Prosjektnummer
910157
Innovasjon gjennom samhandling og syntese av kunnskap fra næring, myndigheter og forskning (Havbruksløftet)
Norsk
havbruk er globalt ledende på mange områder, og kan gi betydelig større
verdiskaping og flere arbeidsplasser hvis samfunnet finner løsninger på
bærekraftsutfordringer. I dag står havbruk overfor viktige utfordringer
knyttet til fiskehelse, dyrevelferd og miljøpåvirkning. Lakselus og
sykdommer påvirker både oppdrettsfisk og villfisk, og bidrar til tap i
produksjon og økte kostnader. Samtidig er årsakene sammensatte og
springer ut av komplekse samspill mellom næring, forvaltning og andre
aktører. Dette innebærer at myndigheter og næring deler ansvar for å
utvikle løsninger som ivaretar bærekraft og verdiskaping.
Det finnes allerede mye samlet kunnskap om både problemer og mulige tiltak. Men det er også barrierer som ulike erfaringer og kunnskapsbaser hos ulike aktører, ulike mål og insentiver, manglende koordinering, og varierende grad av åpenhet. Dette kan gjøre det vanskelig å etablere nye omforente kunnskapsbaser mellom aktører, og konsensus om løsninger. Forvaltningen og næringen er kompleks, med mange aktører og nivåer, og dette kan skape utfordringer for samhandling og effektiv regulering.
Havbruk er preget av høy dynamikk og innovasjon, med kontinuerlig utvikling innen teknologi, biosikkerhet og fiskehelse. Dette gir store muligheter, men også behov for at kunnskap deles og anvendes mer systematisk. I dag finnes barrierer knyttet til tilgang og bruk av data og erfaringer, og mangelen på felles arenaer for kunnskapsdeling og samordning gjør det vanskelig å etablere en helhetlig forståelse og retning.
Dette prosjektet, Havbruksløftet, er en del av FHF-programmet “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”. Prosjektet har som ambisjon å bidra til å løse dette gjennom å etablere nye samarbeidsarenaer der næring, forvaltning og forskning møtes. Prosjektet skal legge til rette for kunnskapsdeling, dialog og samskaping av løsninger som balanserer ulike bærekraftshensyn, og bidra til at kunnskap fra næring, forvaltning og forskning lettere omsettes til ny praksis og innovasjon.
Det finnes allerede mye samlet kunnskap om både problemer og mulige tiltak. Men det er også barrierer som ulike erfaringer og kunnskapsbaser hos ulike aktører, ulike mål og insentiver, manglende koordinering, og varierende grad av åpenhet. Dette kan gjøre det vanskelig å etablere nye omforente kunnskapsbaser mellom aktører, og konsensus om løsninger. Forvaltningen og næringen er kompleks, med mange aktører og nivåer, og dette kan skape utfordringer for samhandling og effektiv regulering.
Havbruk er preget av høy dynamikk og innovasjon, med kontinuerlig utvikling innen teknologi, biosikkerhet og fiskehelse. Dette gir store muligheter, men også behov for at kunnskap deles og anvendes mer systematisk. I dag finnes barrierer knyttet til tilgang og bruk av data og erfaringer, og mangelen på felles arenaer for kunnskapsdeling og samordning gjør det vanskelig å etablere en helhetlig forståelse og retning.
Dette prosjektet, Havbruksløftet, er en del av FHF-programmet “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”. Prosjektet har som ambisjon å bidra til å løse dette gjennom å etablere nye samarbeidsarenaer der næring, forvaltning og forskning møtes. Prosjektet skal legge til rette for kunnskapsdeling, dialog og samskaping av løsninger som balanserer ulike bærekraftshensyn, og bidra til at kunnskap fra næring, forvaltning og forskning lettere omsettes til ny praksis og innovasjon.
Hovedmål
• Å bidra, i samspill med øvrige prosjekter, til kunnskapsbasert innovasjon gjennom samskaping mellom næring, myndigheter og forskning.
• Å identifisere og overvinne barrierer spesielt relatert til kunnskap og anvendelse av denne, og gjennom å bidra til utvikling av en omforent kunnskapsbase bidra til nye løsninger for politikk, regelutforming, praksis og samhandling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å bygge en digital kunnskapsbase (AP1) om barrierer og handlingsalternativer for bærekraftig havbrukbasert på vitenskapelig, forvaltnings- og erfaringsbasert kunnskap.
2. Å utforme og gjennomføre dialogprosesser (AP2) som fremmer felles forståelse og eierskap til kunnskap, utfordringer og løsninger blant problemeiere i næring og forvaltning.
3. Å utvikle verktøy (AP2) som støtter samskaping av handlingsalternativer og prioritering av tiltak i samspill med tilknyttede prosjekter.
4. Å oversette innsikt fra AP1 og AP2 til implementerbare tiltak og institusjonelle innovasjoner (AP3), med vektlegging på endringskapasitet i næring og forvaltning.
5. Å bidra til at barrierer og løsningsforslag fra de tilknyttede prosjektene omsettes til strategiske tiltak gjennom syntese og koordinering på tvers av programmet (AP1–AP3).
• Å bidra, i samspill med øvrige prosjekter, til kunnskapsbasert innovasjon gjennom samskaping mellom næring, myndigheter og forskning.
• Å identifisere og overvinne barrierer spesielt relatert til kunnskap og anvendelse av denne, og gjennom å bidra til utvikling av en omforent kunnskapsbase bidra til nye løsninger for politikk, regelutforming, praksis og samhandling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å bygge en digital kunnskapsbase (AP1) om barrierer og handlingsalternativer for bærekraftig havbrukbasert på vitenskapelig, forvaltnings- og erfaringsbasert kunnskap.
