Til innholdet

Prosjektnummer

901303

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901303
Status: Avsluttet
Startdato: 01.10.2016
Sluttdato: 31.10.2020
Fagfelt: Villfisk; Industri, skalldyr

Ekstern nettside: site.uit.no

Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket

Omfattende ny kunnskap fra et stort samarbeidsprosjekt mellom FHF​ og Fiskeridirektoratet som vil bidra til reduksjon i bifangst, bedret miljøavtrykk og økt lønnsomhet
​Tekniske løsninger som anbefales implementert i regelverket (nye forskrifter), og tekniske løsninger som det anmodes om å ta i bruk, for å forbedre seleksjonen gjennom økt utsortering av små reker og en del av de minste fiskeyngel, er: 
1) Påbud om begrensninger i sekkens omkrets (og lengde): Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at for stor omkrets i antall masker i sekken (og lengde av sekken) vil føre til at maskeåpning blir begrenset og hindrer effektiv utsortering av de minste individer.
2) Påbud om bruk av fire-panels sekk: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at bruk av fire paneler (med fire langsgående leiser) i sekken så vil maskene holdes mer åpne slik at de minste individene sorteres enklere ut.
3) Anbefaling om økning av maskevidde i sekker med diamantformet nett: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at økt minste maskevidde (f.eks. 40 mm) i sekkene vil gi bedre utsortering av de minste individene.
4) Anbefaling om bruk av innkortede leisetau (minimum 10–20 %) på sekken: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at innkortede leisetau på sekkene vil åpne maskene mer i tversretning og holde dem stabilt åpne under fiskeoperasjonen slik at det oppnås bedre utsortering av de minste individene.

Disse forslagene vil kreve at det utarbeides beskrivelser med tydelige tegninger for å unngå misforståelser hos fiskere, redskapsprodusenter og kontrollorgan.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I løpet av prosjektperioden er det utført totalt 12 tokt med innleide reketrålere og 12 tokt med forskningsfartøy. I tillegg har det blitt utført kontrollerte forsøk i laboratorium. På bakgrunn av data som er opparbeidet fra disse forsøkene er det utarbeidet dokumentasjon i form av nærmere 20 vitenskapelige publikasjoner (i anerkjente tidsskrifter). Disse artiklene vil være viktige grunnlag for videre bilaterale forhandlinger om målsettinger og tekniske reguleringer i fisket etter reker. Prosjektet har i tillegg frembragt 3 mastergradsstudenter, det er skrevet 15 toktrapporter, det er holdt 16 konferansebidrag (nasjonalt og internasjonalt) og det er gitt 12 mediabidrag. En lang rekke medhjelpere på hav og land har bidratt til å framskaffe resultatene. De mange møtene med styringsgruppen for prosjektet ga nyttige innspill til hva som burde testes og hvordan resultatene kunne utnyttes.

Prosjektet har dokumentert under forsøk fra felt nord av N 62o at dypvannsreker (Pandalus borealis), som sorteres ut av sekken under fiske, viser stor evne til å overleve. Forsøkene ble utført i Troms og ved Svalbard. Resultatene er bekreftet med dypvannsreker som er fanget med trål utenfor Ålesund og undersøkt i laboratorium etter påvirkning av skillerist og maskesortering.  

I havrekefisket i Barentshavet og i Svalbardsonen er de største utfordringene forbundet med bifangst av regulerte arter av fisk, særlig uer, blåkveite, torsk og hyse. Gapeflyndre, polartorsk og lodde skaper tidvis store praktiske problemer i fisket med bifangst og tilstopping av skillerist. Når f.eks. mange gapeflyndre ligger samtidig på ristflaten øker sjansen for å sortere ut også en betydelig andel av rekefangsten. Bifangst av snøkrabbe (i den nordøstlige del av Svalbardsonen) er ikke blitt rapportert som problem, men derimot er “fangst” av tapte teiner nevnt som et tilbakevendende problem.

