Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Resultater fra tokt med Helmer Hansen 2016
Det ble totalt testet 7 forskjellige seleksjonssystemer som var gruppert i tre forskjellige grupper eller studier:
1. Endringer foran rista (bruk av lys og forskjellig lengde i ledepanel).
2. Endringer bak rista (diamantmaske sekk versus kvadratmaskepanel versus timeglass).
3. Potensiell gevinst av å sette inn en tilleggsrist.

Konklusjonen av studie 1 var at bruk av lys eller lang ledepanel ikke hjelper som tiltak for å redusere bifangst i rekefiskeriet som skjer i Barentshavet.

Konklusjon av studie 2 var at det ikke var noe merkbar reduksjon av bifangsten ved bruk av kvadratmasker i sekken eller timeglass for torsk, hyse eller gapeflyndre. For uer derimot viste det seg at bruk av timeglass reduserer bifangstmengden av denne arten betydelig. 

I studie 3 ble det testet om det var noe gevinst i form av reduksjon av bifangst ved å installere to tilleggsrister med 9 mm spilleavstand bak hovedristseksjonen. Resultatene viste at 42 % av gapeflyndren og 33 % av rekene kontaktet rista og ble dermed sortert inn eller ut av rista avhengig av deres størrelse. Konklusjonen av dette studiet er at tilleggsrista bidrar i utsortering av gjennomsnittlig ca. 20 % gapeflyndre og ca. 10 % uer under 10 cm og at det ligger en stor gevinst i at den sorterer ut ca. 40 % av undermålsreker.

Resultater fra tokt med Johan Ruud mai 2016
Det ble testet to forskjellige spileavstander for seleksjonsrista som er i bruk i det norske reketrålfiskeriet. Ristene som ble testet var en standard Nordmøre-rist i syrefast stål, med 19 mm spileavstand, og en alternativ ristdesign med 22 mm spileavstand, også bygd i syrefast stål. Rista med 22 mm hadde større areal og en mer oval fasong enn rista med 19 mm. Bruk av oppsamlingspose under toktet var utfordrende og dermed ble analysene basert delvis på dekknett-metoden og delvis på “catch comparison”-metoden.

Resultatene ga indikasjoner på at rista med 22 mm sorterer ut mer reker enn rista med 19 mm, det vil si at reketapet med førstnevnte var større. Dette resultatet er uventet, og kan skyldes forskjeller i ristdesign og ristvinkel under fiske. Tallmaterialet og resultatene var imidlertid ikke signifikante, og derfor kan man ikke konkludere noe når det gjelder reketap. Når det gjelder bifangst konsentrerte en seg om torsk, hyse og uer. Resultatene indikerte at rista med 22 mm fanget større mengder av alle tre artene (hadde bedre fiskeevne) enn rista med 19 mm, og at forskjellen i fiskeevnen mellom ristene økte med størrelsen på fisken. Resultatene for bifangstartene er imidlertid heller ikke signifikante, bortsett fra for noen få lengdeklasser for hyse. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner fra forsøkene, siden både spileavstand, ristdesign og ristvinkel kan påvirke resultatet, og siden tallmaterialet er mangelfullt. Det anbefales å jobbe videre med kartlegging på effekten av slike endringer i fangstsammensetningen.