Prosjektnummer
910317
Havteiner for fiske etter blåkveite for kystflåten
Tapte fiskeredskaper er et alvorlig miljøproblem med hensyn til forurensning og spøkelsesfiske. Særlig i kystflåtens garnfiske etter blåkveite har redskapstap vist seg å være omfattende. I følge Langedal og Skaar (2025) har Fiskeridirektoratet tatt opp 28 000 garn i perioden 1983–2024, de siste 5 årene har antall opptatte garn vært økende med ny “rekord” i 2024. På bakgrunn av dette vil det være viktig å utvikle alternative fiskeredskap hvor teinefiske etter blåkveite vil kunne bli et miljøvennlig alternativ og ha potensial til å erstatte noe av garnfisket.
Prosjektgruppen har ikke kjennskap til at det har vært fisket målrettet etter blåkveite med teiner i Norge tidligere, men Marine Institute i Canada har i en årrekke gjennomført studier og prosjekter spesifikt på utvikling av fisketeiner for fangst av blåkveite. Motivasjonen for å utvikle et effektivt teinefiske etter blåkveite i Canada har bl.a. vært å redusere bifangst av håkjerring, mulighet for gjenutsetting av (levende) bifangst/undermåls fisk, øke verdien av fangsten gjennom bedre fiskekvalitet og å utvikle et bærekraftig alternativ til line- og garnfiske etter blåkveite. Folkins et.al (2021) konkluderer med at en blåkveiteteine med foreslåtte modifikasjoner vil kunne utkonkurrere det kystnære linefisket etter blåkveite og at en blåkveiteteine ved ytterligere modifikasjoner vil kunne anvendes i åpne havområder. For å bygge videre på kunnskap og erfaringer fra miljøet ved Marine Institute i Canada på blåkveiteteiner vil de som er i front i denne utviklingen være aktivt med i gjennomføring av prosjektet.
Strømpåvirkning av fisketeiner er en kjent utfordring som har vært testet ved forsøk bl.a. i flume-tanken i Hirtshals (Palm et al. 2022) og i tanken til Marine Institute i New Foundland. En viktig begrensning i disse forsøkene er at strømhastigheten i tankene kan settes til max. 1 knop, mens det antas at bunnstrømmen på aktuelle blåkveitefelt kan være opptil 1,5–2 knop. I prosjektet vil det designes og bygges en rigg for kostnadseffektiv test av ulike teinekonfigurasjoner ved ulik strømhastighet.
Eggakanten, hvor det meste av kystflåtens blåkveitefiske foregår har variert topografi, og i kombinasjon med dominerende strømmer og tidevann gir dette et komplisert strømbilde. Det finnes begrenset med observasjonsdata, og prosjektet vil derfor benytte modelldata generert med modellsystemet SINMOD, samt data og tilgjengelig informasjon fra met.no og Havforskningsinstituttet (NorKyst800 og NorFjords160) for i samråd med fiskerne å velge ut områder med strømforhold egnet for teinefiske for gjennomføring av forsøksfiske.
Prosjektgruppen har ikke kjennskap til at det har vært fisket målrettet etter blåkveite med teiner i Norge tidligere, men Marine Institute i Canada har i en årrekke gjennomført studier og prosjekter spesifikt på utvikling av fisketeiner for fangst av blåkveite. Motivasjonen for å utvikle et effektivt teinefiske etter blåkveite i Canada har bl.a. vært å redusere bifangst av håkjerring, mulighet for gjenutsetting av (levende) bifangst/undermåls fisk, øke verdien av fangsten gjennom bedre fiskekvalitet og å utvikle et bærekraftig alternativ til line- og garnfiske etter blåkveite. Folkins et.al (2021) konkluderer med at en blåkveiteteine med foreslåtte modifikasjoner vil kunne utkonkurrere det kystnære linefisket etter blåkveite og at en blåkveiteteine ved ytterligere modifikasjoner vil kunne anvendes i åpne havområder. For å bygge videre på kunnskap og erfaringer fra miljøet ved Marine Institute i Canada på blåkveiteteiner vil de som er i front i denne utviklingen være aktivt med i gjennomføring av prosjektet.
