Identifisering av videre forskningsbehov innen levende sjømat

En rekke mindre eller større utfordringer/kunnskapshull er identifisert for hver art. Med bidrag fra FHF vil flere av utfordringene som er identifisert i denne undersøkelsen kunne løses gjennom samarbeid mellom næring og FoU-miljø. Det er ikke mulig (eller rettferdig) å prioritere en art eller problemstilling fremfor den andre, men her burde det være mulighet for å få gjennomført flere mindre prosjekter som hver for seg tar for seg konkrete problemstillinger innenfor de ulike artene. Om det skal trekkes frem felles problemstillinger for næringen er det to elementer som kan være verdt å forfølge videre:

 

1. En fellesnevner for flere av artene er manglende tilgjengeliggjøring av eksisterende kunnskap for næringsaktører (fiskere, mottak og kunder). Det er gjennomført flere forsøk hvor resultatene er spredt i rapporter og vitenskapelige publikasjoner. Noen praktiske håndbøker er utarbeidet, som f.eks. “Levende krepsdyr - Fangsthåndtering - Sortering - Transport - Lagring – Kundekrav” som ble utarbeidet under EU-prosjektet CrustaSea. Denne inkluderer imidlertid bare taskekrabbe, sjøkreps og hummer. En oppdatert håndbok som også inkluderer andre arter (kongekrabbe, kråkeboller, kamskjell, blåskjell, m.m.) vil kunne bli et viktig oppslagsverk for eksisterende og nye næringsaktører, samt forvaltning, når det gjelder beste praksis.

 

2. Bestemmelse av optimal transporttemperatur for Levende sjømat. Transport av levende sjømat i Norge i dag foregår med kjølebiler som oftest har satt temperaturer tilpasset transport av ferske produkt (prosessert fisk og kjøtt eller meieriprodukt). For en del arter kan det være at denne “standardtemperaturen” vil være for kald eller varm for å sikre en lengst mulig levedyktighet og transport. Å bestemme den optimale transporttemperaturen for de mest vanlige levende sjømatproduktene i Norge vil derfor kunne bidra til utvidet transporttid og en bedre kvalitet på produktet.

 

En del av utfordringene som er identifisert knytter seg til reguleringer/forvaltning, og kan vanskelig løses gjennom det handlingsrommet FHF har for sine virkemidler. Problemstillinger knyttet til f.eks. regelverk for kamskjelldykking, akvakulturtillatese for hold av levende sjømat samt regulatoriske tiltak i fisket etter hummer og sjøkreps må derfor løses gjennom dialog mellom næringsaktører/ næringsorganisasjoner (FHL/NSL), Havforskningsinstituttet, direktorat og Mattilsyn. Problemstillingene er imidlertid sentrale og har i flere tilfeller blitt prioritert som de mest viktige når det gjelder en videre utvikling av næringen. I så måte kan denne rapporten benyttes som dokumentasjon ovenfor myndigheter eller interesseorganisasjoner for å få en fortgang i behandling av disse problemstillingene.

Noen av problemstillingene som vil kunne undersøkes gjennom FoU-aktivitet finansiert av FHF kan imidlertid bidra med informasjon som vil gjøre det lettere for forvaltning å ta beslutninger i disse sakene. Eksempelvis vil en bedre kunnskap og tilgjengeliggjøring av eksisterende kunnskap om mellomlagring av levende sjømat gjøre det enklere for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet å vurdere hvilke retningslinjer som skal være gjeldende for etablering og drift av akvakulturtillatelse i denne bransjen.

For akvakulturtillatelse og retningslinjer knyttet til fangst, mellomlagring og transport legges det nå ned en større innsats på fangstbasert akvakultur av torsk, som ville kunne ha stor overføringsverdi til annen levende sjømat. I dette arbeidet bør man derfor ta hensyn til andre arter enn fisk, da produksjonsformen i prinsippet er den samme for disse artene (fangst av viltlevende organismer som holdes levende før salg).