Prosjektnummer
Levende torsk og kreps: Videreutvikling av tradisjonelle fiskerier i Skagerrak og Nordsjøen
Det er gjennomført tre tokt ombord på garnfartøyet “M/K Nesejenta” hvor samdrift mellom garnfiske etter torsk og teinedrift etter sjøkreps i Nordsjøen ble evaluert. Torsk fanget med garn har vært forsøkt holdt levende. Nye krepsefelt og områder er undersøkt, og det er gjort forsøk på transport av levende kreps tilsvarende eksport til Sør-Europa. Hovedresultatene er:
Torsk
• Ved kort ståtid (5 timer) er all fisk levende når den tas om bord.
• Bare halvparten av torsken fanget med garn vil overleve om bord i tanker til neste dag.
• Garnfanget torsk er mer utmattet enn på noe annet redskap.
Kreps
• To-kammerteine fisker bedre enn tradisjonelle krepseteiner, men er betydelig vanskeligere å operere.
• Resultatene fra teinefisket varier svært mye, men på sitt beste fisker selv de små krepseteinene mer enn 750 gram per teine.
• Kreps overlever bedre i nedkjølt vann enn ved omgivelsestemperatur, selv ved temperaturer rundt 13 °C.
• Ved korrekt lagring, nedkjøling og pakking kan man transportere kreps (med bil eller fly) i minst 27 timer uten dødelighet.
-
Rapport: Levende torsk og kreps; Videreutvikling av tradisjonelle fiskerier i Skagerrak og Nordsjøen
Nofima. Rapport 1/2012. Av Kjell Ø. Midling, Philip James, Tor H. Evensen og Odd-Børre Humborstad.
Skagerakkysten har svært lange tradisjoner innen transport og lagring av levende sjømat. Det var her teiner først ble brukt til fiske etter torsk i 1850-årene og det har de siste 25 årene vært mange mindre aktiviteter innen fangstbasert akvakultur (oppfôring) på torsk. De viktigste redskapene i denne næringen har vært juksa, ruser, snurrevad og trollgarn. Utviklingen av snurrevad og nye teinekonstruksjoner har imidlertid funnet sted i nordnorske fiskerier og er i svært liten grad innført i Sør-Norge. Landsdelens flåte driver imidlertid lønnsomt i hovedsak på reker, lysing og torsk. Torskeandelen utgjør 17 % av EUs kvote, for tiden i overkant av 3000 tonn.
Garnflåten fisker i hovedsak i deler av Nordsjøen hvor det er vanskelig eller umulig å fiske med trål. Det er ikke uvanlig at selv stormaskede garn fanger kreps. På denne måten har garnflåten i flere tiår “kartlagt” og registrert områder med sannsynlig tette bestander av kreps. Områdene er beskatningsmessig “jomfruelige” og prosjektledelsen har derfor opprettet kontakt med Havforskningsinstituttet for å sikre kvaliteten på innsamlede data for innsats og fangst per enhet innsats (CPUE).
I dette prosjektet vil en også vurdere lønnsomhetspotensialet i å holde deler av fangsten levende. De faktiske resultatene fra forsøksfangsten vil kunne være påvirket av tilfeldige markedsforhold, slik at en i prosjektet vil undersøke auksjonsdata for å avdekke systematiske forskjeller i pris.
Å finne hvor mye samdrift mellom garnfiske etter levende torsk og teinefiske etter kreps i Nordsjøen øker lønnsomheten i dette tradisjonelle fisket.
Delmål for torskefiske
• Å finne hvor stor andelen av torsken er som overlever minst en uke.
• Å finne ut hvor stresset (utmattet) torsken er og hvordan restitusjonen forløper etter fangst.
• Å finne kriterier for sortering, knyttet til velferd og evne til overlevelse.
• Å finne ut hvordan ferskere torsk til markedet (auksjon) påvirker fangstens totale verdi?
Delmål for teinefisket
• Å innhente kunnskap fra krepsefiskeriene i Skottland, Danmark og Sverige.
• Å teste ulike teiner og kvalitetssikre datainnhentingen slik at den kan benyttes innen bestandsberegninger (ref. Havforskningsinstituttet)
• Å dokumentere overlevelse i nedkjølt saltvann, pakket i “skotske kassetter”.
• Å dokumentere overføring til lagring på land, tømming av tarm og restitusjon.
• Å finne sammenheng mellom temperatur før pakking og overlevelse relatert til tid.
Hovedproblemstillingen som skal vurderes er hvordan lønnsomheten i driften av et tradisjonelt 90-fots fartøy som driver garnfiske i Nordsjøen kan påvirkes/bedres ved å:
1. maksimere andelen av torsk som kan transporteres levende til land.
2. koordinere garndriften med teinefangst av levende kreps. Det legges til grunn at referansegruppe vil bli oppnevnt i samarbeid med lokale aktører og finansieringskilde. Det er ved prosjektstart ikke foreslått personer til denne referansegruppen.
I tillegg til Nofimas rapportserie og fagpresse, vil det bli lagt vekt på å informere om resultatene fra prosjektet på konferanser og møter i regi av FHF og lokale fiskerlag. Referansegruppe vil oppnevnes i samarbeid med lokale aktører og finansieringskilde.