Strømpåvirkning av fisketeiner er en kjent utfordring som har vært testet ved forsøk bl.a. i flume-tanken i Hirtshals (Palm et al. 2022) og i tanken til Marine Institute i New Foundland. En viktig begrensning i disse forsøkene er at strømhastigheten i tankene kan settes til max. 1 knop, mens det antas at bunnstrømmen på aktuelle blåkveitefelt kan være opptil 1,5–2 knop. I prosjektet vil det designes og bygges en rigg for kostnadseffektiv test av ulike teinekonfigurasjoner ved ulik strømhastighet.
Eggakanten, hvor det meste av kystflåtens blåkveitefiske foregår har variert topografi, og i kombinasjon med dominerende strømmer og tidevann gir dette et komplisert strømbilde. Det finnes begrenset med observasjonsdata, og prosjektet vil derfor benytte modelldata generert med modellsystemet SINMOD, samt data og tilgjengelig informasjon fra met.no og Havforskningsinstituttet (NorKyst800 og NorFjords160) for i samråd med fiskerne å velge ut områder med strømforhold egnet for teinefiske for gjennomføring av forsøksfiske.
Hovedmål
Å utvikle et effektivt teinefiskeri for skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av blåkveite for kystflåten.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å bestemme dimensjoner/design og bygge prototyp havteiner med hensyn til tidligere gjennomførte forsøk og erfaringer, stabilitet i sjø, minimal påvirkning av bunnfauna, forventet fiskeadferd og praktisk drift for kystflåten (AP1).
2. Å undersøke funksjonalitet av valgt prototyp i sjø gjennom slepeforsøk spesielt med hensyn til strømpåvirkning (AP2).
3. Å bestemme område for forsøksfiske i samråd med aktive fiskere og modellering av strømforhold på aktuelt område (AP3).
4. Å gjennomføre forsøksfiske med prototyp havteiner under kommersielle forhold og dokumentere fangsteffektivitet sammenlignet med line og garn (AP4).
Å utvikle et effektivt teinefiskeri for skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av blåkveite for kystflåten.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å bestemme dimensjoner/design og bygge prototyp havteiner med hensyn til tidligere gjennomførte forsøk og erfaringer, stabilitet i sjø, minimal påvirkning av bunnfauna, forventet fiskeadferd og praktisk drift for kystflåten (AP1).
2. Å undersøke funksjonalitet av valgt prototyp i sjø gjennom slepeforsøk spesielt med hensyn til strømpåvirkning (AP2).
3. Å bestemme område for forsøksfiske i samråd med aktive fiskere og modellering av strømforhold på aktuelt område (AP3).
4. Å gjennomføre forsøksfiske med prototyp havteiner under kommersielle forhold og dokumentere fangsteffektivitet sammenlignet med line og garn (AP4).
Teinefiske har flere fordeler sammenlignet med andre fiskeredskap og noen av de viktigste fordelene er:
1. Skånsom fangst: Teiner fanger fisken og holder den levende etter fangst. Dette gir bedre kvalitet på fangsten, og gjør det mulig å slippe ut undermåls fisk og uønsket levedyktig bifangst.
2. Mindre skader fra lus: Angrep av lus på blåkveita er et stort problem spesielt på enkelte fiskefelt før bunnen er “mettet”. Lusa angriper død fisk i garn, men også levende fisk som holdes fast med linekrok blir angrepet. Det forventes at blåkveite i teiner, forutsatt at teinene står rett og fisken svømmer fritt inne i teinene, vil være bedre beskyttet mot lus enn ved garn- og linefangst.
