Til innholdet

Prosjektnummer

901754

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901754
Status: Pågår
Startdato: 01.02.2023
Sluttdato: 01.03.2026
Fagfelt: Villfisk; Fiskeri- og fartøyteknologi

Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk

​Torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus), og sei (Pollachius virens) er noen av de viktigste fiskebestandene for Norge, og de siste 10 årene har fangstene for disse artene vært opp mot 900 000 tonn årlig, med en førstehåndsverdi opp mot 13 milliarder kr (tall fra Fiskeridirektoratet). Torsk og hyse fanges stort sett nord for 62 °N langs norskekysten og i Barentshavet, mens seifiske foregår også i Nordsjøen. Over 90 % av den totale årlige kvoten fanges med bunntrål. Av den totale norske kvoten for disse tre artene fanges ca. 30 % med bunntrål (tall fra Fiskeridirektoratet).

De fleste fartøyene i den norske trålflåten opererer med dobbeltrål, noe som krever en betydelig maskinkraft. Generelt er fisket med bunntrål kjent for å ha et relativt stort drivstofforbruk med påfølgende høyt klimagassutslipp per kilo fisk fanget, samt negativ påvirkning på bunnfaunaen.

Norge er gjennom internasjonale avtaler bundet til å redusere både karbondioksidutslipp fra fiskerinæringen, samt redusere den negative påvirkningen på havbunnen fra bunnfiskerier, og da særdeles bunntrål. Gjennom mandater vedtatt i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og Den nordatlantiske fiskerikommisjonen (NAFO) har Norge stengt 13 områder for bunnfiske. Økte krav om habitatvern fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO-resolusjon 61/105) har ført til at Norge har stengt alt bunnfiske dypere enn 1000 m. I 2019 ble resolusjonen revidert, og Norge valgte å stenge 10 nye områder for bunnfiske. Samtidig, jobber FNs generalforsamling primo 2023 med å revidere planen om tiltak for å redusere bunnpåvirkning fra fiskerier frem mot 2030.

Mye tyder på at det i årene som kommer vil bli stilt stadig strengere miljøkrav til fiskerinæringen, inkludert redusert bunnpåvirkning (særlig fra bunntrål) og lavere klimagassutslipp. Slike krav vil trolig også bli lagt til grunn for miljøsertifisering, og er dermed avgjørende for tilgang til godt betalte markeder med miljøbevisste forbrukere. Dette krever at fiskeriene er i forkant av utviklingen og finner løsninger for å tilpasse seg reguleringene som kommer både nasjonalt og internasjonalt.
Hovedmål
Å videreutvikle et skånsomt og energieffektivt trålfiske etter torskefisk med bunntrål og dokumentere bruk av pelagisk trål. 

Delmål
• Å kartlegge hvilke redskapskonfigurasjoner som brukes i fiskeriet i dag og hvordan disse opereres.
• Å utvikle bunngir og annen teknologi (eksempelvis styrbare tråldører) som er mer skånsom mot havbunnen, samt gir mer kontroll over bunnkontakt.
• Å bidra med tilrettelegging og dokumentasjon for bruk av flytetrål.
​Resultatene fra dette prosjektet skal dokumentere hvordan bunntrålfisket etter hvitfisk foregår i Norge i dag. Videre, skal resultatene gi næringen muligheten til å fiske mer effektivt, skånsomt og miljøvennlig. Samtidig skal resultatene bidra til bedre ressursforvaltning ved å innføre operasjonelle endringer som påfører lavere skadenivå på ressurser som kommer i kontakt eller i nærheten av redskapet, men ikke blir høstet, f.eks. fisk og andre dyr som blir kjørt over av giret men ikke fanget. Disse forholdene vil også øke sannsynligheten for at næringen beholder miljøsertifisering, og med det, tilgang til godt betalte markeder.

