Prosjektnummer
910282
Like handelsbetingelser for makrell (Makrellhandel)
Japansk makrellfangst har blitt redusert fra 441.837 tonn i 2021 til 261.100 tonn i 2023 (FAO, 2025). Den importerte atlantiske makrellen er derfor viktig for å opprettholde nasjonalt konsum, som er på rundt 270.000 tonn makrell i året (en nedgang fra rundt 340.000 tonn i 2019). Importert makrell er en viktig innsatsfaktor i den japanske foredlingsindustrien, som også eksporterer en del makrellprodukter. Norge eksporterte nesten 53.000 tonn makrell direkte til Japan i 2024. Inkludert makrell som går via tredjeland (Kina, Vietnam, Thailand, Indonesia og Nederland) gikk rundt 143.000 makrell fra norske eksportører til Japan i 2024.
Makrell går i Japan inn i tre-fire hovedsegmenter, hvor kravene til kvalitet er forskjellige. Den norske makrellen går i hovedsak til kirimi og shio-saba, som også er de største segmentene, og hvor den norske makrellens høye fettprosent kommer til sin rett. Magrere makrell kan brukes til shimesaba, og er også mer vanlig i en del convenience-produkter og i hermetikk. For en del av disse produktene er den japanske makrellen dominerende. Selv med forskjellige krav eller preferanser til ulike anvendelser er det en viss substituerbarhet. Dette betyr både at redusert japansk fangst kan erstattes av importert makrell, og at makrell fra ulike land kan ha ulike fortrinn mot de ulike segmentene. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er grad av substituerbarhet mellom norsk og japansk makrell, dvs. hvor differensierte de er med hensyn til ulike karakteristika ved produktene og tilhørende forskjeller i pris.
Norsk makrell har gjennom de siste 40 årene opparbeidet seg en sterk markedsposisjon i Japan. Den norske konkurranseposisjonen i Japan har imidlertid blitt svekket de siste årene (Iversen et al., 2025). Mens norsk makrell utgjorde over 85 % av importen i 2021, har Norges andel falt ned til 75 % i 2024. I samme tidsrom har makrell fra Storbritannia økt fra 2 % til 20 %.
Dette skyldes blant annet at Storbritannia har fått redusert toll inn til Japan. Norge har 7 % toll på hel makrell, (midlertidig satt ned fra 10 %), mens Storbritannia i 2. kvartal 2025 har 3,5 %, med gradvis nedtrapping mot null i 2033. For fryst filet har Norge 10 % toll, mens Storbritannia har tollfrihet. Økt britisk markedsandel skyldes også at britiske eksportører etter landingspåbud og redusert norsk adgang til Storbritannia-sone, nå har tilgang på mer makrell av god kvalitet. Det hevdes imidlertid at denne makrellen fortsatt ikke er av helt samme kvalitet som den norske. Denne usikkerheten taler for at også dette undersøkes i dette prosjektet.
Med 140.000 fiskere står japanske fiskere sterkt i offentligheten. Den japanske fiskeindustrien er også stor, men det mangler god dokumentasjon på makrellens betydning for sysselsetting og verdiskaping i denne del av verdikjeden, fra industri til supermarkeder. Fiskeindustrien mangler også en tydelig, felles stemme i opinionen. Bedre kunnskap om makrellens betydning for industrien vil kunne bidra til større støtte for redusert toll på norsk makrell.
Hovedmål
1. Å dokumentere effekten på japanske makrellfiskere ved lik markedsadgang til Japan for makrell fra både Norge og EU/UK.
1. Å dokumentere effekten på japanske makrellfiskere ved lik markedsadgang til Japan for makrell fra både Norge og EU/UK.
2. Å gjennomføre en ringvirkningsanalyse for norsk makrell i Japan og derigjennom kartlegge nøkkeltall som japansk verdiskaping, sysselsetting m.m. av importen av makrell med norsk opprinnelse.
