Prosjektnummer
902007
Utredning av panteordning for teinefiske
-
Rapport: Anbefaling av virkemidler for redusert tap av fisketeiner
Menon. Menon-publikasjon nr. 28. Februar 2026. Av: Lotte L. Rognsås, Ingrid G. Trandem, Oddbjørn M. Grønvik, Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen og Kristoffer Midttømme.
-
Rapport: Samfunnsøkonomisk rammeverk for et velfungerende pantesystem for teinefiske
Menon publikasjon Nr. 117/2025. Fagrapport til prosjektet "Utredning av panteordning for teinefiske". FHF prosjektnummer 902007
-
Rapport: Tap av teiner – kostnader, gevinster og tiltak for å forhindre tap
Menon-publikasjon Nr. 144/2025. Av Lotte L. Rognsås, Ingrid G. Trandem, Oddbjørn M. Grønvik, Vilma Havas, Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen og Kristoffer Midttømme
-
Rapport: Utredning av en panteordning for teiner.
Salt rapport 1094. Utredning av en panteordning for teiner. Av: Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen, Vilma Havas. 30.08.2025
Tap av fisketeiner medfører en betydelig risiko for spøkelsesfiske, og samtidig forsøpling av det marine miljø langs hele kysten. Siden 2017 er over 24 000 tap av fiskeredskaper meldt til Fiskeridirektoratet. 95 % av disse er teiner. I samme periode er over halvparten av redskaper som er meldt funnet, teiner. I Norge brukes teiner til fangst av flere kommersielle arter, bl.a. reker, kongekrabbe, snøkrabbe, hummer, kreps og fiskearter. Det er per i dag ingen registrerte tilgjengelige data på antall teiner solgt eller brukt årlig i Norge, men antallet produsenter og salgsaktører på markedet er relativt begrenset og oversiktlig. Leverandørsektoren spenner fra kjente aktører innen kommersielt fiskeriutstyr som f.eks. Frøystad og Vónin Refa, til små spesialiserte leverandører som Lofotteina. I tillegg leverer flere aktører teiner tilpasset fritidsfiske, inkludert kjedebutikker som Biltema og Jula. Teiner brukes både i kommersielle fiskerier som listet opp ovenfor, og er i tillegg utstrakt brukt i fritidsfiske.
Det er anslått at så mye som 240 000 hummerteiner settes ut av det norske folk årlig. Det er med andre ord stor variasjon i teinefiskerier, fangstområder, deltakende aktører og typer og størrelser av teiner som benyttes langs kysten i dag. Mens tap av hummerteiner i fritidsfiske har fått betydelig oppmerksomhet, er snøkrabbe eksempel på et kommersielt fiskeri med en høy andel tapte teiner. En betydelig mengde tapte snøkrabbeteiner tas i dag imot gjennom prøveordningen Fishing for Litter som SALT administrerer med finansiering fra Miljødirektoratet. Forskning har dokumentert en betydelig risiko for spøkelsesfiske fra tapte eller forlatte snøkrabbeteiner, også når disse tapes uten agn eller der agnet brytes ned over tid (Cerbule et. al, 2023). En årsak til tap av snøkrabbeteiner er at fisket pågår i områder med risiko for at drivis kan dra med seg teinelenken eller kutte tauet til overflatevaket. Havforskningsinstituttet har ledet flere prosjekter som har utredet løsninger for et miljø- og ressursvennlig teinefiske etter snøkrabbe (jf. prosjektene “Effektiv og miljøvennlig kongekrabbeteine: Minske fangst av undermåls krabbe ved utsortering på fiskedypet” (FHF-901612) og “Utvikling av et miljøvennlig teinefiske etter snøkrabbe: Økt fangsteffektivitet, selektivitet og velferd” (FHF-901663).