2. Å utforme og gjennomføre dialogprosesser (AP2) som fremmer felles forståelse og eierskap til kunnskap, utfordringer og løsninger blant problemeiere i næring og forvaltning.
3. Å utvikle verktøy (AP2) som støtter samskaping av handlingsalternativer og prioritering av tiltak i samspill med tilknyttede prosjekter.
4. Å oversette innsikt fra AP1 og AP2 til implementerbare tiltak og institusjonelle innovasjoner (AP3), med vektlegging på endringskapasitet i næring og forvaltning.
5. Å bidra til at barrierer og løsningsforslag fra de tilknyttede prosjektene omsettes til strategiske tiltak gjennom syntese og koordinering på tvers av programmet (AP1–AP3).
Prosjektet vil ha nytteverdi for norsk havbruk, både på kort og lang sikt, gjennom bedre samhandling mellom næring, myndigheter og forskningsmiljøer, og økt evne til å gjennomføre nødvendige endringer.
På kort sikt vil synteseprosjektet kunne:
• gi havbruksaktører tilgang til en samlet og systematisert kunnskapsbase på tvers av prosjektene, inkludert oversikt over kunnskapshull og områder med lav konsensus
• tilby verktøy og metodikk for bedre analyse, dialog og beslutningsstøtte, tilpasset aktørenes behov og kontekst
• tilrettelegge for strukturerte dialogprosesser der næringsaktører får presentert og diskutert kunnskap, problemforståelser og mulige løsninger sammen med andre relevante aktører og forvaltningen
• bidra til at næringsaktører får økt forståelse for regulatoriske føringer, og større eierskap til utviklingen av nye løsninger og praksiser
På lengre sikt legger synteseprosjektet til rette for:
• bedre risikostyring, dyrevelferd og biologisk produksjon gjennom endringer i organisering, beslutningsprosesser og samhandling
• lavere dødelighet og høyere fiskevelferd som følge av mer objektive data, bedre kunnskapsbaserte beslutninger og samordnede tiltak
• reduserte kostnader knyttet til håndtering av sykdom, klagesaker og rettslige tvister, gjennom forbedret forvaltning og tydeligere ansvarsfordeling
• styrket tillit mellom næring, myndigheter og forskning, som er en forutsetning for effektiv implementering av innovasjoner og bærekraftige løsninger
• økt evne til å tilpasse seg fremtidige endringer i klima, teknologi og markedsforventninger
Prosjektet vil også gi betydelig samfunnsnytte. Et mer bærekraftig og kunnskapsbasert havbruk vil bidra til bedre dyrevelferd, redusert miljøpåvirkning og økt legitimitet i befolkningen. Dette er sentralt for produksjon og langsiktig verdiskaping for en næring som opererer i fellesskapets naturressurser. Ved å styrke samhandlingen mellom næring og myndigheter, vil prosjektet også bidra til mer effektiv og tillitsbasert forvaltning. Dette kan redusere konfliktnivået og øke samfunnets evne til å håndtere komplekse utfordringer i havbrukssektoren. Økt koordinering og bedre beslutningsgrunnlag vil gi høyere forutsigbarhet for aktørene, lavere kostnader i offentlig forvaltning, og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser. Prosjektet kan på sikt bidra til at norsk havbruk i større grad møter kravene i EUs taksonomi og bærekraftskriterier, noe som vil være avgjørende for tilgang til investeringer og markeder fremover.
• gi havbruksaktører tilgang til en samlet og systematisert kunnskapsbase på tvers av prosjektene, inkludert oversikt over kunnskapshull og områder med lav konsensus
• tilby verktøy og metodikk for bedre analyse, dialog og beslutningsstøtte, tilpasset aktørenes behov og kontekst
• tilrettelegge for strukturerte dialogprosesser der næringsaktører får presentert og diskutert kunnskap, problemforståelser og mulige løsninger sammen med andre relevante aktører og forvaltningen
• bidra til at næringsaktører får økt forståelse for regulatoriske føringer, og større eierskap til utviklingen av nye løsninger og praksiser
På lengre sikt legger synteseprosjektet til rette for:
• bedre risikostyring, dyrevelferd og biologisk produksjon gjennom endringer i organisering, beslutningsprosesser og samhandling
• lavere dødelighet og høyere fiskevelferd som følge av mer objektive data, bedre kunnskapsbaserte beslutninger og samordnede tiltak
• reduserte kostnader knyttet til håndtering av sykdom, klagesaker og rettslige tvister, gjennom forbedret forvaltning og tydeligere ansvarsfordeling
• styrket tillit mellom næring, myndigheter og forskning, som er en forutsetning for effektiv implementering av innovasjoner og bærekraftige løsninger
• økt evne til å tilpasse seg fremtidige endringer i klima, teknologi og markedsforventninger
Prosjektet vil også gi betydelig samfunnsnytte. Et mer bærekraftig og kunnskapsbasert havbruk vil bidra til bedre dyrevelferd, redusert miljøpåvirkning og økt legitimitet i befolkningen. Dette er sentralt for produksjon og langsiktig verdiskaping for en næring som opererer i fellesskapets naturressurser. Ved å styrke samhandlingen mellom næring og myndigheter, vil prosjektet også bidra til mer effektiv og tillitsbasert forvaltning. Dette kan redusere konfliktnivået og øke samfunnets evne til å håndtere komplekse utfordringer i havbrukssektoren. Økt koordinering og bedre beslutningsgrunnlag vil gi høyere forutsigbarhet for aktørene, lavere kostnader i offentlig forvaltning, og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser. Prosjektet kan på sikt bidra til at norsk havbruk i større grad møter kravene i EUs taksonomi og bærekraftskriterier, noe som vil være avgjørende for tilgang til investeringer og markeder fremover.
