Prosjektnummer
910260
Nye pelagisk/semipelagiske trålsystemer for hvitfisk – styrbare dører for bærekraftig fangst (PSTH)
Strengere miljøkrav og ambisjonen om å redusere CO₂-utslippene med opptil 50 %, samtidig som dagens regelverk for kvoteutnyttelse og fartøysantall opprettholdes, gjør at fiskerinæringen har behov for nye og mer effektive redskapsløsninger. For å sikre stabile leveranser av hvitfisk til land, unngå uønsket strukturering og samtidig redusere næringens klimafotavtrykk, vurderes pelagisk og semipelagisk tråling som et viktig steg videre.
I dag er bunntrål det dominerende redskapet for fiske etter torsk, hyse og sei i havfiskeflåten. Dette fisket medfører imidlertid betydelige kostnader, både i form av høyt drivstofforbruk og negativ påvirkning på havbunnen. Nyere forskning, blant annet gjennom FHF-prosjektene “Commercial midwater trawling for cod, haddock and
saithe: Shifting effort to reduce impact of bottom trawling on bottom
fauna / Pelagisk tråling etter torskefisk” (FHF-342122), “Problemstillinger knyttet til et pelagisk trålfiske etter torsk og hyse” (FHF-900220) og “Utvikling av et seleksjonssystem til flytetrålfiske etter hvitfisk” (FHF-900447), har vist at disse artene tidvis oppholder seg hevet over bunnen. Slike pelagiske og semipelagiske forekomster kan utnyttes mer skånsomt og effektivt med tråltyper som i mindre grad berører bunnen.
De siste ti årene har småskalaforsøk og prøvefiske vist et betydelig potensial for å:
1. redusere drivstofforbruket, ettersom mindre slepemotstand oppstår når tråldører og utstyr løftes fra bunnen
1. redusere drivstofforbruket, ettersom mindre slepemotstand oppstår når tråldører og utstyr løftes fra bunnen
2. minimere bunnkontakt, noe som gir mindre negativ påvirkning på bunnfauna og reduserer slitasje på redskapene
Utviklingen av pelagiske og semipelagiske trålsystemer, i kombinasjon med styrbare tråldører (med hydraulisk eller elektrisk justering), gjør det mulig å holde redskapet i stabil høyde over bunnen. Flere leverandører har utviklet prototyper av sensorstyrte tråldører som gir effektiv fangst når fisken står pelagisk, samtidig som man unngår for store hal og mye småfisk. Forsøk de siste årene viser at bruk av fangstsensorer og fangstbegrensningssystemer gir skipperen bedre kontroll på halstørrelsen, noe som tidligere var en utfordring, særlig under flytetrålfiske på 1970-tallet.
M/Tr Molnes og M/Tr Stornes har allerede testet pelagisk fangst av hyse, og rapporterer opptil 4–5 ganger høyere fangst per liter drivstoff i perioder hvor fisken stod hevet. Tilsvarende forsøk med semipelagiske tråldører på M/Tr Roaldnes og M/Tr Langenes har vist en reduksjon i drivstofforbruk på 15–20 %. Denne teknologien er nå videreført på M/Tr Synes og M/Tr Molnes.
Hovedmål
Å utvikle, teste og dokumentere et nytt pelagisk/semipelagisk trålsystem etter hvitfisk, der styrbare tråldører og tilpasset bruk reduserer bunnpåvirkning og drivstofforbruk, samtidig som fiskeriene opprettholder fangstevne og leveranser av hvitfisk i tråd med bærekraftsmål.
Delmål (med korresponderende aktiviteter/arbeidspakker)
1. Å tilpasse og rigge spesialtrål til pelagisk/semipelagisk bruk. Utforme en trål med økt bredde/høyde-forhold, redusert vekt, rigget med styrbare tråldører og fangstsensorer (aktivitet/arbeidspakke 1 og 2).
2. Å gjennomføre feltforsøk under ulike sesonger. Utføre systematiske tokt for å måle drivstofforbruk, bunnkontakt og fangstmengde i et helhetlig driftsopplegg (aktivitet/arbeidspakke 3).
3. Å analysere og dokumentere fangsteffektivitet. Vurdere fangstrater, seleksjonsdata (andeler undermålsfisk), bunnpåvirkning og brennstoff per tonn fisk, for å identifisere forbedringspotensial og robusthet (aktivitet/arbeidspakke 4).
