Til innholdet

Prosjektnummer

901032

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901032
Status: Avsluttet
Startdato: 05.08.2014
Sluttdato: 22.05.2015

Forsøk med marint proteinkonsentrat av ensilerte kategori 2-biprodukter som fôr til blårev i vekstperioden

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har ført til at norske leverandører av kategori-2 (K2)-proteinkonsentrat har fått en klar aksept for produktet hos pelsdyrnæringen i Finland (blårev), og det har tydelig bidratt til at dansk pelsdyrnæring (mink) er med på videre samarbeid og utvikling sammen med norsk ingrediensindustri, angående K2. En norsk bedrift sier at de ikke hadde klart å få aksept så raskt i markedet uten dette forsøket, og den påfølgende dokumentasjon. Det ligger an til betydelig vekst i salg av K2-konsentrat til internasjonal pelsdyrnæring i 2015, sammenlignet med tidligere år.

Kategori 2-proteinkonsentrat (SP K2) inneholdt 49,4 % tørrstoff, 5,3 % aske, 33,3 % råprotein, 7,2 % råfett og 3,6 % råkarbohydrater. Maursyre ble målt til 4,3 %, pH 4,0, og totalt flyktig nitrogen (TVN) til 4,3 %. Innholdet av biogene aminer (kadaverin, histamin, putrecin, tryptamin og tyramin) var noe høyere enn i de fleste andre proteinråvarene som ble brukt i fôrblandingene.

Kjemisk sammensetning, innhold av omsettelig energi og energifordeling i de fem fôrblandingene var stort sett lik, men med noe høyere andel av omsettelig energi fra fett (2–4 %) i kontrollfôrene enn i de tre SP K2-fôrene. Aminosyreprofilene i fôrblandingene var tilfredsstillende ifølge anbefalinger. Fôrblandingenes pH var i underkant av 5, og i 14 % SP K2-fôret ble det tilsatt natriumbikarbonat for å unngå for lav pH som kan være for fôropptak.
 
Ved starten av forsøket var fôropptaket noe høyere for kontrollgruppen og 3,5 % SP K2-gruppen, siden jevnet det seg ut og fôropptaket var godt i samtlige grupper. Gruppene viste god tilvekst og oppnådde normale kroppsvekter ved pelsing. Fra slutten av september viste begge kontrollene noe bedre tilvekst, og ved avslutning av forsøket ble dyrene i begge kontrollene tyngre, bortsett fra for tispene på 3,5 % SP K2. Forskjell i kroppsvekt bestod mest sannsynlig av kroppsfett. Siden kontrollfôrene hadde noe større andel av omsettelig energi fra fett kan det delvis forklare forskjellene i kroppsvekt da fett utnyttes mer effektivt til fettavleiring enn protein og karbohydrater. SP K2 14 % viste noe lavere fôrforbruk som tydet på at smakeligheten var svakest for dette fôret. Man kan heller ikke utelukke at uregistrert fôrspill var høyere for 7 og 14 % SP K2-gruppene. Innholdet av biogene aminer steg med økende innblanding av SP K2, men nivåene var ikke spesielt høye, og det var lite sannsynlig at nivåene påvirket fôropptak eller tilvekst.

Det ble ikke funnet forskjeller i tilvekst eller pelskvalitet mellom de tre nivåene av SP K2 som viser proteinkvaliteten var god.

Det konkluderes med at et innblandingsnivå på 3,5 % SP-K2 kan anbefales brukt i fôr til blårev i vekstperioden, fra avvenning til pelsing. Noe redusert tilvekst hos hanner ved bruk av på 3,5 % SP-K2 antas å være tilfeldig, da 7 % og 14 % SP-K2 (med nøytralisering) ikke viste svakere resultat enn 3,5 % SP-K2. Skinnkvaliteten ble svært lik og tilfredsstillende for alle grupper.   
 
Årsaker til svakere tilvekst for SP K2-gruppene i forhold til kontroll kan være:
(a) at fettinnholdet og energiinnholdet ble noen lavere enn i kontrollgruppene, og
(b) at 7 og 14 % SP K2-nivåene ikke ble akseptert like godt som de andre fôrene. Dette kan ha ført til lavere fôropptak og/eller mer uregistrert fôrspill.