I fisket nord av N 62o er de største utfordringene i kystrekefisket forbundet med innblanding av fiskeyngel og i Varangerfjorden tap av de største rekene kombinert med bifangst av fiskeyngel. I noen av fjordene lengere sør (Troms og Nordland) vil også undermåls reker tidvis skape vansker for fisket. Også i denne delen av rekefisket vil bifangst av ikke-regulerte arter og søppel kunne skape utfordringer. 

I fisket sør av N 62o er de største utfordringene forbundet med undermålsreker og tilstopping av skillerist på grunn av tang/tare og søppel. Bifangst av regulerte arter (bl.a. øyepål) skaper tidvis utfordringer. Bruk av en 15 cm høy krepsespalte har vist å fungere hensiktsmessig for fangst av kreps. Krepsespalten gir imidlertid økt bifangst, særlig av haifisk og flatfisk, men reduserer ikke fangst av målarten, reke. 

Mange av forsøkene har vist hva som kan bli effektene av å bruke tilleggsanordninger til dagens tillatte seleksjonssystem som i hovedsak består av en skillerist med maksimalt 19 mm spileavstand og en maskevidde i sekken på minimum 35 mm. Mer inngående informasjon om de tekniske reguleringene og lokale tilpasninger finnes i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. 

Så lenge dette ikke hindrer eller reduserer trålens seleksjonsevne, vil det ikke være noe hinder å bruke slike tilleggsinnretninger. Eksempel på slike innretninger kan være et silepanel i forkant av ristseksjonen, utslippshull bak skilleristen i sekkeforlengelsen, stormasket overpanel i trålbelgen og ristseksjon, og annet.
​Resultatene gir grunnlag for å kunne fiske i områder med for stort innslag av uønsket bifangst og undermålsreke, fiske mer ressursvennlig og målrettet, samt bidra til å redusere energiforbruk per kg fanget reke (CPUE). Samlet vil dette kunne bidra til økt lønnsomhet i næringen samtidig som miljøavtrykket reduseres.
Det er stor interesse fra næringen for å få optimalisert fisket etter reker. FHF har over de senere år finansiert prosjekter på reketrål hvor det trengs oppfølging. FHF har i 2015-2016 finansiert prosjektene “Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene” (FHF-901100) og “Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet” (FHF-901175) (Barentshavet).

For kystrekefisket nord for 62 °N er utfordringen ofte for høy innblanding av fiskeyngel som ofte resulterer i områder stengt for rekefiske. Fisket nord for 62 °N domineres hovedsakelig av havreketrålere som fryser fangsten om bord. Rekefisket i fjordene avtok dramatisk fram til tidlig 2000-tallet, og de fleste rekemottakene er lagt ned. I dag preges markedet av reker fra Lyngen (Nord-Troms) og Varangerfjorden (Øst-Finnmark).

Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.

Fra 1. januar 2019 ble påbudet om bruk av rekerist utvidet til å omfatte hele området sør for 62° N, herunder også for fisket innenfor 4 nutiske mil. Etter nytt initiativ fra Fiskarlaget Sør ble i samråd med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bestemt å gjennomføre en ny serie forsøk for å skaffe til veie mer omfattende data for hvordan krepsespalte påvirket nivået av bifangst i forhold til standard rist. Basert på disse forsøkene vil det så bli vurdert om det skal gis dispensasjon til bruk av krepsespalte i rekefisket innefor 4 nautiske mil fra grunnlinjene​
​​
Satsing på gode selektive teknikker i rekefisket er prioritert satsing som er skissert i handlingsplaner hos både FHF og Fiskeridirektoratet.

Prosjektet passer godt inn i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet sitt mål for å bidra til økt verdiskaping i marin sektor. ​​​​​
Å optimalisere fisket etter reke med trål der det settes søkelys på å redusere uønsket bifangst generelt, redusere energiforbruk og undersøke overlevelse hos undermålsreker som har gått gjennom seleksjonsinnretningene.
 