4. Å utarbeide driftsprofil for praktisk anvendelse. Beskrive optimale bruksperioder (sesonger, fiskens adferd, værforhold), implementere justeringer av dørens høyde over bunn, og vurdere lønnsomhet i kommersiell drift (aktivitet/arbeidspakke 4 og 5).
5. Å formidle resultater og anbefalinger. Publisere sluttrapport, holde demonstrasjoner og presentasjoner for bransje og forvaltning, samt gi tydelige anbefalinger for videre implementering (aktivitet/arbeidspakke 5).
Å utvikle, teste og dokumentere et nytt pelagisk/semipelagisk trålsystem etter hvitfisk, der styrbare tråldører og tilpasset bruk reduserer bunnpåvirkning og drivstofforbruk, samtidig som fiskeriene opprettholder fangstevne og leveranser av hvitfisk i tråd med bærekraftsmål.
Delmål (med korresponderende aktiviteter/arbeidspakker)
1. Å tilpasse og rigge spesialtrål til pelagisk/semipelagisk bruk. Utforme en trål med økt bredde/høyde-forhold, redusert vekt, rigget med styrbare tråldører og fangstsensorer (aktivitet/arbeidspakke 1 og 2).
2. Å gjennomføre feltforsøk under ulike sesonger. Utføre systematiske tokt for å måle drivstofforbruk, bunnkontakt og fangstmengde i et helhetlig driftsopplegg (aktivitet/arbeidspakke 3).
3. Å analysere og dokumentere fangsteffektivitet. Vurdere fangstrater, seleksjonsdata (andeler undermålsfisk), bunnpåvirkning og brennstoff per tonn fisk, for å identifisere forbedringspotensial og robusthet (aktivitet/arbeidspakke 4).
4. Å utarbeide driftsprofil for praktisk anvendelse. Beskrive optimale bruksperioder (sesonger, fiskens adferd, værforhold), implementere justeringer av dørens høyde over bunn, og vurdere lønnsomhet i kommersiell drift (aktivitet/arbeidspakke 4 og 5).
5. Å formidle resultater og anbefalinger. Publisere sluttrapport, holde demonstrasjoner og presentasjoner for bransje og forvaltning, samt gi tydelige anbefalinger for videre implementering (aktivitet/arbeidspakke 5).
Følgende nytteverdi forventes: Prosjektets resultater forventes å gi betydelig merverdi på flere plan:
Redusert drivstofforbruk og kostnadsbesparelser:
Erfaringer fra semipelagiske og pelagiske løsninger antyder ofte et drivstoffkutt på 15–25 % per kilo fanget fisk sammenlignet med konvensjonell bunntrål.
For et fartøy som i dag bruker om lag 3 millioner liter drivstoff årlig, kan en reduksjon på 15 % bety besparelser på opptil 450 000 liter. Dette innebærer kostnadskutt i millionklassen per år, avhengig av brennstoffprisene.
Bedre bunn- og miljøprofil: Reduksjon i bunnkontakt gir mindre slitasje på bruk og havbunnen. Dette vil redusere utslipp av mikroplast og kunne være et positivt bidrag inn i dokumentasjonen av trål som et bærekraftig fiskeri og dermed gjøre det lettere å tilfredsstille krav fra myndigheter og markeder.
Lavere energiforbruk per tonn fangst vil gi mindre CO₂-utslipp og bidra direkte til flåtens mål om 50 % reduserte klimautslipp: Dette styrker næringens posisjon i møte med stadig strengere miljøkrav nasjonalt og internasjonalt.
Opprettholdelse av aktivitet i hvitfiskflåten: Ved å kombinere lavere bunnpåvirkning og mindre klimafotavtrykk med tilstrekkelig fangsteffektivitet, blir det lettere å beholde et tilstrekkelig antall fartøy i drift. Dette sikrer leveranser av hvitfisk, arbeidsplasser og ringvirkninger i kystsamfunnene. Fiskerier som er i ferd med å bli ulønnsomme kan kanskje videreutvikles.
Reduserte driftskostnader (drivstoff og slitasje på redskap): Dette kan bedre totaløkonomien og gjøre det mindre sannsynlig at rederiene må avvikle eller strukturere seg ut av markedet.