Maursyrekonsentrasjonen i SP-K2 var to ganger høyere ved pH 4 sammenlignet med de andre syrekonserverte råvarene. For å unngå redusert smak og fôropptak bør dette hensyn tas ved fôrkomponering.
Prosjektet er et bidrag til mer anvendelse av kategori-2-baserte (K2) ingredienser som fôringrediens til ikke-matproduserende dyr, i hovedsak pelsdyr. Dette vil bidra økt verdi for produsenter av K2-konsentrat, og kan gi reduserte kostnader ved disponering av kategori-2-materiale i havbruksnæringen. Det forutsetter systematisk og kvalitetsmessig håndtering av kategori-2-materialet.

Ensilerte fiskebiprodukter fra havbruk har vært benyttet som fôrmiddel til pelsdyr helt siden 1980-tallet. Det har vært tillatt brukt som fôrmiddel både med og uten forutgående varmebehandling. Ved omorganiseringen av hele matforvaltningen i Europa og overgang til risikobasert forvaltning i begynnelsen av 2000-tallet ble biproduktforordningen vedtatt. Den klassifiserer dødfisk fra akvakultur som kategori 2-materiale. Det vil si at det ikke kan anvendes som fôrmiddel til matproduserende dyr, men det er tillatt brukt fôr til pelsdyr, zoodyr, sirkusdyr, hundespann og lignende. 

Etter at biproduktforordningen trådte i kraft høsten 2007 har det i fleste markeder vært krav om høytrykkssterilisering av kategori 2-fiskebiprodukter før anvendelse som fôrmiddel til pelsdyr. Den norske alternative prosesseringsmetoden for kategori 2-fiskebiprodukter fra havbruksnæringen ble i løpet av høsten 2014 tatt inn som godkjent metode i regelverket. I stedet for høytrykksterilisering, er det nå tilstrekkelig med varmebehandling ved 85 °C i > 25 min. Prosessert materiale kan anvendes som fôr til pelsdyr, zoodyr, sirkusdyr, hundespann og lignende. Det kan også anvendes til produksjon av biogass og som gjødsel eller jordforbedring. Norge, Finland og Nederland har på nasjonalt grunnlag allerede godkjent metoden, og den er nå også godkjent i EU.

Utnyttelse av kategori-2-materiale til fôr i stedet for til biogassproduksjon er både en kostnadseffektivt og miljøvennlig løsning, både for norsk havbruksnæring og pelsdyrnæringen. Men enda er det noe skepsis blant pelsdyrfôr-produsentene i å bruke fôrvare som har sin opprinnelse i kategori 2-materiale.

Siden 2011 har danske veterinærmyndigheter tillatt å benytte et høytrykksterilisert marint kategori 2-materiale i fôr til pelsdyr, og det er blitt utført fordøyelighetsforsøk hos Kopenhagen Fur i 2011 og 2013. Disse forsøkene viser at produktet, selv med høytrykksterilisering og et innhold av totalt flyktig nitrogen (TVN) på ca. 6 %, har høy proteinfordøyelighet. Med bakgrunn i dette ble det fra fôrkonsulentene satt et veiledende kvalitetskrav til laksensilasje kat.-2 til TVN < 6,0%.

I vekstperioden 2013 utførte Kopenhagen Fur et fôringsforsøk med mink med ScanPro K2 for å sammenligne med LT-fiskemel (kontroll) og kat.-3-konsentrat. Resultatene viste like god tilvekst med 4 % innblanding av K2 som for kontrollfôret, mens 12 % ga noe svakere tilvekst enn kontrollen. Det var ingen forskjell mellom K2 og K3 ved 4 % og 8 % innblanding. På tross av dette resultatet fraråder Den frivillige Foderkontroll og Konsulentenes Foderutvalg all bruk av kategori 2-fiskeensilasje i fôr til pelsdyr i brev av 17. mars 2014. 2. juli 2014 kommer det nye retningslinjer fra de samme instanser der de igjen åpner opp for å bruke kat.2-materiale, men da med et krav til innhold av TVN (< 3,5 %) som er strengere enn hva fôrprodusenter av fôr til matproduserende dyr har til et tilsvarende kategori 3-konsentrat.

For å dokumentere produktets egenskaper og verdi ytterligere som fôrråvare, og spesielt som proteinkilde, er det nødvendig med fôringsforsøk på pelsdyr. Det er særlig viktig med nye fôringsforsøk på materiale som er produsert med den norske alternative metoden for å få aksept i andre europeiske markeder. Finland ble valgt som sted for gjennomføring av dette forsøket da de på dette tidspunktet var det eneste EU-landet som allerede hadde godkjent den nye alternative behandlingsmetoden.

