Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900118

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900118
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2008
Sluttdato: 28.02.2010

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten: Forprosjekt

De få settingene “Docfish” hadde med teiner på Sunnmøre ga ikke fangst av torsk. Selv om datagrunnlag er lite indikerte de at teine ga dårlige resultater i dette området på denne årstiden. Forsøket ble tidlig avbrutt på grunn av vanskelige mottaksforhold.

“Arktos” sine forsøk ved Røst ble også avbrutt etter kort tid på grunn av leveringsvansker. Det var få eller ingen torsker i de teinene som ble halt før toktet måtte avbrytes.

Resultatene fra forsøkene på Smøla med “Luton” for bunnsatte og fløytede teiner er angitt i prosjektrapporten (Tabell 1). På de tre første settingene der fløytteinene var brukt ble teinene fløytet for høyt opp fordi den lokale fiskeren hadde festet blyloddene et stykke inne på hanefoten. Dette ble rettet opp før den fjerde settingen.

Total gjennomsnittsfangst for bunnsatte teiner var 5,1 torsk, mens for fløytede teiner var gjennomsnittet 2,8 torsk. Resultatene viser også at det var store variasjoner mellom lenkene for de bunnsatte teinene med gjennomsnittsfangster av torsk fra 1,4 – 13. Minimum og maksimum fangst i bunnteine var henholdsvis 0 og 23 torsk. Lendefordelingen av torsk basert på lengdemåling foretatt på et av sjøværene er vist i rapporten (Fig. 11). Fisken var levedyktig og det var svært få “flytere”. Torsken ble satt i lagringsposer og senere levert levende til mottak. Registreringene av garnfangstene som var tatt i det samme området viste at det på tre garnlenker med totalt 54 garn ble tatt 60 torsk.

Fangstene i teinene fra forsøket på Finnmarkskysten er oppsummert i prosjektrapporten (Tabell 2). På de to første lenkene ble det brukt en blanding av “sauri” og sild som agn, mens det seinere kun ble brukt sild. Fangstene bestod av torsk, hyse og brosme, og det var relativt mye hyse i forhold til torsk. Det var bifangst av kongekrabbe både i fløytteinene og de bunnsatte teinene.

Resultatene som ble oppnådd i forsøkene på Sunnmøre og Røst med svært lave fangster viste at dette er dårlige perioder (henholdsvis februar og mars) for å benytte teiner til fangst av torsk i disse områdene. Resultatet fra forsøket på Sunnmøre kan forklares med at det var mye sild i området som torsken beitet på. Under slike forhold vil torsken sannsynligvis i liten grad reagere på lukta fra agnet, og agnbaserte redskap vil derfor ha lav fangsteffektivitet. Tilsvarende erfarer linefiskerne lave fangster i Barentshavet når torsken beiter på lodde. Forsøkene på Røst kom seinere i gang enn først planlagt, og fisken stod da høyt opp i sjøen og var ikke tilgjengelig for fangst med teine. Forsøk utført tidligere på vinteren før silda vandrer sørover til Sunnmøre og før torsken ved Røst letter seg fra bunnen kan muligens gi bedre resultater for teine.

På Smøla i mars/april ble det oppnådd til dels gode fangster av torsk med gjennomsnittlige fangstrater for ei teinelenke på opptil 13 torsker per teine. Totalgjennomsnittet var på 5,1 torsker for bunnsatte teiner som fiska bedre enn fløytede teiner (2,8 i snitt). Dette kan ha sin årsak i at fløytteinene sto for høyt over bunnen i forhold til torskens vertikale orientering. Med bakgrunn i fangstratene for garn (1,1 torsk i gjennomsnitt per garn) må resultatene fra forsøket på Smøla betraktes som lovende for fiske med teine i dette området.

Utenfor Båtsfjord i november ble det også oppnådd positive resultater.  Det beste sjøværet ga her en gjennomsnittlig fangstrate på 7,2 torsker per teine for fløytede teiner. I disse forsøkene fanget teinene også hyse og litt brosme. Forsøkene viste at teiner satt på bunnen ga stor bifangst av kongekrabbe, og skal en utvikle et teinefiske i dette området må det være basert på teiner som er fløytet opp fra bunnen. At det også var kongekrabbe i fløytteinene kan skyldes at strøm og/eller død fisk tynget teina ned slik at krabben kom til. Det kan også skyldes at de relativt korte haneføttene gjorde at krabben kunne nå opp til teinene.