Økt konkurransekraft og markedsadgang: Sluttkunder og internasjonale markedskjeder stiller stadig høyere krav til dokumentert miljøvennlig fiskefangst. En modernisering av trålflåten med semipelagiske eller pelagiske løsninger vil gjøre at norsk hvitfisk lettere kan oppnå premiumpriser og opprettholde en sterk eksportposisjon. Fremover kan nye handelsavtaler og eksportkanaler vektlegge karbonavtrykk og fiskepraksis. Denne innovasjonen gjør næringen bedre rustet til å møte framtidige regulatoriske krav og forbrukerpreferanser.
Langsiktig bærekraft og innovasjon: Erfaringene fra dette prosjektet har overføringsverdi til andre fartøytyper og redskapssegmenter i hvitfisknæringen. Dermed kan gevinsten skaleres opp på sikt, og bidra til at store deler av flåten får ned energikostnadene og klimagassutslippene. Dokumentasjon av lønnsomhet og praktiske fordeler vil motivere til økt FoU-samarbeid om enda mer effektive fangstløsninger, som gir konkurransedyktige fordeler og en mer robust næring. På kort sikt (2–3 år) anslås dette å innebære solide drivstoffbesparelser for medvirkende fartøy, samtidig som man bygger nødvendig erfaring og tillit til pelagisk/semipelagisk system i hvitfiskfisket. På lengre sikt (5–10 år) er det potensial for å endre vesentlige deler av trålflåtens praksis, oppnå enda større klimakutt og styrke norsk fiskerinærings profil i det internasjonale markedet.
Bedre bunn- og miljøprofil: Reduksjon i bunnkontakt gir mindre slitasje på bruk og havbunnen. Dette vil redusere utslipp av mikroplast og kunne være et positivt bidrag inn i dokumentasjonen av trål som et bærekraftig fiskeri og dermed gjøre det lettere å tilfredsstille krav fra myndigheter og markeder.
Lavere energiforbruk per tonn fangst vil gi mindre CO₂-utslipp og bidra direkte til flåtens mål om 50 % reduserte klimautslipp: Dette styrker næringens posisjon i møte med stadig strengere miljøkrav nasjonalt og internasjonalt.
Opprettholdelse av aktivitet i hvitfiskflåten: Ved å kombinere lavere bunnpåvirkning og mindre klimafotavtrykk med tilstrekkelig fangsteffektivitet, blir det lettere å beholde et tilstrekkelig antall fartøy i drift. Dette sikrer leveranser av hvitfisk, arbeidsplasser og ringvirkninger i kystsamfunnene. Fiskerier som er i ferd med å bli ulønnsomme kan kanskje videreutvikles.
Reduserte driftskostnader (drivstoff og slitasje på redskap): Dette kan bedre totaløkonomien og gjøre det mindre sannsynlig at rederiene må avvikle eller strukturere seg ut av markedet.
Økt konkurransekraft og markedsadgang: Sluttkunder og internasjonale markedskjeder stiller stadig høyere krav til dokumentert miljøvennlig fiskefangst. En modernisering av trålflåten med semipelagiske eller pelagiske løsninger vil gjøre at norsk hvitfisk lettere kan oppnå premiumpriser og opprettholde en sterk eksportposisjon. Fremover kan nye handelsavtaler og eksportkanaler vektlegge karbonavtrykk og fiskepraksis. Denne innovasjonen gjør næringen bedre rustet til å møte framtidige regulatoriske krav og forbrukerpreferanser.
Langsiktig bærekraft og innovasjon: Erfaringene fra dette prosjektet har overføringsverdi til andre fartøytyper og redskapssegmenter i hvitfisknæringen. Dermed kan gevinsten skaleres opp på sikt, og bidra til at store deler av flåten får ned energikostnadene og klimagassutslippene. Dokumentasjon av lønnsomhet og praktiske fordeler vil motivere til økt FoU-samarbeid om enda mer effektive fangstløsninger, som gir konkurransedyktige fordeler og en mer robust næring. På kort sikt (2–3 år) anslås dette å innebære solide drivstoffbesparelser for medvirkende fartøy, samtidig som man bygger nødvendig erfaring og tillit til pelagisk/semipelagisk system i hvitfiskfisket. På lengre sikt (5–10 år) er det potensial for å endre vesentlige deler av trålflåtens praksis, oppnå enda større klimakutt og styrke norsk fiskerinærings profil i det internasjonale markedet.