3. Selektivitet: Teiner kan utformes med rømningshull og sorteringsrister og tilpasses målarten og gjeldende minstemål.
4. Lav bunnpåvirkning: Teiner legger seg på havbunnen og har lite negativ effekt på bunnhabitat sammenlignet med for eksempel snurrevad og tråling.
5. Kan være effektivt for enkelte arter: Teiner er spesielt effektivt for arter som tiltrekkes av agn, som brosme, lange, torsk, sei og blåkveite. Valg av agn kan også i seg selv gi seleksjon på art. På de fleste feltene i Eggakanten hvor blåkveitefisket foregår er det imidlertid lite innslag av andre arter enn blåkveite, men hvis en setter for grunt (f.eks. på Mehamnleira og i enkelte områder utenfor Finnmark) vil en kunne få betydelig innslag spesielt av torsk, brosme og lange.
6. Reduserte agnforbruk og agnkostnader per kg fangst: På en stamp med line med 400 krok går det med ca. 12 kg sild. En stamp med line har en utstrakt lengde på 540 meter. På samme lengden vil en sette 9 blåkveiteteiner med 350 g agn (en sild) per teine som blir vel 3 kilo per “stamp” med blåkveiteteiner.
7. Lavt drivstofforbruk, fleksibel drift og økt sikkerhet: Ved krevende værforhold kan teinene også stå flere dager uten at dette i nevneverdig grad forventes å gi vesentlig dødelighet og kvalitetsforringelse, mens garn og line må røktes daglig (med mye steaming) for å unngå lusangrep, neddreping av fisk og kvalitetsforringelse. Sikkerheten ved at fiskerne ikke trenger å gå ut i dårlig vær vil også bli bedre.
8. Mulighet for lokal fiskeriaktivitet: Teinefiske passer godt for kystflåten og vil kunne være et viktig bidrag for å opprettholde lokal verdiskapning. Sammenlignet med garnfiske forventes reduserte redskapstap, redusert spøkelsesfiske og redusert plastforurensning. Fisketeiner er trolig også godt egnet for bygging i bionedbrytbare materialer. Det forventes at prosjektet også gir nyttig kunnskap som kan brukes i teinefiske på andre felt og etter andre arter enn blåkveite. I prosjektet vil man basere seg på kommersielt tilgjengelige fisketeiner som modifiseres basert på kunnskap spesifikt for blåkveitefiske, men det tas også hensyn til at de samme teinene med små modifikasjoner skal kunne brukes til andre arter. Det er forsket mye på design av fisketeiner og egenskaper i forhold til fangsteffektivitet og alternativer til andre fiskeredskaper. Dette prosjektet vil, i samråd med fiskerne, i tillegg vektlegge effektiv drift og praktisk bruk av teinene i kommersielt fiskeri for kystflåten som: tilgjengelig plass/lastekapasitet ombord, effektiv- og sikker setting, opptak og tømming.
1. Skånsom fangst: Teiner fanger fisken og holder den levende etter fangst. Dette gir bedre kvalitet på fangsten, og gjør det mulig å slippe ut undermåls fisk og uønsket levedyktig bifangst.
2. Mindre skader fra lus: Angrep av lus på blåkveita er et stort problem spesielt på enkelte fiskefelt før bunnen er “mettet”. Lusa angriper død fisk i garn, men også levende fisk som holdes fast med linekrok blir angrepet. Det forventes at blåkveite i teiner, forutsatt at teinene står rett og fisken svømmer fritt inne i teinene, vil være bedre beskyttet mot lus enn ved garn- og linefangst.
3. Selektivitet: Teiner kan utformes med rømningshull og sorteringsrister og tilpasses målarten og gjeldende minstemål.
4. Lav bunnpåvirkning: Teiner legger seg på havbunnen og har lite negativ effekt på bunnhabitat sammenlignet med for eksempel snurrevad og tråling.
