Prosjektnummer
910553
Modellbaserte områdetiltak mot lakselus (MOTLUS)
Det legges ned en stor innsats i oppdrettsnæringen for å holde lakselusebestanden nede, både i form av kontrollerende og forebyggende tiltak. Flere av disse tiltakene er både kostbare og påvirker dyrevelferd negativt. Et tiltak som derimot relativt sett er lite kostnadskrevende, er å utnytte kunnskap om smittedynamikk mellom anlegg til å undersøke effekten av ulike lokalitetsstrukturer. Ved hjelp av kunnskapsbasert områdeorganisering har man mulighet for å koordinere brakklegging i ulike områder, og slik velge strukturer som er forventet å gi mindre spredning av lus. Modellering kan i tillegg benyttes til å identifisere lokaliteter med stor smittekontakt som er naturlige kandidater for strategisk innføring av alternative driftsformer (f.eks. dypdrift, lukket og semi-lukket teknologi).
I dette prosjektet vil en videreutvikle to ulike modeller for spredning av lakselus mellom anlegg. Den første modellen er Havforskningsinstituttet (HI) sin metapopulasjonsmodell som skal utvides fra en regional til nasjonal modell. Den andre er Norsk Regnesentral (NR) sin epidemiologiske modell som skal utvides til å bruke simulert hydrodynamisk vannkontakt fra HI som en ekstra forklaringsvariabel. De to modellene vil så benyttes til å utføre scenariosimuleringer for å vurdere og finne naturlige kandidater for soneinndeling og innføring av alternative driftsformer. Endelig vil påvirkning fra lakselus på vill laksefisk bli vurdert for de ulike foreslåtte strategiene.
Prosjektet bygger på etablerte modellsystem som blant annet brukes i Trafikklyssystemet av HI og Veterinærinstituttet. HI sin metapopulasjonsmodell har tidligere primært vært brukt i Nordhordland (“Rødt til grønt”-prosjektet), mens NR sin epidemiologiske modell har vært brukt til scenariosimulering i flere ulike områder og prosjekter. Koblingen mellom hydrodynamiske og epidemiologiske modeller er tilsvarende det som gjøres for virussmitte i prosjektet “Optimalisering av lokalitetsbruk og områdeorganisering for økt biosikkerhet (OptiLok)” (FHF-901797).
I dette prosjektet vil en videreutvikle to ulike modeller for spredning av lakselus mellom anlegg. Den første modellen er Havforskningsinstituttet (HI) sin metapopulasjonsmodell som skal utvides fra en regional til nasjonal modell. Den andre er Norsk Regnesentral (NR) sin epidemiologiske modell som skal utvides til å bruke simulert hydrodynamisk vannkontakt fra HI som en ekstra forklaringsvariabel. De to modellene vil så benyttes til å utføre scenariosimuleringer for å vurdere og finne naturlige kandidater for soneinndeling og innføring av alternative driftsformer. Endelig vil påvirkning fra lakselus på vill laksefisk bli vurdert for de ulike foreslåtte strategiene.
Prosjektet bygger på etablerte modellsystem som blant annet brukes i Trafikklyssystemet av HI og Veterinærinstituttet. HI sin metapopulasjonsmodell har tidligere primært vært brukt i Nordhordland (“Rødt til grønt”-prosjektet), mens NR sin epidemiologiske modell har vært brukt til scenariosimulering i flere ulike områder og prosjekter. Koblingen mellom hydrodynamiske og epidemiologiske modeller er tilsvarende det som gjøres for virussmitte i prosjektet “Optimalisering av lokalitetsbruk og områdeorganisering for økt biosikkerhet (OptiLok)” (FHF-901797).
Hovedmål
Å kombinere kunnskap om hydrodynamikk og lakselus til å vurdere og anbefale ulike soneringsstrukturer, inkludert strategisk innføring av alternative driftsformer, for å oppnå minst mulig utslipp og smitte av lakselus, med særlig vekt på sårbare perioder for utvandring av vill laksesmolt på landsbasis.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å videreutvikle HI sin anleggsmodell med integrert hydrodynamisk spredningsmodell for lus fra regional til nasjonal skala (AP1).
2. Å ta hensyn til vannkontakt fra HI sin hydrodynamiske lusemodell i NR sin epidemiologiske smittemodell for lakselus (AP2).
3. Å bruke både HI og NR sine epidemiologiske modeller for lus til å identifisere ulike smitteklynger og grupperinger som kandidater for felles brakklegging, koordinert organisering eller strategisk innføring av ny produksjonsteknologi (AP3, særlig A3.1).
4. Å utføre scenariosimuleringer for å vurdere hvordan ulike produksjonsstrategier og teknologivalg basert på foreslåtte soneringsstrukturer påvirker lusesmitte på oppdrettsfisk og villfisk (AP3, særlig A3.3).
Å kombinere kunnskap om hydrodynamikk og lakselus til å vurdere og anbefale ulike soneringsstrukturer, inkludert strategisk innføring av alternative driftsformer, for å oppnå minst mulig utslipp og smitte av lakselus, med særlig vekt på sårbare perioder for utvandring av vill laksesmolt på landsbasis.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å videreutvikle HI sin anleggsmodell med integrert hydrodynamisk spredningsmodell for lus fra regional til nasjonal skala (AP1).
2. Å ta hensyn til vannkontakt fra HI sin hydrodynamiske lusemodell i NR sin epidemiologiske smittemodell for lakselus (AP2).
