Prosjektnummer
910188
Regelverk som forhindrer implementering av nye teknologi og driftsformer i havbruksnæringen – tverrfaglig prosjekt innen juss og biologi (RIFT)
Nye teknologi- og driftsformer for norsk havbruk er i rask utvikling, mens regelverket som skal forvalte havbruksnæringen blir hengende etter i forhold til regler som skal styre hva som er akseptabel påvirkning på marint miljø, trygg biosikkerhet, og god dyrevelferd. I dette prosjektet stilles det spørsmål ved om gjeldende regler – som i stor grad er etablert med tanke på åpen merdteknologi tilknyttet produksjon av laksefisk – kan utgjøre barrierer for innovasjon. Som en del av dette vil prosjektgruppen også se på hva som utgjør formuesobjektet i dagens og fremtidige konsesjonssystemer, med tanke på pantsetting, investering og selskapsansvar. Målet er å identifisere rettslige rammer som kan legge til rette for en rask og bærekraftig omstilling i havbruksnæringen. Spørsmål man vil se på er hvordan investeringer og omstilling, må ses i sammenheng med behov for klarhet i det rettslige rammeverket, men også hvordan forutsigbare regulatoriske rammer får betydning for å opprettholde nødvendige miljøhensyn og fremme god dyrevelferd. Behovet for oppdaterte lov- og forskriftsverket er derfor voksende, spesielt for lakseoppdrett og implementering av null-lus-teknologi, men også for andre oppdrettsarter, inkludert lavtrofiske arter, som stadig blir viktigere. Målet med prosjektet er å vise hvordan utvikling av regelverk må tilpasses nye vitenskapelige funn og teknologiske avanseringer slik at de effektivt kan ivareta industrien og miljøet den opererer i.
Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer juridiske og biologiske metoder for å undersøke og evaluere hvordan dagens regelverk påvirker implementeringen av ny teknologi. Særlig vil det vektlegges hvordan regelverket er rigget for å møte nye krav og forventninger til biosikkerhet, miljøeffekter og dyrevelferd. Prosjektet vil ha hovedfokus på laksefisk og problemstillinger knyttet til implementering av null-lus-teknologi, men inkluderer også andre arter i tråd med Havbruksmeldingens mål om økt produksjon og diversifisering i norsk akvakultur. Det tas dermed hensyn til både dagens hovedarter og nye arter, inkludert lavtrofiske arter, som kan bidra til en mer bærekraftig og robust havbruksnæring. Videre vil prosjektet belyse formuerettslige problemstillinger, og hvilke praktiske muligheter aktørene har for omstilling gjennom tilrettelegging for investering i ny teknologi og mulighet for pantsettelse. Gjennom case-baserte studier, samt dialog og arbeidsmøter med forvaltning og næringsaktører vil prosjektet både belyse eksisterende problemstillinger og avdekke nye utfordringer knyttet til implementering av nye driftsformer (arbeidspakke 1). Dette danner så – sammen med rettslig og biologisk eksisterende forsking og vitenskapelig kildegrunnlag – kunnskap for evaluering av det gjeldende systemet (arbeidspakke 2), og behov for endringer (arbeidspakke 3). Målet er å identifisere og analysere barrierer som hindrer teknologisk utvikling, og på bakgrunn av dette foreslå løsninger og anbefalinger for regelverksutforming, inkludert gjennomføring av risikovurderinger.
Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer juridiske og biologiske metoder for å undersøke og evaluere hvordan dagens regelverk påvirker implementeringen av ny teknologi. Særlig vil det vektlegges hvordan regelverket er rigget for å møte nye krav og forventninger til biosikkerhet, miljøeffekter og dyrevelferd. Prosjektet vil ha hovedfokus på laksefisk og problemstillinger knyttet til implementering av null-lus-teknologi, men inkluderer også andre arter i tråd med Havbruksmeldingens mål om økt produksjon og diversifisering i norsk akvakultur. Det tas dermed hensyn til både dagens hovedarter og nye arter, inkludert lavtrofiske arter, som kan bidra til en mer bærekraftig og robust havbruksnæring. Videre vil prosjektet belyse formuerettslige problemstillinger, og hvilke praktiske muligheter aktørene har for omstilling gjennom tilrettelegging for investering i ny teknologi og mulighet for pantsettelse. Gjennom case-baserte studier, samt dialog og arbeidsmøter med forvaltning og næringsaktører vil prosjektet både belyse eksisterende problemstillinger og avdekke nye utfordringer knyttet til implementering av nye driftsformer (arbeidspakke 1). Dette danner så – sammen med rettslig og biologisk eksisterende forsking og vitenskapelig kildegrunnlag – kunnskap for evaluering av det gjeldende systemet (arbeidspakke 2), og behov for endringer (arbeidspakke 3). Målet er å identifisere og analysere barrierer som hindrer teknologisk utvikling, og på bakgrunn av dette foreslå løsninger og anbefalinger for regelverksutforming, inkludert gjennomføring av risikovurderinger.
Hovedmål
Å analysere hvordan akvakulturregelverk kan utgjøre utilsiktede hindringer for innfasing av ny teknologi og ulike driftsformer, med fokus på regler og praksis om biosikkerhet, dyrevelferd og miljøeffekter. Ved samarbeid med næringsaktører og forvaltning vil man identifisere juridiske hindringer, inkludert pantsettelse, samt identifisere biologiske kunnskapshull og fremme løsninger.
Delmål (med referanse til tilhørende del av arbeidspakke (AP)
• Å undersøke hvordan dagens akvakulturregelverk og usikkerhet om fremtidige reguleringsmodeller påvirker implementeringen av ny teknologi og ulike driftsformer, med særlig vekt på biosikkerhet, miljøeffekter og dyrevelferd. (Kartlegging av regelverkets påvirkning (AP1)).
• Å avdekke konkrete utfordringer knyttet til ulike driftsformer gjennom case-baserte studier. (Identifisering av juridiske og biologiske barrierer (AP1)).
• Å vurdere dagens reguleringsmekanismer basert på juridisk og biologisk forskning, samt vitenskapelig kildegrunnlag, for å identifisere forbedringsmuligheter. (Evaluering av eksisterende system (AP2)).
• Å foreslå konkrete tiltak for å forbedre og fornye regelverket og legge til rette for teknologisk innovasjon. (Utvikling av løsningsforslag og regelverksendringer (AP3)).
• Å utvikle bedre metoder for risikovurdering for å styrke beslutningsgrunnlaget ved innføring av ny teknologi, tydeliggjøre aktørenes ansvar og øke relevansen for forvaltningens beslutninger. (Forbedring av risikovurderinger (AP3)).
• Å fremme dialog og samarbeidsprosesser som sikrer et felles grunnlag for forståelse og tilpasning av regelverk. (Styrking av samspill mellom næring og forvaltning (AP1 og AP3)).
Å analysere hvordan akvakulturregelverk kan utgjøre utilsiktede hindringer for innfasing av ny teknologi og ulike driftsformer, med fokus på regler og praksis om biosikkerhet, dyrevelferd og miljøeffekter. Ved samarbeid med næringsaktører og forvaltning vil man identifisere juridiske hindringer, inkludert pantsettelse, samt identifisere biologiske kunnskapshull og fremme løsninger.
Delmål (med referanse til tilhørende del av arbeidspakke (AP)
• Å undersøke hvordan dagens akvakulturregelverk og usikkerhet om fremtidige reguleringsmodeller påvirker implementeringen av ny teknologi og ulike driftsformer, med særlig vekt på biosikkerhet, miljøeffekter og dyrevelferd. (Kartlegging av regelverkets påvirkning (AP1)).
• Å avdekke konkrete utfordringer knyttet til ulike driftsformer gjennom case-baserte studier. (Identifisering av juridiske og biologiske barrierer (AP1)).
• Å vurdere dagens reguleringsmekanismer basert på juridisk og biologisk forskning, samt vitenskapelig kildegrunnlag, for å identifisere forbedringsmuligheter. (Evaluering av eksisterende system (AP2)).
• Å foreslå konkrete tiltak for å forbedre og fornye regelverket og legge til rette for teknologisk innovasjon. (Utvikling av løsningsforslag og regelverksendringer (AP3)).