Prosjektorganisering
Prosjektet er en del av FHF-programmet “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”, som består av seks prosjekter. Dette prosjektet skal fungere som et nav i programmet. Det skal legge til rette for at kunnskapsbehov og problemstillinger fra prosjektene løftes inn i felles arenaer når det er fruktbart. Dette gjøres ved å utvikle en felles kunnskapsbase (AP1), tilby verktøy for dialog (AP2), og koble innsikt til handlingsorienterte tiltak (AP3).
Prosjektgruppen omfatter forsknings- og utdanningsinstitusjoner (Universitetet i Stavanger, NTNU Samfunnsforskning, Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, SINTEF Ocean, Nofima), klyngeorganisasjoner (BluePlanet/Stiim Aqua Cluster, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster, NCE Seafood Innovation), og kunnskapsaktører i næringen (Salmon Living Lab, Åkerblå/DNV). Prosjektgruppen dekker fagområder som bl.a. samfunnsøkonomi, jus, organisasjonsutvikling, forvaltning, innovasjon, policyanalyse, miljøforvaltning, fiskehelse og teknologi. Den kombinerer erfaring fra både forskning og praksis.
UiS har prosjektledelse, og arbeidspakkeledere er fra BluePlanet (AP1), NTNU Samfunn (AP2), og UiS (AP3). Deltagere fra de øvrige organisasjonene er delvis prosjektledere i andre prosjekter i FHF programmet, for å bidra til god samhandling mellom prosjektene. Næringsklyngene skal bidra til gode dialogprosesser med næring og myndigheter.
Prosjektet skal involvere et bredt spekter av relevante problem- og løsningseiere i næring og forvaltning. Forankring og involvering skal sikre eierskap til både problemforståelse og løsninger, og tilrettelegge for reell deltakelse i prosesser. Prosjektets samskapende tilnærming innebærer at problemeierne er aktive partnere og eiere i utforming av handlingsalternativer og løsninger. Dette gjenspeiles også i prosjektets arbeidsform, med arbeidsmøter (workshops), bilaterale møter og tverrgående læringsarenaer.
Arbeidet utføres i arbeidspakkene (AP-ene) nedenfor.
AP0: Prosjektledelse og administrasjon
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (Universitetet i Stavanger)
Aktiviteter
Prosjektorganiseringen etableres i begynnelsen av prosjektet der samarbeid med øvrige prosjekter i programmet formaliseres, roller avklares og felles møteplaner, kommunikasjonskanaler og samhandlingsstrukturer etableres. Det gjennomføres planleggingsmøter mellom prosjektledere og arbeidspakkelederne i synteseprosjektet og de øvrige prosjektene for å sikre tydelig rollefordeling og god utnyttelse av tilgjengelige menneskelige og økonomiske ressurser.
Gjennom prosjektets levetid vil AP0 koordinere aktiviteter på tvers av arbeidspakkene og sørge for nødvendig fleksibilitet og læring underveis. Dette omfatter regelmessige møter mellom prosjektledelsen og arbeidspakkeledere for å følge opp fremdrift, identifisere behov for tilpasninger, og koordinere samhandling. Det vil også organiseres faste møtepunkter med prosjektene for å drøfte grenseflater, synkronisere innsats og sikre at dette synteseprosjektet fungerer som en ressurs og katalysator for prosjektene.
AP0 vil også følge opp fremdrift og leveranser til kunnskapsbasen (AP1), dialog- og veikartprosesser (AP2), og utviklingen av handlingsorienterte tiltak (AP3). Dette inkluderer støtte til operativ planlegging og tilpasning av tverrgående metodikk og verktøy. For å sikre kontinuitet og samordning, vil prosjektledelsen holde tett kontakt med koordinator for hele programmet og eventuelle andre relevante nasjonale initiativer.
Samlet sett skal AP0 sørge for at dette synteseprosjektet blir gjennomført i tråd med målsetningene og at det fungerer som et kunnskaps- og koordinasjonssenter i Havbruksløftet.
AP1: Etablering og utvikling av helhetlig kunnskapsbase
Ansvarlig: Eivind Helland (BluePlanet AS, Stavanger
Aktiviteter
Første aktivitet er å utvikle en strukturert database organisert rundt kunnskapsrelaterte barrierer og løsninger, inkludert initielle hypoteser om årsaksforhold og mekanismer. Kunnskapshull, ulike kunnskapsbaser hos ulike aktører og manglende konsensus om kunnskap vil stå sentralt. Databasen skal bygges på et bredt spekter av kilder, inkludert vitenskapelige publikasjoner, grålitteratur, offentlige dokumenter, regelverk, kommunikasjon fra myndigheter og næring, samt taus og erfaringsbasert kunnskap fra aktørene selv. Som eksempler på dokumentasjon kan nevnes NOU-er (NOU 2023:23), stortingsmeldinger (f.eks. Havbruksmeldingen), Riksrevisjonens vurderinger (Riksrevisjonen, 2023), systemrevisjoner av havbruksselskaper (Mattilsynet, 2024), analyser av fiskehelse status (Veterinærinstituttet, 2025) og analyser av risiko og risikostyring i havbruk (Havforskningsinstituttet, 2025; Proactima, 2022).
Det etableres en digital kunnskapsplattform som kan tilby en database-infrastruktur for hele programmet, for de prosjektene som ser at det er rasjonelt å ta del i dette. Denne skal understøtte både kvalitativ og kvantitativ kunnskapsorganisering og gi grunnlag for integrasjon av data og innsikter fra prosjektene. AP1 vil støtte de øvrige arbeidspakkene i synteseprosjektet og de tematiske prosjektene med metodikk og verktøy for innsamling, strukturering og bruk av kunnskap. Det vil også utvikles felles begrepsapparat og modeller for analyse og forståelse av barrierer og handlingsrom, slik at både forskere og problemeiere får et felles rammeverk for læring og dialog.
