Prosjektnummer
910332
Utprøving av lys for å effektivisere rekefisket i den Nordøstlige Atlanteren, primært Barentshavet – Uttesting av Optitog-teknologi
Prosjektet tar utgangspunkt i utfordringene norsk rekefiske står overfor, som økende krav til bærekraft, redusert tilgang til fiskefelt og behov for mer skånsomme fangstmetoder. Tradisjonelle trålmetoder gir uønsket bifangst, skader havbunnen og krever mye drivstoff. For å møte disse utfordringene ønsker Lerøy Havfisk AS å teste ut en ny teknologi kalt OPTITOG.
OPTITOG kombinerer lys og trålutforming for å påvirke hvordan marine arter oppfører seg. Mange organismer, inkludert reker, reagerer på lys ved å bevege seg mot eller bort fra det. Ved å bruke LED-lys med justerbar farge og intensitet, kan man styre rekenes bevegelser inn i trålen og samtidig skremme bort uønskede arter. Dette kan gi mer presis fangst, mindre bifangst og redusert miljøpåvirkning.
Internasjonale studier viser at lys kan øke fangsten av reker med opptil 50 %, samtidig som bifangsten kan reduseres med opptil 90 %. Teknologien kan også bidra til mindre bunnpåvirkning og lavere drivstofforbruk ved å løfte fangsten høyere i vannsøylen.
Prosjektet skal teste OPTITOG i kommersielt rekefiske i norske farvann. Det innebærer praktisk uttesting om bord på trålere, innsamling av data og evaluering av tekniske, økonomiske og biologiske effekter. Målet er å utvikle mer bærekraftige fangstmetoder.
OPTITOG kombinerer lys og trålutforming for å påvirke hvordan marine arter oppfører seg. Mange organismer, inkludert reker, reagerer på lys ved å bevege seg mot eller bort fra det. Ved å bruke LED-lys med justerbar farge og intensitet, kan man styre rekenes bevegelser inn i trålen og samtidig skremme bort uønskede arter. Dette kan gi mer presis fangst, mindre bifangst og redusert miljøpåvirkning.
Internasjonale studier viser at lys kan øke fangsten av reker med opptil 50 %, samtidig som bifangsten kan reduseres med opptil 90 %. Teknologien kan også bidra til mindre bunnpåvirkning og lavere drivstofforbruk ved å løfte fangsten høyere i vannsøylen.
Prosjektet skal teste OPTITOG i kommersielt rekefiske i norske farvann. Det innebærer praktisk uttesting om bord på trålere, innsamling av data og evaluering av tekniske, økonomiske og biologiske effekter. Målet er å utvikle mer bærekraftige fangstmetoder.
Hovedmål
Å teste om Optitog-teknologien kan bidra til å fiske reke mer effektivt.
Delmål
1. Å teste og validere effekten av lys for å effektivisere rekefisket.
2. Å beregne fangstrate og energibesparelser ved å bruke Optitog-teknologien.
Å teste om Optitog-teknologien kan bidra til å fiske reke mer effektivt.
Delmål
1. Å teste og validere effekten av lys for å effektivisere rekefisket.
2. Å beregne fangstrate og energibesparelser ved å bruke Optitog-teknologien.
Bruken av lys i rekefiske representerer et viktig steg mot mer bærekraftig og effektiv sjømatproduksjon. Ved å teste og implementere lysbaserte metoder kan rekenæringen oppnå betydelige fordeler på flere områder.
For det første gir lys mulighet for bedre seleksjon i fangsten. Ved å bruke spesifikke lysfarger, som grønt LED-lys, kan man tiltrekke større reker og samtidig redusere fangst av småreker og uønskede arter. Dette gir høyere kvalitet på fangsten og reduserer behovet for sortering om bord. Dette kan bidra til å redusere behovet for manuell sortering om bord, noe som gir lavere kostnader og mer effektiv drift. Samtidig bidrar det til å beskytte sårbare bestander og redusere svinn.