• Å utvikle bedre metoder for risikovurdering for å styrke beslutningsgrunnlaget ved innføring av ny teknologi, tydeliggjøre aktørenes ansvar og øke relevansen for forvaltningens beslutninger. (Forbedring av risikovurderinger (AP3)).
• Å fremme dialog og samarbeidsprosesser som sikrer et felles grunnlag for forståelse og tilpasning av regelverk. (Styrking av samspill mellom næring og forvaltning (AP1 og AP3)).
Følgende nytteverdi er forventet:
1. Økt effektivitet og innovasjon
Prosjektet identifiserer juridiske og biologiske barrierer for ny teknologi, og legger til rette for raskere og rimeligere implementering. Dette kan gi bedre biosikkerhet, lavere kostnader og økt lønnsomhet.
2. Bedre tilpasning av regelverket
Ved å foreslå konkrete regelverksendringer basert på forskning, bidrar prosjektet til et mer fleksibelt og forutsigbart system for ny teknologi.
3. Styrket samarbeid mellom næring og forvaltning
Dialog og arbeidsmøter fremmer felles forståelse og mer effektiv regulering. Dette gir enklere prosesser og raskere teknologigodkjenning.
4. Økt bærekraft og samfunnsnytte
Prosjektet fjerner barrierer for miljøvennlig teknologi og styrker biosikkerhet og dyrevelferd – noe som fremmer en mer ansvarlig og bærekraftig akvakulturnæring.
5. Kunnskapsutvikling og kompetansebygging
Innsikt fra prosjektet styrker kompetansen hos både næring og forvaltning, og gjør det lettere å ta informerte beslutninger og møte fremtidige utfordringer.
6. Langsiktig økonomisk gevinst
Effektiv regelverkstilpasning og teknologiimplementering kan redusere kostnader og risiko, og gi bedre forutsetninger for vekst og investering.
7. Samfunnsøkonomisk gevinst
En mer bærekraftig og effektiv akvakulturnæring støtter grønn vekst og trygg sjømatproduksjon – i tråd med nasjonale og globale bærekraftsmål.
1. Økt effektivitet og innovasjon
Prosjektet identifiserer juridiske og biologiske barrierer for ny teknologi, og legger til rette for raskere og rimeligere implementering. Dette kan gi bedre biosikkerhet, lavere kostnader og økt lønnsomhet.
2. Bedre tilpasning av regelverket
Ved å foreslå konkrete regelverksendringer basert på forskning, bidrar prosjektet til et mer fleksibelt og forutsigbart system for ny teknologi.
3. Styrket samarbeid mellom næring og forvaltning
Dialog og arbeidsmøter fremmer felles forståelse og mer effektiv regulering. Dette gir enklere prosesser og raskere teknologigodkjenning.
4. Økt bærekraft og samfunnsnytte
Prosjektet fjerner barrierer for miljøvennlig teknologi og styrker biosikkerhet og dyrevelferd – noe som fremmer en mer ansvarlig og bærekraftig akvakulturnæring.
5. Kunnskapsutvikling og kompetansebygging
Innsikt fra prosjektet styrker kompetansen hos både næring og forvaltning, og gjør det lettere å ta informerte beslutninger og møte fremtidige utfordringer.
6. Langsiktig økonomisk gevinst
Effektiv regelverkstilpasning og teknologiimplementering kan redusere kostnader og risiko, og gi bedre forutsetninger for vekst og investering.
7. Samfunnsøkonomisk gevinst
En mer bærekraftig og effektiv akvakulturnæring støtter grønn vekst og trygg sjømatproduksjon – i tråd med nasjonale og globale bærekraftsmål.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av forskningssjef Monica F. Solberg, Havforskningsinstituttet (HI). Solberg er leder for forskningsgruppen for Smittespredning og sykdom ved Havforskningsinstituttet. Medansvarlig prosjektleder, professor Ingunn Elise Myklebust (Det juridiske fakultet, UiB). Hun leder forskningsgruppen for forvaltningsrett og er medlem av forskningsgruppen for klima-, energi- og miljørett. RIFT-forskerteamet inkluderer flere fremtredende eksperter innen både jus og biologi. Både næringsaktører og aktører fra forvaltningen har bekreftet sin deltakelse i prosjektet.
Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Gjennomføring av case-studier og dialogmøter og med næring, forvaltning, bank og forsikring
Ansvarlig: Mats Bøgwald (Havforskningsinstituttet (HI))
Aktivitetsbeskrivelse
I denne arbeidspakken vil prosjektgruppen starte med en gjennomgang av dokumenter fra relevante aktører i næring, forvaltning og finansiering, lover og forskrifter, samt eksisterende forskningspublikasjoner.
Videre vil man gjennomføre individuelle møter (1:1) med relevante aktører for å få innsikt i deres vurderinger og erfaringer knyttet til årsaker som forhindrer diversifisering og innfasing av ny null-lus-teknologi. Disse samtalene vil danne grunnlaget for ulike case-studier tilknyttet prosjektet. Som en del av den praktiske tilnærmingen til forståelsen av “hvor skoen trykker”, vil en også hente ut relevante avslag fra forvaltningen gjennom innsynsordningen.
Man vil også gjennomføre åpne dialogmøter for å fremme samarbeid og kunnskapsdeling mellom relevante aktører, med mål om dele funn fra case-studiene og innhente ytterligere innspill. Prosjektgruppen vil aktivt rekruttere personer fra relevante problemeiere som skal delta i disse møtene, utover de som allerede er rekruttert gjennom 1:1-møter. Deretter vil man arrangere både fysiske og digitale dialogarenaer, hvor de aktuelle aktørene får presentert funn fra case-studiene, samt mulighet for å diskutere og bidra til videre innspill inn mot eksisterende utfordringer og mulige handlingsalternativer som kan føre til endring.
Aktuelle problemstillinger kan identifiseres både ut fra forvaltningspraksis, som f.eks saker om avslag på søknad, avslag på dispensasjonssaker, eller krav som settes til nye vurderinger, men også identifisering av årsaker til utfordringer på finansiering for små- og eventuelt. store aktører. Så langt registrerer prosjektet at avslag kan være knyttet til produksjon i lukkede anlegg, begrunnet med utfordringer knyttet til fiskehelse og biosikkerhet ved drift i åpne merder på samme lokalitet (problemeier: Mattilsynet og næringsaktører). Videre har føre-var-prinsippet blitt brukt i vurderingen av lukkede anlegg med slamoppsamling, der hensyn til sårbare naturtyper har ført til reguleringsutfordringer (problemeier: Miljødirektoratet og næringsaktører). I andre tilfeller har det blitt uttrykt behov for å søke om dispensasjon for maksimalt antall fisk per merd (200 000) i lukkede anlegg på grunn av rømmingsfare i åpne merder (problemeier: Fiskeridirektoratet og næringsaktører).
En annen utfordring er at lang saksbehandlingstid kan bremse omstillingsprosesser, spesielt når søknader vurderes ut fra den kunnskapen som var tilgjengelig på søknadstidspunktet. Dette kan føre til at beslutninger baseres på et utdatert kunnskapsgrunnlag, uten at ny dokumentasjon om biosikkerhet eller andre miljøpåvirkninger som har blitt tilgjengelig etterpå, tas i betraktning.
Det er et samfunnsmål å produsere mer bærekraftig fôrvarer innen 2034, samt det skal legges til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur (LTA). I dag utgjør LTA en svært liten del av produksjonen i Norge og opplever utfordringer knyttet til lønnsomhet, konkurranse og lite tilpasset regelverk. For å kunne legge til rette for økt produksjon må disse forholdene vurderes og eventuelt endres for å nå samfunnsmålene.
For å styrke forståelsen av problemstillinger ved implementering av nye driftsformer, er studieturer avtalt for å besøke næringsaktørenes fasiliteter. Dette gir mulighet til å stille spørsmål og få innsikt i teknologiens praktiske funksjon og påvirkende faktorer.