Et sentralt prinsipp er kunnskapsvalorisering: å gjøre kunnskapsosialt og økonomisk verdifull ved å transformere data, innsikter og erfaringer til praktiske løsninger, prosesser og politikk. Kunnskapsbasen skal derfor ikke være en statisk samling dokumenter, men en aktiv infrastruktur for syntese, samhandling og innovasjon. Dette prinsippet bygger på arbeid av Coffay et al. (2022), som viser hvordan ansvarlig innovasjon kan bidra til fremtidigeffektvurdering (Coffay, Coenen & Tveterås, 2022).
Arbeidet vil skje i samarbeid med prosjektene. Ved oppstart arrangeres e felles arbeidsmøte (workshop) for å drøfte kunnskapsstruktur, databehov, delingsprinsipper og teknisk plattform. Videre vil det gjennomføres regelmessige møter med de andre prosjektlederne for koordinering av kunnskapsinnhenting, deling og integrasjon på tvers av alle (del)prosjektene i programmet. Kunnskapsbasen skal bidra til at kunnskap fra prosjektene kobles sammen, tolkes i kontekst og omsettes til grunnlag for handlingsorienterte forslag.
Kunnskapen i basen vil kategoriseres etter ulike dimensjoner som f.eks.: eksplisitt/taus, åpen/konfidensiell, moden/umoden, høy/lav aksept, og grad av internalisering i praksis, teknologi og regelverk. Den vil også reflektere hvem som eier kunnskapen – næring, forvaltning eller forskning – og hvilke mekanismer som hemmer eller fremmer deling og bruk. Denne systematiseringen vil gi grunnlag for å identifisere kunnskapshull, asymmetrier og flaskehalser i kunnskapsflyt mellom aktørene. Kategorisering av barrierer og asymmetrier har paralleller til industriell energieffektivisering (Cagno, Worrell, Trianni & Pugese, 2013).
AP1 er en kritisk suksessfaktor for programmet. Den legger kunnskapsgrunnlaget for forståelse av komplekse barrierer og mulige tiltak, og gir et felles referansepunkt for dialog og innovasjon. Arbeidet vil kulminere i en åpen kunnskapsbase som støtter både forskning, forvaltning og næring i arbeidet med å gjøre norsk havbruk mer bærekraftig. Målet er at databasen skal bli permanent.
AP2. Dialog- og samhandlingsprosesser med problemeiere
Ansvarlig: Tonje C. Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning, Trondheim)
Aktiviteter
AP2 skal utvikle og gjennomføre strukturerte dialog- og samhandlingsprosesser med relevante problemeiere i havbrukssektoren – både fra næring og myndigheter – for å sikre eierskap til problemforståelse, kunnskapsgrunnlag og mulige handlingsalternativer. Denne arbeidspakken vil derfor etablere samarbeidsarenaer hvor aktørene selv settes i sentrum, og der prosjektdeltagere fra forskningsinstitusjoner og klynger primært bidrar som fasilitatorer og kunnskapsmeglere.
Dialogmetodikk, rollefordeling og felles verktøykasse for involvering vil utvikles i fellesskap. Målet er å sikre at dialogene gir rom for felles refleksjon, deling av erfaringer og samskaping av kunnskapsbaserte løsninger. Arbeidet bygger på prinsipper for samskaping og dialogbasert innovasjon (Coffay, Coenen & Tveterås, 2022).
AP2 vil utvikle verktøy og tilnærminger for identifisering av barrierer, veikartutvikling og vurdering av handlingsalternativer, som kan tilbys tilknyttede prosjekter ved behov. Dette kan omfatte blant annet scenarioanalyse, backcasting og PESTLE-analyse (Nash et al., 2020). Digitale verktøy og prosessdesign vil utforskes og testes med utgangspunkt i konkrete tematikker og aktørbehov. Der det er ønskelig hos tilknyttede prosjekter, kan prosjektet bidra til dialogprosesser, bl.a. for å fremme læring på tvers og redusere overlapp. Utviklingen av veikart kan bygge på etablerte metodiske rammeverk innen teknologiledelse og fremtidsplanlegging (Phaal & Muller, 2009; Phaal, Chaskel, Gonzalez Nakazawa & Ross, 2024).
Samhandlingsarenaene kan organiseres som iterativt utviklede prosesser med flere komponenter: (a) aktørkartlegging og representativ sammensetning av deltagere, (b) tillitsbygging og åpenhet for uenighet, (c) felles problemforståelse og kunnskapsdeling, (d) utforsking av mulige løsninger, og (e) utvikling av veikart for implementering. Arbeidspakken vil også inkludere bilaterale og multilaterale møter mellom relevante aktører for å fremme felles forståelse og samordnede tiltak.
En viktig oppgave i AP2 er å skape et klima for endring og mobilisering ved å utfordre etablerte praksiser, tydeliggjøre målkonflikter og stimulere til felles ansvar. Dialogene vil støtte utviklingen av handlingsorienterte leveranser og at kunnskapsgrunnlaget blir koblet til aktørenes virkelighet og beslutninger. Dette forutsetter organisatorisk læring og refleksiv praksis (Coffay & Bocken, 2023).
Gjennom prosessen vil prosjektet utforske hvordan ulike aktører i havbrukssystemet kan “spille hverandre gode”, og hvordan dialogene kan brukes til å styrke både tillit og koordinering mellom aktørene. Det vil også gjennomføres prosessevaluering og kontinuerlig tilpasning av metodikk basert på tilbakemeldinger og resultater. Dette er i tråd med bærekraftig innovasjon og dynamiske kapabiliteter i endringsprosesser (Coffay, Tveterås, Bocken & Bogers, 2024).
