Prosjektnummer
910237
Areal- og lokalitetstilgang for bærekraftig akvakulturproduksjon (ALBA)
Tilgang på egnede sjøarealer er helt avgjørende for utviklingen til norsk akvakulturnæring (Meld. St. 16, 2014–2015). Gode enkeltlokaliteter gir gode vilkår og velferd for oppdrettsfisken og lite påvirkning på bunnfauna og vannmiljø ved anlegget. God lokalitetsstruktur begrenser spredning av lus og sykdom mellom anlegg, og bidrar ytterligere til god fiskevelferd direkte, og indirekte gjennom lite behov for lusebehandlinger. Slik gir gode areal- og lokalitetsforhold stor sannsynlighet for høy produktivitet og lønnsomhet, og lite påvirkning på natur og miljø (Tveterås et al., 2023).
Havbruksnæringens ønske om tilgang til arealer som er best egnet for akvakultur kommer imidlertid i mange tilfeller i konflikt med andre interesser i sjøområdene (Hersoug et al., 2021). Arealforvaltning, både gjennom kommunalt ledet arealplanlegging og lokalitetsklarering koordinert av fylkeskommunene, er derfor viktig. Men arealforvaltningen varierer langs kysten. Oppfatninger om hva som er mest hensiktsmessig varierer, både blant ulike myndigheter (sentralt som lokalt) og i næringen, slik bl.a. Havbruksutvalget (NOU 2023:23) og Naturrisikoutvalget (NOU 2024:2) peker på. Det inkluderer ulike syn om hvilken kunnskap som må eller bør framskaffes og vurderes i arealplanprosesser etter plan- og bygningsloven og i behandling av lokalitetssøknader etter akvakulturloven. Dette berører også hvilke planleggingsprinsipper som legges til grunn (Sandersen, 2021).
Havbruksnæringen og myndighetene må forholde seg til en rekke ulike typer kunnskap i disse prosessene, og det vil alltid være noe grad av usikkerhet både i kunnskapsgrunnlaget og i vurderinger av påvirkning og risiko, både mot andre brukerinteresser og naturmangfold (Mikkelsen et al., 2019). Forhold vil også endre seg over tid, gjennom bl.a. ny kunnskap om forekomster og sårbarhet av naturtyper og arter, økt aktivitet i sjøområdene, endret bruk av lokaliteter, og klimaendringer. Ulik type produksjonsteknologi for akvakultur (nedsenket, lukket) stiller også nye og endrede krav til egnetheten ved lokaliteter (Misund et al., 2024). Kunnskapen om disse forholdene må derfor kontinuerlig oppdateres, slik at beslutninger hos både forvaltning og næring er relevante. Ulike myndighetsorganer varierer i ressurser og kompetanse til å samle inn og vurdere slik kunnskap, ikke minst har en del små kommuner utfordringer med dette. I tillegg har ikke alltid aktørene en felles forståelse av hva kunnskapen bør bety i praksis. Det er manglende enighet om hvilken påvirkning som kan aksepteres, og hva som er tilstrekkelige og nødvendige minimumskrav (Osmundsen & Olsen 2025).
Det er behov for å analysere barrierer for implementering av kunnskap i prosesser som påvirker tilgang og bruk av areal for akvakultur, og se de i lys av pågående og fremtidige endringer i produksjonen. Det er også avgjørende at tiltak utvikles for å kunne redusere barrierene og slik stake ut kursen videre mot en mer bærekraftig akvakulturnæring.
Havbruksnæringens ønske om tilgang til arealer som er best egnet for akvakultur kommer imidlertid i mange tilfeller i konflikt med andre interesser i sjøområdene (Hersoug et al., 2021). Arealforvaltning, både gjennom kommunalt ledet arealplanlegging og lokalitetsklarering koordinert av fylkeskommunene, er derfor viktig. Men arealforvaltningen varierer langs kysten. Oppfatninger om hva som er mest hensiktsmessig varierer, både blant ulike myndigheter (sentralt som lokalt) og i næringen, slik bl.a. Havbruksutvalget (NOU 2023:23) og Naturrisikoutvalget (NOU 2024:2) peker på. Det inkluderer ulike syn om hvilken kunnskap som må eller bør framskaffes og vurderes i arealplanprosesser etter plan- og bygningsloven og i behandling av lokalitetssøknader etter akvakulturloven. Dette berører også hvilke planleggingsprinsipper som legges til grunn (Sandersen, 2021).
Havbruksnæringen og myndighetene må forholde seg til en rekke ulike typer kunnskap i disse prosessene, og det vil alltid være noe grad av usikkerhet både i kunnskapsgrunnlaget og i vurderinger av påvirkning og risiko, både mot andre brukerinteresser og naturmangfold (Mikkelsen et al., 2019). Forhold vil også endre seg over tid, gjennom bl.a. ny kunnskap om forekomster og sårbarhet av naturtyper og arter, økt aktivitet i sjøområdene, endret bruk av lokaliteter, og klimaendringer. Ulik type produksjonsteknologi for akvakultur (nedsenket, lukket) stiller også nye og endrede krav til egnetheten ved lokaliteter (Misund et al., 2024). Kunnskapen om disse forholdene må derfor kontinuerlig oppdateres, slik at beslutninger hos både forvaltning og næring er relevante. Ulike myndighetsorganer varierer i ressurser og kompetanse til å samle inn og vurdere slik kunnskap, ikke minst har en del små kommuner utfordringer med dette. I tillegg har ikke alltid aktørene en felles forståelse av hva kunnskapen bør bety i praksis. Det er manglende enighet om hvilken påvirkning som kan aksepteres, og hva som er tilstrekkelige og nødvendige minimumskrav (Osmundsen & Olsen 2025).
Det er behov for å analysere barrierer for implementering av kunnskap i prosesser som påvirker tilgang og bruk av areal for akvakultur, og se de i lys av pågående og fremtidige endringer i produksjonen. Det er også avgjørende at tiltak utvikles for å kunne redusere barrierene og slik stake ut kursen videre mot en mer bærekraftig akvakulturnæring.
Hovedmål
Å bidra til en mer produktiv og miljømessig og sosialt bærekraftig havbruksnæring ved å identifisere og redusere barrierer for implementering av kunnskap knyttet til å forbedre arealplanlegging, lokalitetsklarering og lokalitetsstruktur.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre kommunal arealplanlegging, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP1).
2. Å analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsklarering, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP2).
3. Analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsstruktur, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP3).
