Prosjektnummer
900285
Trålfangst: Årsaken til redusert effektivitet for enkelte tråltyper når fangsten øker
Tankforsøkene med nettkonen viste at vannstrømmen inni et sylinderformet nett ikke blir redusert i åpningen, og at det kun ble påvist redusert vannstrøm like i nærheten av nettet. Bredden på området med redusert vannstrøm økte bakover i nettkonen, som forklares med friksjonskrefter langs nettet og et grensesjikt som bygges opp når nettet er parallelt med taueretningen
Forsøkene med en tilsvarende nettkon tauet i sjø med M/S “Fangst” i opp til 5 kn tauefart viste et lignende strømningsmønster inni denne. Det ble ikke målt redusert vannstrøm i innløpet, men en merkbar redusert vannstrøm i like i nærheten av nettet bakover i nettkonen nettet enn den reelle vannstrømmen i avstander mer enn 50 cm unna nettet.
Målingene av geometri bakover trålbelgen ved ulike “fangstbelastninger” viste klart at tverrsnittet reduseres med økende belastning fra fangst Den viktigste konsekvensen av dtte er at tverrsnittet reduseres for de ulike panelene bakover (“Strupeeffekt”). Dette betyr at fisk kommer tettere sammen når de skal passer gjennom en nettseksjon, f.ek.s med 200 mm maskevidde. Tettere med fisk betyr normalt at den panikkreagerer og svømmer mot nettveggen.
Mulig oppfølging/videre arbeid
Studier av atferd til fisk inni en trålbelg som endrer geometri under påvirkning av fangstbelastning vil avklare om det er fiskeatferd mer enn endringer av vannstrøm inni trålen som påvirker fangsteffektiviteten. Slike studier må baseres på observasjoner med kamera i ulike posisjoner bakover i trålbelgen kombinert med måling av geometriforandringer og bruk av trålsonarer som viser posisjon til fisk i forhold til nettet.
Disse kunnskapene vil være nyttige premissgivere for hvordan en trålbelg bør utformes for å fange ønsket fisk effektivt. I dag gjøres endringer mest i “blinde” basert på at noen endringer fungerer og andre ikke. En vanlig oppfatning/erfaring er at forlenging av nettseksjonene foran posen gir lettere inngang av fisk til posen. Det kan imidlertid være andre og mer effektive metoder for å oppnå det samme, som f.eks. å lage bakre trålbelg i kvadratmasker. Slike masker vil ikke innsnevres under fangstbelastning. Fordi mye av fangstsuksessen avgjøres i dette området av en flytetrål, er kunnskaper om fiskeatferd i dette fangstområdet og geometripåvirkninger under tråling sannsynligvis det viktigste satsningsområde for å optimalisere effektiviteten av dette redskapet.
Forsøkene med en tilsvarende nettkon tauet i sjø med M/S “Fangst” i opp til 5 kn tauefart viste et lignende strømningsmønster inni denne. Det ble ikke målt redusert vannstrøm i innløpet, men en merkbar redusert vannstrøm i like i nærheten av nettet bakover i nettkonen nettet enn den reelle vannstrømmen i avstander mer enn 50 cm unna nettet.
Målingene av geometri bakover trålbelgen ved ulike “fangstbelastninger” viste klart at tverrsnittet reduseres med økende belastning fra fangst Den viktigste konsekvensen av dtte er at tverrsnittet reduseres for de ulike panelene bakover (“Strupeeffekt”). Dette betyr at fisk kommer tettere sammen når de skal passer gjennom en nettseksjon, f.ek.s med 200 mm maskevidde. Tettere med fisk betyr normalt at den panikkreagerer og svømmer mot nettveggen.
Mulig oppfølging/videre arbeid
Studier av atferd til fisk inni en trålbelg som endrer geometri under påvirkning av fangstbelastning vil avklare om det er fiskeatferd mer enn endringer av vannstrøm inni trålen som påvirker fangsteffektiviteten. Slike studier må baseres på observasjoner med kamera i ulike posisjoner bakover i trålbelgen kombinert med måling av geometriforandringer og bruk av trålsonarer som viser posisjon til fisk i forhold til nettet.