3. Å bruke både HI og NR sine epidemiologiske modeller for lus til å identifisere ulike smitteklynger og grupperinger som kandidater for felles brakklegging, koordinert organisering eller strategisk innføring av ny produksjonsteknologi (AP3, særlig A3.1).
4. Å utføre scenariosimuleringer for å vurdere hvordan ulike produksjonsstrategier og teknologivalg basert på foreslåtte soneringsstrukturer påvirker lusesmitte på oppdrettsfisk og villfisk (AP3, særlig A3.3).
Prosjektet vil gi et forbedret modellrammeverk for å vurdere ulike soneringsstrukturer og strategisk innføring av alternative driftsformer. På kort sikt vil dette bidra med bedre forståelse av lusesmittekontakt, samt å foreslå mulige sonestrukturer og naturlige kandidatlokaliteter for innføring av alternative driftsformer. Ved implementering av foreslåtte soner og/eller alternative driftsformer kan prosjektresultatene på lengre sikt brukes til å redusere lusenivåer og/eller behandlingsbehov. Dette er viktig for velferd både hos oppdrettsfisk og villfisk, samt for lønnsomhet og produksjonskapasitet for oppdrettere. Særlig om næringen går mot en regulering basert på kvoter for utslipp av lakselus vil kunnskap om sonestrukturer, ulike driftsformer og koordinert produksjon ha helt avgjørende betydning.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet (HI) med Norsk Regnesentral (NR) og Veterinærinstituttet (VI) som partnere. Alle institusjonene har omfattende forskningsaktivitet innen modellering av lakselus, og prosjektgruppen består av erfarne forskere innen fagfeltet. Arbeidet vil bygge videre på eksisterende modeller som blant annet benyttes i Trafikklyssystemet.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er).
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet (HI) med Norsk Regnesentral (NR) og Veterinærinstituttet (VI) som partnere. Alle institusjonene har omfattende forskningsaktivitet innen modellering av lakselus, og prosjektgruppen består av erfarne forskere innen fagfeltet. Arbeidet vil bygge videre på eksisterende modeller som blant annet benyttes i Trafikklyssystemet.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Landsdekkende metapopulasjonsmodell for utvikling og spredning av lakselus
Ansvarlig: Mari F. Jensen (Havforskningsinstuttet)
Aktivitetsbeskrivelse
HI sin metapopulasjonsmodell for lakselus vil utvides fra en regional til nasjonal modell. I tillegg vil det bli videreutviklet modellfunksjonalitet for ulike teknologivalg og driftsformer som kan legges inn på enkeltlokaliteter.
Aktiviteter:
A1.1 Spredningssimulering av lakselus over flere år for alle anlegg langs norskekysten til bruk i HI sin anleggsmodell.
A1.2 Utvide HI sin anleggsmodell til bruk for hele landet og videreutvikle funksjonalitet for å modellere ulike teknologivalg på lokaliteter.
A1.3 Tilrettelegge HI sin anleggsmodell for scenariosimuleringer.
AP2: Vannkontakt i landsdekkende epidemiologisk modell for luseutvikling
Ansvarlig: Solveig Engebretsen (Norsk Regnesentral)
Aktivitetsbeskrivelse
NR sin epidemiologiske modell for lakselus vil videreutvikles til å benytte hydrodynamisk vannkontakt fra HI i tillegg til sjøavstand for å forklare spredning mellom naboanlegg.
Aktiviteter:
A2.1 Beregne hydrodynamisk vannkontakt for lakselus mellom alle aktuelle norske lokaliteter til bruk i NR sin epidemiologiske modell.
A2.2 Eksplorativ analyse av sammenhengen mellom sjøavstand og vannkontakt fra den hydrodynamiske modellen, samt vannkontakt for ulike tidsoppløsninger.
A2.3 Oppdatere NR sin epidemiologiske modell for luseutvikling over tid med vannkontakt.
A2.4 Tilrettelegge den endelige epidemiologiske modellen for scenariosimulering.
AP3: Optimalisert soneringsstruktur for koordinert brakklegging og strategisk bruk av nye driftsformer
Ansvarlig: Håvard G. Frøysa (Havforskningsinstituttet)
Aktivitetsbeskrivelse
Det vil utføres scenariosimuleringer ved hjelp av de to videreutviklede modellene fra AP1 og AP2. Basert på dette vil en identifisere mulige soner for koordinert brakklegging, samt lokaliteter med særlig stort spredningspotensiale som vil være naturlige kandidater for innføring av alternative driftsformer. Lusepåvirkningen på utvandrende vill laksesmolt vil også vurderes.
Aktiviteter:
A3.1: Identifisere ulike soneringsstrategier og organiseringer, med for eksempel koordinert brakklegging og strategisk bruk av alternative driftsformer.
A3.2: Scenariosimulering med begge de to supplerende lusemodellene for de ulike strategiene fra A3.1 for å kunne sammenlikne lusenivå og/eller behandlingsbehov.
A3.3: Tallfesting av sammenhengen mellom totalt lusenivå og beregninger av andel smolt som dør av lakselus i ulike områder for å vurdere konsekvenser av strategiene for vill laksefisk.
Resultater og populærvitenskapelige nyhetssaker vil primært publiseres på FHF og de ulike partnernes nettsider. For interessante resultater vil en forsøke å oppnå redaksjonell omtale i dagspressen. I tillegg vil prosjektet delta med foredrag på relevante vitenskapelige konferanser og bransjerelevante arrangement. Endelig tar prosjektet sikte på å publisere to artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.