/F Jan Mayen (12.–19. mai 2011)
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport A20410. Av Eduardo Grimaldo, Manu Sistiaga, Lasse Rindahl, Svein Helge Gjøsund og Roger Larsen.
-
Sluttrapport: Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiiske etter kvitfisk
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport A23131. 19.09.2012. Av Eduardo Grimaldo og Manu Sistiaga.
Bestanden av nordøstarktisk torsk og nordøstarktisk hyse er nå i god forfatning. For øyeblikket er gytebestanden høy for begge arter, og det er relativt mye umoden hyse i bestanden. Det ser altså forholdsvis lyst ut for hysebestanden de nærmeste årene dersom den forvaltes i henhold til vedtatte regler. Ved å redusere fiskepresset på den mindre fisken kunne man likevel utnytte bestandens vekstpotensial bedre. Alle tekniske reguleringene til å forbedre redskapsselektivitet baseres på antagelsen om at fisk som slippes ut av trålen overlever (Armstrong et al., 1990; Suuronen, 1995; Suuronen, 2005). Derfor bør fisk i et effektivt seleksjonssystem ikke komme i kontakt med den bakerste del av trålposen der sjansen til å bli skade er høyest (Soldal et al, 1993; Sangster et al., 1996; Suuronen, 2005).
Exit Windows (EW)-paneler og sorteringsrister har en potensiell fordel over sekker laget av diamantmasker. De kan strategisk plasseres lengre fram i trålposen, så fisk har sjansen til å flykte før de går i den bakerste del av sekken. I tillegg, finnes det beviser på at overlevelsen av fisk som sorteres ut med Exit Windows-paneler og med sorteringsrister har bedre overlevelsesevne enn de som sorteres ut med diamantmasker (Suuronen et al., 1996; Ingólfsson et al., 2002). I Østersjøen, ble Exit Windows paneler påbudt i juni 1995 i EU. I Nordsjøen ble Exit Windows-paneler påbudt for skotske trålere i 2000 og for alle EUs trålere i 2001. I Norge ble sorteringsrist påbudt i 1997 for alt fiske i Barentshavet for å verne fisk under minstemål.
For å møte utfordringene knyttet til trålflåtens energieffektivitet og påstander om uheldig påvirkning på bunn og fauna, har deler av trålnæringen i de siste årene vært interessert i å igjen ta i bruk flytetrål i fiske etter torsk, hyse og sei. Med bruk av pelagisk trål vil ikke tråldører eller bunngir ha kontakt med havbunnen, som igjen reduserer friksjonen og behovet for slepekraft. Redusert behov for slepekraft vil igjen medføre redusert energiforbruk og reduserte utslipp av CO2 og NOX.
Et fremtidig fiske med pelagisk trål, vil også gi fiskeflåten større mulighet til å kombinere de redskapene som en hver tid er mest hensiktmessig for å fiske mest mulig effektivt og energioptimalt.
Flere forsøk med flytetrål har allerede vist at seleksjonsegenskaper av eksisterende sorteringsrister blir redusert på grunn av den relativt høye tettheten av fisk som en normalt sett fisker på med dette redskapet. En tror at ristarealet blir for lite til å sortere store mengder fisk på kort tid (store mengder fisk treffer sorteringsrista samtidig). En har gjennom blant annet gjennom NFR/FHF prosjektet “Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse” (FHF-900220) forsøkt å øke sorteringsarealet. Imidlertid kan en slik løsning bidra til en vanskeligere håndtering av redskapen/risten på dekk under setting og hiving av trålen i dårlig vær. I dette prosjektet ønsker en å sette fokus på å utvikle et enkelt og godt håndterbart seleksjonssystem som også har de samme gode seleksjonsegenskapene som sorteringsrist.
Å utvikle et seleksjonssystem basert på EW eller T90 i flytetrålfisket etter hvitfisk.
Delmål
• Å utvikle et seleksjonssystem, basert på fleksible nettpaneler (Exit Windows eller T90), som har betydelig større sorteringskapasitet enn dagens ristsystemer, og som reduserer risiko for mannskapet under håndtering, spesielt i dårlig vær.
• Å kunne sortere undermåls fisk foran bakerste del av trålposen med det nye seleksjonssystemet slik at overlevelsesevnen hos fisk som slippes ut forsterkes.
• Å få et seleksjonssystem som skal være lett og enkelt å håndtere på dekk.
• Å utvikle et spesielt tilpasset seleksjonssystem, ved bruk av Exit Windows eller T90 i fiske etter hyse.
• Å vurdere energiforbruk ved bruk av flytetrål.
• Å kunne sortere undermåls fisk foran bakerste del av trålposen med det nye seleksjonssystemet slik at overlevelsesevnen hos fisk som slippes ut forsterkes.
• Å få et seleksjonssystem som skal være lett og enkelt å håndtere på dekk.