Det er anslått at så mye som 240 000 hummerteiner settes ut av det norske folk årlig. Det er med andre ord stor variasjon i teinefiskerier, fangstområder, deltakende aktører og typer og størrelser av teiner som benyttes langs kysten i dag. Mens tap av hummerteiner i fritidsfiske har fått betydelig oppmerksomhet, er snøkrabbe eksempel på et kommersielt fiskeri med en høy andel tapte teiner. En betydelig mengde tapte snøkrabbeteiner tas i dag imot gjennom prøveordningen Fishing for Litter som SALT administrerer med finansiering fra Miljødirektoratet. Forskning har dokumentert en betydelig risiko for spøkelsesfiske fra tapte eller forlatte snøkrabbeteiner, også når disse tapes uten agn eller der agnet brytes ned over tid (Cerbule et. al, 2023). En årsak til tap av snøkrabbeteiner er at fisket pågår i områder med risiko for at drivis kan dra med seg teinelenken eller kutte tauet til overflatevaket. Havforskningsinstituttet har ledet flere prosjekter som har utredet løsninger for et miljø- og ressursvennlig teinefiske etter snøkrabbe (jf. prosjektene “Effektiv og miljøvennlig kongekrabbeteine: Minske fangst av undermåls krabbe ved utsortering på fiskedypet” (FHF-901612) og “Utvikling av et miljøvennlig teinefiske etter snøkrabbe: Økt fangsteffektivitet, selektivitet og velferd” (FHF-901663).
Fra et samfunnsøkonomisk ståsted kan tapte og/eller etterlatte teiner beskrives som et eksternalitetsproblem. Avfallet utgjør en samfunnskostnad i form av miljøskade, som er uønsket. Dette representerer en såkalt eksternalitet. Aktørene som setter ut teinene, har ikke sterke nok insentiver til å samle opp og levere inn ødelagte teiner/teiner man mister kontroll over, sett opp mot samfunnets nyttetap av at teinene blir stående igjen på sjøen og påfører miljøskade ved spøkelsesfiske samt forurensningsvirkninger. En panteordning bidrar til å sette en større verdi på avfallet, og skaper sterkere økonomiske insentiver til at tapte/ødelagte teiner samles inn. Dette kan være et svært målrettet virkemiddel for at færre teiner blir stående på sjøbunnen. Det overordnede prinsippet i et pantesystem er å kombinere en avgift på produktforbruk med en tilbakebetaling når produktet returneres for resirkulering. Utformingen krever stor grad av tilpasning til det aktuelle markedet og karakteristikker ved miljøproblemet. Blant annet vil antall og typer teiner, kostnader forbundet med håndtering av brukte teiner, pris på pant, samt organisering av avfallshåndteringssystem være faktorer som må vurderes nøye (Schneider, Tomic og Raal, 2021). Et hovedskille innen panteordninger går mellom ordninger som går oppstrøms eller nedstrøms i verdikjeden. I en nedstrøms panteordning betaler konsumenten for panten ved kjøp og får tilbakebetalt beløpet ved innlevering av produktet, som plastflasker på butikken. I en oppstrøms panteordning gis tilbakebetalingen til de som håndterer avfallet, eller innsamlere av avfallet leverer det til avfallshåndterere. Walls (2012) viser til at oppstrøms panteordninger kan ha lavere transaksjonskostnader og bedre miljøresultater enn nedstrømssystemer.
Det foreligger allerede en rekke krav til næringen med hensyn til håndtering av teiner. Det er krav om merking, røkting og maks antall teiner per person og båt. I tillegg er det krav om å melde inn tap av teiner til myndighetene. Siden 2022 er det også krav om rømningshull med råtnetråd for alle typer teiner. For avfallshåndtering stilles det krav om at havner tilrettelegger for mottak av sortert avfall for ombruk og materialgjenvinning, jf. forurensningsforskrift kap. 20. I tillegg vil teiner være omfattet av utvidet produsentansvar fra 31. desember 2024 i henhold til nytt kapittel 7B i avfallsforskriften. Endringen pålegger produsenter av fiskeutstyr som inneholder plast, inkludert teiner, ansvar og kostnadsdekning for innsamling og avfallsbehandling i form av forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, med mindre dette er uforholdsmessig ut fra miljø- og ressurshensyn, med beste tilgjengelige teknikk og økonomi. Disse lovkravene vil være under implementering mens det omsøkte prosjektet gjennomføres, noe som utgjør en mulighet og en utfordring. En panteordning vil kunne bidra til å innfri flere av lovkravene i nytt regelverk på en hensiktsmessig måte for næringen. Det er nemlig mange eksempler på at lovkrav alene ikke er nok til å løse et miljøproblem, og en målrettet insentivordning som en panteordning, kan bidra til større etterlevelse av kravene. På den andre siden er det en risiko for at næringen utvikler egne løsninger for å innfri lovkravene parallelt med gjennomføringen av omsøkt prosjekt. For å unngå dette er det derfor helt avgjørende at dette utredningsprosjektet løses i tett samarbeid med næringen.