En annen viktig gevinst er reduksjon av bifangst. Lys kan brukes til å skremme bort fisk og andre arter som ikke er mål for fisket, noe som både forbedrer dyrevelferden og reduserer belastningen på økosystemet. I tillegg må mannskapet bruke mindre tid på håndtering og avhending av bifangst. Dette reduserer også risikoen for sanksjoner (opinionen) og begrensinger (fra myndigheten i form av stenging på grunn av for høy innblanding av hvitfisk under minstemål) knyttet til uønsket fangst. Dette er særlig relevant i rekefiske, hvor bifangst av hvitfisk er en utfordring.
Lys kan også bidra til mindre miljøpåvirkning. Ved å tiltrekke reker høyere i vannsøylen, kan man redusere behovet for tung bunntråling. Dette skåner havbunnen og reduserer drivstofforbruket, noe som igjen gir lavere klimagassutslipp og bedre økonomi. For næringsaktører gir dette også en strategisk fordel. Ved å ta i bruk ny teknologi og dokumentere bærekraftige metoder, styrker man sin posisjon i markedet og møter økende krav fra både myndigheter og forbrukere. Det gir også tilgang til nye markeder som etterspør sertifisert og ansvarlig fanget sjømat.
For næringsaktører, som allerede har et sterkt fokus på bærekraft og teknologi, kan bruk av lys i trål være et viktig verktøy for å:
• øke fangsteffektiviteten og verdien av rekefangsten
• redusere bifangst og dermed forbedre miljøprofilen
• utforske nye, mer skånsomme fangstmetoder som kan erstatte tradisjonell tråling
For det første gir lys mulighet for bedre seleksjon i fangsten. Ved å bruke spesifikke lysfarger, som grønt LED-lys, kan man tiltrekke større reker og samtidig redusere fangst av småreker og uønskede arter. Dette gir høyere kvalitet på fangsten og reduserer behovet for sortering om bord. Dette kan bidra til å redusere behovet for manuell sortering om bord, noe som gir lavere kostnader og mer effektiv drift. Samtidig bidrar det til å beskytte sårbare bestander og redusere svinn.
En annen viktig gevinst er reduksjon av bifangst. Lys kan brukes til å skremme bort fisk og andre arter som ikke er mål for fisket, noe som både forbedrer dyrevelferden og reduserer belastningen på økosystemet. I tillegg må mannskapet bruke mindre tid på håndtering og avhending av bifangst. Dette reduserer også risikoen for sanksjoner (opinionen) og begrensinger (fra myndigheten i form av stenging på grunn av for høy innblanding av hvitfisk under minstemål) knyttet til uønsket fangst. Dette er særlig relevant i rekefiske, hvor bifangst av hvitfisk er en utfordring.
Lys kan også bidra til mindre miljøpåvirkning. Ved å tiltrekke reker høyere i vannsøylen, kan man redusere behovet for tung bunntråling. Dette skåner havbunnen og reduserer drivstofforbruket, noe som igjen gir lavere klimagassutslipp og bedre økonomi. For næringsaktører gir dette også en strategisk fordel. Ved å ta i bruk ny teknologi og dokumentere bærekraftige metoder, styrker man sin posisjon i markedet og møter økende krav fra både myndigheter og forbrukere. Det gir også tilgang til nye markeder som etterspør sertifisert og ansvarlig fanget sjømat.
For næringsaktører, som allerede har et sterkt fokus på bærekraft og teknologi, kan bruk av lys i trål være et viktig verktøy for å:
• øke fangsteffektiviteten og verdien av rekefangsten
• redusere bifangst og dermed forbedre miljøprofilen
• utforske nye, mer skånsomme fangstmetoder som kan erstatte tradisjonell tråling
Prosjektorganisering
Lerøy Havfisk er Norges største trålrederi innen hvitfisk, men har også en viktig satsing på rekefiske. Med moderne fartøy og lang erfaring fisker selskapet dypvannsreker i Barentshavet og rundt Svalbard. Én av fem trippeltrålere vil delta i prosjektet. Prosjektet ledes Lerøy Havfisk AS, med administrativ støtte fra SINTEF Nordvest. Det islanske selskapet Optitog ehf. blir teknologileverandør i prosjektet.