5. Kan være effektivt for enkelte arter: Teiner er spesielt effektivt for arter som tiltrekkes av agn, som brosme, lange, torsk, sei og blåkveite. Valg av agn kan også i seg selv gi seleksjon på art. På de fleste feltene i Eggakanten hvor blåkveitefisket foregår er det imidlertid lite innslag av andre arter enn blåkveite, men hvis en setter for grunt (f.eks. på Mehamnleira og i enkelte områder utenfor Finnmark) vil en kunne få betydelig innslag spesielt av torsk, brosme og lange.
6. Reduserte agnforbruk og agnkostnader per kg fangst: På en stamp med line med 400 krok går det med ca. 12 kg sild. En stamp med line har en utstrakt lengde på 540 meter. På samme lengden vil en sette 9 blåkveiteteiner med 350 g agn (en sild) per teine som blir vel 3 kilo per “stamp” med blåkveiteteiner.
7. Lavt drivstofforbruk, fleksibel drift og økt sikkerhet: Ved krevende værforhold kan teinene også stå flere dager uten at dette i nevneverdig grad forventes å gi vesentlig dødelighet og kvalitetsforringelse, mens garn og line må røktes daglig (med mye steaming) for å unngå lusangrep, neddreping av fisk og kvalitetsforringelse. Sikkerheten ved at fiskerne ikke trenger å gå ut i dårlig vær vil også bli bedre.
8. Mulighet for lokal fiskeriaktivitet: Teinefiske passer godt for kystflåten og vil kunne være et viktig bidrag for å opprettholde lokal verdiskapning. Sammenlignet med garnfiske forventes reduserte redskapstap, redusert spøkelsesfiske og redusert plastforurensning. Fisketeiner er trolig også godt egnet for bygging i bionedbrytbare materialer. Det forventes at prosjektet også gir nyttig kunnskap som kan brukes i teinefiske på andre felt og etter andre arter enn blåkveite. I prosjektet vil man basere seg på kommersielt tilgjengelige fisketeiner som modifiseres basert på kunnskap spesifikt for blåkveitefiske, men det tas også hensyn til at de samme teinene med små modifikasjoner skal kunne brukes til andre arter. Det er forsket mye på design av fisketeiner og egenskaper i forhold til fangsteffektivitet og alternativer til andre fiskeredskaper. Dette prosjektet vil, i samråd med fiskerne, i tillegg vektlegge effektiv drift og praktisk bruk av teinene i kommersielt fiskeri for kystflåten som: tilgjengelig plass/lastekapasitet ombord, effektiv- og sikker setting, opptak og tømming.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil det være et samarbeid mellom forskere i SINTEF Ocean og forskere ved Centre for Sustainable Aquatic Resources (CSAR) Fisheries and Marine Institute, Canada. Lasse Rindahl fra Mustad Autoline AS (Mustad) vil bidra aktivt i prosjektet. Den praktiske siden ved et kommersielt fiske etter blåkveite skal vektlegges, og i tillegg til teinens “evne” til å fiske blåkveite, vil praktisk bruk og håndtering ombord på mindre fartøy i kystgruppen være viktige designkriterier for teinene. En avgjørende ressurs er derfor innspill og erfaringer fra fiskerne Geir Magne Hansen med M/S Kvatro og Harry Johannessen med M/S Havflud Junior. Det legges derfor opp til et aktivt samarbeid mellom fiskere og forskere i prosjektet.
Prosjektet består av følgende fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Bestemme dimensjoner/design og bygge prototyp havteiner for kystflåten
Ansvarlig: Morten Bondø (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Bestemme design på prototyper, størrelse og vekt som gir en teine som er håndterbar for å sikre effektiv drift for mindre kystfartøyer basert på følgende aktiviteter/momenter:
1. Innspill fra deltagende fiskere som har erfaring fra drift av fisketeiner og prosjektets samarbeidspartnere fra Marine Institute i Canada vil være helt avgjørende. Det tas utgangspunkt i kommersielt tilgjengelige teiner/størrelser.