Delmål
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering av de minste yngel av fiskeyngel fra regulerte arter.
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering på reker under minstemål.
• Å utvikle kunnskap om effekten av snøkrabbe i seleksjonsinnretninger.
• Å utvikle ny trålkonstruksjon som gir lavere energiforbruk ved endringer på trålkonstruksjon og grunntau.
• Å undersøke overlevelse på reker som sorteres ut under fiske.
• Å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskapsgrunn for å vurdere om bruk av krepsespalte i rekerist ved reketråling innenfor 4 n. mil fra grunnlinjene signifikant øker omfanget av bifangst i fisket (prosjektutvidelse mars 2019).
Prosjektet forventes å gi stor nytteverdi for en samlet rekenæring gjennom:
​​• større tilgang til rekefelter som ellers hadde vært stengt for fiske
• mindre sorteringsarbeid om bord
• ressurs- og miljøvennlig fiskeri
• ​lavere energiforbruk per kilo fanget reke

Dersom bruk av krepsespalte i rekerist ikke gir en signifikant økning i fiskebifangst, vil bruk av slik rist øke fangstene av sjøkreps og gi bedre lønnsomhet for næringen.
​
Samlet sett vil dette gi økt lønnsomhet og betydelig forbedret miljøprofil. 
Prosjektet skal utføres i form av til sammen 4 arbeidspakker (AP1–AP4) der de fire forskningsmiljøene (UiT, SINTEF, Havforskningsinstituttet og Møreforskning) bidrar på samtlige under ledelse av forskerne fra prosjektgruppen.

Arbeidspakker
Følgende arbeidspakker (AP-er) inngår:

AP1: Analyser av effektene ved å bruke selektive innretninger i trål med hensyn på innblanding av yngel (fisk og reker) i det norske rekefisket for kyst- og havfiskeflåten.

AP2: Forsøk med alternative seleksjonsinnretninger.

AP3: Forsøk med endring av trål-konstruksjon, grunntau og tråldører i rekefisket for å oppnå potensielle gevinster med hensyn til fiskeevne og energibesparing.

AP4: Mulige konflikter mellom reketrål og teinefiske etter snøkrabbe: Tekniske utfordringer og forvaltning i det nordlige rekefisket. 

AP5: Forsøk med krepsespalte i sorteringsrist ved trålfiske etter reker​ (prosjektutvidelse mars 2019).

Hovedleveranser
Man tar sikte på å frembringe følgende to hovedleveranser:
1) Arts- og størrelsesseleksjon på fisk og reker i norsk reketrål (AP1 og AP2).
2) Teknologi for økt lønnsomhet og reduserte miljøeffekter i rekefiske (AP3 og AP4).
Man tar sikte på følgende leveranser:
• artikler i fagtidsskrifter med fagfellevurdering av artiklene
• toktrapporter
• konferansebidrag (i regi av ICES, FishTech og Nor-Fishing)
• nyhetsoppslag
• aktuelle nettsider og hjemmesider

Relaterte FHF-prosjekter

Utprøving av lys for å effektivisere rekefisket i den Nordøstlige Atlanteren, primært Barentshavet – Uttesting av Optitog-teknologi Prosjektnummer: 910332
Testing av Harvisher®-teknologien på reker Prosjektnummer: 901986
Akustisk deteksjon og identifikasjon av pelagisk reker Prosjektnummer: 901980
Energieffektive og miljøvennlige trålsystemer for reketråleren Arctic Swan Prosjektnummer: 901752
Seleksjon i snurrevad Prosjektnummer: 901725
Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten Prosjektnummer: 901661
Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet Prosjektnummer: 901175
Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene Prosjektnummer: 901100
Mer lønnsom og miljøvennlig reketråling Prosjektnummer: 341013
Sorteringsrist i rekefiske Prosjektnummer: 313203

Prosjektnyheter

03.07.2019
Ny rist kan redde sjøkrepsen som bifangst for rekefiskerne
10.11.2020
Webinar - Optimalisering av fiske med reketrål
03.12.2020
Optimalisering av rekefisket med trål
10.12.2020
Optimalisering av reketrål-prosjektet går mot slutten
Les flere nyheter