Til innholdet

Prosjektnummer

901943

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901943
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2024
Sluttdato: 28.02.2026

Klimagevinster ved mulige endringer i forskrifter og regelverk som kan redusere utslipp av klimagasser fra fiskeflåten

Kartlegging av hvordan internasjonale avtaler, sektorovergripende virkemidler og reguleringer påvirker klimagassutslipp og andre fiskeripolitiske målsettinger.
• Dagens klimavirkemidler virker dårlig: CO₂‑avgift og biodrivstoffkrav reduserer ikke utslipp – fartøy tilpasser seg ved å bunkre avgiftsfritt, noe som øker utslippene.
• Drivstofforbruket endres lite av pris: Selv store prisøkninger gir nesten ingen reduksjon i forbruk.
• Regelverket bidrar til unødvendig utslipp: Komplekse begrensninger i redskap, areal og kvotefleksibilitet øker energibruken.
• Stort potensial i mer fleksible regler: Pelagisk trål, semipelagisk trål og snurrevad kan redusere energibruk med 17–25 %.
• Utslipp følger bestandssituasjonen: Store bestander og høy tilgjengelighet gir lave utslipp per kilo.
• CO₂‑kompensasjonsordningen treffer feil: Den belønner i liten grad lave utslipp og gir mest til de mest energikrevende gruppene.
• Klimahensyn må inn i lovverket: Rapporten anbefaler å integrere klimamål eksplisitt i fiskerireguleringene.
• Store utslippskutt mulig, men krever: mer kvote- og redskapsfleksibilitet, bedre data om reelt drivstofforbruk og samordning av sektorovergripende og fiskerispesifikke virkemidler.

Prosjektet viser at dagens klimavirkemidler – særlig CO₂‑avgift og biodrivstoffkrav – ikke reduserer utslippene fra fiskeflåten slik de er ment å gjøre. Tvert imot fører ordningene til at mange fartøy bunkrer avgiftsfritt i utlandet eller under utenriksfart, noe som gir mer steaming, mindre biodrivstoffbruk og høyere utslipp.

Regelverket som styrer kvoter, redskap og arealbruk er komplekst og lite fleksibelt, og flere bestemmelser bidrar til økt energibruk. 

Samtidig viser analysene at betydelige klimagevinster kan oppnås dersom flåten får større fleksibilitet i redskapsvalg og kvotesystem, for eksempel mulighet til å bruke mer energieffektive redskap som pelagisk trål og snurrevad.

Utslippene påvirkes sterkt av bestandssituasjonen, der store bestander og høy tilgjengelighet gir lavere energiforbruk per kilo fangst. Fartøyutforming og –kapasitet har også stor betydning, og enkelte fartøygrupper har i dag langt høyere energibruk enn tidligere.

Prosjektet anbefaler at klimahensyn integreres eksplisitt i fiskerilovverket og at CO₂‑kompensasjonsordningen utformes på nytt, ettersom den i liten grad belønner fartøy med lave utslipp. Det konkluderes med at store klimagevinster er mulig, men at dette krever bedre datagrunnlag og samordnede endringer i både fiskeriregelverk og sektorovergripende virkemidler.

​Resultatene gir myndigheter spesielt godt kunnskapsgrunnlag i forhold til hvor man kan gjøre endringer for å oppnå en mer klimavennlig profil i den norske fiskeflåten.

Norge besluttet høsten 2022 å redusere totale klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030. I Norges klimaavtale med EU tilhører fiskeflåten ikke-kvotepliktig sektor, hvor utslipp, etter avtale med EU, skal kuttes med 40 % mellom 2005 og 2030.
 
Det er behov for en helhetlig gjennomgang av all sektorspesifikk lovgivning, hvor målet er å gi bestemmelser som sikrer at klimahensyn utredes og harmoniseres på tvers av sektorene i forvaltningsapparatet. På denne bakgrunn er det viktig å kartlegge om klimagevinster kan realiseres ved endringer i det fiskerispesifikke rammeverket, som strukturkvoteordningene, høstingsregelverket og reguleringsforskriftene.