AP2 vil, sammen med kunnskapsbasen (AP1), utgjøre kjernen i prosjektets evne til å realisere samfunnsoppdraget: å fremme bærekraftige endringer gjennom samhandling, felles eierskap og bruk av kunnskap. Dette samsvarer med målbildene for bærekraftig havforvaltning som diskutert i Nash et al. (2022).
Synteseprosjektet skal legge til rette for at det gjøres helhetlige vurderinger i tråd med kravene i utredningsinstruksen, som vektlegger kunnskapsgrunnlag, konsekvensvurderinger og interessent dialog (Regjeringen, Utredningsinstruksen).
AP3. Handlingsorienterte formidlingstiltak
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (Universitetet i Stavanger)
Aktiviteter
AP3 skal utvikle handlingsorienterte leveranser som understøtter implementering av kunnskap og løsninger hos problemeierne i næring og forvaltning. AP3 skal oversette innsikt fra kunnskapsbasen (AP1) og dialogprosessene (AP2) til gjennomførbare handlingsalternativer og støtteverktøy. Disse leveransene vil omfatte både strukturelle og prosessuelle tiltak – fra regulatoriske endringer og nye samarbeidsformer til praksisendringer i forvaltning og næring. Disse spenner fra organisatoriske tilnærminger til institusjonell innovasjon og endringsledelse (Coffay, Tveterås, Bocken & Bogers, 2024).
Handlingsalternativer og tilhørende endringsprosesser utvikles i tett samspill med aktørene, og kan inkludere:
• juridiske eller organisatoriske endringer (f.eks.regelverk eller forvaltningsprosesser)
• nye standarder og operasjonelle løsninger i og mellom havbruksselskapene
• nye samhandlingsformer mellom aktører i privat og offentlig sektor
• kunnskapsintervensjoner (f.eks. datatilgang, indikatorer og veiledere)
Det legges vekt på anvendelse av omforent kunnskap som basis for institusjonell innovasjon – endringer i normer, spilleregler og ansvarsdeling – som kan styrke sektorens evne til å håndtere bærekraftsutfordringer. Leveranser vil derfor ikke bare kunne handle om tekniske eller biologiske løsninger, men også strukturer for samhandling og kollektiv læring. Dette støttes av nyere forskning på bærekraftig forretningsmodell innovasjon (Coffay & Bocken, 2023). Havbruksklyngene vil være en viktig kanal for implementering av løsninger.
I oppstartsfasen gjennomføres et felles arbeidsmøte med prosjektene for å koordinere innretning og forventninger til handlingsorienterte leveranser. Det vil etableres en felles læringsarena og møteplass for refleksjon, koordinering og deling av erfaringer, særlig med tanke på tiltak som involverer flere aktører og tema.
En viktig del av AP3 er å utforske hvordan forslag til tiltak best kan kommuniseres og forankres i beslutningsstrukturer. Prosessen vil inkludere:
• testing av implementeringsstrategier (f.eks. piloter, trinnvis implementering)
• evaluering av effekt og gjennomførbarhet av tiltak vil inkludere vurderinger av både direkte nytte og bærekraftsmessige effekter, samt behov for omstillingsvirkemidler, økonomiske incentiver etc. (Garlock et al., 2024).
• justering og videreutvikling av tiltak underveis.
Prosjektet vil vektlegge fleksibilitet og tilpasning til ulike organisatoriske og regulatoriske kontekster. Leveransene skal ha høy relevans, være realistiske å iverksette, og støttes av dokumentert kunnskapsgrunnlag.
Gjennomgående vil det legges til rette for tett kontakt med de andre prosjektene for å sikre at innsikt og ideer fra disse kanaliseres inn i utviklingen av tiltak. Det vil også være jevnlige møter med arbeidspakkelederne for å følge opp fremdrift, koordinere ressursbruk og sikre en helhetlig og samordnet implementering.
AP3 skal dermed fungere som bindeleddet mellom kunnskapsutvikling og praktisk endring, og legge grunnlaget for bærekraftige innovasjoner gjennom strategiske og skreddersydde handlingsalternativer – utviklet i samarbeid med og for de som skal gjennomføre dem.
Prosjektet er en del av FHF-programmet “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”, som består av seks prosjekter. Dette prosjektet skal fungere som et nav i programmet. Det skal legge til rette for at kunnskapsbehov og problemstillinger fra prosjektene løftes inn i felles arenaer når det er fruktbart. Dette gjøres ved å utvikle en felles kunnskapsbase (AP1), tilby verktøy for dialog (AP2), og koble innsikt til handlingsorienterte tiltak (AP3).
Prosjektgruppen omfatter forsknings- og utdanningsinstitusjoner (Universitetet i Stavanger, NTNU Samfunnsforskning, Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, SINTEF Ocean, Nofima), klyngeorganisasjoner (BluePlanet/Stiim Aqua Cluster, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster, NCE Seafood Innovation), og kunnskapsaktører i næringen (Salmon Living Lab, Åkerblå/DNV). Prosjektgruppen dekker fagområder som bl.a. samfunnsøkonomi, jus, organisasjonsutvikling, forvaltning, innovasjon, policyanalyse, miljøforvaltning, fiskehelse og teknologi. Den kombinerer erfaring fra både forskning og praksis.
UiS har prosjektledelse, og arbeidspakkeledere er fra BluePlanet (AP1), NTNU Samfunn (AP2), og UiS (AP3). Deltagere fra de øvrige organisasjonene er delvis prosjektledere i andre prosjekter i FHF programmet, for å bidra til god samhandling mellom prosjektene. Næringsklyngene skal bidra til gode dialogprosesser med næring og myndigheter.
