Prosjektnummer
Pelagisk bunntrål: Utvikling av en ny fiskemetode i Norge
Den største kostnaden forbundet med drift av fartøyet er forbruket av drivstoff. Ved å gå over til pelagiske dører og endre riggingen av bunntrålen reduserte “M/S Roaldnes” forbruket i 2010 med 12,2 % sammenlignet med året før. Grunnet driftsmønster er en antatt bedre sammenligning å se på forbruket fra de tre første kvartalene for hvert av de to årene. Dette er ventet å gi et mer riktig bilde av før/etter forholdet. I en slik sammenligning blir reduksjonen på 18,3 %. Dette indikerer en vesentlig reduksjon i utgiftene til bunkers hos “M/S Roaldnes” ved overgang til pelagiske tråldører på anslagsvis rundt 1,5 mill. per år.
Erfaringene så langt tyder videre på en vesentlig reduksjon i utgiftene til redskap, knyttet til “skoing”, wire og generelt vedlikehold på anslagsvis 40 %. Reduksjonen har ført til de laveste driftsutgiftene i rederiets historie.
Når en sammenligner med andre fartøy over tid, og “magefølelsen” til skipper og styrmann, er det grunn til å tro at den nye riggingen med pelagiske dører gir bedre fangster enn det den tradisjonelle riggingen gjorde. Registreringen på ekkoloddet og fangstrater er også en indikasjon på redskapets fiskeevne.
Erfaringen til skipperne ombord “M/S Roaldnes” er entydig positive, og begge melder om bedre fangstrater etter omleggingen til pelagiske dører. Det eneste negative konsekvensen med den nye riggingen er at det foreløpig synes å være vanskeligere å fiske i bratte kanter, der det ofte står større fisk. Men økte fangster på øvrige felt kompenserer for dette.
Erfaringene med den nye trålen fra Vonin P/F viser godt resultat på nattfiskeri på “M/S Langenes”. Hovedsakelig fordi den går betydelig høyere enn konvensjonelle tråler. Vanlige bunntråler har ofte en høyde på mellom 4 og 6 meter, mens den nye trålen gikk med ca. 10 meter høyde i åpningen.
Om dagen, når fisken står “hardere” mot bunnen, var situasjonen en annen. Spesielt om formiddagen syntes fangstene å være dårligere, noe som trolig skyldes at fisken gikk under trålen. Den samlede erfaringen er imidlertid positiv og gjennom videre utvikling og med bredere erfaringsbakgrunn ventes fangstene å stabilisere seg på godt over det som kan ventes med tradisjonell bunntråling i dette fiskeriet.
Det er vanskelig å konkludere med tanke på fangsteffektivitet. Et konservativt anslag i forbedrede fangster, kan være en økning på 5 % ombord i “M/S Roaldsnes”. I 2008 fisket “M/S Roaldnes” for til sammen 53 mill. 5 % økning av dette ville utgjort 1,3 mill. Men her kreves det en annen tilnærming for å få et sikrere tallmateriale.
En ny vinsjstyring er installert og tatt i bruk. Dette gjør at vinsjene går “mykere” og den manuelle justeringen av tråldørenes høyde går dermed vesentlig bedre. Oppdateringen medfører også mindre belastning på vinsjene i form av slitasje både på vinsj og wire. Skipperen på M/S Roaldnes (Kjell-Ove Solheim) er godt fornøyd og mener at man også fisker bedre nå når styringen går lettere.
Mannskapet er positive til dette systemet fordi det medfører mindre riving av trål og skifting av slitedeler og arbeidet på dekk ansees nå like sikkert som på en “vanlig” tråler. Etter samtale med mannskapet kommer det fram at de ikke ønsker å gå tilbake til bruk av bunntråldører igjen.
Konklusjon
• Vesentlig reduksjon i utgiftene til bunkers, anslagsvis ca. 1,5 mill. kr. per år på “M/S Roaldnes”.
• Vesentlig reduksjon i utgiftene til redskap, anslagsvis 40 %.
• I 2008 fisket “M/S Roaldnes” for til sammen 53 mill. kr. En konservativ økning av fangsten på 5 % ville utgjort 1,3 mill. i økte inntekter.
• Det gjenstår ennå arbeid for å automatisere styringen av tråldørene, noe som vil optimalisere fisket ytterligere, og gjøre jobben enklere.
• Mannskapet er svært positive til den nye metoden og ønsker ikke å gå tilbake til tradisjonell bunntrål.
Den samlede erfaringen fra prosjektet er at man ved bruk av “pelagisk bunntrål” kan oppnå reduserte utgifter til redskap og olje, økte fangster, samt at mannskapet trives godt med redskapet. En oppnår også en miljøeffekt der aktiviteten fører til reduserte utslipp av miljøgasser og mindre belastninger på bunnfaunaen.
-
Populærvitenskapelig artikkel: Pelagisk bunntrål
Møreforsking. Av Pål Roaldsnes, Jan Erik Dyb og Inge Fossen.
