Prosjektnummer
910174
En kunnskapsoversikt om interaksjon mellom akvakultur og fugl i norske kystområder (Fugleblikk)
Bærekraftig akvakultur forutsetter bedre forståelse av hvordan fugler påvirkes av oppdrettsaktivitet,
og hvordan sameksistens kan ivaretas på en måte som reduserer tap og negative konsekvenser.
Oppdrettsanlegg krever arealer i kystsonen som i varierende grad overlapper med viktige leveområder for sjøfugl. Dette prosjektet vil kartlegge hvilke arter som oftest er i kontakt eller konflikt med oppdrett, hvilke faktorer som påvirker interaksjonen, og hvordan dette varierer mellom arter, årstider og lokaliteters plassering i forhold til hekkeområder eller fuglefredningsområder.
En systematisk tilnærming vil kunne gi et bedre grunnlag både for forvaltning og for næringen, og legge til rette for tiltak som reduserer negativ påvirkning på sjøfuglpopulasjoner og kystbundne fuglearter. Det er også et behov for standardiserte og tilpassede metoder for kartlegging av fugleliv ved oppdrettsanlegg. De senere år har flere oppdrettsselskaper begynt å registrere interaksjoner med fugl gjennom sertifiseringssystemer (f.eks. Aquaculture Stewardship Council (ASC)), noe som gir et datagrunnlag som kan belyse hvilke arter som eksponeres og når hendelser oppstår. Parallelt har teknologisk utvikling åpnet nye muligheter for overvåking av fugleaktivitet ved hjelp av radar-, kamera- og KI-baserte løsninger.
Prosjektet vil i sin helhet bidra til bedre forståelse av interaksjoner mellom havbruk og fugleliv, identifisere kunnskapshull og gi anbefalinger som kan støtte både forvaltningens behov og næringens bærekraftige utvikling.
Oppdrettsanlegg krever arealer i kystsonen som i varierende grad overlapper med viktige leveområder for sjøfugl. Dette prosjektet vil kartlegge hvilke arter som oftest er i kontakt eller konflikt med oppdrett, hvilke faktorer som påvirker interaksjonen, og hvordan dette varierer mellom arter, årstider og lokaliteters plassering i forhold til hekkeområder eller fuglefredningsområder.
En systematisk tilnærming vil kunne gi et bedre grunnlag både for forvaltning og for næringen, og legge til rette for tiltak som reduserer negativ påvirkning på sjøfuglpopulasjoner og kystbundne fuglearter. Det er også et behov for standardiserte og tilpassede metoder for kartlegging av fugleliv ved oppdrettsanlegg. De senere år har flere oppdrettsselskaper begynt å registrere interaksjoner med fugl gjennom sertifiseringssystemer (f.eks. Aquaculture Stewardship Council (ASC)), noe som gir et datagrunnlag som kan belyse hvilke arter som eksponeres og når hendelser oppstår. Parallelt har teknologisk utvikling åpnet nye muligheter for overvåking av fugleaktivitet ved hjelp av radar-, kamera- og KI-baserte løsninger.
Prosjektet vil i sin helhet bidra til bedre forståelse av interaksjoner mellom havbruk og fugleliv, identifisere kunnskapshull og gi anbefalinger som kan støtte både forvaltningens behov og næringens bærekraftige utvikling.
Hovedmål
• Å sammenstille og analysere eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap om interaksjon mellom havbruk og fugl.
• Å supplere med data fra næringen på skader på laks forårsaket av fugl og skader på fugl forårsaket av oppdrett.
• Å prøve ut militært radarsystem som overvåkningsmetodikk av fugl i anlegg.
• Å gi anbefalinger for tiltak, inkludert utvikling av metodikk og faktaark.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
• Å sammenstille nasjonal og internasjonal litteratur om hvordan ulike former for aktivitet (støy, lys, båttrafikk, fôrtilgang, m.m.) påvirker fugl. Dette innbefatter å dentifisere kunnskapshull og supplere med data fra næringspartnere på skader på fisk forårsaket av fugl, og skader på fugl forårsaket av oppdrett (AP1).
• Å analysere eksisterende avvik på fugl i oppdrett hos næringspartnere, inkludert å rangere arter og identifisere årsaker til skade og tidspunkt og presentere avbøtende tiltak (AP2).