Delmål (med referanse til tilhørende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge aktører i verdikjeden og varestrømmer for makrell i Japan (AP1).
2. Å beregne sysselsetting og verdiskaping i makrellsektoren i Japan, herunder betydningen av norsk/annen importert makrell (AP2).
3. Å beregne ringvirkninger av makrellsektoren i Japan i dag (AP2).
4. Å diskutere makrellkvalitetens betydning for verdiskaping og sysselsetting i Japan (AP3).
5. Å analysere konkurransesituasjonen for norsk og japansk makrell i Japan (AP4).
6. Å analysere mulige effekter av mer like handelsbetingelser (AP5).
Delmål (med referanse til tilhørende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge aktører i verdikjeden og varestrømmer for makrell i Japan (AP1).
2. Å beregne sysselsetting og verdiskaping i makrellsektoren i Japan, herunder betydningen av norsk/annen importert makrell (AP2).
3. Å beregne ringvirkninger av makrellsektoren i Japan i dag (AP2).
4. Å diskutere makrellkvalitetens betydning for verdiskaping og sysselsetting i Japan (AP3).
5. Å analysere konkurransesituasjonen for norsk og japansk makrell i Japan (AP4).
6. Å analysere mulige effekter av mer like handelsbetingelser (AP5).
Flere av Norges hovedkonkurrenter for sjømat har eller vil i løpet av en tiårsperiode få tollfri adgang til det japanske markedet. Norge har så langt ikke lykkes med å få en frihandelsavtale med Japan. Med 140.000 fiskere står japanske fiskere sterkt i offentligheten. Det oppfattes at noen av dem (kanskje mest kystfiskerenes representanter) er negative til redusert toll. Den japanske fiskeindustrien er også stor, men det mangler god dokumentasjon på makrellens betydning for sysselsetting og verdiskaping i denne del av verdikjeden, fra industri til supermarkeder. Fiskeindustrien mangler også en tydelig, felles stemme i opinionen.
Bedre kunnskap om makrellens betydning for industrien og samfunnet for øvrig vil kunne bidra til større støtte for redusert toll på norsk makrell. Dette prosjektet vil dermed på kort sikt gi norsk næring og forvaltning kunnskap, og verktøy, som kan bidra i arbeidet med å sikre markedsandeler og videreutvikling av det japanske markedet. På lengre sikt kan dette sikre at norsk næring får tilbake, og/eller øker andeler, i det japanske markedet. Næringen vil også ha nytte av at Sjømatrådets database over aktører i makrellsektoren i Japan i dette prosjektet utvikles videre. Et slikt felles forskningsprosjekt vil dessuten bidra til å styrke det akademiske samarbeidet på tvers av to viktige handelspartnere, noe som i fremtiden også kan bidra kunnskapsdeling til fordel for norsk næring.
Bedre kunnskap om makrellens betydning for industrien og samfunnet for øvrig vil kunne bidra til større støtte for redusert toll på norsk makrell. Dette prosjektet vil dermed på kort sikt gi norsk næring og forvaltning kunnskap, og verktøy, som kan bidra i arbeidet med å sikre markedsandeler og videreutvikling av det japanske markedet. På lengre sikt kan dette sikre at norsk næring får tilbake, og/eller øker andeler, i det japanske markedet. Næringen vil også ha nytte av at Sjømatrådets database over aktører i makrellsektoren i Japan i dette prosjektet utvikles videre. Et slikt felles forskningsprosjekt vil dessuten bidra til å styrke det akademiske samarbeidet på tvers av to viktige handelspartnere, noe som i fremtiden også kan bidra kunnskapsdeling til fordel for norsk næring.
