Utvikling av teinefisket etter hvitfisk i Norge: Overføring av internasjonal teineteknologi?

Alt i alt er inntrykkene og prosjektets konklusjon at teine er et redskap som passer de kanadiske fiskeriene meget godt på det nivået det er i dag. Marine Institute har i samarbeid med flåteleddet lyktes i å konstruere en teine som er meget attraktiv og effektiv sammenlignet med alternativene line og garn.

Havforskningsinstituttet i Bergen har gjort flere forsøk med teine og forbedret design og oppnådd økte fangstrater siden de tidligste publikasjonene på teiner (Haugen and Valdemarsen 1975) frem til designet av tokammerteinen og de senere forsøk med den (Furevik, Humborstad et al. 2008). Allikevel ser man ikke at teine har markert seg som et viktig redskap for torsk i Norge, på tross av at flere fiskere har signalisert at dette er et redskap som er bekvemt å bruke og som de ønsker å ha som et alternativ til garn for å redusere den fysiske jobben med tining av fisk ut av garnet, eller til line for å komme bort fra landegning.

 

Dette fører til spørsmålet om hva som skal til for at teine skal bli et attraktivt alternativ i torskefiskeriet, og videre om det i det hele tatt er sannsynlig at det får innpass.

 

Kvalitet på råstoff er kanskje det som sees på som det største fortrinnet til teine, og en ser fra Canada at fiskerne oppnår dobbel pris på teine kontra garn. På bakgrunn av en årelang norsk debatt om forholdet mellom kvalitet og pris i den norske kystflåten, er det imidlertid ikke sannsynlig at en under dagens forhold vil oppleve det samme i Norge dersom teinelandingene skal komme til å utgjøre et betydelig kvantum. Pris i seg selv vil derfor neppe være et argument for teinefangst fra flåteleddets side. Fra forvaltningsnivå vil teinefangst være interessant fordi det vil redusere dumping av sjødød og tært fisk, og ved å redusere ghostfishing-problemet fra tapte garn.

Teine kan være godt egnet for fangstbasert havbruk, også for den flåten som er for liten til å drifte effektivt med snurrevad.

 

Dersom det er interesse for å kjøpe levende torsk vil dette kunne utgjøre et incentiv for å bruke teine. Tilbakemeldinger fra noen utvalgte fiskekjøpere i Finnmark som tidligere har kjøpt levende torsk for mellomlagring og oppfôring er at det i inneværende år vil være liten interesse for kjøp av levendefisk av to hovedårsaker:

• Høye torskekvoter
• Fritt fiske på sei og hyse, og tilhørende bifangstfiske etter torsk på høsten

 

Dersom kvotene skulle avta i fremtiden kan imidlertid levendelagring blir mer aktuelt igjen.

Konklusjonen fra dette prosjektet er derfor at dersom teine skal bli et alternativ for norske fiskere avhenger dette primært av fangsteffektivitet.

 

Dersom det er mulig å utvikle et teinefiskeri som lander samme kvanta fisk per innsatsenhet som garn og line, vil det være flere incentiver for fiskerne til å ta teine i bruk:

• Lite fysisk arbeid ved røkting.
• Opereres helt og fullt på sjøen, lite behov for infrastruktur på land.
• Redusert sårbarhet for dårlig vær: fangsten overlever og er av god markedskvalitet selv om bruket ikke blir røktet over en lengre periode (flere dager).
• Størrelsesseleksjon: det er mulig å unngå småfisk, og teiner kan også tilpasses til å fange kun stor fisk for å maksimere kvoteverdi.
• Sannsynligvis høyere andel av salgbar bifangst enn for garn.

Det kan også være situasjoner der det kan være aktuelt å benytte teine som et supplement til andre redskap. Det ene er i fisket etter kongekrabbe. Dersom det er mulig å fange fisk og krabbe i samme teine vil dette kunne øke den totale lønnsomheten. Dette vil spesielt være interessant i områdene der det er åpnet for utryddingsfiske etter kongekrabbe og fangstene av ren kongekrabbe ikke gir økonomisk grunnlag for drift. Dersom det er mulig å ha et innslag av fisk i samme fiskeri vil det til sammen kunne utgjøre en lønnsom drift.

Det har også kommet tilbakemeldinger fra norske fiskere om at fjorddrift med teine kan kombineres med garn eller linedrift til havs vinterstid. Dette begrunnes med at fisk godt kan stå levende i en teine over lengre perioder, og at en således kan legge opp til en drift der en røkter teinene når det ikke er forhold for å røkte bruk utaskjærs.

Anbefalinger for videre arbeid
Skal torsketeine bli en suksess i Norge må en oppnå fangstrater og lønnsomhet som er konkurransedyktige med andre redskap. Det kan ikke uten videre forventes at førstehåndsprisene prisene vil være vesentlig høyere enn på andre redskap dersom kvantumet av teinefanget fisk øker vesentlig. Det anbefales derfor at det først og fremst fokuseres på fangsteffektivitet i det videre arbeidet med teieteknologi. Redere som vurderer omlegging til teiner vil også måtte ta faktorer som investeringskostnader, drivstoff, mannskapsbehov m.m. med i betraktningen. Slike faktorer bør også inkluderes i det videre arbeidet.

 

Resultatene og erfaringene fra Newfoundland gjør at det vil være interessant for norske fiskere å basere seg på teinefiskeriet som foregår der. Skal dette gjøres så anbefales det at en henter inn personell derfra, som har erfaring fra FoU og praktisk fiske og som har deltatt i det som fremstår som en suksess der, for å dra førstehånds nytte av deres erfaringer. Det anbefales at forsøk i Norge i første omgang gjøres på flere utvalgte steder og tidsrom der det er et godt fiskeri på line.

 

Videre vil det være interessant å forfølge ideen om å fiske kongekrabbe og fisk i samme teine. Også her fremstår designet fra Newfoundland som best egnet.