• Å utvikle et spesielt tilpasset seleksjonssystem, ved bruk av Exit Windows eller T90 i fiske etter hyse.
• Å vurdere energiforbruk ved bruk av flytetrål.
Prosjektet vil trolig bidra til utvikling av et seleksjonssystem til bruk i flytetrålfisket, som er lett å håndtere og som har like gode seleksjonsegenskaper som de sorteringsrister en benytter i dag. Ved å bidra til utvikling av et selektivt flytetrålfiske, kan trålflåten bedre tilpasse seg utfordringer knyttet til høye energipriser og påstander om negativ påvirkning av bunn og fauna som har hatt et sterkt fokus de siste årene.
Prosjekt skal deles i fire hovedaktiviteter:
Aktivitet 1: Utvikling av et nytt seleksjonskonsept
• Det skal opprettes en styringsgruppe som består av fiskere, forskere, fiskeriforvaltningen og FHF.
Innledende studier på tokt med F/F Jan Mayen. Data fra disse toktene vil bli brukt som grunnleggende data til å designe det nye seleksjonssystemet til flytetrål og resultatene vil bli presentert på arbeidsmøte under aktivitet 2.
• Det skal vurderes hvordan et seleksjonssystem enten basert på Exit Windows eller T90 kan bygges og tilpasses til flytetrålfisket. Det nye seleksjonskonseptet skal ta hensyn til redskaps- og biologiskrelaterte faktorer som er vist påvirker seleksjonen i bunntrålfiske.
• Simuleringsanalyser vil bli gjennomført først ved hjelp av CATS for å optimalisere designet før bygging av småskala prototyper. CATS er en velkjente verktøy i trålindustrien som brukes til tråltekningen og til å utføre virtuelle tester i en PC.
Innledende studier på tokt med F/F Jan Mayen. Data fra disse toktene vil bli brukt som grunnleggende data til å designe det nye seleksjonssystemet til flytetrål og resultatene vil bli presentert på arbeidsmøte under aktivitet 2.
• Det skal vurderes hvordan et seleksjonssystem enten basert på Exit Windows eller T90 kan bygges og tilpasses til flytetrålfisket. Det nye seleksjonskonseptet skal ta hensyn til redskaps- og biologiskrelaterte faktorer som er vist påvirker seleksjonen i bunntrålfiske.
• Simuleringsanalyser vil bli gjennomført først ved hjelp av CATS for å optimalisere designet før bygging av småskala prototyper. CATS er en velkjente verktøy i trålindustrien som brukes til tråltekningen og til å utføre virtuelle tester i en PC.
Aktivitet 2: Småskala tester
• I denne aktiviteten vil det bygges, testes og justeres småskala prototyper av trålen, og av det nye seleksjonssystemet som skal brukes. Det skal fokuseres på plassering og konfigurasjon av EW og T90 sekk, samt vanngjennomstrømming inne trålposen (i samkjøring med FHF prosjektet ”Trålfangst: Årsaken til redusert effektivitet for enkelte tråltyper når fangsten øker ?” (FHF-900285). Forsøkene skal gjennomføres i testtanken i Hirtshals.
• Det skal arrangeres en arbeidsmøte (workshop) med representanter fra industrien, FoU og Fiskeridirektoratet, for å presentere resultatene fra tokt med F/F Jan Mayen, og til å diskutere forslag om det nye seleksjonskonseptet.
• Styringsgruppen skal holde et møte til å diskutere videreføring av prosjektet.
• Det skal arrangeres en arbeidsmøte (workshop) med representanter fra industrien, FoU og Fiskeridirektoratet, for å presentere resultatene fra tokt med F/F Jan Mayen, og til å diskutere forslag om det nye seleksjonskonseptet.
• Styringsgruppen skal holde et møte til å diskutere videreføring av prosjektet.
Aktivitet 3: Fullskala forsøk
• Det planlegges å gjennomføre fire fullskalaforsøk i løpet av en 30-måneders periode.
• Det regnes med å bruke kommersielle fiskefartøy og opereres på kommersielle fiskefelt.
• Det er ønskelig å gjennomføre to tokt om våren og to tokt om høsten. På den måten å studere påvirkning av fisk kondisjon i seleksjonsprosessen.
• Bruk av undervannskamera / overvåkingsutstyr / sensorer vil bli brukt til å verifisere systemet funksjonaliteten.
• Det vil bli foretatt registrering av slepekraft og drivstofforbruk til å gjøre en vurdering av energiforbruk ved flytetrålfiske.
• Fangstdata og seleksjons parametere analyseres
Aktivitet 4: Analyse og rapportering
• Det regnes med å bruke kommersielle fiskefartøy og opereres på kommersielle fiskefelt.
• Det er ønskelig å gjennomføre to tokt om våren og to tokt om høsten. På den måten å studere påvirkning av fisk kondisjon i seleksjonsprosessen.