Prosjektet gjennomføres med følgende fem faglige arbeidspakker (AP-er)
AP1: Kartlegging av verdikjeden og varestrømmer for makrell
Ansvarlig: Audun Iversen (Nofima)
Aktivitet 1.1
Denne aktiviteten vil kartlegge verdikjeder for makrell i Japan. Dette arbeidet krever en del manuell innsats. Prosjektet har et veldig godt utgangspunkt i en pågående kartlegging i regi av Norges sjømatråd (anslagsvis 60–80 % ferdig). Denne oversikten vil bli fullført i samarbeid mellom University of Tokyo og Sjømatrådet. Her identifiseres bedrifter i hele verdikjeden for makrell i Japan (flåte, industri og handelsledd både før og etter prosessering).
Aktivitet 1.2
Denne aktiviteten vil kartlegge varestrømmene inn til og mellom leddene i verdikjeden for makrell i Japan. Import av makrell til Japan, inklusive varestrømmer via tredjeland som Kina og Vietnam, er nylig kartlagt i Iversen m.fl. (2025). Denne kartleggingen vil bli supplert med tilleggsdata i den grad det trenges for dette prosjektet, før man kartlegger varestrømmer mellom ulike ledd innad i Japan. Dette vil samtidig gi data som inkluderer opprinnelse for makrell og type produkter som produseres hos ulike produsenter. Det vil være viktig å kartlegge vareflyten både for de tradisjonelt viktigste produktene for norsk makrell, som Kirimi og Shio-saba, holdt opp mot voksende anvendelser som “Convenience”-produkter og hermetikkprodukter. Tilgjengelighet av nasjonale eller importerte råvarer for de forskjellige verdikjedene vil påvirke pris og tilgjengelighet i det japanske markedet.
Pris- og kvantumsdata som innhentes i denne arbeidspakken vil være viktige for økonometrisk og statistisk analyse i andre deler av prosjektet, særlig AP2 og AP5.
AP2: Ringvirkninger av japansk makrellsektor
Ansvarlig: Thomas Nyrud (Nofima)
Aktivitiet 2.1: Beregne sysselsetting og verdiskaping i makrellsektoren i Japan, herunder betydningen av norsk/annen importert makrell
Makrellsektoren i Japan er et forholdsvis spisset undersegment av landets næringsliv, og lite tilstrekkelig granulert offentlig statistikk er derfor tilgjengelig. Fra kartleggingen av struktur og varestrømmer i AP1 vil en imidlertid ha tilgjengelig en populasjon av relevante aktører og deres aktivitet mot makrell. Som en forlengelse av dette kan også sysselsetting og verdiskaping på aktørnivå kartlegges, og estimater settes opp der man mangler datapunkter (eksempelvis gjennomsnittstall for sysselsetting/verdiskaping per yen omsatt).
Aktivitet 2.2: Kartlegge den totale økonomiske betydningen (kjerneaktivitet og ringvirkninger) av importert (og i prosessen også egenfanget) makrell for den japanske økonomien
I arbeidspakken vil det beregnes ringvirkninger separat for de ulike leddene i verdikjeden for makrell, og prosjektet vil se på aktiviteten både totalt, som resultat av importert makrell, og av norsk importert makrell. Funnene fra denne arbeidspakken vil fungere både som status- og konsekvensanalyse, da beregnede ringvirkninger fra f.eks. norsk makrell samtidig vil predikere potensielt tapt verdiskaping og arbeidsplasser i et scenario der denne råstofftilførselen faller bort og ikke erstattes av alternative kilder.
AP3: Beskrive industriens bruk av makrell til ulike typer produkter
Ansvarlig: Izumi Sone (Nofima)
Aktivitet 3.1: Beskrive industriens bruk av makrell til ulike typer produkter
Fiskeindustrien i Japan har tradisjonelt kjøpt makrell som produseres for salg som Kirimi og Shio-saba.
I senere år har ferdiglagede produkter blitt viktigere, men disse blir i større grad produsert på magrere makrell. Norsk makrell har i det siste også blitt solgt til hermetikkindustrien i Japan. Dette er en ny utvikling som antageligvis kan forklares av mangel på makrell, men mer norsk makrell tilgjengelig (med lav fettprosent og til en pris som er akseptabel for hermetikkindustrien.