2. Det har vist seg at orientering av inngangene i forhold til strømretning var avgjørende for god fangst i forsøk med blåkveiteteine. Blåkveita går i 7 av 10 tilfeller inn i teina motstrøms og inngang bør være orientert slik at blåkveita går rett inn etter luktsporet. Folkins et.al. (2021) foreslår 4 innganger i stedet for 2. Dette vil bli vurdert ved prototyp-design.
3. Utforming av innganger blir basert på gjennomførte studier i Canada i regi av Marine Institute Folkins et.al. (2021). I disse studiene kom 19 mm monofilament-innganger signifikant bedre ut enn vanlige 50 mm innganger.
4. Fløyt som brukes ned til dybder på 700 m må tåle dette trykket uten å bli deformert og gi tilstrekkelig oppdrift slik at teina reiser seg mot strømmen uten å bli ustabil. Det vil være aktuelt å bruke kommersielt tilgjengelige garnringer og evt. ovale trålkuler (“egg”) laget for å tåle høyt vanntrykk.
Arbeid med selve modifikasjon av prototyp gjennomføres av fisker Geir Magne Hansen og eventuelt gjennom bistand fra Mustad eller erfaren notbøter.
AP2: Funksjonstester med slepeforsøk
Ansvarlig: Morten Bondø (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Mye av fisket etter blåkveite skjer langs Eggakanten fra Vestlandet til Troms og videre nordover langs Eggakanten. Det er kjent at det er sterk strøm i disse områdene og det antas at teiner beregnet for fiske etter blåkveite må tåle mer strøm enn teiner som fisker torsk og lange og brosme. For å teste hvordan strømmen påvirker teinens geometri vil det bli bygd en rigg som taues under vann bak sjarken M/S Kvatro i ulik hastighet og i ulike vinkler i forhold til strømretning. Riggen vil bli utstyrt med strømmålere og kamera for registrering av strømhastighet og visualisering/måling av geometri. Bygging av sleperiggen vil skje ved det mekaniske verkstedet M-Tech i Trondheim.
Sammenlignet med forsøk i strømtanker vil dette være en kostnadseffektiv måte å teste ut prototyper/teiner med ulik konfigurasjon. Metoden gir også mulighet til å teste prototyper i større strømhastigheter enn 1 knop som bl.a. er maksimal hastighet i flumetanken i Hirtshals. Slepeforsøkene vil bli utført innaskjærs i Trondheimsfjorden i Ila-området under gunstige vær og godt dokumenterte og kjente strømforhold med nær tilgang til verksted og fasiliteter for å gjøre modifikasjoner på teinene om bord på M/S Kvatro og ved SINTEF Sealab på Brattørkaia. Selve taueforsøkene vil foregå over 3–4 dager og i løpet av denne tiden vil 2–3 konfigurasjoner/prototyper testes og dokumenteres per dag. Det gjennomføres systematiske tester med utgangpunkt i to prototyper med ulik størrelse: “stor” og “liten”. Testteiner velges basert på erfaring fra fiskere, leverandør (Mustad) og forskerne fra Marine Institute i Canada.
Variabler som vil bli testet er:
1. Stabilitet ved ulike vekter av teinene. Dette gjøres ved innfesting av jernstenger eller blylodd med ulik vekt på bunnrammene.
2. Endring av geometri (videoanalyse) ved ulik strømhastighet (strømloggere).
3. Endring av stabilitet og geometri bruk av ulik mengde og type (garnringer, fløyt).
4. Ulik innfesting av haneføtter med hensikt og finne løsning for best orientering av teine i forhold til strømretning hvor en samtidig tar hensyn til håndtering om bord i forhold til setting og effektiv tømming.