På noen av lenkene som var satt på dypere vann var all fisken død og delvis oppspist av lus selv med relativt korte ståtider. Det er uklart hvorfor dette skjedde. En forklaring kan være at det blir for trangt for den relativt store fisken å svømme fritt i teina og at den blir presset bakover mot teineveggen av strømmen og dermed blir lettere angrepet av bunnlus. Det kan også være at teina i perioder med kraftig strøm ble presset ned mot bunnen og kollapset. På noen av lenkene var det en del kongekrabber også i fløytteinene som tyder på at de har vært i bunnen. I tidligere forsøk har en fått gode fangster av stor skrei i teinene uten at fisken har vært skadet, for eksempel nord av Hjelmsøy på ca. 300 meters dyp, hvor det til tider var kraftig strøm uten at fisken var blitt skadet av bunnlus.

Slik teinearrangementet var på “Docfish” var det et langt skritt videre i retning av å automatisere hale- og setteprosessen. Magasinet tømmes automatisk under setting (jf. prosjektrapporten, Fig. 1). Ved innhaling blir teinene dradd inn på bordet bak styrehuset (jf. Fig. 2). Her blir de tømt for fisk og egnet på nytt. Teinene blir deretter delvis løftet eller dratt bort til magasinet og hengt på plass. Før setting blir teinene huket fast til teinerygg. Den eneste tyngre manuelle operasjonen her er innhaling og flytting av teinene over til magasinet på babord side. Det er spesielt denne delen en bør se på i en videreutvikling og forbedring av dette arrangementet.

Fiskerinæringen har en felles målsetting om å utvikle fangstbasert akvakultur som en lønnsom og miljøvennlig næring. Også regjeringens felles plattform (Soria Moria-erklæringen) og Stortingsmelding nr. 19 (2004–2005) om Marin næringsutvikling vektlegger fangstbasert akvakultur som en nasjonalt viktig strategi for økt marin verdiskaping. For å videreutvikle fangstbasert akvakultur som en lønnsom næring, må nye løsninger også utvikles og utprøves. Fiske med teiner anses å ha stort potensial med hensyn til dette, spesielt for den mindre kystflåten.

Fordelene med teinefiske kan være flere, blant annet:
• Teinefanget fisk har en ubestridt høy kvalitet (framfor de fleste andre konvensjonelle redskaper).
• Teiner må ikke røktes daglig. (Teinefanget torsk og annen fisk kan leve i teinen i minst 1 uke), noe som også kan gi økt sikkerhet for fisker.
• Teinefiske kan gi mer optimal fiskevelferd og mer skånsom ombordtaking enn andre fiskemetoder brukt i fangstbasert akvakultur.
• Setting og haling av teiner kan nå gjøres betydelig lettere enn før, gjennom automatisering.
• Teinefiske gir betydelig reduksjon i agnforbruk sammenliknet med linefiske, samtidig som teiner kan egnes fortløpende (line krever egning på land).
• Teiner er generelt billige å drifte. De har lang levetid, de kan repareres og varer betydelig lenger enn f.eks. garnbruk.
• Teinefiske er skånsomt mot sjøbunn og evt. koraller.
• Teinefiske er en fiskemetode som kan gir svært lavt energiforbruk og utslipp per kg fisk.
• Teiner kan brukes for fangst de fleste skalldyrarter. Fiskearter av spesiell interesse er torsk og hyse (evt. også sei, flekksteinbit, brosme og blåkveite).
• Økt satsing på utvikling av teinebasert fiskeri vil også kunne gi ny kunnskap og “spin off” til nytte for andre fiskerier i den mindre kystflåten.

Til tross for dette er teinefiske etter torsk og annen bunnsatt fisk svært lite anvendt som fiskemetode i norske fiskerier. Teinefiske etter torsk er nå en anerkjent og velprøvd fiskemetode bl.a. i Canada og USA. I tillegg har Havforskningsinstituttet og andre gjennomført lovende forsøk i perioden 1994–2007.

