Prosjektnummer
Søk og redning i nordområdene (SARiNOR)
Hovedfunn
Nivået på dagens beredskap i nordområdene reflekterer ikke dagens og fremtidens aktivitetsnivå og ligger under myndighetenes ambisjoner. SARiNOR har identifisert de vesentligste faktorene som kan bidra til økt sannsynlighet for overlevelse og redusere tiden før redningen av de forulykkede er gjennomført, og foreslår konkrete tiltak. Utenfor rekkevidden til redningshelikoptre er sannsynligheten for å overleve en større ulykke til havs betydelig mindre sammenlignet med kystnære strøk. Lange avstander, begrenset infrastruktur og krevende klimatiske forhold fører til lang mobiliseringstid og representerer en betydelig risiko for de som har sitt arbeid eller ferdes i disse områdene. Sannsynligheten for overlevelse etter en stor ulykke i et fjerntliggende område i polare strøk kan sorteres i to hovedfunn, evnen til overlevelse på skadested og tilgjengelig redningsberedskap. Evnen til å overleve på skadestedet etter evakuering vil være avgjørende, da det er en rekke faktorer som vil redusere overlevelsesevnen, deriblant kanskje den viktigste, hypotermi. Samtidig vil det kunne ta lang tid, opptil flere dager, før en redning er gjennomført.
Alle faktorer som forsinker, og dermed forlenger tiden fra en ulykke varsles til de forulykkede er reddet og bragt i sikkerhet, må identifiseres. Alle identifiserte tiltak må vurderes og prioriteres for å effektivisere redningskjeden.
Eksempler på identifiserte tiltak er:
• Infrastrukturen forbedres – herunder kommunikasjon og bredbåndsdekning.
• Forhåndslagring, etablering av utstyrsdepoter, tilpasset ulike operasjonelle behov.
• Den akuttmedisinske beredskapen, inkludert bruk av telemedisinsk utstyr, må styrkes.
• Alle kategorier av innsatspersonell må identifiseres for rask mobilisering, herunder bruk av forsvarets spesialstyrker (vaktordninger vurderes).
• Etablere en innsatsstyrke spesielt trenet for krevende og “langvarig” innsats i kaldt klima.
• Vurdere etablering av utstyr for flydropp av redningspersonell og utstyr i tilfelle større ulykker.
• FoU styrkes for å effektivisere redningsinnsatsen ved å ta i bruk nytt og moderne utstyr, herunder bruk av droner, arktisk redningsutstyr, forbedret søk og overvåking, etc. Ulike prosesser bidrar i dag til at det tar lang tid fra ny teknologi er tilgjengelig til den tas i bruk.
Neste steg: Implementere funn og anbefalinger som er fremkommet
• Framtidens beredskap må være effektiv, risikobasert og riktig dimensjonert til den aktuelle aktiviteten i ulike geografiske områder.
• En risikobasert samfunnsøkonomisk evaluering av de ulike funn må gjennomføres for å dokumentere en prioritering av de ulike funn. De mest samfunnsøkonomiske bør så iverksettes gjennom politisk vilje til å implementere de tiltakene som vil bidra til å øke sikkerheten i nordområdene.
Ytterligere informasjon finnes på oppfølgingsprosjektet “Berging av materielle verdier og hindring av miljøforurensning (SARiNOR2)” (FHF-901191) og på SARiNORs nettside.
-
Nord University, University of Stavanger, Memorial University of Newfoundland, MARINTEK, and Admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping. Folder. March 2016. By Odd Jarl Borch (Nord University), Andrey Kazakov (Nord University), Ensieh Kheiri Pileh Roud (Nord University), Johannes Schmied (Nord University), Tor Berg (MARINTEK), Kay Fjørtoft (MARINTEK) , Ørjan Selvik (MARINTEK), Jim Parsons (Memorial University of Newfoundland), Catherine Dutton (Memorial University of Newfoundland), and Alexander Gorobtsov (Admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping).
-
Rapport: Delt situasjonsforståelse under søk og redning i nordområdene
SINTEF. Rapport A27710. 12. august 2016. Av Ida Maria Haugstveit (SINTEF), Jan Håvard Skjetne (SINTEF), Ståle Walderhaug (SINTEF), Yngve Antonsen (SINTEF), May-Britt Ellingsen (SINTEF), Nils Håheim-Saers (SINTEF), Yngve Heggelund (CMR) og Stian Anfinsen (CMR).
-
Rapport: SARiNOR WP 1: GAP-analyse – Prosjektrapport
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Rapport fra arbeidspakke 1. 11. april 2014. Av Tina Sætrum.