Dette prosjektet vil gjennomføre et forsøk på blårev i vekstperioden fra avvenning til pelsing. Forsøket vil vurdere effekt på smakelighet, fôropptak, tilvekst, helse, samt skinn og pelskvalitet. Det vil være aktuelt å følge opp med fôringsforsøk på mink i et oppfølgende forsøk.

• Å dokumentere effekt av marint protein konsentrat av kategori 2-materiale som proteinkilde til blårev i vekstperioden for å finne optimalt tilsettingsnivå.
• Å bidra til økt lønnsomhet for havbruksnæringen og ensilasjebasert prosesseringsindustri gjennom reduserte kostnader og utvidelse av anvendelsesalternativer.

Et vellykket fôringsforsøk vil komme hele akvakulturnæringen til gode, både primærproduksjon i sjø som er pålagt å ha en forsvarlig dødfisk-håndtering på alle lokaliteter, samt for prosesseringsbedriftene. Det genereres ca. 60 000 tonn dødfisk fra oppdrettsproduksjonen årlig i Norge. På sikt kan et vellykket fôringsforsøk med et kategori 2-produkt behandlet etter ny metode, bidra til at behandlingen av kategori 2 materiale kan gi inntekter eller gå i null, i stedet for å være en utgiftspost for havbruksnæringen.

Marine kategori 2-produktet behandlet på riktig måte og med riktig kvalitet kan erstatte kategori 3-produkter i fôr til pelsdyr, disse kan da i stedet benyttes i fôr til matproduserende dyr.

Et produksjonsforsøk med blårevvalper gjennomføres i perioden fra etter avvenning (juli-august) til pelsing (november-desember). Forsøk gjennomføres ved forsøksfarmen i Luova, Finland.

K2 med proteininnhold på omkring 35 % brukes som proteinkilde i forsøksfôrene i 4 nivåer: 0 (kontroll), og 10, 20 og 40 % av totalproteinet. I tillegg til et fôr hvor fiskemel er hovedproteinkilde (positiv kontroll), uten K2. Til sammen blir dette 5 fôrtyper. Hver av fôrtypene gis til 40 blårevvalper og til sammen vil det bli brukt 200 blårevvalper i forsøket.

Fôrblandingene er satt sammen slik at prosentvis fordeling av omsettelig energi fra protein, fett og karbohydrater er 26:58:14 og omsettelig energiinnhold på 1850 kcal/kg. Forsøksperioden er estimert til 130 dager.

Fôrsammensetning og fôrmengder
Fôret produseres ved Terjärv Frys sommer 2014 etter en definert reseptplan. Blandingene vil ha tilnærmet likt næringsinnhold og kontrollen ligner i sammensetning og energifordeling det man vanligvis bruker til blårev i Finland. 
 
Oppsett av dyr
Avvente kull blir splittet slik at de blir fordelt likt på gruppene (totalt 200 rev). Dyrene kan settes på plass før forsøket starter. Hver gruppe skal bestå av 50 % hanner og 50 % tisper med en hann og en tispe i hvert bur. Den gjennomsnittlig kroppsvekten ved starten av forsøket bør være mest mulig lik for hanner og tisper i hver gruppe.
 
Registreringer av kroppsvekter, fôrforbruk og fôring
Det er laget en plan for måling og registreringer av kroppsvekter, fôrforbruk, fôring og helsestatus til dyrene.

Analyser av råvarer og fôr
Ved fôrproduksjon tas det ut prøver av råvarer og de ferdige blandingene. Alle råvarene (ikke vitamin/mineralblanding) analyseres for kjemisk innhold: tørrstoff, aske, protein, fett. I tillegg blir råvarene og fôrblandingene analysert for hygienisk kvalitet, proteinkvalitet, pH og fettkvalitet etter forhåndsdefinert plan. Aminosyreinnhold vil også bli analysert i de ferdige blandingene.

Fôrprøver av ferdigfôr tas ut for kjemisk analyse og hygienisk kvalitet hver måned og oppbevares i -20° til de blir sendt til analyse.
 
Skinn/pels-registreringer
Skinn fra dyr skal evalueres på gruppebasis etter kriterier fra Finnish Fur Sales.
NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap skriver en sluttrapport som er offentlig tilgjengelig.
keyboard_arrow_up