4. Å syntetisere analyser av barrierer, og ha hovedansvar for å identifisere, prioritere og utvikle tiltak som kan iverksettes på kort- og lang sikt (AP4).
5. Å skape involvering og eierskap hos myndigheter, næringsaktører og kunnskapsmiljøer for å bidra til prosjektet generelt og til gjennomføring av tiltak (AP0).
6. Å samarbeide med Havbruksløftets hovedprosjekt for å sikre koordinering med andre prosjekter og mer effektiv gjennomføring av tiltak (AP0).
Å bidra til en mer produktiv og miljømessig og sosialt bærekraftig havbruksnæring ved å identifisere og redusere barrierer for implementering av kunnskap knyttet til å forbedre arealplanlegging, lokalitetsklarering og lokalitetsstruktur.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre kommunal arealplanlegging, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP1).
2. Å analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsklarering, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP2).
3. Analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsstruktur, og bidra til tiltak som kan redusere dem (AP3).
4. Å syntetisere analyser av barrierer, og ha hovedansvar for å identifisere, prioritere og utvikle tiltak som kan iverksettes på kort- og lang sikt (AP4).
5. Å skape involvering og eierskap hos myndigheter, næringsaktører og kunnskapsmiljøer for å bidra til prosjektet generelt og til gjennomføring av tiltak (AP0).
6. Å samarbeide med Havbruksløftets hovedprosjekt for å sikre koordinering med andre prosjekter og mer effektiv gjennomføring av tiltak (AP0).
Dette prosjektet forventes å ha stor nytteverdi for havbruksnæringen ved å bidra til at prosessene for å identifisere, planlegge og koordinere bruk av arealer for akvakulturproduksjon blir mer effektive, omforente, og bærekraftige i et langsiktig og helhetlig perspektiv.
På kort sikt vil prosjektet:
• gi havbruksaktørene tilgang til en samlet og systematisert oversikt over eksisterende barrierer for at tilgang og utnyttelse av produksjonsarealer skal kunne forbedres
• tilrettelegge for dialogarenaer hvor involverte aktører fra myndigheter og næring får presentert og diskutert problemforståelser og mulige handlingsalternativer for endring
• synliggjøre regulatoriske barrierer ved endring av tradisjonell produksjon, eks. implementering av nye teknologier (lukket produksjon i sjø, dypdrift), og eksponert havbruk innenfor kommunale arealer, og stor postsmolt
• bidra til at myndighetsaktører og næringsaktører får økt forståelse for sammenhengen mellom ulike mandat og sektorspesifikke hensyn, samt håndtering av målkonflikter
• tilby ressurser i form av løsningsforslag og beste praksis eksempler som kan gi retning for ulike handlingsalternativer og gi kraft til å spre lignende løsninger videre
På lang sikt vil prosjektet legge til rette for:
• en mer avklart og forutsigbar tilgang til sjøarealer for akvakulturproduksjon
• en bedre arealutnyttelse som gir økt produksjonseffektivitet og en mer bærekraftig akvakulturproduksjon
• bedre biosikkerhet og fiskevelferd i produksjonen gjennom en bedre optimalisert lokalitetsstruktur
• mer effektive og forutsigbare forvaltningsprosesser for å identifisere og planlegge for areal tilgjengelig for akvakultur
• tilpasning til klimaendringer og forebygging av miljøutfordringer
• bedre sameksistens med andre interessenter i sjøområdene
Ved å avdekke barrierer og eventuelle kunnskapsmangler knyttet til tilgang og fordeling av areal for akvakulturproduksjon på tvers av flere eksisterende prosesser (AP1–AP3) kan prosjektet bidra til at næring og forvaltning identifiserer andre tilnærminger enn hva som er vanlig praksis i dag, både med hensyn til hvilken kunnskap som benyttes, hvem som får tilgang til kunnskap, og hvordan kunnskapen benyttes for å oppnå en optimal utnyttelse av arealene.
Nytteverdien vil forsterkes gjennom forslag til konkrete handlingsalternativer og institusjonelle innovasjoner, utviklet i tett samarbeid med problemeiere, innen arealplanleggingsprosesser, i lokalitetsklarering, og for arbeidet med å optimalisere lokalitetsstruktur på områdenivå. Problemeiere er aktører fra forvaltning eller næring som har mulighet eller myndighet til å bidra til å løse problemet, i dette tilfellet forbedre arealplanlegging, lokalitetsklarering og lokalitetsstrukturer for mer bærekraftig akvakulturproduksjon.
Prosjektet vil også gi betydelig samfunnsnytte. En mer kunnskapsbasert arealplanlegging kan bidra til at myndighetene på en bedre og mer effektiv måte kan balansere næringens vekst med miljøhensyn, for en god ivaretakelse av økosystem og sårbar natur. Bedre forståelse av kunnskapshull, tilgang på kunnskap og hvordan kunnskap i dag benyttes kan også bidra til mer effektive prosesser for arealplanlegging og -forvaltning, som vil ha nytteverdi for både samfunnet og næringen. Bedre samordning mellom forvaltningsaktørene – fra kommunale arealplanprosesser til lokalitetstildelingsprosesser kan redusere administrativ ressursbruk. Og en styrket samhandling mellom næringsaktører og myndighetsaktører kan bidra til en mer tillitsbasert og effektiv forvaltning, som på sikt vil være i bedre stand til å håndtere de komplekse utfordringene havbrukssektoren har. I et større perspektiv vil en forutsigbar og bærekraftig utnyttelse av sjøarealene bidra til mindre konflikt og en sterkere sosial lisens for havbruksnæringens plass i samfunnet.