-
Rapport: SARiNOR WP 2: Alarmering og varsling
MARINTEK/SINTEF. Rapport MT2015 F-012. Rapport fra arbeidspakke 2. 4. februar 2015. Av Kay Fjørtoft (MARINTEK), Åsmund Tjora (MARINTEK), Ingunn Marie Holmen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Irene Jensen (SINTEF Digital), Signe Annie Sønvisen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Ørnulf Jan Rødseth (MARINTEK), Rico Behlke (Kongsberg Satellite Services (KSAT)) og Christian Steinebach (MARINTEK).
-
Norut. Rapport 11/2015. Rapport fra arbeidspakke 3. 23. juni 2015. Av Yngve Antonsen (Norut), Agnar Holten Sivertsen (Norut), Tom Grydeland (Norut), Kjell Sture Johansen (Norut), Rune Storvold (Norut), Andrew Rognmo-Hodge (Lufttransport), Snorre Hagen (Lufttransport), Geir-Arne Sørensen (Lufttransport), Maria Sydnes Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges Arktiske Universitet), Are Kristoffer Sydnes (UiT) og Bent Inge Hansen (UIT).
-
Rapport: SARiNOR WP 4 Redning og WP 5 Overledelse i kaldt klima
Maritimt Forum Nord SA. Rapport nr.: 2015-0931, Rev. 0. Dokument nr.: 1RYFJXE-3. 22 januar. 2016. Av Øyvind Roland Persson (DNV GL), Peter Schütz (DNV GL), Ståle Walderhaug (SINTEF), Maria S. Tjønnås (SINTEF) og Ole Petter Næsgaard (SINTEF).
-
Sluttrapport: SARiNOR Samlerapport 2016: WP 1–7
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Dokument nr. 18TN249-4. 4. november 2016. Av Tina Sætrum og Øyvind Roland Persson.
• Å arbeide for å avdekke viktige forskningsspørsmål knyttet til søk og redning i nordområdene.
SARiNOR som prosjekt har ambisjon om:
• økt kapasitet, rekkevidde og kortere responstid
• bedre samhandling mellom luft-, sjø- og landressurser
• danne grunnlag for kunnskapsoverføring mellom marin næring, petroleumsnæring og maritim næring innen sjøsikkerhet og redning
• utvikling av ny teknologi som er tilpasset nordområdene
Prosjektet starter med en Gap-analyse for søk og redningsaksjoner i nordlige havområder innen temaene alarmering/varsling, mobilisering, tilgjengelig ressurser og utstyr, responstid, søk og redning, effektive og målrettede tiltak for å sikre overlevelse etter ulykker i kaldklimaomgivelser, delt situasjonsforståelse og trening og kompetansedeling.
Denne pakken vil innledes med utarbeiding av en oversikt over hvilke systemer som i dag anvendes ved alarmering/varsling ved driftsstans/ulykker for skip/plattformer i nordområdene. Behovet for tidlig alarmering/varsling ved operasjoner i værharde områder henger sammen med redusert overlevelsestid og behov for en kort responstid for søk- og redningsmateriell. Terskel for varsling bør være lavere i arktiske farvann enn ellers ut fra rammebetingelser for søk- og redningsoperasjoner.
Videre vil denne arbeidspakken arbeide med nye teknologiløsninger for alarmering/varsling og mulighet for å etablere et situasjonsbilde av enheter og tilgjengelig utstyr som kan mobiliseres for å bistå i en søk- og redningsaksjon.
Arbeidspakke WP 3: Søk
I denne pakken vil en se på hvordan de forskjellige teknologiene vil virke for noen utvalgte ulykkescenarier. Videre vil en analysere hvilke nye teknologier/søkemetoder som kan tas i bruk for å effektivisere SAR-operasjoner i forbindelse med ulykker i nordområdene. Arbeidspakken vil også berøre hvordan nytt utstyr på personlig redningsmateriell kan bidra til å øke søkbarheten til personer i vannet/på isen.
Her vil det spesifikt bli sett på forskjellige måter å effektivisere redningsarbeidet, forhåndspakket redningsutstyr, strategisk plasserte depoter, utvide rekkevidde til redningsmateriell (for eksempel nye bunkringsstasjoner for SAR-helikopter) og se på løsninger som vil utvide tidsvindu for en vellykket redningsaksjon i nordlige havområder.
I denne pakken vil det bli arbeidet med tema som har innflytelse på overlevelsestid og evne til å ta vare på personer etter en hendelse på en slik måte at fysisk og mental tilstand ikke forverres inntil de kan transporteres til endelig behandlingssted.
Arbeidspakken har tre hovedelementer: Fysiologiske forhold knyttet til overlevelse i kaldklimaområder, medisinsk beredskap og hjelpemidler for å forlenge overlevelsesperiode etter ulykker/forlis i arktiske havområder.
-
Sluttrapport: SARiNOR Samlerapport 2016: WP 1–7
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Dokument nr. 18TN249-4. 4. november 2016. Av Tina Sætrum og Øyvind Roland Persson.