Prosjektnummer
900944
Uttesting av nye seleksjonsrister for trål
Resultatene fra toktet viste at løftepanelet foran sorteringsristen hadde en betydelig effekt på parameteren Cgrid, dvs. sannsynligheten for at en fisk kommer i kontakt med rista, og dermed på seleksjonen av torsk.
Forskjellen i virkningen av løftepanelet på kontakten (Cgrid) mellom en seksjon med- og uten løftepanelet er 0,16 (0,82–0,66) med konfidenseintervall (0,09 til 0,23). Dette betyr at løftepanelet øker kontaktsannsynligheten Cgrid med 0,16, dvs en økning på 24 % fra 0,66 til 0,82. Løftepanelet har altså en betydelig effekt på kontaktsannsynligheten. I praksis betyr dette at en god del mer småtorsk blir fanget og ender i sekken når det fiskes med en ristseksjon uten løftepanel.
Det ble ikke observert blokkering av 4-panels ristseksjonen ved høye fisketettheter, selv med fangstrater på opptil 20 tonn pr. time. Dette kan skyldes bedre gjennomstrømning i seksjonen fordi det det modifiserte løftepanelet ble laget med 80 mm kvadratmasker i stedet for 60 mm diamantmasker, bruk av et betydelig mindre løftepanelet sammenlignet med det som brukes i en 2-panels ristseksjon, og ikke minst på grunn av et større tversnittareal når seksjonen er laget med fire panel.
Mengdesensorene montert på sekken ga imidlertid fortsatt ikke et korrekt bilde av totalfangsten.
Forskjellen i virkningen av løftepanelet på kontakten (Cgrid) mellom en seksjon med- og uten løftepanelet er 0,16 (0,82–0,66) med konfidenseintervall (0,09 til 0,23). Dette betyr at løftepanelet øker kontaktsannsynligheten Cgrid med 0,16, dvs en økning på 24 % fra 0,66 til 0,82. Løftepanelet har altså en betydelig effekt på kontaktsannsynligheten. I praksis betyr dette at en god del mer småtorsk blir fanget og ender i sekken når det fiskes med en ristseksjon uten løftepanel.
Det ble ikke observert blokkering av 4-panels ristseksjonen ved høye fisketettheter, selv med fangstrater på opptil 20 tonn pr. time. Dette kan skyldes bedre gjennomstrømning i seksjonen fordi det det modifiserte løftepanelet ble laget med 80 mm kvadratmasker i stedet for 60 mm diamantmasker, bruk av et betydelig mindre løftepanelet sammenlignet med det som brukes i en 2-panels ristseksjon, og ikke minst på grunn av et større tversnittareal når seksjonen er laget med fire panel.
Mengdesensorene montert på sekken ga imidlertid fortsatt ikke et korrekt bilde av totalfangsten.
-
Sluttrapport: Seleksjon i 4-panels enkeltristseksjon med- og uten løftepanel
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapportnr. A23178. 28.03.2014. Av Eduardo Grimaldo (SINTEF Fiskeri og havbruk (faglig ansvarlig)), Dagfinn Lilleng (Fiskeridirektoratet), Terje Jørgensen (Havforskningsinstituttet), Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk) og Bent Herrmann (SINTEF Fiskeri og havbruk).
Den nordøst-arktiske torskebestanden har vært i ekstraordinær god forfatning de siste årene, og løsninger for å begrense og tilpasse fangstemengden til fartøyenes produksjonskapasitet har kommet i fokus. Spesielt snurrevadfartøy og trålere opplever et høyere antall hal med stor fangstmengde nå enn tidligere, noe som kan være en utfordring både med hensyn til ombordtaking, kvalitet og HMS (helse, miljø og sikkerhet). I den forbindelse har både Norges forskningsråd og FHF satset på prosjekter knyttet til fangstkontroll.
Når det gjelder trål, er det funnet flere aktuelle løsninger for å begrense fangsten i sekken, men det er også identifisert utfordringer ved å bruke disse innretningene i kombinasjon med sorteringsristene som er påbudt i fiskeriet. Av de tre rist-systemene som er lov å bruke i dag, er det kun enkeltrista og fleksirista som brukes av trålere. Begge systemene er vist å ha tilfredsstillende seleksjonsegenskaper ved moderate fangstmengder, men det er identifisert problemer ved høye konsentrasjoner med fisk bl.a. knyttet til redusert vanngjennomstrømning som følge av ristseksjonen. Undervannsopptak viser at fangsten faller bakover i forlengelsen inntil den har en tendens til å hope seg opp ved rista. En sannsynlig viktig årsak til dette er at strømningshastigheten blir til dels vesentlig redusert pga. de forskjellige etterfølgende elementene i en ristseksjon (løftepanel, rist(er), ledepanel og fløytkuler). For enkelrista er dette nylig påvist under forsøk med fullskala ristseksjon i prøvetanken i Hirtshals (Gjøsund et al., 2013), både for to- og fire-panels seksjoner. For at fangstmengdesensorene skal fungere og fiskerne skal kunne ha kontroll over hvor mye fisk som er i sekken, må fisken passere gjennom ristseksjonen uten å bygge seg opp. Dette forutsetter bl.a. at strømningshastigheten ikke reduseres vesentlig men opprettholdes gjennom ristseksjonen. Løsninger for fangstbegrensing basert på hydrodynamisk trykk forutsetter også at strømningshastigheten opprettholdes best mulig for å fungere godt.
