Prosjektnummer
901703
Sysselsettingseffekter i EU
Dokumentert sysselsetting i EU som følge av norsk sjømateksport
• 21 000
årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med 11–12 000 årsverk i 2012.
• Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
• Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I dette prosjektet har man analysert hvor mange arbeidsplasser i EU innenfor fiskeforedling som baserer seg på norsk fiskeråstoff. Rapporten baserer seg på en metode som ble benyttet i en tilsvarende analyse i 2014, og er i så måte en oppdatering av dette arbeidet. Analysen setter søkelyset på råstoff som sendes direkte til EU, og ikke det som måtte sendes til andre destinasjoner for så å gå inn i EU igjen for videre prosessering.
Tall fra 2019 viser at over 25 % av volum fiskeråstoff til foredlingsindustrien i EU hadde norsk opprinnelse. Norge har hatt en betydelig vekst i sjømatprodukter eksportert til EU på kort tid, fra nærmere 800 000 tonn i 2004 til over 1,3 million tonn i 2012, og videre til nesten 1,6 millioner tonn i 2019. Dette har bidratt til at EUs import av norsk sjømat har økt sin andel fra 20 % i 2012 til 25 % i 2019, noe som gjør Norge til EUs viktigste leverandør. Sett opp mot det totalet ressursgrunnlaget av sjømat til EU, så lå den norske andelen mellom 17 og 19 % i perioden 2015–2018. Dette er en betydelig vekst fra 2012 da tilsvarende tall ble estimert til 10 %.
Av 118 000 heltidsårsverk innen fiskeforedling i EU i 2018 kan man derfor estimere at tilnærmet 21 000 årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med 11–12 000 årsverk i 2012.
Hovedgrunnen til utviklingen som viser at norsk fiskeråstoff blir viktigere og viktigere for EUs foredlingsindustri kan forklares i disse punktene:
• økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU
• nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon
• de to ovennevnte punktene fører til en betydelig økning i norsk andel i EUs totale ressursbase for humant konsum av sjømat
• noe av økningen i antall årsverk i EUs prosessering av sjømat kan tilskrives mindre import av sjømat fra Kina noe som fører til mer egenprosessering
• mellom 75 og 85 % av norsk eksport av sjømat trenger videre prosessering
Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU. I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
I dette prosjektet har man analysert hvor mange arbeidsplasser i EU innenfor fiskeforedling som baserer seg på norsk fiskeråstoff. Rapporten baserer seg på en metode som ble benyttet i en tilsvarende analyse i 2014, og er i så måte en oppdatering av dette arbeidet. Analysen setter søkelyset på råstoff som sendes direkte til EU, og ikke det som måtte sendes til andre destinasjoner for så å gå inn i EU igjen for videre prosessering.
Tall fra 2019 viser at over 25 % av volum fiskeråstoff til foredlingsindustrien i EU hadde norsk opprinnelse. Norge har hatt en betydelig vekst i sjømatprodukter eksportert til EU på kort tid, fra nærmere 800 000 tonn i 2004 til over 1,3 million tonn i 2012, og videre til nesten 1,6 millioner tonn i 2019. Dette har bidratt til at EUs import av norsk sjømat har økt sin andel fra 20 % i 2012 til 25 % i 2019, noe som gjør Norge til EUs viktigste leverandør. Sett opp mot det totalet ressursgrunnlaget av sjømat til EU, så lå den norske andelen mellom 17 og 19 % i perioden 2015–2018. Dette er en betydelig vekst fra 2012 da tilsvarende tall ble estimert til 10 %.
Av 118 000 heltidsårsverk innen fiskeforedling i EU i 2018 kan man derfor estimere at tilnærmet 21 000 årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med 11–12 000 årsverk i 2012.
Hovedgrunnen til utviklingen som viser at norsk fiskeråstoff blir viktigere og viktigere for EUs foredlingsindustri kan forklares i disse punktene:
• økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU
• nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon
• de to ovennevnte punktene fører til en betydelig økning i norsk andel i EUs totale ressursbase for humant konsum av sjømat
• noe av økningen i antall årsverk i EUs prosessering av sjømat kan tilskrives mindre import av sjømat fra Kina noe som fører til mer egenprosessering
• mellom 75 og 85 % av norsk eksport av sjømat trenger videre prosessering
Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU. I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
Prosjektet har dokumentert sysselsettingseffekt i EU, både direkte fulltids arbeidsplasser og sysselsetting gjennom ringvirkninger, som er en svært viktig faktor når man diskuterer rammebetingelser for norsk næring og rammebetingelser for Norge i handelen med EU. Derfor vil prosjektet ha stor nytte, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
-
Presentasjon: Sysselsetting i EUs fiskeforedlingsindustri basert på norsk sjømateksport
SINTEF Ocean. September 2021. Av Roger Richardsen, Ulf Johansen og Magnus Stoud Myhre.
-
Rapport: Employment in the EU Fish Processing Industry based on Norwegian Seafood Export
SINTEF Ocean AS. Rapport 2021:00733. 29. juni 2021. Av Ulf Johansen, Magnus Stoud Myhre og Roger Richardsen.
Både næringen og departementet ser svært stor nytte i om prosjektet “Analyse av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømatimport” (FHF-901027) kunne oppdateres relatert til sysselsetting i EU som følge av norsk sjømateksport.
Det har stor verdi, både i dialog og forhandlinger med EU relatert til markedsadgang og det har stor verdi i øvrig dialog og vurderinger relatert rammebetingelser for handel med EU-markedet.
Det har stor verdi, både i dialog og forhandlinger med EU relatert til markedsadgang og det har stor verdi i øvrig dialog og vurderinger relatert rammebetingelser for handel med EU-markedet.
• Å utarbeide rapplrt med dokumentasjon av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømateksport
• Å distribuere denne til myndigheter og næring, og aktiv bruk i dialog og forhandlinger.
Arbeidet vil være et bidrag til arbeidet med rammebetingelser for næringen og for handelen med EU, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
SINTEF Ocean vil basere analysen på forrige prosjekt, “Analyse av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømatimport” (FHF-901027), og derved bruke kjent metodologi, hvilket styrker arbeidet.
Det vil være aktiv kommunikasjon, fra SINTEF og FHF, både direkte til næringsorganisasjoner og myndigheter, men også bredt til næringen og omgivelsene.
-
Rapport: Employment in the EU Fish Processing Industry based on Norwegian Seafood Export
SINTEF Ocean AS. Rapport 2021:00733. 29. juni 2021. Av Ulf Johansen, Magnus Stoud Myhre og Roger Richardsen.
Medieomtale
Vi har ventet i 25 år
fiskarlaget.no