Prosjektet skal involvere et bredt spekter av relevante problem- og løsningseiere i næring og forvaltning. Forankring og involvering skal sikre eierskap til både problemforståelse og løsninger, og tilrettelegge for reell deltakelse i prosesser. Prosjektets samskapende tilnærming innebærer at problemeierne er aktive partnere og eiere i utforming av handlingsalternativer og løsninger. Dette gjenspeiles også i prosjektets arbeidsform, med arbeidsmøter (workshops), bilaterale møter og tverrgående læringsarenaer.
Arbeidet utføres i arbeidspakkene (AP-ene) nedenfor.
AP0: Prosjektledelse og administrasjon
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (Universitetet i Stavanger)
Aktiviteter
Prosjektorganiseringen etableres i begynnelsen av prosjektet der samarbeid med øvrige prosjekter i programmet formaliseres, roller avklares og felles møteplaner, kommunikasjonskanaler og samhandlingsstrukturer etableres. Det gjennomføres planleggingsmøter mellom prosjektledere og arbeidspakkelederne i synteseprosjektet og de øvrige prosjektene for å sikre tydelig rollefordeling og god utnyttelse av tilgjengelige menneskelige og økonomiske ressurser.
Gjennom prosjektets levetid vil AP0 koordinere aktiviteter på tvers av arbeidspakkene og sørge for nødvendig fleksibilitet og læring underveis. Dette omfatter regelmessige møter mellom prosjektledelsen og arbeidspakkeledere for å følge opp fremdrift, identifisere behov for tilpasninger, og koordinere samhandling. Det vil også organiseres faste møtepunkter med prosjektene for å drøfte grenseflater, synkronisere innsats og sikre at dette synteseprosjektet fungerer som en ressurs og katalysator for prosjektene.
AP0 vil også følge opp fremdrift og leveranser til kunnskapsbasen (AP1), dialog- og veikartprosesser (AP2), og utviklingen av handlingsorienterte tiltak (AP3). Dette inkluderer støtte til operativ planlegging og tilpasning av tverrgående metodikk og verktøy. For å sikre kontinuitet og samordning, vil prosjektledelsen holde tett kontakt med koordinator for hele programmet og eventuelle andre relevante nasjonale initiativer.
Samlet sett skal AP0 sørge for at dette synteseprosjektet blir gjennomført i tråd med målsetningene og at det fungerer som et kunnskaps- og koordinasjonssenter i Havbruksløftet.
AP1: Etablering og utvikling av helhetlig kunnskapsbase
Ansvarlig: Eivind Helland (BluePlanet AS, Stavanger
Aktiviteter
Første aktivitet er å utvikle en strukturert database organisert rundt kunnskapsrelaterte barrierer og løsninger, inkludert initielle hypoteser om årsaksforhold og mekanismer. Kunnskapshull, ulike kunnskapsbaser hos ulike aktører og manglende konsensus om kunnskap vil stå sentralt. Databasen skal bygges på et bredt spekter av kilder, inkludert vitenskapelige publikasjoner, grålitteratur, offentlige dokumenter, regelverk, kommunikasjon fra myndigheter og næring, samt taus og erfaringsbasert kunnskap fra aktørene selv. Som eksempler på dokumentasjon kan nevnes NOU-er (NOU 2023:23), stortingsmeldinger (f.eks. Havbruksmeldingen), Riksrevisjonens vurderinger (Riksrevisjonen, 2023), systemrevisjoner av havbruksselskaper (Mattilsynet, 2024), analyser av fiskehelse status (Veterinærinstituttet, 2025) og analyser av risiko og risikostyring i havbruk (Havforskningsinstituttet, 2025; Proactima, 2022).
Det etableres en digital kunnskapsplattform som kan tilby en database-infrastruktur for hele programmet, for de prosjektene som ser at det er rasjonelt å ta del i dette. Denne skal understøtte både kvalitativ og kvantitativ kunnskapsorganisering og gi grunnlag for integrasjon av data og innsikter fra prosjektene. AP1 vil støtte de øvrige arbeidspakkene i synteseprosjektet og de tematiske prosjektene med metodikk og verktøy for innsamling, strukturering og bruk av kunnskap. Det vil også utvikles felles begrepsapparat og modeller for analyse og forståelse av barrierer og handlingsrom, slik at både forskere og problemeiere får et felles rammeverk for læring og dialog.
Et sentralt prinsipp er kunnskapsvalorisering: å gjøre kunnskapsosialt og økonomisk verdifull ved å transformere data, innsikter og erfaringer til praktiske løsninger, prosesser og politikk. Kunnskapsbasen skal derfor ikke være en statisk samling dokumenter, men en aktiv infrastruktur for syntese, samhandling og innovasjon. Dette prinsippet bygger på arbeid av Coffay et al. (2022), som viser hvordan ansvarlig innovasjon kan bidra til fremtidigeffektvurdering (Coffay, Coenen & Tveterås, 2022).
Arbeidet vil skje i samarbeid med prosjektene. Ved oppstart arrangeres e felles arbeidsmøte (workshop) for å drøfte kunnskapsstruktur, databehov, delingsprinsipper og teknisk plattform. Videre vil det gjennomføres regelmessige møter med de andre prosjektlederne for koordinering av kunnskapsinnhenting, deling og integrasjon på tvers av alle (del)prosjektene i programmet. Kunnskapsbasen skal bidra til at kunnskap fra prosjektene kobles sammen, tolkes i kontekst og omsettes til grunnlag for handlingsorienterte forslag.