I oppstarten vil et arbeidsmøte (workshop) mellom synteseprosjektet og de øvrige prosjektene bli gjennomført. Gjennom prosjektets levetid vil det være regelmessige møter mellom prosjektlederne i synteseprosjektet og de øvrige prosjektene for å diskutere fremdrift, læring og overføring av kunnskap, samt samhandling og ressursbruk.
AP2: Evaluering av identifiserte problemstillinger med juridisk og biologisk perspektiv
Ansvarlig: Line Gjerstad Tjelflaat (Universitetet i Bergen (UiB))
Aktivitetsbeskrivelse
I denne arbeidspakken skal prosjektgruppen evaluere den innsamlede informasjonen som er etablert gjennom casestudier med næringen, arbeidsmøter med forvaltningen og dialogmøter møter der både næring, bank og forsikring, forskning og forvaltning har deltatt (AP1). Målet er å vurdere relevansen og dekningsgraden av den innsamlede informasjonen, slik at man kan identifisere eventuelle mangler og sikre et solid grunnlag for de konkrete tiltakene som skal utvikles i arbeidspakke 3.
Evalueringen vil gjennomføres i tett samarbeid mellom biologer og jurister i prosjektgruppen for å sikre en tverrfaglig tilnærming. En vil analysere hvordan juridiske rammeverk kan utgjøre barrierer for rask implementeringen av ny teknologi i havbruksnæringen, samtidig som man vurderer de biologiske aspektene ved teknologisk innovasjon og diversifisering av driftsformer. En viktig del av evalueringen vil være å identifisere hvordan lover eller forskrifter er utilstrekkelige, eller setter unødvendige begrensinger på nye former for teknologiske løsninger, krav til saksbehandling og usikkerheter i næringens risikovurderinger. På den måten kan prosjektet vise potensielle områder der eksisterende regulering kan endres eller forbedres.
Metodisk er dette en kombinasjon av samfunnsvitenskapelig, rettslig og naturvitenskaplig tilnærming. Den er samfunnsvitenskapelig fordi evalueringen i første rekke bygger på en systematisk gjennomgang av data fra case-studier og møter, med en kvalitativ analyse av tilbakemeldinger og identifiserte utfordringer. Prosjektet vil også bruke kvantitative metoder der det er relevant, for eksempel ved å kartlegge hyppigheten av spesifikke problemstillinger eller vurdere hvordan ulike aktører opplever dagens regulatoriske landskap. Metoden er også rettsvitenskapelig fordi funnene fra den empiriske forskingen evalueres mot eksisterende rettslige rammer i internasjonale og nasjonale regelverk, lover og forskrifter, under dette både forvaltnings- og formuerettslige regler med krav og forventninger til forutsigbarhet og rettssikkerhet. Endelig er metoden naturvitenskapelig fordi nye regler og tiltak må vurderes i sammenheng med forventet miljøpåvirkning, inkludert villfiskens toleranse overfor påvirkninger. I tillegg må hensyn tas til god fiskehelse, velferd og biosikkerhet, som også omfatter ulike former for risikovurderinger. I den tverrfaglige metoden, ligger også deler av prosjektets nyhetsverdi, og muligheter til å finne nye løsninger gjennom tverrvitenskapelig forskningssamarbeid.
Resultatene fra denne evalueringen vil gi grunnlag for en kunnskapsbasert og målrettet tilnærming i arbeidspakke 3, der prosjektgruppen utvikler konkrete forslag til tiltak for å redusere juridiske hindre og styrke implementeringen av ny teknologi i havbruksnæringen og diversifisering av driftsformer.
AP3: Utvikle tiltak for å skape endring
Ansvarlig: Ingunn Elise Myklebust (UiB) og Monica Favnøe Solberg (HI)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken har som mål å utvikle konkrete tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i forvaltning, næring og finansiering, og eventuelt muliggjøre endringsprosesser gjennom forslag til endringer i regelverk. Den bygger på tidligere gjennomførte arbeidspakker i prosjektet, inkludert case-studier, dialogmøter og evaluering av kunnskapsdatabasen.