På kort sikt vil prosjektet:
• gi havbruksaktørene tilgang til en samlet og systematisert oversikt over eksisterende barrierer for at tilgang og utnyttelse av produksjonsarealer skal kunne forbedres
• tilrettelegge for dialogarenaer hvor involverte aktører fra myndigheter og næring får presentert og diskutert problemforståelser og mulige handlingsalternativer for endring
• synliggjøre regulatoriske barrierer ved endring av tradisjonell produksjon, eks. implementering av nye teknologier (lukket produksjon i sjø, dypdrift), og eksponert havbruk innenfor kommunale arealer, og stor postsmolt
• bidra til at myndighetsaktører og næringsaktører får økt forståelse for sammenhengen mellom ulike mandat og sektorspesifikke hensyn, samt håndtering av målkonflikter
• tilby ressurser i form av løsningsforslag og beste praksis eksempler som kan gi retning for ulike handlingsalternativer og gi kraft til å spre lignende løsninger videre
På lang sikt vil prosjektet legge til rette for:
• en mer avklart og forutsigbar tilgang til sjøarealer for akvakulturproduksjon
• en bedre arealutnyttelse som gir økt produksjonseffektivitet og en mer bærekraftig akvakulturproduksjon
• bedre biosikkerhet og fiskevelferd i produksjonen gjennom en bedre optimalisert lokalitetsstruktur
• mer effektive og forutsigbare forvaltningsprosesser for å identifisere og planlegge for areal tilgjengelig for akvakultur
• tilpasning til klimaendringer og forebygging av miljøutfordringer
• bedre sameksistens med andre interessenter i sjøområdene
Ved å avdekke barrierer og eventuelle kunnskapsmangler knyttet til tilgang og fordeling av areal for akvakulturproduksjon på tvers av flere eksisterende prosesser (AP1–AP3) kan prosjektet bidra til at næring og forvaltning identifiserer andre tilnærminger enn hva som er vanlig praksis i dag, både med hensyn til hvilken kunnskap som benyttes, hvem som får tilgang til kunnskap, og hvordan kunnskapen benyttes for å oppnå en optimal utnyttelse av arealene.
Nytteverdien vil forsterkes gjennom forslag til konkrete handlingsalternativer og institusjonelle innovasjoner, utviklet i tett samarbeid med problemeiere, innen arealplanleggingsprosesser, i lokalitetsklarering, og for arbeidet med å optimalisere lokalitetsstruktur på områdenivå. Problemeiere er aktører fra forvaltning eller næring som har mulighet eller myndighet til å bidra til å løse problemet, i dette tilfellet forbedre arealplanlegging, lokalitetsklarering og lokalitetsstrukturer for mer bærekraftig akvakulturproduksjon.
Prosjektet vil også gi betydelig samfunnsnytte. En mer kunnskapsbasert arealplanlegging kan bidra til at myndighetene på en bedre og mer effektiv måte kan balansere næringens vekst med miljøhensyn, for en god ivaretakelse av økosystem og sårbar natur. Bedre forståelse av kunnskapshull, tilgang på kunnskap og hvordan kunnskap i dag benyttes kan også bidra til mer effektive prosesser for arealplanlegging og -forvaltning, som vil ha nytteverdi for både samfunnet og næringen. Bedre samordning mellom forvaltningsaktørene – fra kommunale arealplanprosesser til lokalitetstildelingsprosesser kan redusere administrativ ressursbruk. Og en styrket samhandling mellom næringsaktører og myndighetsaktører kan bidra til en mer tillitsbasert og effektiv forvaltning, som på sikt vil være i bedre stand til å håndtere de komplekse utfordringene havbrukssektoren har. I et større perspektiv vil en forutsigbar og bærekraftig utnyttelse av sjøarealene bidra til mindre konflikt og en sterkere sosial lisens for havbruksnæringens plass i samfunnet.
Prosjektorganisering
Utover NTNU Samfunnsforskning deltar Blue Planet AS (som representerer Stiim Aqua Cluster), Universitetet i Stavanger og SINTEF Ocean AS. Alle partnerne har tidligere samarbeidet og har solid erfaring med arealforvaltning, produksjonsteknologi og bærekraft i havbruk.
Prosjektet vil involvere både næringsaktører, og sentrale myndighetsaktører på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Forvaltningsaktører som er sentrale i både arealplanlegging og lokalitetsklareringsprosesser og havbruksaktørene selv vil inviteres inn, både som kilder til kunnskap og som aktive partnere i utviklingen av løsninger.
Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker (AP-er), som er nevnt nedenfor.
AP1: Arealplanlegging i kystsoneplaner
Ansvarlig: Patrick Berg Sørdahl (Nofima)
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 skal analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre kommunal arealplanlegging, og bidra til å identifisere handlingsalternativer som kan redusere dem. Dette innebærer å kartlegge to aspekter ved kommunal arealplanlegging. Først, å kartlegge statusen for kunnskapsgrunnlaget relatert til akvakultur som inngår i kommunale arealplanprosesser. Dette inkluderer kunnskap om temaer som bl.a. arealbehov- og bruk, klima- og miljøpåvirkning, og sameksistens med andre interessenter.
Dernest vil arbeidspakken kartlegge kunnskapsstatus rundt- og erfaringer med bruken av ulike planverktøy for planlegging av kystsonen og arealer for oppdrett. Dette inkluderer bruken av enkeltkommunale versus interkommunale kystsoneplaner, bruk av flerbruksområder versus énbruksområder (Akvakulturområder), og bruk av konsekvensutredninger. Praksis i ulike planprosesser kan variere stort, og ulike tilnærminger har ulike styrker og svakheter: interkommunale planer gjør det mulig å se større områder i sammenheng, men flere interkommunale prosesser har strandet uten at det fattes vedtak; bruk av énbruksområder heller enn flerbruksområder gir større grad av avklaring i planer, men har konsekvenser for plassering av ansvaret med å utrede områder; og varierende kunnskapsgrunnlag og metodikk i konsekvensutredninger påvirker hvordan ulike hensyn vektes og avveies mot hverandre (Mikkelsen et al., 2022; Sørdahl et al., 2017). Dette skaper uforutsigbarhet for oppdrettsnæringen som må forholde seg til ulike regimer. Sentrale spørsmål innenfor begge disse områdene er hvilke barrierer for bruk av eksisterende kunnskap problemeierne selv opplever, utfordringer knyttet til dilemmaer og målkonflikter, og hva som kan hindre eller fasilitere endring av praksis og erfaringsoverføring.
Disse spørsmålene vil bli besvart i tett samarbeid med problemeiere. AP1 vil samle, systematisere og drøfte kunnskap med problemeiere om barrierer for endring, herunder barrierer for implementering av kunnskap for arealbruk/-struktur. Dette gjøres gjennom dybdeintervjuer med enkeltaktører, i tillegg til arbeidsverksteder med et bredt spekter av problemeiere. Intervjuer og arbeidsverksteder vil bli koordinert og samkjørt med de øvrige arbeidspakkene. Relevante aktører som er aktuelle å inkludere er representanter fra oppdrettsnæringen (både bedrifter og næringsorganisasjoner), statsforvalteren, fylkeskommuner/FAKS-nettverket (fylkeskommunenes akvakultursamarbeid), kommuner/Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), og sektormyndigheter (bl.a. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet).