AP3: Bestemme område for forsøksfiske i samråd med aktive fiskere og modellering av strømforhold på aktuelt område
Ansvarlig: Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Eggakanten har en svært kompleks topografi, og i kombinasjon med dominerende strømmer og tidevann resulterer dette i et komplisert strømbilde. Generelt er strømhastigheten lavere under den nordgående nordatlantiske strømmen, se for eksempel Fer et al. (2020), men lokale forhold kan likevel føre til høye hastigheter i enkelte områder. Det finnes begrenset med observasjonsdata, og derfor må man benytte havmodeller for å oppnå bedre innsikt. I dette arbeidet tar prosjektgruppen utgangspunkt i modelldata generert med modellsystemet SINMOD, samt data tilgjengelig fra met.no og Havforskningsinstituttet (NorKyst800 og NorFjord160). En del av arbeidet vil derfor være å undersøke hvilke prosesser som medfører høye hastigheter. Det vil gi et grunnlag for å vurdere om det er mulig å lage realistiske varsler av strømforholdene og potensielt gode områder for teinefangst av blåkveite. Siden blåkveita lever i kalde forhold, vil man også analysere temperaturdata i de områdene som blir identifisert som gode områder mht. strømhastighet.
AP4: Forsøksfiske med prototyp havteiner under kommersielle forhold og dokumentere fangsteffektivitet sammenlignet med line og garn
Ansvarlig: Leif Grimsmo (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
M/S Kvatro TR-69-T på 11 meter, eid av Geir Magne Hansen, er rigget for stampline- og teinefiske. Planen er at denne båten skal fiske etter blåkveite med line og prototyper av blåkveiteteiner på samme felt til samme tid. På denne måten kan en få gode indiksjoner på hvorvidt teinefiske etter blåkveite kan være konkurransedyktig med linefiske. Samtidig får en praktisk erfaring, slik som håndtering av teiner og effektivitet. Line med prototyper av blåkveiteteiner vil bli satt parallelt med (vanlige) liner og effektiviteten vil bli målt i forhold til beregnet fangst per sjøvær, agnforbruk per kg fangst og fangst per teine. Fiskestørrelse, levende/død, og skader/kvalitetsforringelse (QIM) vil også bli registrert og sammenliknet mellom redskapene. M/S Havflud Junior SF-112-V på 13 meter, eid av Harry Johannessen, er rigget for garn- og teinefiske. På samme måte som for M/S Kvatro er det planen at også denne båten skal fiske etter blåkveite med garn og prototyper av blåkveiteteiner på samme felt til samme tid. Her vil en også sammenlikne garnfiske etter blåkveite med prototyper av blåkveiteteiner med hensyn til fangsteffektivitet og beregnet fangst pr. sjøvær med ren teinedrift. Oppsett for forsøksfisket vil bli utarbeidet i samråd med fiskerne som har den praktiske erfaringen og Marine Institute slik at resultatene vil kunne være publiserbare i vitenskapelig tidsskrift. For å gjennomføre og finansiere feltforsøk søkes det forskningskvote på blåkveite og fiskeriforskningsmidler.
Prosjektet vil det være et samarbeid mellom forskere i SINTEF Ocean og forskere ved Centre for Sustainable Aquatic Resources (CSAR) Fisheries and Marine Institute, Canada. Lasse Rindahl fra Mustad Autoline AS (Mustad) vil bidra aktivt i prosjektet. Den praktiske siden ved et kommersielt fiske etter blåkveite skal vektlegges, og i tillegg til teinens “evne” til å fiske blåkveite, vil praktisk bruk og håndtering ombord på mindre fartøy i kystgruppen være viktige designkriterier for teinene. En avgjørende ressurs er derfor innspill og erfaringer fra fiskerne Geir Magne Hansen med M/S Kvatro og Harry Johannessen med M/S Havflud Junior. Det legges derfor opp til et aktivt samarbeid mellom fiskere og forskere i prosjektet.