Disse kunnskapene vil være nyttige premissgivere for hvordan en trålbelg bør utformes for å fange ønsket fisk effektivt. I dag gjøres endringer mest i “blinde” basert på at noen endringer fungerer og andre ikke. En vanlig oppfatning/erfaring er at forlenging av nettseksjonene foran posen gir lettere inngang av fisk til posen. Det kan imidlertid være andre og mer effektive metoder for å oppnå det samme, som f.eks. å lage bakre trålbelg i kvadratmasker. Slike masker vil ikke innsnevres under fangstbelastning. Fordi mye av fangstsuksessen avgjøres i dette området av en flytetrål, er kunnskaper om fiskeatferd i dette fangstområdet og geometripåvirkninger under tråling sannsynligvis det viktigste satsningsområde for å optimalisere effektiviteten av dette redskapet.
Fiskere erfarer at enkelte tråler/tråltyper fanger opp til en viss fangstmengde og at fortsatt tråling gjennom gode fiskeregistreringer ikke gir økt fangst. Forklaringen som gis på dette fenomenet er ofte at fangsten i trålposen skaper en ”bøtteeffekt” som hindrer fisken å komme bakover og inn i trålposen. Det antas at fisken går ut gjennom de store maskene lengre fremme i trålen.
Den andre forklaringen på at tråler i enkelte situasjoner fanger dårligere er at økt belastning fra fangstakkumulering i betydelig grad innsnevrer omkretsen bakover i trålbelgen. Dette gir akkumulering av fisk fremfor innsnevringen, og med økende ansamling av fisk vil de etter hvert kunne unnslippe gjennom de større maskene lengre fremme i trålen.
Det er ønskelig å få grunnleggende kunnskap om hva som er årsaken til at noen tråltyper slutter å fange mer fisk når trålposen inneholder et visst kvantum fisk. Gjennom en slik kunnskap vil en kunne være i stand til å iverksette konstruksjonsmessige endringer for å unngå slike effekter. Dette vil også bidra til redusert drivstofforbruk.
Å klarlegge hva som er årsaken til at fangsteffektiviteten til mange tråler reduseres når en trålpose fylles med fangst.
Et viktig resultat av prosjektet vil være grunnleggende kunnskap om hva som er årsakene til at noen tråltyper slutter å fange mer fisk når trålposen inneholder et visst kvantum. Når denne sammenhengen er kjent, vil det være lettere å identifisere hvilke konstruksjonsmessige endringer som vil være virksomme for å unngå denne effektivitetsreduksjonen.
Dette er kunnskaper som vil være nyttige for trålprodusenter og ikke minst for trålfiskere som i dag ikke har gode svar på hva som er galt med enkelte trålkonstruksjoner. Effekten som er beskrevet i dette prosjektet erfares mest i flytetrålkonstruksjoner, og utvikling av et flytetrålfiske etter torskefisk vil derfor ha stor nytte av å få svar på problemstillinger som tas opp i dette prosjektet.
I tillegg er det sannsynlig at økt kunnskap om hvordan fisk oppfører seg mellom trålåpningen og posen kan gjøre mange tråler lettere, slik at tauemotstand og dermed drivstofforbruket reduseres.
Forprosjektet vil bli gjennomført i tre faser.
I første fase vil det i samarbeid med Teknologiforum bli opprettet en referansegruppe av tre aktive fiskere med stor erfaring fra både pelagisk tråling og bunntråling.
I andre fase vil det bli avholdt et møte mellom referansegruppen og prosjektteamet for gjennomgang av eksisterende dokumentert kunnskap mht. notgeometri, vannhastighet, dynamikk/bevegelse av sekk/forlengelse under tauing osv. (målinger, video, sensorer m.m.). Videre vil en diskutere hva som vil være hensiktmessig metodikk i de innledende forsøkene i 2009, eksempelvis måle geometri og vannhastigheten inne i trålseksjoner i prøvetank eller i felt samt hvilke instrumentering som vil kreves for å gjennomføre dette. Numeriske simuleringer vil også bli vurdert.
Aktiviteten i fase tre avhenger av resultatene i fase to. Kommer en i fase to fram til at forprosjektet eller deler av dette bør gjennomføres i felt (målinger/simuleringer), er det avsatt tokttid på "G.O. Sars" i perioden 2.-16. november til dette.
Prosjektet vil rapportere resultatene i form av faktaark og rapporter som planlegges ferdigstilt i desember 2009. Omtale av prosjektet, utover FHFs webside, planlegges presentert på HI og SFH sine websider.