Hovedmål
Å utrede hvordan en panteordning for teiner kan innføres og hvilken konsekvens den kan ha i fiskerinæringen.
Delmål
• Å utrede hvordan en panteordning kan innføres for teiner fra kommersielt- og fritidsfiske.
• Å utrede hvilken konsekvens en panteordning kan ha i fiskerinæringen.
• Å identifisere mangler i systemet for implementering av panteordning i fiskerinæringen.
• Å vurdere utvikling av en digital løsning for informasjonsflyt, der rapporteringspliktige fiskere/bedrifter kan registrere informasjon til en sentral database.
• Å utrede hvilken konsekvens en panteordning kan ha i fiskerinæringen.
• Å identifisere mangler i systemet for implementering av panteordning i fiskerinæringen.
• Å vurdere utvikling av en digital løsning for informasjonsflyt, der rapporteringspliktige fiskere/bedrifter kan registrere informasjon til en sentral database.
Dersom panteordningen lykkes med å minske tap av teiner og dermed redusere forekomst av spøkelsesfiske, vil næringen dra nytte av sterkere bestander, og dermed redusert tap av inntekt fra fiske. Håndtering av oppfiskede teiner medfører en kostnad i form av arbeidsinnsats og tap av effektiv fangsttid. En panteordning kan redusere slike kostnader dersom den bidrar til at færre teiner ender opp som oppfisket avfall og kan kompensere for deler av denne kostnaden for de aktørene som fisker opp og leverer inn teiner. I den grad en panteordning bidrar til å redusere omfanget av og kostnadene for å håndtere oppfisket avfall i havn, vil dette kunne påvirke nivået på avfallsgebyr for fiskeflåten positivt i havner der teiner utgjør en høy andel av oppfisket avfall.
Selv om forhold som angår fritidsfiske ikke direkte påvirker næringsnytten, er det eksempler på flere indirekte nyttevirkninger for næringen av å inkludere fritidsfiske i dette utredningsprosjektet. Ved å inkludere fritidsfiske i et pantesystem for teiner, kan stordriftsfordeler skapes. Dette er fordelaktig spesielt hvis det er ønskelig å utvikle løsninger for gjenbruk og gjenvinning av innleverte teiner. Utredning av gjenvinningsløsninger tolker man riktignok som utenfor dette utredningsprosjektet, men på lengre sikt vil etablering av et pantesystem for aktører innen fritidsfiske understøtte næringsnytte ved at kostnadene med kommersiell gjenvinning også faller.
Prosjektet er delt i seks arbeidspakker (AP-er). AP1–3 handler om å innhente grunnkunnskaper for å utforme en velfungerende panteordning og vil løses med tidsmessig overlapp. I AP1 gjør man en kunnskapsoppsummering av dagens bruk av teiner og karakteristikker ved teinemarkedet. I AP2 gjennomgår man det teoretiske rammeverket for utforming av gode panteordninger. I AP3 vurderes kostnader og miljømessige gevinster. AP4 følger etter og utgjør kjernen av prosjektet, hvor det utformes forslag til panteordningen. I AP5 designes piloten og i AP6 gjør man nødvendige forberedelser slik at prosjektet skal være lett å sette ut i livet i et oppfølgingsprosjekt.
AP1: Gjennomgang av dagens bruk av teiner
Ansvarlig: SALT ved Hilde Rødås Johnsen
I denne arbeidspakken kartlegges dagens bruk og avfallshåndtering av teiner, med fokus på problemstillinger som er relevante for utforming av en panteordning. Dette er viktig som kunnskapsgrunnlag for hvordan pantesystemet bør utformes. Kartleggingen vil dokumentere hvordan teiner brukes og håndteres etter bruk.
Kartleggingen dekker kommersielt- og fritidsfiske og omfatter:
Kartleggingen dekker kommersielt- og fritidsfiske og omfatter:
• Hovedkategorier innenfor teinebasert fiskeri: Omfang av aktivitet, økonomisk betydning, regional spredning, størrelse på virksomhetene (kommersielt fiske), alder (fritidsfiske), og årsaker til tap av teiner.
• Produsenter, selgere og salg av teiner samt vurderinger av omfang av egenproduserte teiner.
• Innsamling av brukte teiner i dag: Kartlegging av ulike håndteringsmetoder og omfang samt regional spredning.