Prosjektet består av følgende fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Bestemme dimensjoner/design og bygge prototyp havteiner for kystflåten
Ansvarlig: Morten Bondø (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Bestemme design på prototyper, størrelse og vekt som gir en teine som er håndterbar for å sikre effektiv drift for mindre kystfartøyer basert på følgende aktiviteter/momenter:
1. Innspill fra deltagende fiskere som har erfaring fra drift av fisketeiner og prosjektets samarbeidspartnere fra Marine Institute i Canada vil være helt avgjørende. Det tas utgangspunkt i kommersielt tilgjengelige teiner/størrelser.
2. Det har vist seg at orientering av inngangene i forhold til strømretning var avgjørende for god fangst i forsøk med blåkveiteteine. Blåkveita går i 7 av 10 tilfeller inn i teina motstrøms og inngang bør være orientert slik at blåkveita går rett inn etter luktsporet. Folkins et.al. (2021) foreslår 4 innganger i stedet for 2. Dette vil bli vurdert ved prototyp-design.
3. Utforming av innganger blir basert på gjennomførte studier i Canada i regi av Marine Institute Folkins et.al. (2021). I disse studiene kom 19 mm monofilament-innganger signifikant bedre ut enn vanlige 50 mm innganger.
4. Fløyt som brukes ned til dybder på 700 m må tåle dette trykket uten å bli deformert og gi tilstrekkelig oppdrift slik at teina reiser seg mot strømmen uten å bli ustabil. Det vil være aktuelt å bruke kommersielt tilgjengelige garnringer og evt. ovale trålkuler (“egg”) laget for å tåle høyt vanntrykk.
Arbeid med selve modifikasjon av prototyp gjennomføres av fisker Geir Magne Hansen og eventuelt gjennom bistand fra Mustad eller erfaren notbøter.
AP2: Funksjonstester med slepeforsøk
Ansvarlig: Morten Bondø (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Mye av fisket etter blåkveite skjer langs Eggakanten fra Vestlandet til Troms og videre nordover langs Eggakanten. Det er kjent at det er sterk strøm i disse områdene og det antas at teiner beregnet for fiske etter blåkveite må tåle mer strøm enn teiner som fisker torsk og lange og brosme. For å teste hvordan strømmen påvirker teinens geometri vil det bli bygd en rigg som taues under vann bak sjarken M/S Kvatro i ulik hastighet og i ulike vinkler i forhold til strømretning. Riggen vil bli utstyrt med strømmålere og kamera for registrering av strømhastighet og visualisering/måling av geometri. Bygging av sleperiggen vil skje ved det mekaniske verkstedet M-Tech i Trondheim.
Sammenlignet med forsøk i strømtanker vil dette være en kostnadseffektiv måte å teste ut prototyper/teiner med ulik konfigurasjon. Metoden gir også mulighet til å teste prototyper i større strømhastigheter enn 1 knop som bl.a. er maksimal hastighet i flumetanken i Hirtshals. Slepeforsøkene vil bli utført innaskjærs i Trondheimsfjorden i Ila-området under gunstige vær og godt dokumenterte og kjente strømforhold med nær tilgang til verksted og fasiliteter for å gjøre modifikasjoner på teinene om bord på M/S Kvatro og ved SINTEF Sealab på Brattørkaia. Selve taueforsøkene vil foregå over 3–4 dager og i løpet av denne tiden vil 2–3 konfigurasjoner/prototyper testes og dokumenteres per dag. Det gjennomføres systematiske tester med utgangpunkt i to prototyper med ulik størrelse: “stor” og “liten”. Testteiner velges basert på erfaring fra fiskere, leverandør (Mustad) og forskerne fra Marine Institute i Canada.
Variabler som vil bli testet er:
1. Stabilitet ved ulike vekter av teinene. Dette gjøres ved innfesting av jernstenger eller blylodd med ulik vekt på bunnrammene.