I forbindelse med dette har Fiskeridirektoratet organisert et tokt hvor to nye ristinnretninger skal testes:
• En fire-panels versjon av enkelrista (den gjeldende versjonen i forskriften er en to-panels konstruksjon).
• En fire-panels konstruksjon av enkelrista uten løftepanel.
Prosjektet er godt tilpasset innenfor FHF sin prioritering: “Fangstkontroll/redskapskontroll, herunder artsseleksjon, størrelsesseleksjon og fangstmengde”. Alle institusjonene som er involvert i prosjektet (Havforskningsinstituttet, Fiskerihøgskolen, Fiskeridirektoratet og SINTEF Fiskeri og havbruk) har arbeidet i flere år med å utvikle seleksjonsinnretninger til det norske trålfiskeriet.
Å teste to nye seleksjonsinnretninger for hvitfisktrål (en firepanels versjon av enkelrista og en firepanels konstruksjon av enkelrista uten løftepanel) i høy fisketetthet og undersøke om de fungerer bedre enn de eksisterende innretningene. Det skal brukes både undervannsopptak og standard prosedyrer for seleksjonsanalyser for å vurdere funksjonsevnen til de nye innretningene. Resultatene blir avgjørende for å bestemme veien videre i ristutviklingen.
Torsketrålnæringen har i de siste årene opplevd oftere enn før at store fangster kan være en utfordring å håndtere om bord. Både fiskere og forskere har påpekt redusert gjennomstrømningen i ristseksjonen som en viktig utfordring. Lav vannhastighet i deler av seksjonen gjør at fisken samler seg foran og bak rista og at fisken ikke faller videre bakover til sekken. Dette fører til at fangstmengde-sensorene ofte ikke fanger opp den reelle fangstmengden før trålen hives inn, og at innretninger for fangstkontroll ikke fungerer som tenkt. Ved å forbedre vanngjennomstrømningen i ristseksjonen blir risikoen for at seksjonen blir blokkert med fisk betydelig minket. Dette gir skipperen bedre kontroll med den reelle fangstmengden og til eventuelt å anvende innretninger for fangstbegrensing i kombinasjon med sorteringsristen. Det endelige målet med nye innretninger er at trålnæringen skal oppnå mer kontrollerte fangstmengder, bedre størrelsesseleksjon på fisken og enda høyere fangstkvalitet.
Prosjektet består av et tokt der de nye ristseksjonene skal testes. Testene skal foretas på samme måte som ved vanlig kommersielt fiske. To skift med forskere skal gjennomføre størrelsesmålinger av fisken for å få et bilde av størrelsessammensetningen av fisken som tilbakeholdes med hver innretning. Lengdemålingene fra hvert hal skal senere analyseres ved bruk av standard seleksjonsanalyse metoder (for mer informasjon om de forskjellige metodene som benyttes for å analysere slike data, se Wileman et al., 1996).
Fire institusjoner deltar i prosjektet: Havforskningsinstituttet, Fiskerihøgskolen, Fiskeridirektoratet og SINTEF Fiskeri og havbruk. Fiskeridirektoratet har hovedansvaret for toktet. De tre andre institusjonene deltar på toktet, evaluering av toktresultatene og rapporteringen.
Arbeidsgruppen/styringsgruppen til prosjektet består av de samme institusjonene.
Hovedleveransen for prosjektet blir en toktrapport som blant annet skal inkludere:
• en grundig beskrivelse av utstyret brukt under toktet. Dette inkluderer trålen, ristseksjonene og sekkene samt fartøyets spesifikasjoner
• metode for datainnhenting og -analyse
• resultater for hver seksjon samt sammenlikning av resultatene
• konklusjoner og anbefalinger
Rapporten utarbeides av de deltakende institusjonene i felleskap, men Fiskeridirektoratet er ansvarlig for ferdigstillelsen av rapporten. Rapporten blir hovedleveransen fra prosjektet, men resultatene skal også presenteres i diverse nasjonale fora og på nettsiden til Fiskeridirektoratet.
• en grundig beskrivelse av utstyret brukt under toktet. Dette inkluderer trålen, ristseksjonene og sekkene samt fartøyets spesifikasjoner
• metode for datainnhenting og -analyse
• resultater for hver seksjon samt sammenlikning av resultatene
• konklusjoner og anbefalinger
Rapporten utarbeides av de deltakende institusjonene i felleskap, men Fiskeridirektoratet er ansvarlig for ferdigstillelsen av rapporten. Rapporten blir hovedleveransen fra prosjektet, men resultatene skal også presenteres i diverse nasjonale fora og på nettsiden til Fiskeridirektoratet.
-
Sluttrapport: Seleksjon i 4-panels enkeltristseksjon med- og uten løftepanel
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapportnr. A23178. 28.03.2014. Av Eduardo Grimaldo (SINTEF Fiskeri og havbruk (faglig ansvarlig)), Dagfinn Lilleng (Fiskeridirektoratet), Terje Jørgensen (Havforskningsinstituttet), Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk) og Bent Herrmann (SINTEF Fiskeri og havbruk).