• Bruk av undervannskamera / overvåkingsutstyr / sensorer vil bli brukt til å verifisere systemet funksjonaliteten.
• Det vil bli foretatt registrering av slepekraft og drivstofforbruk til å gjøre en vurdering av energiforbruk ved flytetrålfiske.
• Fangstdata og seleksjons parametere analyseres
Aktivitet 4: Analyse og rapportering
• Det skal utarbeides to rapporter, en status rapport og en sluttrapport. I tillegg vil en eller to vitenskapelige artikler bli skrevet. Videre utarbeides det en kort film fra prosjektet. De vitenskapelige resultatene fra prosjektet vil bli offentliggjort i konferanser i form av artikler, foredrager, postere, eller videoer.
• Formidling av konsepter, simuleringer og direkte anvendelser av resultatene vil bli gjort gjennom workshops, utstillinger, direkte kontakt med næringen og gjennom fiskeripressen.
• Formidling av konsepter, simuleringer og direkte anvendelser av resultatene vil bli gjort gjennom workshops, utstillinger, direkte kontakt med næringen og gjennom fiskeripressen.
Prosjektet utføres ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Forskningssjef Vegar Johansen vil bli prosjektansvarlig. Forsker Eduardo Grimaldo vil bli prosjektleder og ha ansvaret for planlegging, gjennomføring og prosjektrapportering.
Samarbeidspartnere vil være Norges Fiskerihøgskole, Fiskeridirektoratet (Utviklingsseksjonen), Rederiet Nordfjord Havfiske AS og Havforskningsinstituttet
Styringsgruppens sammensetning
• Et medlem fra Sintef fiskeri- og havbruk, Eduardo Grimaldo
• Et medlem fra Havforskningsinstituttet, Arill Engås
• Et medlem fra Universitetet i Tromsø/ Norges fiskerihøgskole, Roger B. Larsen
• Et medlem fra Fiskeridirektoratet, Robert Misund
• To medlemmer fra fiskerisiden Tormund Grimstad og Ole Grønnevet (ikke forespurt enda)
• Et medlem fra FHF, Pål Roaldsnes
• En observatør fra FHF (Faggruppe fiskeriteknologi), Joakim Martinsen
• Et medlem fra Havforskningsinstituttet, Arill Engås
• Et medlem fra Universitetet i Tromsø/ Norges fiskerihøgskole, Roger B. Larsen
• Et medlem fra Fiskeridirektoratet, Robert Misund
• To medlemmer fra fiskerisiden Tormund Grimstad og Ole Grønnevet (ikke forespurt enda)
• Et medlem fra FHF, Pål Roaldsnes
• En observatør fra FHF (Faggruppe fiskeriteknologi), Joakim Martinsen
Styringsgruppen mandat
Stryringsgruppen skal:
• sikre at prosjektet fremmer utviklingen av et alternativt seleksjonssystem til felles beste for norsk fiskerinæring.
• påse at prosjektet innrettes og organiseres på en slik måte at konseptet kan bli et reelt alternativ til rist i Barentshavet.
• bidra til faglig utvikling av prosjektet, og får mandat til å videreutvikle og spisse prosjektets målsetninger.
• vurdere resultatene av prosjektet etter aktivitet 2, og foreslå justeringer, videreføring eller evt. terminering av prosjektet overfor FHF. Prosjektet kan for eksempel foreslås terminert dersom det viser seg at det foreslåtte konseptet ikke fremstår som et reelt alternativ til rist.
• påse at prosjektet innrettes og organiseres på en slik måte at konseptet kan bli et reelt alternativ til rist i Barentshavet.
• bidra til faglig utvikling av prosjektet, og får mandat til å videreutvikle og spisse prosjektets målsetninger.
• vurdere resultatene av prosjektet etter aktivitet 2, og foreslå justeringer, videreføring eller evt. terminering av prosjektet overfor FHF. Prosjektet kan for eksempel foreslås terminert dersom det viser seg at det foreslåtte konseptet ikke fremstår som et reelt alternativ til rist.
Resultater fra dette prosjektet vil bli formidlet via fiskeripressen (Fiskaren, Fishing News International), fiskerikonferanser (Nor-Fishing), FHFs, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, SINTEF Fiskeri og havbruk og Fiskeridirektoratet sine nettsider. Det vitenskapelige arbeidet vil bli publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research, og presentert i årlige møter i ICES (Det internasjonale råd for havforskning) sin Fisheries Technology and Fish Behaviour Working Group (ICES FTFBWG).
I tillegg skal SINTEF media brukes for populærvitenskapelig fremstilling av prosjektet (ved oppstart og avslutning).
-
Sluttrapport: Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiiske etter kvitfisk
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport A23131. 19.09.2012. Av Eduardo Grimaldo og Manu Sistiaga.