• Omfang av tapte/gjenglemte teiner i dag basert på offentlig tilgjengelige data, data fra oppryddingstokt og tilgjengelig litteratur.
• Kostnader knyttet til å ta teiner inn til land og kostnader knyttet til å håndtere leverte teiner.
• Produsenter, selgere og salg av teiner samt vurderinger av omfang av egenproduserte teiner.
• Innsamling av brukte teiner i dag: Kartlegging av ulike håndteringsmetoder og omfang samt regional spredning.
• Omfang av tapte/gjenglemte teiner i dag basert på offentlig tilgjengelige data, data fra oppryddingstokt og tilgjengelig litteratur.
• Kostnader knyttet til å ta teiner inn til land og kostnader knyttet til å håndtere leverte teiner.
AP2: Samfunnsøkonomisk rammeverk for et velfungerende pantesystem
Ansvarlig: Menon Economics ved Oddbjørn Grønvik
I AP2 vil man beskrive egenskaper ved en panteordning som er viktige for at ordningen skal være velfungerende. Gjennomgangen vil bygge på samfunnsøkonomisk teori samt erfaringer fra andre land og andre avfallstyper. Arbeidspakken vil munne ut i en systematisering av egenskaper panteordningen bør ha, og skal peke på utfordringer man forventer at vil være særlig relevante i markedene for teiner. Grunnleggende sett handler en panteordning om å knytte en pris til et avfallsprodukt, for å gi sterkere insentiver til at dette avfallsproduktet samles inn istedenfor å forsøple naturen. Det er imidlertid en lang rekke praktiske spørsmål som må vurderes dersom ordningen skal treffe. I denne arbeidspakken vil man gjøre vurderinger av egenskaper ved gode panteordninger fra et teoretisk perspektiv, med fokus på utfordringer som trolig vil være særlig relevante i markedene for teiner.
Dette innebærer vurderinger knyttet til:
Dette innebærer vurderinger knyttet til:
• Retning på panteordningen: Om panteordningen bør innrettes nedstrøms, altså mot forbrukeren, eller oppstrøms dvs. mot avfallshåndteringsleddet.
• Organisering av avfallshåndtering: Hvordan bør innleveringssystemer utformes, herunder grad av regional spredning.
• Administrasjon og håndhevelse: Hvem skal gis ansvar for å forvalte ordningen? Skal det være en offentlig eller privat aktør? I noen panteordninger i Norge, for eksempel for elektrisk avfall, har næringen etablert egne returselskaper som håndterer ordningen for dem.
• Konkurransehensyn og stordriftsfordeler: Bør ordningen utformes som et monopol for å realisere størst mulig stordriftsfordeler eller bør den bestå av flere aktører? Hvilken informasjonsflyt kan og bør pålegges aktørene som opererer innenfor ordningen?
• Prising av pantet: Vellykket prising av pantet er avgjørende for at panteordningen skal være velfungerende. Et viktig hensyn blir derfor å utforme en insentivstruktur for at aktører i teinemarkedet benytter ordningen.
• Kostnadsfordeling: En viktig faktor er hvordan kostnadene ved ordningen fordeles mellom de ulike aktørene i markedet, produsenter, forhandlere og konsumenter. Dette kan ha betydning fordi ulike aktører kan ha ulike forutsetninger for å bære kostnadene, som i neste rekke kan påvirke effekten av panteordningen.
• “Grandfathering”: Ved innføring vil pantesystemet gjelde for alt framtidig avfall, men hvordan man skal håndtere teineavfall som allerede ligger på sjøbunnen før ordningen innføres, en såkalt “Grandfathering”-problemstilling, må også vurderes.
• Organisering av avfallshåndtering: Hvordan bør innleveringssystemer utformes, herunder grad av regional spredning.
• Administrasjon og håndhevelse: Hvem skal gis ansvar for å forvalte ordningen? Skal det være en offentlig eller privat aktør? I noen panteordninger i Norge, for eksempel for elektrisk avfall, har næringen etablert egne returselskaper som håndterer ordningen for dem.
• Konkurransehensyn og stordriftsfordeler: Bør ordningen utformes som et monopol for å realisere størst mulig stordriftsfordeler eller bør den bestå av flere aktører? Hvilken informasjonsflyt kan og bør pålegges aktørene som opererer innenfor ordningen?
• Prising av pantet: Vellykket prising av pantet er avgjørende for at panteordningen skal være velfungerende. Et viktig hensyn blir derfor å utforme en insentivstruktur for at aktører i teinemarkedet benytter ordningen.