Eksisterende kunnskap om utfordringer og muligheter med akvakulturnæringens rolle i kommunale arealplanprosesser vil danne et sentralt grunnlag for arbeidet i AP1. Arbeidspakken vil ta utgangspunkt i relevante case for å belyse forskningsspørsmålet stilt innledningsvis. Potensielle case er den nylig gjennomførte interkommunale kystsoneplanprosessen for kommunene Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy i Troms, og den interkommunale kystsoneplanen for Namdalen i Trøndelag (Leka, Nærøysund, Høylandet, Namsos, Flatanger, Osen, Åfjord og Ørland). AP1 vil fokusere på involverte aktørers erfaringer med hvordan kunnskap i disse prosessene har blitt benyttet og implementert og hvilke barrierer man har opplevd.
Basert på dette vil AP1 identifisere og analysere muligheter og barrierer for implementering av kunnskap og endring av praksis basert på erfaringsdeling fra tidligere prosesser, og oppsummere dette i handlingsalternativer. Dette vil igjen bidra inn til arbeidet i AP4.
AP2: Lokalitetstillatelser
Ansvarlig: Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedformålet med AP2 og arbeidspakkens aktiviteter er å identifisere og undersøke barrierer for tilgang til og bruk av kunnskap, samt utforme mulige tiltak for å redusere og overkomme identifiserte barrierer og utfordringer knyttet til lokaltetstillatelser. AP2 svarer på delmål 2, og arbeidspakkens aktiviteter, i samspill med øvrige arbeidspakker og synteseprosjektet, vil gjennomføres med sterk involvering av problemeiere.
Arbeidet vil bygge på eksisterende kunnskap om utfordringer og prosesser knyttet til lokalitetsklarering (eksisterende og nye tillatelser), blant annet en nylig gjennomført studie av fylkeskommunenes akvakulturforvaltning (Osmundsen & Olsen, 2025). Foreløpige resultater fra et pågående prosjekt “Kartlegging av årsaker til avslag på søknad om akvakulturlokalitet og kunnskapsbehov ved behandling av disse (ÅRSAK)” (FHF-901995) viser også at kunnskapsmangel og bruk av føre-var-prinsippet knyttes til avslag på mange lokalitetssøknader de siste årene. Blant annet er dette usikkerhet om smittespredning og om påvirkning på lokale miljøforhold eller naturmangfold.
Arbeidspakkens aktiviteter vil undersøke og drøfte aktørenes opplevde barrierer for tilgang til og bruk av eksisterende kunnskap, samt identifisere uenigheter, kontroverser, målkonflikter, utfordringer og behov for kunnskap og bedre koordinering for langsiktig og helhetlig forvaltning av lokalitetstillatelser. Viktige spørsmål og diskusjonstemaer inkluderer hvilken kunnskap som er tilstrekkelig og nødvendig, og hvordan man kan skape enighet og felles kunnskapsforståelse blant aktørene i situasjoner med mangler (som manglende veiledere eller lite oppdatert regelverk) eller uenigheter.
Konkrete eksempler og metodiske case som vil undersøkes nærmere og drøftes med problemeierne inkluderer nylige søknadsprosesser, ukurante søknadsprosesser, utfordringer i regulatorisk koordinering, næringsaktørers insentiver, behov og handlingsrom, og tidligere forsøk på mer helhetlig forvaltning av lokalitetstillatelser. Dialog og arbeidsmetodikk vil utfordre problemeiere på handlingsrom og endringer som kan bidra til å løfte diskusjonen mot alternative løsningsforslag. Prosessen vil i utgangspunktet ta sikte på å skape felles dialog mellom næring og ulike myndigheter, og fasiliteres ved å vektlegge tillit, og underlagt Chathams husregler, for å sikre åpenhet og ærlige diskusjoner som ikke tas med videre i andre sammenhenger.
Sentrale aktører som vil inkluderes i arbeidspakkens undersøkelser er forvaltningsaktører og næringsaktører med viktige roller i lokalitetsklareringsprosessen: havbruksnæringen (selskaper, næringsklynger og næringsorganisasjoner), fylkeskommuner og FAKS-nettverket , sektormyndigheter som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalter, Miljødirektoratet, kommuner (og NFKK), og Nærings- og fiskeridepartementet. Siden flere av aktørene også er sentrale i AP1 og AP3, vil kartleggingen koordineres og samordnes med aktivitetene i disse arbeidspakkene.
AP3: Endring av lokalitetsstruktur
Ansvarlig: Eirik Mikkelsen (Nofima)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken vil analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsstruktur, og bidra til tiltak som kan redusere dem.
Endringer i lokalitetsstruktur kan være av forskjellig karakter og gjennomføres på ulike måter, noe som kan påvirke hvilken kunnskap som er tilgjengelig for ulike aktører når de skal gjøre sine vurderinger og beslutninger. Sentrale elementer ved endring av lokalitetsstruktur vil være at lokaliteter legges ned eller flyttes, og endringer i lokalitetsbiomasse. Det kan også inkludere å endre til produksjonsteknologi med lite smittespredning på noen lokaliteter.
Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet sine analyser av omstrukturering i PO3 indikerer klart at å legge ned noen lokaliteter og flytte MTB (maksimal tillatt biomasse) til andre lokaliteter vil kunne redusere lus og sykdom selv om total biomasse i området opprettholdes. Begge institutter finner denne effekten også ved “tilfeldig omstrukturering”, men peker på større effekt ved å strategisk ta ut lokaliteter med mye smittespredning. De påpeker også at andre forhold må vurderes ved omstrukturering, som lokal organisk belastning og mulig påvirkning på vill laksefisk.
Derfor vil omstruktureringsprosesser alltid måtte involvere flere myndigheter, akkurat som ved vanlig lokalitetsklarering. Viktige aspekter vil være om det er aktuelle områder satt av til akvakultur i kystsoneplan, eller om lokalitetene som er i bruk kan øke sin MTB.
Et annet viktig aspekt er om omstruktureringen er planlagt for lokaliteter hvor bare én oppdretter driver, eller hvor flere oppdrettsselskaper driver. Det siste kompliserer prosessen med vurderinger og forhandlinger om hvem som skal gjøre hvilke tiltak, og dermed fordeling av byrder og gevinster. Det gjør det også mer komplisert for utforming av driftsplaner, noe som også har stor påvirkning for luse- og sykdomsutvikling.