Kunnskapen i basen vil kategoriseres etter ulike dimensjoner som f.eks.: eksplisitt/taus, åpen/konfidensiell, moden/umoden, høy/lav aksept, og grad av internalisering i praksis, teknologi og regelverk. Den vil også reflektere hvem som eier kunnskapen – næring, forvaltning eller forskning – og hvilke mekanismer som hemmer eller fremmer deling og bruk. Denne systematiseringen vil gi grunnlag for å identifisere kunnskapshull, asymmetrier og flaskehalser i kunnskapsflyt mellom aktørene. Kategorisering av barrierer og asymmetrier har paralleller til industriell energieffektivisering (Cagno, Worrell, Trianni & Pugese, 2013).
AP1 er en kritisk suksessfaktor for programmet. Den legger kunnskapsgrunnlaget for forståelse av komplekse barrierer og mulige tiltak, og gir et felles referansepunkt for dialog og innovasjon. Arbeidet vil kulminere i en åpen kunnskapsbase som støtter både forskning, forvaltning og næring i arbeidet med å gjøre norsk havbruk mer bærekraftig. Målet er at databasen skal bli permanent.
AP2. Dialog- og samhandlingsprosesser med problemeiere
Ansvarlig: Tonje C. Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning, Trondheim)
Aktiviteter
AP2 skal utvikle og gjennomføre strukturerte dialog- og samhandlingsprosesser med relevante problemeiere i havbrukssektoren – både fra næring og myndigheter – for å sikre eierskap til problemforståelse, kunnskapsgrunnlag og mulige handlingsalternativer. Denne arbeidspakken vil derfor etablere samarbeidsarenaer hvor aktørene selv settes i sentrum, og der prosjektdeltagere fra forskningsinstitusjoner og klynger primært bidrar som fasilitatorer og kunnskapsmeglere.
Dialogmetodikk, rollefordeling og felles verktøykasse for involvering vil utvikles i fellesskap. Målet er å sikre at dialogene gir rom for felles refleksjon, deling av erfaringer og samskaping av kunnskapsbaserte løsninger. Arbeidet bygger på prinsipper for samskaping og dialogbasert innovasjon (Coffay, Coenen & Tveterås, 2022).
AP2 vil utvikle verktøy og tilnærminger for identifisering av barrierer, veikartutvikling og vurdering av handlingsalternativer, som kan tilbys tilknyttede prosjekter ved behov. Dette kan omfatte blant annet scenarioanalyse, backcasting og PESTLE-analyse (Nash et al., 2020). Digitale verktøy og prosessdesign vil utforskes og testes med utgangspunkt i konkrete tematikker og aktørbehov. Der det er ønskelig hos tilknyttede prosjekter, kan prosjektet bidra til dialogprosesser, bl.a. for å fremme læring på tvers og redusere overlapp. Utviklingen av veikart kan bygge på etablerte metodiske rammeverk innen teknologiledelse og fremtidsplanlegging (Phaal & Muller, 2009; Phaal, Chaskel, Gonzalez Nakazawa & Ross, 2024).
Samhandlingsarenaene kan organiseres som iterativt utviklede prosesser med flere komponenter: (a) aktørkartlegging og representativ sammensetning av deltagere, (b) tillitsbygging og åpenhet for uenighet, (c) felles problemforståelse og kunnskapsdeling, (d) utforsking av mulige løsninger, og (e) utvikling av veikart for implementering. Arbeidspakken vil også inkludere bilaterale og multilaterale møter mellom relevante aktører for å fremme felles forståelse og samordnede tiltak.
En viktig oppgave i AP2 er å skape et klima for endring og mobilisering ved å utfordre etablerte praksiser, tydeliggjøre målkonflikter og stimulere til felles ansvar. Dialogene vil støtte utviklingen av handlingsorienterte leveranser og at kunnskapsgrunnlaget blir koblet til aktørenes virkelighet og beslutninger. Dette forutsetter organisatorisk læring og refleksiv praksis (Coffay & Bocken, 2023).
Gjennom prosessen vil prosjektet utforske hvordan ulike aktører i havbrukssystemet kan “spille hverandre gode”, og hvordan dialogene kan brukes til å styrke både tillit og koordinering mellom aktørene. Det vil også gjennomføres prosessevaluering og kontinuerlig tilpasning av metodikk basert på tilbakemeldinger og resultater. Dette er i tråd med bærekraftig innovasjon og dynamiske kapabiliteter i endringsprosesser (Coffay, Tveterås, Bocken & Bogers, 2024).
AP2 vil, sammen med kunnskapsbasen (AP1), utgjøre kjernen i prosjektets evne til å realisere samfunnsoppdraget: å fremme bærekraftige endringer gjennom samhandling, felles eierskap og bruk av kunnskap. Dette samsvarer med målbildene for bærekraftig havforvaltning som diskutert i Nash et al. (2022).
Synteseprosjektet skal legge til rette for at det gjøres helhetlige vurderinger i tråd med kravene i utredningsinstruksen, som vektlegger kunnskapsgrunnlag, konsekvensvurderinger og interessent dialog (Regjeringen, Utredningsinstruksen).
AP3. Handlingsorienterte formidlingstiltak
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (Universitetet i Stavanger)
Aktiviteter
AP3 skal utvikle handlingsorienterte leveranser som understøtter implementering av kunnskap og løsninger hos problemeierne i næring og forvaltning. AP3 skal oversette innsikt fra kunnskapsbasen (AP1) og dialogprosessene (AP2) til gjennomførbare handlingsalternativer og støtteverktøy. Disse leveransene vil omfatte både strukturelle og prosessuelle tiltak – fra regulatoriske endringer og nye samarbeidsformer til praksisendringer i forvaltning og næring. Disse spenner fra organisatoriske tilnærminger til institusjonell innovasjon og endringsledelse (Coffay, Tveterås, Bocken & Bogers, 2024).