Aktivitet 3.2: Kalkulere verdiskaping og sysselsetting for produksjon av ulike produktkategorier
En viktig antagelse er at kvaliteten på makrellen styrer hvilken anvendelse den kan gå til, som i neste omgang kan bestemme verdiskaping per kilo. Dette kan for eksempel bety at norsk ringnotfanget makrell skaper større verdier i Japan enn 1) importert makrell av lavere kvalitet 2) importert makrell foredlet i Kina/Vietnam og 3) japansk makrell). Britisk makrell hevdes å være mindre egnet til maskinell filetering enn den norske. Dette kan bety at norsk makrell i større grad kan fileteres i Japan, og skape mer sysselsetting der, mens den britiske i større grad fileteres i Kina eller Vietnam. Stemmer dette? Hvor mye kan det i tilfelle påvirke verdiskapingen i Japan?
AP4: Konkurranseanalyse for makrell i Japan
Ansvarlig: Trond Bjørndal (NTNU)
Når det gjelder makrell i Japan, vil det det ses nærmere på etterspørsel etter et sett av produkter, og benytte en metode kjent som Almost Ideal Demand System. Analysen vil være basert på månedsdata for en periode på (minst) ti år.
AP5: Effekter av toll på konkurransesituasjonen for makrell i Japan
Ansvarlig: Arne Melchior (Melchior Analyse)
Denne arbeidspakken vil bygge videre på konkurranseanalysen i AP4, og vil estimere betydningen av ulike tollsatser sett opp mot markedsandeler for importert makrell til Japan.
AP1: Kartlegging av verdikjeden og varestrømmer for makrell
Ansvarlig: Audun Iversen (Nofima)
Aktivitet 1.1
Denne aktiviteten vil kartlegge verdikjeder for makrell i Japan. Dette arbeidet krever en del manuell innsats. Prosjektet har et veldig godt utgangspunkt i en pågående kartlegging i regi av Norges sjømatråd (anslagsvis 60–80 % ferdig). Denne oversikten vil bli fullført i samarbeid mellom University of Tokyo og Sjømatrådet. Her identifiseres bedrifter i hele verdikjeden for makrell i Japan (flåte, industri og handelsledd både før og etter prosessering).
Aktivitet 1.2
Denne aktiviteten vil kartlegge varestrømmene inn til og mellom leddene i verdikjeden for makrell i Japan. Import av makrell til Japan, inklusive varestrømmer via tredjeland som Kina og Vietnam, er nylig kartlagt i Iversen m.fl. (2025). Denne kartleggingen vil bli supplert med tilleggsdata i den grad det trenges for dette prosjektet, før man kartlegger varestrømmer mellom ulike ledd innad i Japan. Dette vil samtidig gi data som inkluderer opprinnelse for makrell og type produkter som produseres hos ulike produsenter. Det vil være viktig å kartlegge vareflyten både for de tradisjonelt viktigste produktene for norsk makrell, som Kirimi og Shio-saba, holdt opp mot voksende anvendelser som “Convenience”-produkter og hermetikkprodukter. Tilgjengelighet av nasjonale eller importerte råvarer for de forskjellige verdikjedene vil påvirke pris og tilgjengelighet i det japanske markedet.
Pris- og kvantumsdata som innhentes i denne arbeidspakken vil være viktige for økonometrisk og statistisk analyse i andre deler av prosjektet, særlig AP2 og AP5.