Prosjektet gjennomføres av Nordic Wildfish AS, i samarbeid med bransjeaktører. Nordic Wildfish har drevet med pelagiske tråldører på bunntrål i mange år. I tillegg har tråleren M/Tr Molnes, som eneste hvitfisktråler i flåten, testet selskapet Multi Level Door (MLD) sine styrbare dører i praktisk fiske. Dette uten å kunne justere høyde over bunnen underveis. Erfaringene derifra gjorde at man vurderte å gå videre med det. Kostnadene ved innstallasjon og kjøp, terskel for å ta i bruk teknologien på bro og risiko gjorde at en ikke jobbet videre med prosjektet. Man er avhengig av risikoreduksjon i form av støtte for gjennomføring.
Prosjektet skal ledes fra land, i samarbeid med skippere og trålbaser om bord på ett eller flere av Nordic Wildfish sine fartøyer. Det vil bli samarbeid med Egersund trål og Mørenot dersom mulig utfra tilgjengelig teknologi. Leverandør av teknologi vil bli en del av prosjektgruppen.
Prosjektet skal ledes fra land, i samarbeid med skippere og trålbaser om bord på ett eller flere av Nordic Wildfish sine fartøyer. Det vil bli samarbeid med Egersund trål og Mørenot dersom mulig utfra tilgjengelig teknologi. Leverandør av teknologi vil bli en del av prosjektgruppen.
Prosjektet er organisert i følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Teknologivalg for styrbare tråldører og kommunikasjonssystem
Ansvarlig: Anders Bjørnerem (Nordic Wildfish)
Formålet er å undersøke, sammenligne og beslutte hvilken teknologi og leverandør som best kan levere styrbare tråldører (med justerbare flaps eller vinger) og et pålitelig elektronisk kommunikasjonssystem. Dette omfatter vurderinger av tekniske spesifikasjoner, kostnader og robusthet i områder med krevende bunn/topografi.
AP2: Design og rigging av pelagisk/semipelagisk trål
Ansvarlig: Pål Roaldsnes (Nordic Wildfish)
Denne arbeidspakken omfatter 1) endelig design og produksjon av trål, 2) installasjon og rigging av styrbare tråldører, 3) integrasjon av fangst- og høydesensorer og 4) funksjonstest og justering i felt.
AP3: Feltforsøk og datainnsamling
Ansvarlig: Anders Bjørnerem (Nordic Wildfish)
Denne arbedspakken omfatter 1) planlegging og forberedelse av tokt, 2) gjennomføring av feltforsøk, 3) å observere og dokumentere teknisk ytelse og 4) sammenligne med bunntrål (referanse).
AP4: Analyse og forbedring
Ansvarlig: Anders Bjørnerem (Nordic Wildfish)
Formålet med denne arbeidspakken er å systematisere og analysere dataene fra feltforsøkene (AP3), og bruke resultatene til å identifisere forbedringspunkter i både tråldesign, dørstyring og operasjonelle rutiner. Det skal utarbeides anbefalinger og forslag til optimalisert drift av semipelagisk trål for hvitfisk. Denne arbeidspakken omfatter 1) sammenstilling og kvalitetssikring av data, 2) statistisk analyse av ytelse, 3) vurdering av miljøeffekt og energibruk, 4) optimalisering og justeringsforslag og 5) utarbeidelse av driftsveiledning og overføringsgrunnlag.
AP5: Formidling og implementering
Ansvarlig: Anders Bjørnerem (Nordic Wildfish)
Denne arbeidspakken skal sørge for bred og målrettet formidling av prosjektets resultater, og bidra til at funnene implementeres i praksis – både i næring og forvaltning. Aktiviteten dekker planlegging, produksjon og gjennomføring av formidlingstiltak, samt faglig tilrettelegging for videre adopsjon og oppskalering.
Gjennom en tydelig formidling og kommunikasjon skal prosjektet sikre at resultater når frem til både sentrale aktører i fiskerinæringen og beslutningstakere, samt at offentligheten får god innsikt i nytteverdien. Dette skaper forutsetninger for at semipelagisk trål og øvrig teknologi raskt kan tas i bruk, samtidig som næringen får et solid beslutningsgrunnlag for videre innovasjon. Ulike kanaler er tenkt brukt.
Fartøy/rederi/teknologileverandør skal tilrettelegge for film/foto under testing.
Man vil dele erfaringer fra praktisk bruk av redskapet i faglige og populærvitenskapelige kanaler. Rederiet har en betydelig mengde følgere på sosiale medier.