• Å kartfeste og måle avstand mellom oppdrettsanlegg og fuglefredningsområder ved bruk av GIS (geografisk Informasjonssystem) for evaluering av interaksjon og påvirkning (AP3).
• Å forbedre metodikk for kartlegging av fugl ved anlegg og utvikle standardiserte feltprotokoll og registreringskategorier (AP4).
• Å bruke radar- og kamerasystem ved anlegg for å hente sanntidsdata om fugleaktivitet og atferd, og utvikle metoder for varsling og overvåking (AP5).
• Å sikre effektiv prosjektgjennomføring gjennom ledelse, tett samarbeid med referansegruppe og koordinering mellom partnere, samt ansvar for kvalitetssikring, rapportering, formidling og produksjon av faktaark (AP6).
Prosjektet vil produsere ny kunnskap om hvordan oppdrett påvirker sjøfugl og fugl som oppholder seg
langs kysten, gjennom en systematisk kunnskapsoversikt supplert med data fra næring og teknologi.
Resultatene gir verdi både for drift, forvaltning og fuglelivet.
Ved å kombinere avviksregistreringer, skadedata og ny radar- og kamerateknologi utvikles metoder
for overvåking og risikohåndtering. Effektive løsninger kan tas i bruk direkte i næringen og integreres i
sertifiseringssystemer (ASC), noe som styrker dokumentasjon, dialog med myndigheter og legitimitet.
På lang sikt vil prosjektet støtte bærekraftsmål og arealforvaltning ved å identifisere konfliktområder,
foreslå justeringer og bidra til å beskytte både fugl og fiskens velferd.
Dette gir næringen:
• oversikt over arter i interaksjon med oppdrett
• tiltak for skadeforebygging og sameksistens
• standardiserte metoder for overvåking og rapportering
• underlag for sertifisering og kommunikasjon
• redusert risiko for konflikter med forvaltning og lokalsamfunn
Dette gir næringen:
• oversikt over arter i interaksjon med oppdrett
• tiltak for skadeforebygging og sameksistens
• standardiserte metoder for overvåking og rapportering
• underlag for sertifisering og kommunikasjon
• redusert risiko for konflikter med forvaltning og lokalsamfunn
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Akvaplan-niva i tett samarbeid med Nord universitet, MOWI ASA og Bjørøya AS.
Prosjektet gjennomføres med følgende fem faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kunnskapsstatus for interaksjon mellom fugleliv og akvakulturnæring i Norge
Ansvarlig: Fredrik Staven (Akvaplan-niva)
Prosjektet ledes av Akvaplan-niva i tett samarbeid med Nord universitet, MOWI ASA og Bjørøya AS.
Prosjektet gjennomføres med følgende fem faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kunnskapsstatus for interaksjon mellom fugleliv og akvakulturnæring i Norge
Ansvarlig: Fredrik Staven (Akvaplan-niva)
Aktivitet
I AP1 skal det gjennomføres en systematisk litteratur- og kunnskapsgjennomgang, supplert med data fra oppdrettsnæringen og ny teknologi. Dette utgjør prosjektets hoveddel og vil inkludere relevante funn fra de andre arbeidspakkene, som resulterer i en vitenskapelig review-artikkel.
I AP1 skal det gjennomføres en systematisk litteratur- og kunnskapsgjennomgang, supplert med data fra oppdrettsnæringen og ny teknologi. Dette utgjør prosjektets hoveddel og vil inkludere relevante funn fra de andre arbeidspakkene, som resulterer i en vitenskapelig review-artikkel.
AP2: Analyse på rapporteringsdata på fugl fra oppdrettsanlegg
Ansvarlig: Pierre Blevin (Akvaplan-niva) og Fredrik Staven (Akvaplan-niva)
Aktivitet
AP2 vil analysere avviksdata på fugler i interaksjon med oppdrett og skader forårsaket av fugl på produksjonsfisk for å identifisere arter, konfliktmønstre og sesongvariasjoner.
Ansvarlig: Pierre Blevin (Akvaplan-niva) og Fredrik Staven (Akvaplan-niva)
Aktivitet
AP2 vil analysere avviksdata på fugler i interaksjon med oppdrett og skader forårsaket av fugl på produksjonsfisk for å identifisere arter, konfliktmønstre og sesongvariasjoner.