For å oppnå dette vil arbeidspakken se nærmere på tre hovedområder. Først vil man kartlegge og identifisere kunnskapshull som hindrer effektiv forvaltning. Dette innebærer en gjennomgang av eksisterende regelverk for å identifisere juridiske og forvaltningsmessige barrierer samt samarbeid med relevante myndigheter for å vurdere implementering av nødvendige endringer. For det andre vil man evaluere gjeldende forvaltning, og foreslå forbedringer av metodene som brukes for risikovurdering i næringen. For det tredje vil en foreslå mulige alternative måter å regulere på, som kan møte de utfordringene som prosjektet har identifisert.
Et gjennomgånde spørsmål, og tyngdepunkt i analysen, knytter seg til styrke implementeringen av kunnskap. Basert på kunnskapsinnhenting og dialogprosesser vil prosjektgruppen gi forslag til utvikling av praktiske veiledere for næringen og myndigheter. Videre vil man samarbeide med synteseprosjektet for å spre resultater og anbefalinger bredt, slik at flere aktører kan dra nytte av dem. Avslutningsvis vil prosjektet legge til rette for en fremtidig evaluering av effekten av tiltakene, slik at det blir mulig å vurdere hvordan implementerte løsninger påvirker beslutningstaking i næringen og forvaltningen over tid.
Prosjektet ledes av forskningssjef Monica F. Solberg, Havforskningsinstituttet (HI). Solberg er leder for forskningsgruppen for Smittespredning og sykdom ved Havforskningsinstituttet. Medansvarlig prosjektleder, professor Ingunn Elise Myklebust (Det juridiske fakultet, UiB). Hun leder forskningsgruppen for forvaltningsrett og er medlem av forskningsgruppen for klima-, energi- og miljørett. RIFT-forskerteamet inkluderer flere fremtredende eksperter innen både jus og biologi. Både næringsaktører og aktører fra forvaltningen har bekreftet sin deltakelse i prosjektet.
Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Gjennomføring av case-studier og dialogmøter og med næring, forvaltning, bank og forsikring
Ansvarlig: Mats Bøgwald (Havforskningsinstituttet (HI))
Aktivitetsbeskrivelse
I denne arbeidspakken vil prosjektgruppen starte med en gjennomgang av dokumenter fra relevante aktører i næring, forvaltning og finansiering, lover og forskrifter, samt eksisterende forskningspublikasjoner.
Videre vil man gjennomføre individuelle møter (1:1) med relevante aktører for å få innsikt i deres vurderinger og erfaringer knyttet til årsaker som forhindrer diversifisering og innfasing av ny null-lus-teknologi. Disse samtalene vil danne grunnlaget for ulike case-studier tilknyttet prosjektet. Som en del av den praktiske tilnærmingen til forståelsen av “hvor skoen trykker”, vil en også hente ut relevante avslag fra forvaltningen gjennom innsynsordningen.
Man vil også gjennomføre åpne dialogmøter for å fremme samarbeid og kunnskapsdeling mellom relevante aktører, med mål om dele funn fra case-studiene og innhente ytterligere innspill. Prosjektgruppen vil aktivt rekruttere personer fra relevante problemeiere som skal delta i disse møtene, utover de som allerede er rekruttert gjennom 1:1-møter. Deretter vil man arrangere både fysiske og digitale dialogarenaer, hvor de aktuelle aktørene får presentert funn fra case-studiene, samt mulighet for å diskutere og bidra til videre innspill inn mot eksisterende utfordringer og mulige handlingsalternativer som kan føre til endring.
Aktuelle problemstillinger kan identifiseres både ut fra forvaltningspraksis, som f.eks saker om avslag på søknad, avslag på dispensasjonssaker, eller krav som settes til nye vurderinger, men også identifisering av årsaker til utfordringer på finansiering for små- og eventuelt. store aktører. Så langt registrerer prosjektet at avslag kan være knyttet til produksjon i lukkede anlegg, begrunnet med utfordringer knyttet til fiskehelse og biosikkerhet ved drift i åpne merder på samme lokalitet (problemeier: Mattilsynet og næringsaktører). Videre har føre-var-prinsippet blitt brukt i vurderingen av lukkede anlegg med slamoppsamling, der hensyn til sårbare naturtyper har ført til reguleringsutfordringer (problemeier: Miljødirektoratet og næringsaktører). I andre tilfeller har det blitt uttrykt behov for å søke om dispensasjon for maksimalt antall fisk per merd (200 000) i lukkede anlegg på grunn av rømmingsfare i åpne merder (problemeier: Fiskeridirektoratet og næringsaktører).