• Kostnadsfordeling: En viktig faktor er hvordan kostnadene ved ordningen fordeles mellom de ulike aktørene i markedet, produsenter, forhandlere og konsumenter. Dette kan ha betydning fordi ulike aktører kan ha ulike forutsetninger for å bære kostnadene, som i neste rekke kan påvirke effekten av panteordningen.
• “Grandfathering”: Ved innføring vil pantesystemet gjelde for alt framtidig avfall, men hvordan man skal håndtere teineavfall som allerede ligger på sjøbunnen før ordningen innføres, en såkalt “Grandfathering”-problemstilling, må også vurderes.
AP3: Vurdering av økonomiske og miljømessige kostnader og -gevinster for prising av pant
Ansvarlig: SALT ved Vilma Havas
Hensikten med denne arbeidspakken er å identifisere økonomiske kostnader og miljøkostnader ved at teiner ikke samles inn. Dette vil eksempelvis være kostnader knyttet til tap av biomangfold, forurensning, og kostnader knyttet til redskapskonflikter. I denne arbeidspakken vil man utarbeide kostnadsanslag for disse konsekvensene, og gevinster av miljøbesparelsene. Ved utformingen av en panteordning står prising sentralt. Prisen bør være en funksjon av miljøproblemets omfang, men mest av alt sikre at man oppnår redusert forsøpling. Da er det viktig at pantet også prises i samsvar med tiltakskostnaden, altså kostnadene av de tilpasningene fiskerne må gjøre for at teiner ikke tapes under fiske. Derfor er det viktig å samle informasjon om de miljømessige konsekvensene av teinefiske samt kostnadene forbundet med å håndtere teiner. Det er også ønskelig å anslå samfunnets betalingsvilje av å få redusert de miljømessige konsekvensene ved tapte teiner.
Denne arbeidspakken vil derfor inneholde følgende aktiviteter:
Denne arbeidspakken vil derfor inneholde følgende aktiviteter:
• Vurdere miljømessige og økonomiske konsekvenser.
• Vurdere tiltakskostnader for fiskere.
• Verdsetting av tap/gevinst.
• Vurdere tiltakskostnader for fiskere.
• Verdsetting av tap/gevinst.
AP4: Utforming av en panteordning for teiner
Ansvarlig: Menon ved Oddbjørn Grønvik
Denne arbeidspakken innebærer å utforme konkretiserte forslag til panteordninger for teiner. Vurderingene vil være fundert i innsikten som er opparbeidet i arbeidspakke 1–3. Arbeidspakken danner kjernen i prosjektet og involverer hele prosjektgruppen. Målet i denne arbeidspakken er å utforme en operasjonell og anvendbar panteordning som kan implementeres i næringen på et senere tidspunkt. I disse vurderingene vil man ha fokus på å finne en løsning som reduserer forsøplingsproblemet, er lett å bruke for aktørene, samtidig som det er en løsning som gir sterke nok insentiver til at noen ønsker å administrere ordningen. Det vil være viktig å finne en løsning som ikke utgjør en for stor ulempe, både kostnadsmessig og praktisk, for forbrukere og produsenter. Det er den kombinerte innsikten fra AP1–3 som vil legge føringer for hvilke vurderinger som vil være særlig relevante i denne arbeidspakken, og man kan derfor ikke foregripe hvilke felt som vil være mest viktige for en vellykket utforming av panteordningene.
Dette kan for eksempel, men er ikke begrenset til, å dreie seg om:
Dette kan for eksempel, men er ikke begrenset til, å dreie seg om:
• Transaksjonskostnader: hva er tersklene for at ordningen skal tas i bruk og hvordan kan de løses?
• Infrastruktur: Hvor skal mottakene plasseres, og hva koster det å drive dem?
• Ansvarsplassering: Hvem bør ha ansvar for forvaltning av ordningen?
• Risiko for omgåelse ved for høy pant, f.eks. ved utenlandsimport, selvlagde teiner og fare for stjeling av teiner i havet.
• Identifisere insentivstrukturer som motiverer fiskere til å delta aktivt i panteordningen.
• Bortfall av aktører: Hva skjer om en aktør går i konkurs?
• Behov for lovregulering og sanksjonering: Er det behov for et kontrollregime for at ordningen skal etterleves?
• Infrastruktur: Hvor skal mottakene plasseres, og hva koster det å drive dem?