Handlingsalternativer og tilhørende endringsprosesser utvikles i tett samspill med aktørene, og kan inkludere:
• juridiske eller organisatoriske endringer (f.eks.regelverk eller forvaltningsprosesser)
• nye standarder og operasjonelle løsninger i og mellom havbruksselskapene
• nye samhandlingsformer mellom aktører i privat og offentlig sektor
• kunnskapsintervensjoner (f.eks. datatilgang, indikatorer og veiledere)
Det legges vekt på anvendelse av omforent kunnskap som basis for institusjonell innovasjon – endringer i normer, spilleregler og ansvarsdeling – som kan styrke sektorens evne til å håndtere bærekraftsutfordringer. Leveranser vil derfor ikke bare kunne handle om tekniske eller biologiske løsninger, men også strukturer for samhandling og kollektiv læring. Dette støttes av nyere forskning på bærekraftig forretningsmodell innovasjon (Coffay & Bocken, 2023). Havbruksklyngene vil være en viktig kanal for implementering av løsninger.
I oppstartsfasen gjennomføres et felles arbeidsmøte med prosjektene for å koordinere innretning og forventninger til handlingsorienterte leveranser. Det vil etableres en felles læringsarena og møteplass for refleksjon, koordinering og deling av erfaringer, særlig med tanke på tiltak som involverer flere aktører og tema.
En viktig del av AP3 er å utforske hvordan forslag til tiltak best kan kommuniseres og forankres i beslutningsstrukturer. Prosessen vil inkludere:
• testing av implementeringsstrategier (f.eks. piloter, trinnvis implementering)
• evaluering av effekt og gjennomførbarhet av tiltak vil inkludere vurderinger av både direkte nytte og bærekraftsmessige effekter, samt behov for omstillingsvirkemidler, økonomiske incentiver etc. (Garlock et al., 2024).
• justering og videreutvikling av tiltak underveis.
Prosjektet vil vektlegge fleksibilitet og tilpasning til ulike organisatoriske og regulatoriske kontekster. Leveransene skal ha høy relevans, være realistiske å iverksette, og støttes av dokumentert kunnskapsgrunnlag.
Gjennomgående vil det legges til rette for tett kontakt med de andre prosjektene for å sikre at innsikt og ideer fra disse kanaliseres inn i utviklingen av tiltak. Det vil også være jevnlige møter med arbeidspakkelederne for å følge opp fremdrift, koordinere ressursbruk og sikre en helhetlig og samordnet implementering.
AP3 skal dermed fungere som bindeleddet mellom kunnskapsutvikling og praktisk endring, og legge grunnlaget for bærekraftige innovasjoner gjennom strategiske og skreddersydde handlingsalternativer – utviklet i samarbeid med og for de som skal gjennomføre dem.
Formidling og kommunikasjon er sentrale virkemidler for å skape nytteverdi og faktisk endring i havbruksnæringen. Prosjektet vil ha en aktiv strategi for å sikre at kunnskap og innsikt formidles til relevante aktører på en måte som utløser refleksjon, eierskap og handling. Formidlingen skal tilpasses ulike målgrupper, herunder beslutningstakere i havbruksnæringen og forvaltningen, fagpersoner i selskaper og myndigheter, forskningsmiljøer, sivilsamfunnsorganisasjoner og den brede opinionen.
Formidlingen vil skje gjennom tre hovedkanaler:
1. Handlingsorienterte leveranser: Det utvikles konkrete og praktiske verktøy, veikart og anbefalinger som skal støtte implementering hos nærings- og forvaltningsaktører. Disse leveransene – både underveis og som sluttrapporter – skal ha et tydelig språk og være direkte anvendbare.
2. Aktiv deltakelse på sentrale arenaer: Prosjektet vil bruke etablerte møteplasser (f.eks. konferanser og messer) i havbruk til å formidle innsikt og resultater, og samtidig skape arenaer for dialog og tilbakemeldinger.
3. Tett formidlingssamspill med problemeiere: Problemeierne skal være aktive i formidlingen gjennom deltakelse i møter, utvikling av veikart, casepresentasjoner og felles arbeidsmøter. Dette gir både forankring og en kanal for deling av erfaringer tilbake til organisasjonene deres.
Det legges vekt på iterativ formidling, der resultater og innsikter deles fortløpende – ikke kun ved prosjektets slutt. Alle deltakende aktører forplikter seg til å bidra til formidling gjennom sine egne nettverk og plattformer. Formidlingen er dermed både en aktivitet og en strategi for implementering og endring.
Formidlingen vil skje gjennom tre hovedkanaler:
1. Handlingsorienterte leveranser: Det utvikles konkrete og praktiske verktøy, veikart og anbefalinger som skal støtte implementering hos nærings- og forvaltningsaktører. Disse leveransene – både underveis og som sluttrapporter – skal ha et tydelig språk og være direkte anvendbare.
2. Aktiv deltakelse på sentrale arenaer: Prosjektet vil bruke etablerte møteplasser (f.eks. konferanser og messer) i havbruk til å formidle innsikt og resultater, og samtidig skape arenaer for dialog og tilbakemeldinger.
3. Tett formidlingssamspill med problemeiere: Problemeierne skal være aktive i formidlingen gjennom deltakelse i møter, utvikling av veikart, casepresentasjoner og felles arbeidsmøter. Dette gir både forankring og en kanal for deling av erfaringer tilbake til organisasjonene deres.
Det legges vekt på iterativ formidling, der resultater og innsikter deles fortløpende – ikke kun ved prosjektets slutt. Alle deltakende aktører forplikter seg til å bidra til formidling gjennom sine egne nettverk og plattformer. Formidlingen er dermed både en aktivitet og en strategi for implementering og endring.