En annen utfordring er at lang saksbehandlingstid kan bremse omstillingsprosesser, spesielt når søknader vurderes ut fra den kunnskapen som var tilgjengelig på søknadstidspunktet. Dette kan føre til at beslutninger baseres på et utdatert kunnskapsgrunnlag, uten at ny dokumentasjon om biosikkerhet eller andre miljøpåvirkninger som har blitt tilgjengelig etterpå, tas i betraktning.
Det er et samfunnsmål å produsere mer bærekraftig fôrvarer innen 2034, samt det skal legges til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur (LTA). I dag utgjør LTA en svært liten del av produksjonen i Norge og opplever utfordringer knyttet til lønnsomhet, konkurranse og lite tilpasset regelverk. For å kunne legge til rette for økt produksjon må disse forholdene vurderes og eventuelt endres for å nå samfunnsmålene.
For å styrke forståelsen av problemstillinger ved implementering av nye driftsformer, er studieturer avtalt for å besøke næringsaktørenes fasiliteter. Dette gir mulighet til å stille spørsmål og få innsikt i teknologiens praktiske funksjon og påvirkende faktorer.
I oppstarten vil et arbeidsmøte (workshop) mellom synteseprosjektet og de øvrige prosjektene bli gjennomført. Gjennom prosjektets levetid vil det være regelmessige møter mellom prosjektlederne i synteseprosjektet og de øvrige prosjektene for å diskutere fremdrift, læring og overføring av kunnskap, samt samhandling og ressursbruk.
AP2: Evaluering av identifiserte problemstillinger med juridisk og biologisk perspektiv
Ansvarlig: Line Gjerstad Tjelflaat (Universitetet i Bergen (UiB))
Aktivitetsbeskrivelse
I denne arbeidspakken skal prosjektgruppen evaluere den innsamlede informasjonen som er etablert gjennom casestudier med næringen, arbeidsmøter med forvaltningen og dialogmøter møter der både næring, bank og forsikring, forskning og forvaltning har deltatt (AP1). Målet er å vurdere relevansen og dekningsgraden av den innsamlede informasjonen, slik at man kan identifisere eventuelle mangler og sikre et solid grunnlag for de konkrete tiltakene som skal utvikles i arbeidspakke 3.
Evalueringen vil gjennomføres i tett samarbeid mellom biologer og jurister i prosjektgruppen for å sikre en tverrfaglig tilnærming. En vil analysere hvordan juridiske rammeverk kan utgjøre barrierer for rask implementeringen av ny teknologi i havbruksnæringen, samtidig som man vurderer de biologiske aspektene ved teknologisk innovasjon og diversifisering av driftsformer. En viktig del av evalueringen vil være å identifisere hvordan lover eller forskrifter er utilstrekkelige, eller setter unødvendige begrensinger på nye former for teknologiske løsninger, krav til saksbehandling og usikkerheter i næringens risikovurderinger. På den måten kan prosjektet vise potensielle områder der eksisterende regulering kan endres eller forbedres.
Metodisk er dette en kombinasjon av samfunnsvitenskapelig, rettslig og naturvitenskaplig tilnærming. Den er samfunnsvitenskapelig fordi evalueringen i første rekke bygger på en systematisk gjennomgang av data fra case-studier og møter, med en kvalitativ analyse av tilbakemeldinger og identifiserte utfordringer. Prosjektet vil også bruke kvantitative metoder der det er relevant, for eksempel ved å kartlegge hyppigheten av spesifikke problemstillinger eller vurdere hvordan ulike aktører opplever dagens regulatoriske landskap. Metoden er også rettsvitenskapelig fordi funnene fra den empiriske forskingen evalueres mot eksisterende rettslige rammer i internasjonale og nasjonale regelverk, lover og forskrifter, under dette både forvaltnings- og formuerettslige regler med krav og forventninger til forutsigbarhet og rettssikkerhet. Endelig er metoden naturvitenskapelig fordi nye regler og tiltak må vurderes i sammenheng med forventet miljøpåvirkning, inkludert villfiskens toleranse overfor påvirkninger. I tillegg må hensyn tas til god fiskehelse, velferd og biosikkerhet, som også omfatter ulike former for risikovurderinger. I den tverrfaglige metoden, ligger også deler av prosjektets nyhetsverdi, og muligheter til å finne nye løsninger gjennom tverrvitenskapelig forskningssamarbeid.