• Ansvarsplassering: Hvem bør ha ansvar for forvaltning av ordningen?
• Risiko for omgåelse ved for høy pant, f.eks. ved utenlandsimport, selvlagde teiner og fare for stjeling av teiner i havet.
• Identifisere insentivstrukturer som motiverer fiskere til å delta aktivt i panteordningen.
• Bortfall av aktører: Hva skjer om en aktør går i konkurs?
• Behov for lovregulering og sanksjonering: Er det behov for et kontrollregime for at ordningen skal etterleves?
AP5: Design av pilot
Ansvarlig: SALT ved Carl Höjman
Hensikten med denne arbeidspakken er å ta forslaget i AP4 og berede grunnen for at ordningen kan testes som en pilot på et senere tidspunkt for å avdekke begrensninger, risikoer og forbedringspotensial. I dette arbeidet vil oppmerksomheten være rettet mot å vurdere hvordan piloten kan utformes for å være en god test for en ordning i full skala. Dette innebærer å vurdere hvordan et begrenset testopplegg i størst mulig grad kan teste ut alle nødvendige sider ved ordningen og vil videre kreve en rekke avklaringer knyttet til praktiske forhold i ordningen.
I arbeidspakken vil man vurdere:
I arbeidspakken vil man vurdere:
• Usikkerheter og funn i AP4 som bør testes i piloter.
• Utforming av piloter for å målrette og representativt fange data koblet til identifiserte behov.
• Omfang (geografisk, type teinefiske og tidsperiode).
• Praktisk gjennomføring: Organisering, teknisk oppsett, logistikk og økonomiske parametere.
• Beskrivelse av relevante datapunkter og metode for datafangst.
• Beskrive metode for å evaluere resultat fra pilotordninger.
• Utforming av piloter for å målrette og representativt fange data koblet til identifiserte behov.
• Omfang (geografisk, type teinefiske og tidsperiode).
• Praktisk gjennomføring: Organisering, teknisk oppsett, logistikk og økonomiske parametere.
• Beskrivelse av relevante datapunkter og metode for datafangst.
• Beskrive metode for å evaluere resultat fra pilotordninger.
AP6: Videre prosess mot implementering av ordning
Ansvarlig: Menon ved Oddbjørn Grønvik
Hensikten med denne arbeidspakken er å beskrive hva som skal til for å komme i gang med ordningen i stor skala. Ved å inkludere denne arbeidspakken sikrer man at ordningen er utredet så langt det er mulig før en pilot settes i gang, og at ordningen dermed raskt kan implementeres når ønskelig. Arbeidspakken bygger på informasjon og funn fra tidligere arbeidspakker i prosjektet. I denne arbeidspakken vil man vurdere hva som skal til for at ordningen kommer i gang, knyttet til lovgivning, teknologi, organisering av nøkkelaktører osv. Videre vil man vurdere hvilken digital infrastruktur som bør på plass i en panteordning. Dette er knyttet direkte til delmål 4 i utlysningen. Behovet for digitale løsninger vil ses opp mot dagens rapporteringsmuligheter for fritidsfiske (Fritidsfiskeappen) og kommersielt fiske (Barentswatch Fishinfo) og rapporteringssystemer som følge av lovkrav for avfallsrapportering for skip (SafeSeaNet). En vil også gjøre vurderinger knyttet til nødvendigheten av informasjonsflyt. Det er i denne sammenheng også viktig å sikre koordinering og samkjøring med vurderingene i prosjekt Digital implementering av plastdirektivet (EUs direktiv 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvensene av enkelte plastprodukter), for plastholdig utstyr i akvakulturmarkedet (PlastCirc) (FHF-901757).
Endringer av arbeidspakkene 5 og 6, primo 2026
Funn så langt viser at en panteordning fremstår som lite relevant for yrkesfiskere. Prosjekt- og referansegruppen foreslår derfor å avslutte AP6 og omdisponere innsatsen til videre utredning under AP5. Fokus rettes mot mulige løsninger for fritidsfiske og vurdering av alternative virkemidler for fiskerinæringen. AP5 videreføres med justert innretning fra pilotdesign til beslutningsstøtte.