AP3: GIS-analyse av oppdrettsanlegg og hekkeområder
Ansvarlig: Torgrim Sund (Nord universitet)
Aktivitet
Denne arbeidspakken vil utføre romlige analyser av overlapp mellom oppdrettsanlegg og viktige fugleområder for å identifisere risikosoner og geografiske hotspots.
Ansvarlig: Torgrim Sund (Nord universitet)
Aktivitet
Denne arbeidspakken vil utføre romlige analyser av overlapp mellom oppdrettsanlegg og viktige fugleområder for å identifisere risikosoner og geografiske hotspots.
AP4: Etablere standardisert metodikk for å overvåke fugl i oppdrett
Ansvarlig: Rolf Terje Kroglund (Nord universitet)
Aktivitet
Ansvarlig: Rolf Terje Kroglund (Nord universitet)
Aktivitet
I AP4 skal det utvikles forslag til en praktisk og biologisk relevant metode for overvåking av fugler ved
oppdrettsanlegg, basert på eksisterende praksis, arabeidsmøter (workshops), felterfaring og data.
AP5: KI-basert fugleovervåking ved oppdrettsanlegg – pilot for automatisert artsregistrering
Ansvarlig: Lionel Camus (Akvaplan-niva)
Aktivitet
I AP5 vil det foretas en pilotstudie på utprøving og testing av kompakt radar- og kamerasystem med KI for artsidentifikasjon, telling og atferdsregistrering på oppdrettsanlegg.
Ansvarlig: Lionel Camus (Akvaplan-niva)
Aktivitet
I AP5 vil det foretas en pilotstudie på utprøving og testing av kompakt radar- og kamerasystem med KI for artsidentifikasjon, telling og atferdsregistrering på oppdrettsanlegg.
Prosjektet vil ha en aktiv formidlingsstrategi rettet mot både næring, forvaltning og forskningsmiljøer
for å sikre bred nytteverdi.
Følgende tiltak planlegges:
1. Sluttrapport og faktaark: Prosjektet vil utarbeide en sluttrapport med anbefalinger og sammenstilling av kunnskapsstatus. Det utvikles i tillegg lettfattelige faktaark om relevante kunnskapssamlinger og avbøtende tiltak for bruk i næringen og forvaltningen.
2. Næringsrettet formidling: Resultatene presenteres på relevante arenaer som FHF Havbruk, TekMar, Aqua Nor, og i næringens egne kanaler (f.eks. kyst.no, forskning.no, intranett hos partnere som Bjørøya og MOWI).
3. Forvaltning og offentlighet: Prosjektet vil sende rapport og faktaark til relevante forvaltningsinstanser (Miljødirektoratet, Statsforvaltere m.fl.), og delta i møter ved behov.
4. Faglig publisering: Det planlegges én vitenskapelig artikkel i et internasjonalt tidsskrift med åpen tilgang for å bidra til kunnskapsgrunnlaget globalt.
5. Utdanning og undervisning: Nord universitet vil bruke prosjektets resultater i sine utdanningsløp innen bærekraftig akvakultur, og integrere dem i forelesninger og studentprosjekter.
Følgende tiltak planlegges:
1. Sluttrapport og faktaark: Prosjektet vil utarbeide en sluttrapport med anbefalinger og sammenstilling av kunnskapsstatus. Det utvikles i tillegg lettfattelige faktaark om relevante kunnskapssamlinger og avbøtende tiltak for bruk i næringen og forvaltningen.
2. Næringsrettet formidling: Resultatene presenteres på relevante arenaer som FHF Havbruk, TekMar, Aqua Nor, og i næringens egne kanaler (f.eks. kyst.no, forskning.no, intranett hos partnere som Bjørøya og MOWI).
3. Forvaltning og offentlighet: Prosjektet vil sende rapport og faktaark til relevante forvaltningsinstanser (Miljødirektoratet, Statsforvaltere m.fl.), og delta i møter ved behov.
4. Faglig publisering: Det planlegges én vitenskapelig artikkel i et internasjonalt tidsskrift med åpen tilgang for å bidra til kunnskapsgrunnlaget globalt.
5. Utdanning og undervisning: Nord universitet vil bruke prosjektets resultater i sine utdanningsløp innen bærekraftig akvakultur, og integrere dem i forelesninger og studentprosjekter.