Til innholdet

Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket

Det er stor interesse fra næringen for å få optimalisert fisket etter reker. FHF har over de senere år finansiert prosjekter på reketrål hvor det trengs oppfølging. FHF har i 2015-2016 finansiert prosjektene “Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene” (FHF-901100) og “Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet” (FHF-901175) (Barentshavet).

For kystrekefisket nord for 62 °N er utfordringen ofte for høy innblanding av fiskeyngel som ofte resulterer i områder stengt for rekefiske. Fisket nord for 62 °N domineres hovedsakelig av havreketrålere som fryser fangsten om bord. Rekefisket i fjordene avtok dramatisk fram til tidlig 2000-tallet, og de fleste rekemottakene er lagt ned. I dag preges markedet av reker fra Lyngen (Nord-Troms) og Varangerfjorden (Øst-Finnmark).

Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.

Fra 1. januar 2019 ble påbudet om bruk av rekerist utvidet til å omfatte hele området sør for 62° N, herunder også for fisket innenfor 4 nutiske mil. Etter nytt initiativ fra Fiskarlaget Sør ble i samråd med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bestemt å gjennomføre en ny serie forsøk for å skaffe til veie mer omfattende data for hvordan krepsespalte påvirket nivået av bifangst i forhold til standard rist. Basert på disse forsøkene vil det så bli vurdert om det skal gis dispensasjon til bruk av krepsespalte i rekefisket innefor 4 nautiske mil fra grunnlinjene​
​​
Satsing på gode selektive teknikker i rekefisket er prioritert satsing som er skissert i handlingsplaner hos både FHF og Fiskeridirektoratet.

Prosjektet passer godt inn i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet sitt mål for å bidra til økt verdiskaping i marin sektor. ​​​​​
Å optimalisere fisket etter reke med trål med fokus på å redusere uønsket bifangst generelt, redusere energiforbruk og undersøke overlevelse hos undermålsreker som har gått gjennom seleksjonsinnretningene.
 
Delmål
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering av de minste yngel av fiskeyngel fra regulerte arter.
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering på reker under minstemål.
• Å utvikle kunnskap om effekten av snøkrabbe i seleksjonsinnretninger.
• Å utvikle ny trålkonstruksjon som gir lavere energiforbruk ved endringer på trålkonstruksjon og grunntau.
• Å undersøke overlevelse på reker som sorteres ut under fiske.
• Å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskapsgrunn for å vurdere om bruk av krepsespalte i rekerist ved reketråling innefor 4 n. mil fra grunnlinjene signifikant øker omfanget av bifangst i fisket (prosjektutvidelse mars 2019).
Prosjektet forventes å gi stor nytteverdi for en samlet rekenæring gjennom:
​​• større tilgang til rekefelter som ellers hadde vært stengt for fiske
• mindre sorteringsarbeid om bord
• ressurs- og miljøvennlig fiskeri
• ​lavere energiforbruk per kilo fanget reke

Dersom bruk av krepsespalte i rekerist ikke gir en signifikant økning i fiskebifangst, vil bruk av slik rist øke fangstene av sjøkreps og gi bedre lønnsomhet for næringen.

Samlet sett vil dette gi økt lønnsomhet og betydelig forbedret miljøprofil. 
Prosjektet skal utføres i form av til sammen 4 arbeidspakker (AP1–AP4) der de fire forskningsmiljøene (UiT, SINTEF, Havforskningsinstituttet og Møreforskning) bidrar på samtlige under ledelse av forskerne fra prosjektgruppen.

Arbeidspakker
Følgende arbeidspakker (AP-er) inngår:

AP1: Analyser av effektene ved å bruke selektive innretninger i trål med hensyn på innblanding av yngel (fisk og reker) i det norske rekefisket for kyst- og havfiskeflåten.

AP2: Forsøk med alternative seleksjonsinnretninger.

AP3: Forsøk med endring av trål-konstruksjon, grunntau og tråldører i rekefisket for å oppnå potensielle gevinster med hensyn til fiskeevne og energibesparing.

AP4: Mulige konflikter mellom reketrål og teinefiske etter snøkrabbe: Tekniske utfordringer og forvaltning i det nordlige rekefisket. 

AP5: Forsøk med krepsespalte i sorteringsrist ved trålfiske etter reker​ (prosjektutvidelse mars 2019).

Hovedleveranser

Man tar sikte på å frembringe følgende to hovedleveranser:
1) Arts- og størrelsesseleksjon på fisk og reker i norsk reketrål (AP1 og AP2).
2) Teknologi for økt lønnsomhet og reduserte miljøeffekter i rekefiske (AP3 og AP4).
Man tar sikte på følgende leveranser:
• artikler i fagtidsskrifter med fagfellevurdering av artiklene
• toktrapporter
• konferansebidrag (i regi av ICES, FishTech og Nor-Fishing)
• nyhetsoppslag
• aktuelle nettsider og hjemmesider
keyboard_arrow_up