Prosjektet har to arbeidspakker (AP-er)
AP1: Forberedelser og planlegging
Ansvarlig: Ronny Vågsholm (Lerøy Havfisk AS)
Denne aktiviteten har som mål å legge et godt grunnlag for utprøving av Optitog-teknologien i en av reketrålerene til Lerøy Havfisk. Arbeidet omfatter både tekniske, organisatoriske og metodiske forberedelser.
Tidligere erfaringer fra Optitog og lignende teknologier som bruker lys, avklares gjennom møter med OPTITOG (Island) og deltagelse på The International Cold Water Prawn Forum (ICWPF) (Grønland). Ut fra dette etableres det samarbeid med relevante aktører, samt leasingavtale for testing av teknologien. Lerøy Havfisk vil, deretter velge hvilket fartøy som skal gjennomføre selve testingen.
Deretter tilpasses Optitog-lysutstyret til reketråleren. Dette innebærer teknisk integrering, kalibrering av lysstyrke og farge, samt optimal plassering av lysene i trålen. Det gjennomføres også en sikkerhetsvurdering og teknisk godkjenning for bruk under ordinære fiskeforhold. Det gjennomføres opplæring av mannskapet på reketråleren. De får innføring i bruk av lysutstyret, sikkerhetsrutiner og hvordan data skal samles inn og dokumenteres.
AP2: Uttesting og dokumentasjon
Ansvarlig: Ronny Vågsholm (Lerøy Havfisk AS)
Den aktiviteten omfatter praktisk uttesting av Optitog-teknologien om bord på en av Lerøy Havfisk sine reketrålere, samt systematisk dokumentasjon og evaluering av resultatene. Optitog-teknologien leies for å gjennomføre testen. Målet er å undersøke hvordan bruk av lys påvirker fangsteffektivitet, bifangst, drivstofforbruk og rekenes atferd under kommersielle fiskeforhold.
Uttestingen gjennomføres ved å utføre fiske (primært i Barentshavet, april–september 2026) med og uten lys i samme geografiske område og tidsperiode. Dette gir et godt grunnlag for direkte sammenligning mellom tradisjonell tråling og lysbasert fangst. Teknologien testes gjennom sesongen.
Det lages et forsøksoppsett for forsøksfiske, i samarbeid med Optitog. Oppsettet kvalitetssikres av forskere innen fiskeriteknologi i SINTEF. Forsøksoppsettet tar høyde for sesongvariasjon (forventer liten effekt tidlig i sesongen, og større effekt når fisket er nedadgående og ved fiske når det er mørkt), for å kartlegge effekten av teknologien tydelig.
Under toktet loggføres fangstdata, miljøforhold og tekniske observasjoner nøye for å sikre datakvalitet og sporbarhet. Mellom toktene diskuteres resultatene i en gruppe bestående av Lerøy Havfisk, Optitog og SINTEF.
Datainnsamlingen inkluderer registrering av fangstmengde, artssammensetning, bifangst og rekestørrelse. I tillegg dokumenteres drivstofforbruk og tråltid for å vurdere effektivitet og miljøpåvirkning. Dersom tilgjengelig, benyttes undervannskamera for å observere rekenes atferd i møte med lys i trålen, noe som kan gi verdifull innsikt i hvordan lys påvirker fangstprosessen.
Avslutningsvis utarbeides en sluttrapport med resultater og anbefalinger. Det vurderes om teknologien bør videreutvikles, skaleres opp eller implementeres bredere i rekefisket.
Lerøy Havfisk er Norges største trålrederi innen hvitfisk, men har også en viktig satsing på rekefiske. Med moderne fartøy og lang erfaring fisker selskapet dypvannsreker i Barentshavet og rundt Svalbard. Én av fem trippeltrålere vil delta i prosjektet. Prosjektet ledes Lerøy Havfisk AS, med administrativ støtte fra SINTEF Nordvest. Det islanske selskapet Optitog ehf. blir teknologileverandør i prosjektet.