Alt dette over betyr at det er flere faktorer som kan og må vurderes samtidig, og at det vil kunne være flere mulige løsninger for en vellykket omstrukturering. Mulige barrierer for å få til gode løsninger inkluderer bl.a. kunnskap (og usikkerhet) om effekter av mulig omstruktureringsløsninger på lus, sykdom og produksjon, på andre miljøhensyn og andre brukere av kystsonen, og insentiver og byrdefordeling blant oppdrettere. Oppdrettere har også pekt på hvordan noen myndighetsorganer har en forvaltningspraksis med å vurdere lokalitetssøknader enkeltvis og ikke kan vurdere den helhetlige effekten av flere lokalitetsendringer, og at det har ført til avslag på endringer (Kyst.no, 2024). Forvaltningspraksis henger gjerne sammen med regelverk, men det gjelder ikke nødvendigvis alle sider ved praksisen. Uansett peker det også mot behov for å se på regelverk, og også på samspill mellom ulike regelverk og mellom ulike myndigheter.
Sentrale praktiske forskningsspørsmål for AP3
1. Hvilke barrierer opplever aktørene for omstrukturering?
2. Hvordan knytter det seg til tilgang på og bruk av kunnskap?
3. Hvilke tiltak kan redusere barrierene, særlig mot implementering av kunnskap?
Arbeidet vil involvere både forvaltningsorganer, oppdrettere, og forskningsaktører med praktisk erfaring fra analyser og faktiske forsøk på omstrukturering, kanskje også leverandører av produksjonsteknologi med lite smitte. Ulike tilpassede metoder for datainnsamling vil brukes, inkludert dokumentstudier av konkrete saker. Disse vil baseres på intervjuguider og temalister utviklet med innspill fra problemeiere. Våre foreløpige analyser av barrierer og deres relasjon til bruk av kunnskap vil fortløpende presenteres og diskuteres med problemeiere for kvalitetssikring samt videreutvikling av datainnsamling og analyseapparat, og som del av prosess for å identifisere mulige tiltak.
Oppsummert er aktivitetene i AP3
1. Utvikle guider for datainnsamling for å identifisere barrierer.
2. Datainnsamling og analyse av barrierer (med loop tilbake til 1).
3. Analyse og identifisering av mulige tiltak med problemeiere.
4. Resultater vil gå inn i AP4 her og også til synteseprosjektet.
AP4: Syntetisere, utvikle og prioritere tiltak
Ansvarlig: Tonje C. Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning)
Aktivitetsbeskrivelse
AP4 vil syntetisere analyser av barrierer på tvers av arbeidspakkene AP1–AP3, og ha hovedansvar for å identifisere, prioritere og utvikle tiltak som kan iverksettes på kort- og lang sikt. Gjennomføringen vil gjøres i tett dialog med problemeierne og med utstrakt formidling til relevante målgrupper.
Ved oppstart av arbeidspakken vil det arrangeres et seminar for problemeiere med presentasjon av resultater fra foregående arbeidspakker, med fokus på drøfting av handlingsrom, prioritering og utvikling av tiltak. Seminaret vil benytte arbeidsmetodikk basert på verktøy for identifisering av barrierer, utvikling av veikart og validering av handlingsalternativer. Dette inkluderer bruk av metoder som scenarioanalyse, backcasting og PESTLE-analyse (political, economic, sociological, technological, legal, and environmental) (Nash et al., 2022). Metodikken gir mulighet til å videreutvikle tiltak basert på et felles ønsket fremtidsscenario, gjennom backcasting som stiller deltagerne overfor spørsmål om hva som er nødvendig endring for å realisere scenarioet, og hvordan de selv kan bidra til løsning (Robinson, 1990). PESTLE-analyse gir en helhetlig tilnærming for å unngå et for snevert fokus på kun enkelte svært kjente barrierer.
Det vil deretter gjennomføres to ulike arbeidsverksteder med table-top øvelser. Table-top øvelser er en diskusjonsbasert øvelse hvor en arbeider med ulike problemstillinger og oppgaver en vil kunne møte på for å realisere en mer bærekraftig bruk av produksjonsareal. Hvilke aktører som har ansvar for hvilke beslutninger og tiltak står sentralt. Øvelsene vil være geografisk konsentrert om to ulike områder, Rogaland og Trøndelag, for å skape øvelser som er basert på reelle utfordringer. Videre gir dette muligheter for å involvere konkrete problemeiere fra disse områdene, og dermed begrense arbeidet til aktører som har kunnskap og erfaring fra den konkrete situasjonen. Utformingen av øvelsene og basis-scenario vil bygge på resultater fra AP1–AP3, samt inngående kjennskap til de konkrete områdene fra prosjektgruppen, og involverte problemeiere.
Et viktig grunnlag for øvelsene er at diskusjonen er underlagt det man ofte referer til som Chathams husregel, som handler om å sikre åpenhet og ærlige diskusjoner uten at noen skal være redd for at det de sier vil bli sitert i andre sammenhenger. Eller, kort sagt, bordet fanger ikke og hvem som sier hva gjentas ikke utenfor møtet.
Arbeidsverksteder:
1. Med aktører fra Rogaland (næring og myndigheter) vil arbeidspakken fasilitere en diskusjonsbasert øvelse for å utarbeide tiltak som utfordrer deltagerne på eget ansvarsområde og mandat, og hvor de oppfordres til å bidra med løsningsforslag. Øvelsen vil baseres på et scenario for fremtidig bærekraftig bruk av produksjonsarealer i Rogaland og ta utgangspunkt i konkrete utviklingstrekk i områder. Det inkluderer, men er ikke begrenset til, næringsstrukturen, lokalitetstrukturen, dagens utfordringer som belyst av trafikklyssystemet, egenskaper ved produksjonen (bruk av postsmolt, teknologibruk), samt nye muligheter som mer eksponerte arealer. Formålet med øvelsen er å identifisere handlingsalternativer som kan bidra til å realisere en mer bærekraftig bruk av arealene i området.
2. Med aktører fra Trøndelag (næring og myndigheter) vil arbeidspakken gjennomføre en tilsvarende øvelse, tilpasset utviklingstrekk i Trøndelag.
I tillegg til analyse av generiske barrierer og mulige tiltak på tvers av ulike prosesser som påvirker tilgang og bruk av areal for akvakultur, vil arbeidspakken utvikle leveranser som kan formidle disse resultatene til ulike brukergrupper, herunder involverte problemeiere og deres organisasjoner, forskningsmiljøer, NGOer, og publikum generelt.
Prosjektledelse og samarbeidsarenaer
Prosjektleder med arbeidspakkeledere vil være ansvarlig for å etablere bilaterale og multilaterale møtearenaer for å prioritere problemstillinger, arbeidsmetodikk, muligheter og begrensninger med hensyn til involvering av ulike aktører. Prosjektleder har ansvar for å sikre koordinering med det overordnede synteseprosjektet i Havbruksløftet, slik at dette prosjektet er posisjonert for å dra nytte av den økte kapasiteten som Havbruksløftet representerer.
