Prosjektnummer
Utredning av panteordning for teinefiske
-
Rapport: Anbefaling av virkemidler for redusert tap av fisketeiner
Menon. Menon-publikasjon nr. 28. Februar 2026. Av: Lotte L. Rognsås, Ingrid G. Trandem, Oddbjørn M. Grønvik, Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen og Kristoffer Midttømme.
-
Rapport: Samfunnsøkonomisk rammeverk for et velfungerende pantesystem for teinefiske
Menon publikasjon Nr. 117/2025. Fagrapport til prosjektet "Utredning av panteordning for teinefiske". FHF prosjektnummer 902007
-
Rapport: Tap av teiner – kostnader, gevinster og tiltak for å forhindre tap
Menon-publikasjon Nr. 144/2025. Av Lotte L. Rognsås, Ingrid G. Trandem, Oddbjørn M. Grønvik, Vilma Havas, Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen og Kristoffer Midttømme
-
Rapport: Utredning av en panteordning for teiner.
Salt rapport 1094. Utredning av en panteordning for teiner. Av: Carl Höjman, Hilde Rødås Johnsen, Vilma Havas. 30.08.2025
Det er anslått at så mye som 240 000 hummerteiner settes ut av det norske folk årlig. Det er med andre ord stor variasjon i teinefiskerier, fangstområder, deltakende aktører og typer og størrelser av teiner som benyttes langs kysten i dag. Mens tap av hummerteiner i fritidsfiske har fått betydelig oppmerksomhet, er snøkrabbe eksempel på et kommersielt fiskeri med en høy andel tapte teiner. En betydelig mengde tapte snøkrabbeteiner tas i dag imot gjennom prøveordningen Fishing for Litter som SALT administrerer med finansiering fra Miljødirektoratet. Forskning har dokumentert en betydelig risiko for spøkelsesfiske fra tapte eller forlatte snøkrabbeteiner, også når disse tapes uten agn eller der agnet brytes ned over tid (Cerbule et. al, 2023). En årsak til tap av snøkrabbeteiner er at fisket pågår i områder med risiko for at drivis kan dra med seg teinelenken eller kutte tauet til overflatevaket. Havforskningsinstituttet har ledet flere prosjekter som har utredet løsninger for et miljø- og ressursvennlig teinefiske etter snøkrabbe (jf. prosjektene “Effektiv og miljøvennlig kongekrabbeteine: Minske fangst av undermåls krabbe ved utsortering på fiskedypet” (FHF-901612) og “Utvikling av et miljøvennlig teinefiske etter snøkrabbe: Økt fangsteffektivitet, selektivitet og velferd” (FHF-901663).
• Å utrede hvilken konsekvens en panteordning kan ha i fiskerinæringen.
• Å identifisere mangler i systemet for implementering av panteordning i fiskerinæringen.
• Å vurdere utvikling av en digital løsning for informasjonsflyt, der rapporteringspliktige fiskere/bedrifter kan registrere informasjon til en sentral database.
Kartleggingen dekker kommersielt- og fritidsfiske og omfatter:
• Produsenter, selgere og salg av teiner samt vurderinger av omfang av egenproduserte teiner.
• Innsamling av brukte teiner i dag: Kartlegging av ulike håndteringsmetoder og omfang samt regional spredning.
• Omfang av tapte/gjenglemte teiner i dag basert på offentlig tilgjengelige data, data fra oppryddingstokt og tilgjengelig litteratur.
• Kostnader knyttet til å ta teiner inn til land og kostnader knyttet til å håndtere leverte teiner.
Dette innebærer vurderinger knyttet til:
• Organisering av avfallshåndtering: Hvordan bør innleveringssystemer utformes, herunder grad av regional spredning.
• Administrasjon og håndhevelse: Hvem skal gis ansvar for å forvalte ordningen? Skal det være en offentlig eller privat aktør? I noen panteordninger i Norge, for eksempel for elektrisk avfall, har næringen etablert egne returselskaper som håndterer ordningen for dem.
• Konkurransehensyn og stordriftsfordeler: Bør ordningen utformes som et monopol for å realisere størst mulig stordriftsfordeler eller bør den bestå av flere aktører? Hvilken informasjonsflyt kan og bør pålegges aktørene som opererer innenfor ordningen?
• Prising av pantet: Vellykket prising av pantet er avgjørende for at panteordningen skal være velfungerende. Et viktig hensyn blir derfor å utforme en insentivstruktur for at aktører i teinemarkedet benytter ordningen.
• Kostnadsfordeling: En viktig faktor er hvordan kostnadene ved ordningen fordeles mellom de ulike aktørene i markedet, produsenter, forhandlere og konsumenter. Dette kan ha betydning fordi ulike aktører kan ha ulike forutsetninger for å bære kostnadene, som i neste rekke kan påvirke effekten av panteordningen.
• “Grandfathering”: Ved innføring vil pantesystemet gjelde for alt framtidig avfall, men hvordan man skal håndtere teineavfall som allerede ligger på sjøbunnen før ordningen innføres, en såkalt “Grandfathering”-problemstilling, må også vurderes.
Denne arbeidspakken vil derfor inneholde følgende aktiviteter:
• Vurdere tiltakskostnader for fiskere.
• Verdsetting av tap/gevinst.
Dette kan for eksempel, men er ikke begrenset til, å dreie seg om:
• Infrastruktur: Hvor skal mottakene plasseres, og hva koster det å drive dem?
• Ansvarsplassering: Hvem bør ha ansvar for forvaltning av ordningen?
• Risiko for omgåelse ved for høy pant, f.eks. ved utenlandsimport, selvlagde teiner og fare for stjeling av teiner i havet.
• Identifisere insentivstrukturer som motiverer fiskere til å delta aktivt i panteordningen.
• Bortfall av aktører: Hva skjer om en aktør går i konkurs?
• Behov for lovregulering og sanksjonering: Er det behov for et kontrollregime for at ordningen skal etterleves?
I arbeidspakken vil man vurdere:
• Utforming av piloter for å målrette og representativt fange data koblet til identifiserte behov.
• Omfang (geografisk, type teinefiske og tidsperiode).
• Praktisk gjennomføring: Organisering, teknisk oppsett, logistikk og økonomiske parametere.
• Beskrivelse av relevante datapunkter og metode for datafangst.
• Beskrive metode for å evaluere resultat fra pilotordninger.
AP5 skal:
• beskrive mulige pilotaktiviteter
• identifisere spørsmål som krever videre utredning utenfor prosjektet