-
Sluttrapport: Pelagisk bunntrål
Møreforsking Å1109. Av Pål Roaldsnes, Jan Erik Dyb og Inge Fossen.
Roaldnes AS ønsker å ta i bruk pelagisk bunntrål i fisket etter arter som tradisjonelt har blitt tatt med bunntrål. Pelagisk bunntrål er en tilpasset bunntrål som blir dratt med lett håndterbare tråldører som er spesielt tilpasset pelagisk tråling (pelagisk tråldør). Den siste tiden har det vært prøvd ut pelagiske tråldører på tradisjonelle bunntråler. Dette har gitt gode resultat med økt fangst og reduserte drivstoffkostnader. Ikke alle tilpasninger er forsøkt enda, som trålstyring og nye tråler. Anslag med bruk av tråleren M/S Nordstar antyder en samlet besparelse på 30 % når alle virkemiddel er tatt i bruk. Det skal designes egne bunntråler som skal brukes sammen med pelagiske tråldører i fisket etter sei, hyse og torsk.
Delmål
• Å sammenligne effektiviteten til pelagisk bunntrål og bunntrål under direkte fiske etter sei.
• Å beskrive driften av redskapen og konkretisere praktiske problemstillinger.
• Å konkludere med videre fremdrift og legge opp til et langsiktig løp med relevante samarbeidspartnere.
• Å utarbeide ny driftsprofil med bruk av ny redskap (sesonger, mest effektiv bruk, o.l.).
En energioptimalisering av fisket vil ikke bare ha økonomisk betydning, men også ha en betydning for Norge som fiskerinasjon. Kvotene for sei blir forhandlet frem i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) hvert år. Om Norge ikke viser interesse for å benytte kvotene fullt ut, kan andre land legge press på Norge for å dele sin kvote med andre nasjoner.
Miljøgevinsten ved bruk av pelagisk bunntrål vil kunne bli betydelig. Lavere oljeforbruk bidrar automatisk til en gevinst ved reduserte NOx og CO2-utslipp. Muligheten for nye tråltyper og bruk av pelagiske tråldører, som ikke lenger har kontakt med bunnen, vil i større grad enn tidligere kunne skåne faunaen. Dersom pelagiske bunntråler viser seg å være effektive vil problemstillingene knyttet til påvirkning av havbunnen bli redusert.
Vonin (redskapsleverandør) skal utvikle tråler som kan benyttes til uttestingen. Det planlegges å leie inn to ulike varianter av disse for å kunne sammenligne effektiviteten. Fartøyene besitter resten av utstyret som skal til for rigging.
Styringssystem
Scantrol (utstyrsleverandør) utvikler et styringssystem for pelagisk bunntrål. Dette systemet må installeres om bord i tråleren, og det vil bli med en tekniker fra Scantrol om bord for å tilpasse utstyret underveis.
Uttesting
Fartøy
Det planlegges å bruke M/S Glomfjord til uttestingen. Glomfjord ble bygget i 1992, er 33,8 m lang og blir drevet av en Caterpillar på 1020 hk. Båten kan ta 140 tonn fryselast og 80 m3 drivstoff. Forbruket er 150 l/t ved 10,5 kn.
Område
Uttestingen vil foregå under seifisket våren 2009/2010 og videre utover sesongen. Fiskeområdet er kontinentalsokkelen fra Møre og nordover mot Helgelandskysten. Grunnet størrelsen kan Glomfjord operere nærmere kysten enn større havgående fartøy.
Periode
Total uttestingsperiode med effektiv tråling er satt til 2 måneder, men avhengig av resultatene vil Roaldsnes AS fortsette trålingen etter testperioden og øke registreringene av effektiviteten. Tilpasning av styringssystem kommer i tillegg til de 2 månedene.
Gjennomføring av uttestingen
Den første tiden vil gå med til å teste trålene og styringssystemet for å få trålene til å gå bra i sjøen. Egen tekniker er med fra Scantrol for å optimalisere styringssystemet.
For å få målt effektiviteten til trål og system, vil fangstdata fra hvert hal registreres sammen med informasjon om drift, oljeforbruk. En person fra Møreforsking Marin vil være med en uke i begynnelsen av uttesting og en uke ved slutten av uttestingen for å etablere og samordne registrering av data til publisering. Vedkommende skal sørge for at nødvendig informasjon bli samlet inn, og at beskrivelsen av driften kommer på plass.
Foto og filming
Drift om bord vil bli dokumentert med foto og video. I tillegg til å dokumentere det som skjer om bord, er det ønskelig å få dokumentert det som skjer i sjøen og bunnen med video. Avhengig av sikten vil det forsøkes å ta oversiktsvideo av tråldører og trål for å se hvordan trålen går i vannet og fiskens atferd. Kameraet ledes til riktige posisjoner ved hjelp av tynne ledevaiere.
-
Sluttrapport: Pelagisk bunntrål
Møreforsking Å1109. Av Pål Roaldsnes, Jan Erik Dyb og Inge Fossen.