AP5 skal:
AP5 skal:
• avklare usikkerheter knyttet til eventuell panteordning for fritidsfiske
• beskrive mulige pilotaktiviteter
• identifisere spørsmål som krever videre utredning utenfor prosjektet
• beskrive mulige pilotaktiviteter
• identifisere spørsmål som krever videre utredning utenfor prosjektet
For yrkesfiske vektlegges vurdering av en mulig avgiftsordning og gjennomgang av alternative virkemidler. Endringen gir bedre samsvar mellom kunnskapsgrunnlaget og prosjektets mål samt økt relevans for næringen. AP6 utgår. Prosjektets planlagte arbeid med digital løsning for informasjonsflyt videreføres ikke.
Endringen er forankret i referansegruppen (møte 9. februar 2026).
I dette prosjektet står formidling av funnene til næringen helt sentralt fordi målet er å utarbeide et system som skal kunne tas i bruk av næringen selv. For å oppnå dette vil en være opptatt av å involvere tett underveis for å engasjere næringen i tilstrekkelig grad gjennom deltakelse i arbeidsmøte (workshop). Underveis i prosjektet vil resultatrapportene publiseres løpende av FHF og projektpartene vil dele disse i sine kanaler. Det legges også opp til involvering fra næringen i løpet av prosjektet, med henvendelser til næringen i form av innspill (arbeidsverksteder, innspillsmøter, intervjuer med utvalgte aktører og spørreundersøkelser) i de fleste arbeidspakkene. Dette vil i seg selv utgjøre en kommunikasjon om prosjektet og gi informasjon om prosjektet til næringsaktørene.
Formidling av sluttrapporten vil gjøres gjennom et fagseminar med panelsamtale. Seminaret vil være åpent for alle som ønsker, og vil livestreames slik at det også er mulig å følge seminaret digitalt. Man vil også arbeide for å få på trykk en nyhetssak knyttet til publisering av hovedrapporten. Fordi fritidsfiskere er en viktig målgruppe, er det ønskelig å nå bredest mulig, og om mulig gjennom nasjonale medier. Man vil også prioritere å beskrive funn i populærvitenskapelige artikler i medier som når de relevante brukergruppene, som i Norsk Fiskerinæring og Jakt & Fiske (NJFFs medlemsblad). I tillegg vil rapporten publiseres i kanalene til prosjektpartene.
Medieomtale
Anbefaler ikke teinepant for yrkesfiskere
kystmagasinet.no
Anbefaler ikke yrkespant
fiskarlaget.no
Frårår pant på teiner: – Kan få uheldige følgjer for fiskerinæringa
Bømlo-nytt
Frårår pant på teiner: – Dette kan få uheldige følgjer for fiskerinæringa
Bømlo-nytt
Vil ha to mottak for spøkelsesredskap
Finnmarksposten
Har utredet pant på teiner
altaposten.no
Vil ha to mottak for spøkelsesredskap
Finnmark dagblad
Vil ha to mottak for spøkelsesredskap
Finnmarken
Vil ha to mottak for spøkelsesredskap
ifinnmark.no
Fraråder pant på teiner for yrkesfiskere
kystmagasinet.no
Har utredet pant på teiner
Kyst og fjord
Fraråder pant på teiner for yrkesfiskere: – Kan gi uheldige konsekvenser for næringen
mynewsdesk.com
Kan samle teiner som tomflasker
Vesterålen online
Kan samle teiner som tomflasker
vol.no
To nye rapporter viser potensialet med panteordning: Kan kutte ut spøkelsesfiske
Lofot-tidende
Tror pant på teiner kan være veien å gå
Grimstad Adressetidende
Panteordning kan stoppe spøkelsesfiske
Nationen
Panteordning kan stoppe spøkelsesfiske
Kvinnheringen
Panteordning kan stoppe spøkelsesfiske
Grannar
En slik ordning kan kutte spøkelsesfiske
Lofot-tidende.no
Kan samle teiner som tomflasker
Sunnmørsposten
Panteordning kan stoppe spøkelsesfiske
Kvinnheringen
Kan samle teiner som tomflasker
Kyst og fjord
Panteordning kan stoppe spøkelsesfiske
marsteinen.no
Panteordning kan redusere spøkelsesfiske
NRK Sørlandet
Omtale i nyhetssending på NRK P1 Sørlandet klokka 06.03
NRK Sørlandet
Omtale i nyhetssending på NRK P1 Sørlandet klokka 07.03
NRK Sørlandet
Pant på teiner kan redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling
sildelaget.no
Pant på teiner kan kutte spøkelsesfiske
Kretsløpet.no