Prosjektet har to arbeidspakker (AP-er)
AP1: Forberedelser og planlegging
Ansvarlig: Ronny Vågsholm (Lerøy Havfisk AS)
Denne aktiviteten har som mål å legge et godt grunnlag for utprøving av Optitog-teknologien i en av reketrålerene til Lerøy Havfisk. Arbeidet omfatter både tekniske, organisatoriske og metodiske forberedelser.
Tidligere erfaringer fra Optitog og lignende teknologier som bruker lys, avklares gjennom møter med OPTITOG (Island) og deltagelse på The International Cold Water Prawn Forum (ICWPF) (Grønland). Ut fra dette etableres det samarbeid med relevante aktører, samt leasingavtale for testing av teknologien. Lerøy Havfisk vil, deretter velge hvilket fartøy som skal gjennomføre selve testingen.
Deretter tilpasses Optitog-lysutstyret til reketråleren. Dette innebærer teknisk integrering, kalibrering av lysstyrke og farge, samt optimal plassering av lysene i trålen. Det gjennomføres også en sikkerhetsvurdering og teknisk godkjenning for bruk under ordinære fiskeforhold. Det gjennomføres opplæring av mannskapet på reketråleren. De får innføring i bruk av lysutstyret, sikkerhetsrutiner og hvordan data skal samles inn og dokumenteres.
AP2: Uttesting og dokumentasjon
Ansvarlig: Ronny Vågsholm (Lerøy Havfisk AS)
Den aktiviteten omfatter praktisk uttesting av Optitog-teknologien om bord på en av Lerøy Havfisk sine reketrålere, samt systematisk dokumentasjon og evaluering av resultatene. Optitog-teknologien leies for å gjennomføre testen. Målet er å undersøke hvordan bruk av lys påvirker fangsteffektivitet, bifangst, drivstofforbruk og rekenes atferd under kommersielle fiskeforhold.
Uttestingen gjennomføres ved å utføre fiske (primært i Barentshavet, april–september 2026) med og uten lys i samme geografiske område og tidsperiode. Dette gir et godt grunnlag for direkte sammenligning mellom tradisjonell tråling og lysbasert fangst. Teknologien testes gjennom sesongen.
Det lages et forsøksoppsett for forsøksfiske, i samarbeid med Optitog. Oppsettet kvalitetssikres av forskere innen fiskeriteknologi i SINTEF. Forsøksoppsettet tar høyde for sesongvariasjon (forventer liten effekt tidlig i sesongen, og større effekt når fisket er nedadgående og ved fiske når det er mørkt), for å kartlegge effekten av teknologien tydelig.
Under toktet loggføres fangstdata, miljøforhold og tekniske observasjoner nøye for å sikre datakvalitet og sporbarhet. Mellom toktene diskuteres resultatene i en gruppe bestående av Lerøy Havfisk, Optitog og SINTEF.
Datainnsamlingen inkluderer registrering av fangstmengde, artssammensetning, bifangst og rekestørrelse. I tillegg dokumenteres drivstofforbruk og tråltid for å vurdere effektivitet og miljøpåvirkning. Dersom tilgjengelig, benyttes undervannskamera for å observere rekenes atferd i møte med lys i trålen, noe som kan gi verdifull innsikt i hvordan lys påvirker fangstprosessen.
Avslutningsvis utarbeides en sluttrapport med resultater og anbefalinger. Det vurderes om teknologien bør videreutvikles, skaleres opp eller implementeres bredere i rekefisket.
Formidling og kommunikasjon av resultatene vil publiseres der det er mest aktuelt, dvs. i fora som i første rekke er rettet mot næringsaktører, forvaltning og forskningsmiljøer. Saker, som kan inngå i FHF sine egne nyhetsbrev, vil bli vurdert fortløpende. I tillegg ønsker prosjektgruppen å stille opp i ulike fora som arrangeres av FHF.