Resultatene fra denne evalueringen vil gi grunnlag for en kunnskapsbasert og målrettet tilnærming i arbeidspakke 3, der prosjektgruppen utvikler konkrete forslag til tiltak for å redusere juridiske hindre og styrke implementeringen av ny teknologi i havbruksnæringen og diversifisering av driftsformer.
AP3: Utvikle tiltak for å skape endring
Ansvarlig: Ingunn Elise Myklebust (UiB) og Monica Favnøe Solberg (HI)
Aktivitetsbeskrivelse
Denne arbeidspakken har som mål å utvikle konkrete tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i forvaltning, næring og finansiering, og eventuelt muliggjøre endringsprosesser gjennom forslag til endringer i regelverk. Den bygger på tidligere gjennomførte arbeidspakker i prosjektet, inkludert case-studier, dialogmøter og evaluering av kunnskapsdatabasen.
For å oppnå dette vil arbeidspakken se nærmere på tre hovedområder. Først vil man kartlegge og identifisere kunnskapshull som hindrer effektiv forvaltning. Dette innebærer en gjennomgang av eksisterende regelverk for å identifisere juridiske og forvaltningsmessige barrierer samt samarbeid med relevante myndigheter for å vurdere implementering av nødvendige endringer. For det andre vil man evaluere gjeldende forvaltning, og foreslå forbedringer av metodene som brukes for risikovurdering i næringen. For det tredje vil en foreslå mulige alternative måter å regulere på, som kan møte de utfordringene som prosjektet har identifisert.
Et gjennomgånde spørsmål, og tyngdepunkt i analysen, knytter seg til styrke implementeringen av kunnskap. Basert på kunnskapsinnhenting og dialogprosesser vil prosjektgruppen gi forslag til utvikling av praktiske veiledere for næringen og myndigheter. Videre vil man samarbeide med synteseprosjektet for å spre resultater og anbefalinger bredt, slik at flere aktører kan dra nytte av dem. Avslutningsvis vil prosjektet legge til rette for en fremtidig evaluering av effekten av tiltakene, slik at det blir mulig å vurdere hvordan implementerte løsninger påvirker beslutningstaking i næringen og forvaltningen over tid.
Prosjektet vil formidle sine resultater og aktiviteter gjennom en rekke kanaler for å nå et bredt publikum, inkludert næringsaktører, myndigheter, forskere og allmennheten. Prosjektet vil bli presentert på nasjonale arrangementer, samt på internasjonale konferanser. I tillegg vil det bli arrangert to åpne dialogmøter hvor prosjektresultatene vil bli presentert for allmenheten.
For å gjøre prosjektet mer tilgjengelig, vil det bli etablert en nettside knyttet til HI.no, hvor informasjon om prosjektet og nyhetssaker av allmenn interesse vil bli publisert når aktiviteter i prosjektet er gjennomført. I tillegg vil prosjektet benytte sosiale medier, spesielt LinkedIn®, for å dele informasjon om prosjektets fremdrift, resultater og innsikter, samt engasjere fagmiljøer og bransjeaktører.
For å gjøre prosjektet mer tilgjengelig, vil det bli etablert en nettside knyttet til HI.no, hvor informasjon om prosjektet og nyhetssaker av allmenn interesse vil bli publisert når aktiviteter i prosjektet er gjennomført. I tillegg vil prosjektet benytte sosiale medier, spesielt LinkedIn®, for å dele informasjon om prosjektets fremdrift, resultater og innsikter, samt engasjere fagmiljøer og bransjeaktører.