Utover NTNU Samfunnsforskning deltar Blue Planet AS (som representerer Stiim Aqua Cluster), Universitetet i Stavanger og SINTEF Ocean AS. Alle partnerne har tidligere samarbeidet og har solid erfaring med arealforvaltning, produksjonsteknologi og bærekraft i havbruk.
Prosjektet vil involvere både næringsaktører, og sentrale myndighetsaktører på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Forvaltningsaktører som er sentrale i både arealplanlegging og lokalitetsklareringsprosesser og havbruksaktørene selv vil inviteres inn, både som kilder til kunnskap og som aktive partnere i utviklingen av løsninger.
Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker (AP-er), som er nevnt nedenfor.
AP1: Arealplanlegging i kystsoneplaner
Ansvarlig: Patrick Berg Sørdahl (Nofima)
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 skal analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre kommunal arealplanlegging, og bidra til å identifisere handlingsalternativer som kan redusere dem. Dette innebærer å kartlegge to aspekter ved kommunal arealplanlegging. Først, å kartlegge statusen for kunnskapsgrunnlaget relatert til akvakultur som inngår i kommunale arealplanprosesser. Dette inkluderer kunnskap om temaer som bl.a. arealbehov- og bruk, klima- og miljøpåvirkning, og sameksistens med andre interessenter.
Dernest vil arbeidspakken kartlegge kunnskapsstatus rundt- og erfaringer med bruken av ulike planverktøy for planlegging av kystsonen og arealer for oppdrett. Dette inkluderer bruken av enkeltkommunale versus interkommunale kystsoneplaner, bruk av flerbruksområder versus énbruksområder (Akvakulturområder), og bruk av konsekvensutredninger. Praksis i ulike planprosesser kan variere stort, og ulike tilnærminger har ulike styrker og svakheter: interkommunale planer gjør det mulig å se større områder i sammenheng, men flere interkommunale prosesser har strandet uten at det fattes vedtak; bruk av énbruksområder heller enn flerbruksområder gir større grad av avklaring i planer, men har konsekvenser for plassering av ansvaret med å utrede områder; og varierende kunnskapsgrunnlag og metodikk i konsekvensutredninger påvirker hvordan ulike hensyn vektes og avveies mot hverandre (Mikkelsen et al., 2022; Sørdahl et al., 2017). Dette skaper uforutsigbarhet for oppdrettsnæringen som må forholde seg til ulike regimer. Sentrale spørsmål innenfor begge disse områdene er hvilke barrierer for bruk av eksisterende kunnskap problemeierne selv opplever, utfordringer knyttet til dilemmaer og målkonflikter, og hva som kan hindre eller fasilitere endring av praksis og erfaringsoverføring.
Disse spørsmålene vil bli besvart i tett samarbeid med problemeiere. AP1 vil samle, systematisere og drøfte kunnskap med problemeiere om barrierer for endring, herunder barrierer for implementering av kunnskap for arealbruk/-struktur. Dette gjøres gjennom dybdeintervjuer med enkeltaktører, i tillegg til arbeidsverksteder med et bredt spekter av problemeiere. Intervjuer og arbeidsverksteder vil bli koordinert og samkjørt med de øvrige arbeidspakkene. Relevante aktører som er aktuelle å inkludere er representanter fra oppdrettsnæringen (både bedrifter og næringsorganisasjoner), statsforvalteren, fylkeskommuner/FAKS-nettverket (fylkeskommunenes akvakultursamarbeid), kommuner/Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), og sektormyndigheter (bl.a. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet).
Eksisterende kunnskap om utfordringer og muligheter med akvakulturnæringens rolle i kommunale arealplanprosesser vil danne et sentralt grunnlag for arbeidet i AP1. Arbeidspakken vil ta utgangspunkt i relevante case for å belyse forskningsspørsmålet stilt innledningsvis. Potensielle case er den nylig gjennomførte interkommunale kystsoneplanprosessen for kommunene Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy i Troms, og den interkommunale kystsoneplanen for Namdalen i Trøndelag (Leka, Nærøysund, Høylandet, Namsos, Flatanger, Osen, Åfjord og Ørland). AP1 vil fokusere på involverte aktørers erfaringer med hvordan kunnskap i disse prosessene har blitt benyttet og implementert og hvilke barrierer man har opplevd.
Basert på dette vil AP1 identifisere og analysere muligheter og barrierer for implementering av kunnskap og endring av praksis basert på erfaringsdeling fra tidligere prosesser, og oppsummere dette i handlingsalternativer. Dette vil igjen bidra inn til arbeidet i AP4.
AP2: Lokalitetstillatelser
Ansvarlig: Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedformålet med AP2 og arbeidspakkens aktiviteter er å identifisere og undersøke barrierer for tilgang til og bruk av kunnskap, samt utforme mulige tiltak for å redusere og overkomme identifiserte barrierer og utfordringer knyttet til lokaltetstillatelser. AP2 svarer på delmål 2, og arbeidspakkens aktiviteter, i samspill med øvrige arbeidspakker og synteseprosjektet, vil gjennomføres med sterk involvering av problemeiere.
Arbeidet vil bygge på eksisterende kunnskap om utfordringer og prosesser knyttet til lokalitetsklarering (eksisterende og nye tillatelser), blant annet en nylig gjennomført studie av fylkeskommunenes akvakulturforvaltning (Osmundsen & Olsen, 2025). Foreløpige resultater fra et pågående prosjekt “Kartlegging av årsaker til avslag på søknad om akvakulturlokalitet og kunnskapsbehov ved behandling av disse (ÅRSAK)” (FHF-901995) viser også at kunnskapsmangel og bruk av føre-var-prinsippet knyttes til avslag på mange lokalitetssøknader de siste årene. Blant annet er dette usikkerhet om smittespredning og om påvirkning på lokale miljøforhold eller naturmangfold.
Arbeidspakkens aktiviteter vil undersøke og drøfte aktørenes opplevde barrierer for tilgang til og bruk av eksisterende kunnskap, samt identifisere uenigheter, kontroverser, målkonflikter, utfordringer og behov for kunnskap og bedre koordinering for langsiktig og helhetlig forvaltning av lokalitetstillatelser. Viktige spørsmål og diskusjonstemaer inkluderer hvilken kunnskap som er tilstrekkelig og nødvendig, og hvordan man kan skape enighet og felles kunnskapsforståelse blant aktørene i situasjoner med mangler (som manglende veiledere eller lite oppdatert regelverk) eller uenigheter.