2. Endring av geometri (videoanalyse) ved ulik strømhastighet (strømloggere).
3. Endring av stabilitet og geometri bruk av ulik mengde og type (garnringer, fløyt).
4. Ulik innfesting av haneføtter med hensikt og finne løsning for best orientering av teine i forhold til strømretning hvor en samtidig tar hensyn til håndtering om bord i forhold til setting og effektiv tømming.
AP3: Bestemme område for forsøksfiske i samråd med aktive fiskere og modellering av strømforhold på aktuelt område
Ansvarlig: Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
Eggakanten har en svært kompleks topografi, og i kombinasjon med dominerende strømmer og tidevann resulterer dette i et komplisert strømbilde. Generelt er strømhastigheten lavere under den nordgående nordatlantiske strømmen, se for eksempel Fer et al. (2020), men lokale forhold kan likevel føre til høye hastigheter i enkelte områder. Det finnes begrenset med observasjonsdata, og derfor må man benytte havmodeller for å oppnå bedre innsikt. I dette arbeidet tar prosjektgruppen utgangspunkt i modelldata generert med modellsystemet SINMOD, samt data tilgjengelig fra met.no og Havforskningsinstituttet (NorKyst800 og NorFjord160). En del av arbeidet vil derfor være å undersøke hvilke prosesser som medfører høye hastigheter. Det vil gi et grunnlag for å vurdere om det er mulig å lage realistiske varsler av strømforholdene og potensielt gode områder for teinefangst av blåkveite. Siden blåkveita lever i kalde forhold, vil man også analysere temperaturdata i de områdene som blir identifisert som gode områder mht. strømhastighet.
AP4: Forsøksfiske med prototyp havteiner under kommersielle forhold og dokumentere fangsteffektivitet sammenlignet med line og garn
Ansvarlig: Leif Grimsmo (SINTEF Ocean)
Aktiviteter
M/S Kvatro TR-69-T på 11 meter, eid av Geir Magne Hansen, er rigget for stampline- og teinefiske. Planen er at denne båten skal fiske etter blåkveite med line og prototyper av blåkveiteteiner på samme felt til samme tid. På denne måten kan en få gode indiksjoner på hvorvidt teinefiske etter blåkveite kan være konkurransedyktig med linefiske. Samtidig får en praktisk erfaring, slik som håndtering av teiner og effektivitet. Line med prototyper av blåkveiteteiner vil bli satt parallelt med (vanlige) liner og effektiviteten vil bli målt i forhold til beregnet fangst per sjøvær, agnforbruk per kg fangst og fangst per teine. Fiskestørrelse, levende/død, og skader/kvalitetsforringelse (QIM) vil også bli registrert og sammenliknet mellom redskapene. M/S Havflud Junior SF-112-V på 13 meter, eid av Harry Johannessen, er rigget for garn- og teinefiske. På samme måte som for M/S Kvatro er det planen at også denne båten skal fiske etter blåkveite med garn og prototyper av blåkveiteteiner på samme felt til samme tid. Her vil en også sammenlikne garnfiske etter blåkveite med prototyper av blåkveiteteiner med hensyn til fangsteffektivitet og beregnet fangst pr. sjøvær med ren teinedrift. Oppsett for forsøksfisket vil bli utarbeidet i samråd med fiskerne som har den praktiske erfaringen og Marine Institute slik at resultatene vil kunne være publiserbare i vitenskapelig tidsskrift. For å gjennomføre og finansiere feltforsøk søkes det forskningskvote på blåkveite og fiskeriforskningsmidler.
Resultatene vil bli publisert i presse og under relevante seminarer/samlinger. Forsøk og prøvefiske vil i så stor grad som mulig designes på en slik måte at de vil være vitenskapelig publiserbare. Marine Institute vil ha et viktig ansvar i vitenskapelig design av forsøksfiske, statistisk behandling av resultater og publisering av resultatene i et vitenskapelig tidsskrift.