AP2: Ringvirkninger av japansk makrellsektor
Ansvarlig: Thomas Nyrud (Nofima)
Aktivitiet 2.1: Beregne sysselsetting og verdiskaping i makrellsektoren i Japan, herunder betydningen av norsk/annen importert makrell
Makrellsektoren i Japan er et forholdsvis spisset undersegment av landets næringsliv, og lite tilstrekkelig granulert offentlig statistikk er derfor tilgjengelig. Fra kartleggingen av struktur og varestrømmer i AP1 vil en imidlertid ha tilgjengelig en populasjon av relevante aktører og deres aktivitet mot makrell. Som en forlengelse av dette kan også sysselsetting og verdiskaping på aktørnivå kartlegges, og estimater settes opp der man mangler datapunkter (eksempelvis gjennomsnittstall for sysselsetting/verdiskaping per yen omsatt).
Aktivitet 2.2: Kartlegge den totale økonomiske betydningen (kjerneaktivitet og ringvirkninger) av importert (og i prosessen også egenfanget) makrell for den japanske økonomien
I arbeidspakken vil det beregnes ringvirkninger separat for de ulike leddene i verdikjeden for makrell, og prosjektet vil se på aktiviteten både totalt, som resultat av importert makrell, og av norsk importert makrell. Funnene fra denne arbeidspakken vil fungere både som status- og konsekvensanalyse, da beregnede ringvirkninger fra f.eks. norsk makrell samtidig vil predikere potensielt tapt verdiskaping og arbeidsplasser i et scenario der denne råstofftilførselen faller bort og ikke erstattes av alternative kilder.
AP3: Beskrive industriens bruk av makrell til ulike typer produkter
Ansvarlig: Izumi Sone (Nofima)
Aktivitet 3.1: Beskrive industriens bruk av makrell til ulike typer produkter
Fiskeindustrien i Japan har tradisjonelt kjøpt makrell som produseres for salg som Kirimi og Shio-saba.
I senere år har ferdiglagede produkter blitt viktigere, men disse blir i større grad produsert på magrere makrell. Norsk makrell har i det siste også blitt solgt til hermetikkindustrien i Japan. Dette er en ny utvikling som antageligvis kan forklares av mangel på makrell, men mer norsk makrell tilgjengelig (med lav fettprosent og til en pris som er akseptabel for hermetikkindustrien.
Aktivitet 3.2: Kalkulere verdiskaping og sysselsetting for produksjon av ulike produktkategorier
En viktig antagelse er at kvaliteten på makrellen styrer hvilken anvendelse den kan gå til, som i neste omgang kan bestemme verdiskaping per kilo. Dette kan for eksempel bety at norsk ringnotfanget makrell skaper større verdier i Japan enn 1) importert makrell av lavere kvalitet 2) importert makrell foredlet i Kina/Vietnam og 3) japansk makrell). Britisk makrell hevdes å være mindre egnet til maskinell filetering enn den norske. Dette kan bety at norsk makrell i større grad kan fileteres i Japan, og skape mer sysselsetting der, mens den britiske i større grad fileteres i Kina eller Vietnam. Stemmer dette? Hvor mye kan det i tilfelle påvirke verdiskapingen i Japan?
AP4: Konkurranseanalyse for makrell i Japan
Ansvarlig: Trond Bjørndal (NTNU)
Når det gjelder makrell i Japan, vil det det ses nærmere på etterspørsel etter et sett av produkter, og benytte en metode kjent som Almost Ideal Demand System. Analysen vil være basert på månedsdata for en periode på (minst) ti år.
AP5: Effekter av toll på konkurransesituasjonen for makrell i Japan
Ansvarlig: Arne Melchior (Melchior Analyse)
Denne arbeidspakken vil bygge videre på konkurranseanalysen i AP4, og vil estimere betydningen av ulike tollsatser sett opp mot markedsandeler for importert makrell til Japan.
Formidlingsarbeidet vil ledes av Nofimas kommunikasjonsavdeling, i samarbeid med både prosjektledelse og kommunikasjonsressurser hos Sjømat Norge, Sjømatrådet og den norske ambassaden i Tokyo. Formidling vil også skje på næringens arenaer i Japan, med The University of Tokyo som viktigste bidragsyter.