Konkrete eksempler og metodiske case som vil undersøkes nærmere og drøftes med problemeierne inkluderer nylige søknadsprosesser, ukurante søknadsprosesser, utfordringer i regulatorisk koordinering, næringsaktørers insentiver, behov og handlingsrom, og tidligere forsøk på mer helhetlig forvaltning av lokalitetstillatelser. Dialog og arbeidsmetodikk vil utfordre problemeiere på handlingsrom og endringer som kan bidra til å løfte diskusjonen mot alternative løsningsforslag. Prosessen vil i utgangspunktet ta sikte på å skape felles dialog mellom næring og ulike myndigheter, og fasiliteres ved å vektlegge tillit, og underlagt Chathams husregler, for å sikre åpenhet og ærlige diskusjoner som ikke tas med videre i andre sammenhenger.
Sentrale aktører som vil inkluderes i arbeidspakkens undersøkelser er forvaltningsaktører og næringsaktører med viktige roller i lokalitetsklareringsprosessen: havbruksnæringen (selskaper, næringsklynger og næringsorganisasjoner), fylkeskommuner og FAKS-nettverket , sektormyndigheter som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalter, Miljødirektoratet, kommuner (og NFKK), og Nærings- og fiskeridepartementet. Siden flere av aktørene også er sentrale i AP1 og AP3, vil kartleggingen koordineres og samordnes med aktivitetene i disse arbeidspakkene.
AP3: Endring av lokalitetsstruktur
Ansvarlig: Eirik Mikkelsen (Nofima)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken vil analysere barrierer for implementering av kunnskap som kan forbedre lokalitetsstruktur, og bidra til tiltak som kan redusere dem.
Endringer i lokalitetsstruktur kan være av forskjellig karakter og gjennomføres på ulike måter, noe som kan påvirke hvilken kunnskap som er tilgjengelig for ulike aktører når de skal gjøre sine vurderinger og beslutninger. Sentrale elementer ved endring av lokalitetsstruktur vil være at lokaliteter legges ned eller flyttes, og endringer i lokalitetsbiomasse. Det kan også inkludere å endre til produksjonsteknologi med lite smittespredning på noen lokaliteter.
Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet sine analyser av omstrukturering i PO3 indikerer klart at å legge ned noen lokaliteter og flytte MTB (maksimal tillatt biomasse) til andre lokaliteter vil kunne redusere lus og sykdom selv om total biomasse i området opprettholdes. Begge institutter finner denne effekten også ved “tilfeldig omstrukturering”, men peker på større effekt ved å strategisk ta ut lokaliteter med mye smittespredning. De påpeker også at andre forhold må vurderes ved omstrukturering, som lokal organisk belastning og mulig påvirkning på vill laksefisk.
Derfor vil omstruktureringsprosesser alltid måtte involvere flere myndigheter, akkurat som ved vanlig lokalitetsklarering. Viktige aspekter vil være om det er aktuelle områder satt av til akvakultur i kystsoneplan, eller om lokalitetene som er i bruk kan øke sin MTB.
Et annet viktig aspekt er om omstruktureringen er planlagt for lokaliteter hvor bare én oppdretter driver, eller hvor flere oppdrettsselskaper driver. Det siste kompliserer prosessen med vurderinger og forhandlinger om hvem som skal gjøre hvilke tiltak, og dermed fordeling av byrder og gevinster. Det gjør det også mer komplisert for utforming av driftsplaner, noe som også har stor påvirkning for luse- og sykdomsutvikling.
Alt dette over betyr at det er flere faktorer som kan og må vurderes samtidig, og at det vil kunne være flere mulige løsninger for en vellykket omstrukturering. Mulige barrierer for å få til gode løsninger inkluderer bl.a. kunnskap (og usikkerhet) om effekter av mulig omstruktureringsløsninger på lus, sykdom og produksjon, på andre miljøhensyn og andre brukere av kystsonen, og insentiver og byrdefordeling blant oppdrettere. Oppdrettere har også pekt på hvordan noen myndighetsorganer har en forvaltningspraksis med å vurdere lokalitetssøknader enkeltvis og ikke kan vurdere den helhetlige effekten av flere lokalitetsendringer, og at det har ført til avslag på endringer (Kyst.no, 2024). Forvaltningspraksis henger gjerne sammen med regelverk, men det gjelder ikke nødvendigvis alle sider ved praksisen. Uansett peker det også mot behov for å se på regelverk, og også på samspill mellom ulike regelverk og mellom ulike myndigheter.
Sentrale praktiske forskningsspørsmål for AP3
1. Hvilke barrierer opplever aktørene for omstrukturering?
2. Hvordan knytter det seg til tilgang på og bruk av kunnskap?
3. Hvilke tiltak kan redusere barrierene, særlig mot implementering av kunnskap?
Arbeidet vil involvere både forvaltningsorganer, oppdrettere, og forskningsaktører med praktisk erfaring fra analyser og faktiske forsøk på omstrukturering, kanskje også leverandører av produksjonsteknologi med lite smitte. Ulike tilpassede metoder for datainnsamling vil brukes, inkludert dokumentstudier av konkrete saker. Disse vil baseres på intervjuguider og temalister utviklet med innspill fra problemeiere. Våre foreløpige analyser av barrierer og deres relasjon til bruk av kunnskap vil fortløpende presenteres og diskuteres med problemeiere for kvalitetssikring samt videreutvikling av datainnsamling og analyseapparat, og som del av prosess for å identifisere mulige tiltak.
Oppsummert er aktivitetene i AP3
1. Utvikle guider for datainnsamling for å identifisere barrierer.
2. Datainnsamling og analyse av barrierer (med loop tilbake til 1).
3. Analyse og identifisering av mulige tiltak med problemeiere.
4. Resultater vil gå inn i AP4 her og også til synteseprosjektet.
AP4: Syntetisere, utvikle og prioritere tiltak
Ansvarlig: Tonje C. Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning)
Aktivitetsbeskrivelse
AP4 vil syntetisere analyser av barrierer på tvers av arbeidspakkene AP1–AP3, og ha hovedansvar for å identifisere, prioritere og utvikle tiltak som kan iverksettes på kort- og lang sikt. Gjennomføringen vil gjøres i tett dialog med problemeierne og med utstrakt formidling til relevante målgrupper.