Med begrensede alternative teknologier, vil det derfor være viktig å undersøke om endringer i fiskeriregelverket kan bidra til klimagevinster for fiskeflåten.
Hovedmål
Å kartlegge hvordan internasjonale avtaler og sektorovergripende virkemidler og fiskerisektorspesifikke reguleringer påvirker klimagassutslipp og andre fiskeripolitiske målsettinger.

Delmål
1. Å øke kunnskapen om hvordan regelverk (formelle begrensninger) kan påvirke fangstmønster og klimagassutslipp.
2. Å øke kunnskapen om hvordan valg av fangstmønster (den faktiske adferden) påvirker klimagassutslipp i fiskeflåten.
3. Å øke kunnskapen om hvordan justering av regelverk kan bidra til å opprettholde eller øke matproduksjonen og minimere klimagassutslipp fra den norske fiskeflåten.
4. Å øke kunnskapen omhvordan ulike endringer i regulatoriske rammer påvirker/står i motstrid til andre fiskeripolitiske mål.
​Dette prosjektet skal gi (primært) næringsaktører og interesseorganisasjonene et godt faglig bidrag til utforming av framtidige rammebetingelser som kan redusere utslipp av klimagasser fra fiskeflåten. Kunnskapen fra prosjektet vil kunne bidra til å legge noen viktige premisser for diskusjon og utforming av en fiskeripolitikk som ivaretar klimahensyn.
​Prosjektets gjennomføring er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):

AP1 vil kartlegge hvordan sektorovergripende rammevilkår påvirker fangstadferden og dermed klimagassutslipp i fiskeflåten.
Leder: S. Thompson (Stakeholder)

AP2 tar for seg hvordan fiskerisektorielle rammevilkår påvirker fangstadferd og klimagassutslipp.
Leder: G. H. Eriksen (Salt)

AP3 vil det, basert på resultatene fra AP1 og AP2, bli utviklet en modell for de sentrale driverne for økte klimagassutslipp fra flåten.
Leder: D. Standal (SINTEF Ocean)

AP4 vil, med utgangspunkt i resultatene fra AP1–AP3, ta for seg om, eller i hvor stor grad, endringer i regelverk kan realisere klimagevinster for fiskeflåten. En sentral ambisjon er å identifisere spesifikke lov- og forskriftsmessige endringer i fiskeriregelverket, som kan gi lavere energiforbruk og klimagassutslipp.

AP4 vil også drøfte om endringer i regelverket for reduksjon av klimagasser står i motstrid til andre bærekraftsmål og om det oppstår målkonflikter i den overordnede bærekraftdiskurs. I gjennomføringen av prosjektet vil man prioritere ressursbruken inn mot AP4. Her vil identifikasjon av ulike tiltak som kan gi de største klimagevinstene, samt vurderinger av hvilke konsekvenser slike endringer kan ha for å realisere andre fiskeripolitiske bærekraftsmål.
Leder: B. Dreyer (Nofima)
​Følgende formidling er planlagt:
• minst fire populærvitenskapelige foredrag med presentasjon av prosjektets problemstilling og/eller resultater på relevante seminarer/møter. Vi ser for oss at følgende kan være relevante:
  ◦ deltakelse på Nor-Fishing, Trondheim, august 2024
  ◦ foredrag hos en eller flere fiskeriorganisasjoner eller forvaltning
  ◦ foredrag på et annet seminar/årsmøte der forvaltning/politikere er til stede
  ◦ digitalt seminar, for eksempel gjennom Kystpulsen eller lignende
• arbeidsmøte (workshop) med representanter fra ulike fartøy- og redskapsgrupper  
• spørreundersøkelse med de mest relevante fartøy- og redskapsgrupper
• kronikk(-er) om prosjektresultater i fiskeripressen 
• åpent digitalt sluttseminar med presentasjon av resultater 
• faglig sluttrapport, “Klimagevinster ved mulige endringer i regelverk”
keyboard_arrow_up