Manglende kunnskap om de muligheter som ligger i ny teknologi anses å være en flaskehals for økt bruk av teiner i kystfiskeriene etter torsk og andre fiskearter. FHF v/ Villfiskforum / Fiskarlagets Servicekontor AS ønsker derfor å gjennomføre et prosjekt som skal utvikle og tilrettelegge for et lønnsomt teinefiske i kystflåten. Før det evt. gjennomføres et hovedprosjekt bør det først gjennomføres et forprosjekt som prøver ut aktuelle konsept i mindre skala. Et slikt forprosjekt er forankret i Villfiskforums handlingsplan for 2008–2009, samt i FHFs handlingsplan for 2008, innsatsområde for redskapsteknologi (“Fremme videreutvikling av redskap for de mindre fartøyene”).

Å bidra til maksimering av fangstverdi i den mindre kystflåten, gjennom å prøve ut og optimalisere nye teinekonsept for fiske etter torsk og andre arter.

Delmål
1. Å kartlegge aktuelt “autoteineutstyr” (selvsettesystemer / teinehalsystemer) og tilpasse prototyper til de to aktuelle fartøyene som skal delta i prosjektet.
2. Å prøve ut ulike teiner på forskjellige lokaliteter på kysten, og til forskjellige tider av året. Resultatene skal dokumenteres med hensyn til praktisk bruk, fangsteffektivitet o.a. Det må i den forbindelse foretas en kartlegging i hvilke områder teinefiske kan framstå som det mest optimale ut fra et driftsprofil gjennom hele året.
3. Å optimalisere aktuelle typer teiner men hensyn til konstruksjon, avstand, egning m.m.
4. Å vurdere praktisk bruk av Havforskningsinstituttets feltmerd for mellomlagring av teinefanget fisk.
5. Å vurdere potensial for merverdi for levende teinefanget fisk og total lønnsomhet for konseptet
6. Å utarbeide strategi og opplegg for et hovedprosjekt.

For å videreutvikle fangstbasert akvakultur som en lønnsom næring, må nye løsninger utvikles og utprøves. Dette gjelder også for den mindre kystflåten. Prosjektet vil gi ny kunnskap om både tekniske løsninger og andre forhold som kan øke lønnsomheten i den mindre kystflåten og gi muligheter for økt fangst og levering av levende fisk av høyeste kvalitet.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor vil resultatene av prosjektet også kunne bidra til økt lønnsomhet i hele verdikjeden innen fangstbasert akvakultur, i tillegg til bedre fiskevelferd og miljø (redusert drivstofforbruk og bunnpåvirkning).

Dette forprosjektet gjennomføres med utgangspunkt i ett til to aktuelle kystfiskefartøy, som er tilpasset teinefiske. Dette bl.a. med hensyn til tilstrekkelig dekksplass og lastekapasitet og best mulig sjøegenskaper og stabilitet.

Fase 1 – Kartlegging og implementering av aktuell teknologi for teinefiske
• Kartlegge og beskrive aktuell teknologi.
• Kjøpe inn aktuelle teiner og utsettings- og teinehalsystem.
• Tilpasse disse systemene på aktuelle fartøy.
• Søke om forskningskvote (torsk) for gjennomføring av praktiske forsøk vinteren/våren 2009 (alternativt må det settes av midler til fartøyleie).

Fase 2 – Praktisk uttesting
• Fartøy og utstyr (evt. også forskjellige type agn) testes ut og optimaliseres i størst mulig grad før det praktiske fisket tar til.
• Møre/Smøla, Vikna, Lofoten eller Finnmarkskysten kan være aktuelle lokaliteter for de praktiske forsøkene.
• Havforskningsinstituttets feltmerd prøves ut til restitusjon og mellomlagring av villfanget fisk (torsk).

Fase 3 - Analyser, planlegging av hovedprosjekt, og rapportering
• Vurdere potensial for merverdi for levende teinefanget fisk og total lønnsomhet for konseptet
• Tilrettelegging for videre forsøk (hovedprosjektet)
• Rapportering

Organisering
Fiskarlagets Servicekontor er prosjektansvarlig ved Jan Henrik Sandberg.

Sammendrag av prosjektet legges ut på FHF sine nettsider når rammene for prosjektet er avklart og tilsagn er gitt.

Det legges opp til at oppstart og avslutning av prosjektet formidles til fiskeripressen, og omtales på aktuelle hjemmesider. Resultatene skal publiseres i en rapport fra Havforskningen (“Fisken og havet”).

keyboard_arrow_up