Ved oppstart av arbeidspakken vil det arrangeres et seminar for problemeiere med presentasjon av resultater fra foregående arbeidspakker, med fokus på drøfting av handlingsrom, prioritering og utvikling av tiltak. Seminaret vil benytte arbeidsmetodikk basert på verktøy for identifisering av barrierer, utvikling av veikart og validering av handlingsalternativer. Dette inkluderer bruk av metoder som scenarioanalyse, backcasting og PESTLE-analyse (political, economic, sociological, technological, legal, and environmental) (Nash et al., 2022). Metodikken gir mulighet til å videreutvikle tiltak basert på et felles ønsket fremtidsscenario, gjennom backcasting som stiller deltagerne overfor spørsmål om hva som er nødvendig endring for å realisere scenarioet, og hvordan de selv kan bidra til løsning (Robinson, 1990). PESTLE-analyse gir en helhetlig tilnærming for å unngå et for snevert fokus på kun enkelte svært kjente barrierer.
Det vil deretter gjennomføres to ulike arbeidsverksteder med table-top øvelser. Table-top øvelser er en diskusjonsbasert øvelse hvor en arbeider med ulike problemstillinger og oppgaver en vil kunne møte på for å realisere en mer bærekraftig bruk av produksjonsareal. Hvilke aktører som har ansvar for hvilke beslutninger og tiltak står sentralt. Øvelsene vil være geografisk konsentrert om to ulike områder, Rogaland og Trøndelag, for å skape øvelser som er basert på reelle utfordringer. Videre gir dette muligheter for å involvere konkrete problemeiere fra disse områdene, og dermed begrense arbeidet til aktører som har kunnskap og erfaring fra den konkrete situasjonen. Utformingen av øvelsene og basis-scenario vil bygge på resultater fra AP1–AP3, samt inngående kjennskap til de konkrete områdene fra prosjektgruppen, og involverte problemeiere.
Et viktig grunnlag for øvelsene er at diskusjonen er underlagt det man ofte referer til som Chathams husregel, som handler om å sikre åpenhet og ærlige diskusjoner uten at noen skal være redd for at det de sier vil bli sitert i andre sammenhenger. Eller, kort sagt, bordet fanger ikke og hvem som sier hva gjentas ikke utenfor møtet.
Arbeidsverksteder:
1. Med aktører fra Rogaland (næring og myndigheter) vil arbeidspakken fasilitere en diskusjonsbasert øvelse for å utarbeide tiltak som utfordrer deltagerne på eget ansvarsområde og mandat, og hvor de oppfordres til å bidra med løsningsforslag. Øvelsen vil baseres på et scenario for fremtidig bærekraftig bruk av produksjonsarealer i Rogaland og ta utgangspunkt i konkrete utviklingstrekk i områder. Det inkluderer, men er ikke begrenset til, næringsstrukturen, lokalitetstrukturen, dagens utfordringer som belyst av trafikklyssystemet, egenskaper ved produksjonen (bruk av postsmolt, teknologibruk), samt nye muligheter som mer eksponerte arealer. Formålet med øvelsen er å identifisere handlingsalternativer som kan bidra til å realisere en mer bærekraftig bruk av arealene i området.
2. Med aktører fra Trøndelag (næring og myndigheter) vil arbeidspakken gjennomføre en tilsvarende øvelse, tilpasset utviklingstrekk i Trøndelag.
I tillegg til analyse av generiske barrierer og mulige tiltak på tvers av ulike prosesser som påvirker tilgang og bruk av areal for akvakultur, vil arbeidspakken utvikle leveranser som kan formidle disse resultatene til ulike brukergrupper, herunder involverte problemeiere og deres organisasjoner, forskningsmiljøer, NGOer, og publikum generelt.
Prosjektledelse og samarbeidsarenaer
Prosjektleder med arbeidspakkeledere vil være ansvarlig for å etablere bilaterale og multilaterale møtearenaer for å prioritere problemstillinger, arbeidsmetodikk, muligheter og begrensninger med hensyn til involvering av ulike aktører. Prosjektleder har ansvar for å sikre koordinering med det overordnede synteseprosjektet i Havbruksløftet, slik at dette prosjektet er posisjonert for å dra nytte av den økte kapasiteten som Havbruksløftet representerer.
Prosjektet vil kontinuerlig formidle sine resultater gjennom prosjektperioden, særlig til aktører fra næring og forvaltning, blant annet gjennom dialog, møter og felles diskusjoner. Prosjektet vil i tillegg formidle aktivt gjennom Havbruksløftet hvor det etableres arenaer for dialog mellom prosjekter, og med en større bredde av aktører. Slike aktiviteter vil være positive bidrag til å styrke formidlingen og forankringen av resultatene fra dette prosjektet, samt gi muligheter for økt synlighet på tvers av flere tematiske prosjekter og grenseflatene mellom dem. Ved avslutning av prosjektet vil det arrangeres et sluttseminar som er åpent for alle interesserte.
Resultater vil formidles i presentasjoner og sammendrag, samt i prosjektets sluttrapport. Disse resultatene vil formidles i møter, i tillegg til konferanser/ulike arenaer og møteplasser arrangert av deltagende aktører, og i en felles kunnskapsdatabase i Havbruksløftet. Der det er hensiktsmessig vil prosjektet anvende korte sammendrag (skriftlig eller video) for å gjøre informasjonen lett tilgjengelig og enkel å distribuere for involverte aktører.
Prosjektet vil også publisere resultater gjennom populærvitenskapelige artikler (eksempelvis i Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no, forskning.no, Ilaks etc.). Deltagende aktører vil også bidra med formidling i egen organisasjon/arenaer, og prosjektet vil utarbeide en endelig plan for formidlingsaktiviteter i samarbeid med problemeierne. Alle presentasjoner og sluttrapport vil tilgjengeliggjøres i FHF sin prosjektbase.
Resultater vil formidles i presentasjoner og sammendrag, samt i prosjektets sluttrapport. Disse resultatene vil formidles i møter, i tillegg til konferanser/ulike arenaer og møteplasser arrangert av deltagende aktører, og i en felles kunnskapsdatabase i Havbruksløftet. Der det er hensiktsmessig vil prosjektet anvende korte sammendrag (skriftlig eller video) for å gjøre informasjonen lett tilgjengelig og enkel å distribuere for involverte aktører.
Prosjektet vil også publisere resultater gjennom populærvitenskapelige artikler (eksempelvis i Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no, forskning.no, Ilaks etc.). Deltagende aktører vil også bidra med formidling i egen organisasjon/arenaer, og prosjektet vil utarbeide en endelig plan for formidlingsaktiviteter i samarbeid med problemeierne. Alle presentasjoner og sluttrapport vil tilgjengeliggjøres i FHF sin prosjektbase.