Konkret vil måloppnåelsen i prosjektet bidra til følgende for næringen:
• kartlegging av hvilke redskapskonfigurasjoner som brukes i fiskeriet i dag og hvordan disse opereres
• design av nye bunngir med mindre bunnpåvirkning
• sammenligning av nye bunngir med rockhopper designet
• evaluering av skadene påført av forskjellige trålkomponenter
• vurdering av potensialet for bruk av flytetrål
• estimering av fangsteffektivitet og seleksjon i flytetrål med fokus på snabeluer, hyse og torsk

Prosjektet har et betydelig økonomisk omfang, men nytteverdien for torsketrålflåten, som bare i Norge består av over 35 fartøy og fanger over 250 000 tonn torskefisk i året (Fiskeridirektoratet, 2022), blir stor. I tillegg, vil eventuell innføring av nye innretninger eller komponenter i redskapet brukt av trålerflåten kunne ha positiv innflytelse på andre fiskerier som benytter seg av bunntrål (f.eks. reketrål), og for den russiske og den internasjonale flåten som opererer i dette området, noe som igjen vil ha positiv innvirkning på miljøet og fiskeriressursene. 

​Målsetningene i prosjektet skal nås ved gjennomføring av tre tverrfaglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Kartlegging av eksisterende trålutstyr (type tråldører, bunngir, trålnøter o.l.) og praksis for rigging av trål, inkludert potensialet for bruk av flytetrål.
AP2: Skånsomt bunngir – Reduksjon av bunnkontakt fra giret og andre trålkomponenter (eksempelvis sveipelengde- og vinkel, tauehastighet o.l.).
AP3: Potensiell anvendelse av flytetrål.

Arbeidsoppgavene i de forskjellige arbeidspakkene skal fordeles i samråd mellom de forskjellige forskningsmiljøene som deltar i prosjektet. I stedet for å dele ansvaret i form av arbeidspakker, skal arbeidsoppgavene deles på tvers av arbeidspakkene i prosjektet. Målet med dette er å få til et reelt samarbeid mellom prosjektpartnerne og større tilhørighet til prosjektet. Prosjektet vil starte opp med et arbeidsmøte (workshop) med fiskerinæringen og leverandørindustrien, der det endelige innholdet i prosjektet skal diskuteres og fastlegges. Dette medfører at arbeidspakkebeskrivelsen nedenfor er tentativ og kan endres på bakgrunn av avgjørelsene som tas på oppstartsmøtet.

Prosjektet vil bygge på, utnytte kunnskap, samspilles og koordineres opp mot følgende omgående prosjekter: i) “Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023” (FHF–901633), ii) nylig startet EU-BlueBio prosjekt “Reducing environmental impact and greenhouse gas emissions in commercial fisheries”, som ledes av DTU Aqua. Dette prosjektet inkluderer en doktoravhandling som ser spesifikt på utvikling av skånsom bunngir, iii) Frigjøring av CO2 årsaket av trålaktivitet i Norskehavet (SINTEF, egenfinansiert prosjekt). Prosjektet skal forsøke å rekruttere en norsk kandidat til en doktor Philos koblet til aktivitetene i prosjektet.

Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet med medlemmer fra fiskerinæringen, leverandørindustrien, forskningen og forvaltningen. Disse vil bli utpekt på det innledende arbeidsmøtet i prosjektet. Spesifikt samarbeid med leverandørindustrien, samt næringen vil etableres i løpet av oppstartsmøtet og prosjektperioden der det er hensiktsmessig. Det vil bli avholdt fire møter med referansegruppen hvor planer, arbeid og resultater blir gått gjennom og diskutert.
​Resultatene fra prosjektet skal presenteres i årlige rapporter, samt referansegruppemøtene. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og konferanser. I tillegg vil det utarbeides animasjoner og faktaark, samt nyhetssaker underveis. Resultater som er av interesse for forskningsmiljøet vil presenteres på internasjonale konferanser, samt publiseres i vitenskapelige tidsskrifter.

Relaterte FHF-prosjekter

Kunnskapssammenstilling for fiske med pelagisk/semipelagisk trål etter torskefisk Prosjektnummer: 901750
Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023 Prosjektnummer: 901633
Pelagisk trål / semipelagisk trål: Friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet Prosjektnummer: 901351
Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiske etter hvitfisk Prosjektnummer: 900447

Medieomtale

Lettere trål gir økte fangster
Vesterålen Online (vol.no)
Lettere trål gir økte fangster
kystmagasinet.no
Lettere trål gir økte fangster
fiskebat.no
Nytt trålgir kan gi inntil 40 prosent mer fangst
Fiskeribladet

Prosjektnyheter

04.12.2023
Økt fangst og mindre bunnpåvirkning med nytt trål-gir
Les flere nyheter