Prosjektnummer
910610
Nedsenket drift: Luseforekomst, fiskevelferd, dødelighet og behandlingspraksis (DypDrift)
Et forebyggende (skjermende) tiltak mot lakselus som brukes i dag er nedsenkede merder, der fisken senkes til dyp under ca. 20 m (f.eks. Oppedal et al. 2020, Høvik 2025). Bruken har økt de siste årene. Data fra fullskala produksjon i nedsenkede merder har vist at man ikke unngår lusepåslag, men at smittepresset er betydelig lavere (Høvik 2025, Solem 2025, Båtnes et al. under arbeid primo 2026), og Høvik (2025) viste at det ble gjennomført 90 % færre avlusingsbehandlinger i nedsenkede anlegg (gjennomsnittlig 0,6 behandlinger per merd) sammenlignet med tilsvarende utsett i overflatemerder (6,1 behandlinger per merd).
Fiskevelferd i nedsenkede forsøksmerder har vært varierende (Warren-Myers et al. 2022, 2024), mens for fullskala produksjon fins det lite publiserte data (Sievers et al. 2021). Høyest velferdsscore (dårligst velferd) er observert for risttap og finneskader (Høvik 2025) og kroppssår og deformiteter (Lysø 2023), men muligheten for sammenlikning med overflatemerder har vært begrenset. Den økende bruken av automatiske kameraregistreringer muliggjør imidlertid sammenliknbare registreringer med høy presisjon og detaljgrad på et stort utvalg fisk. Dødelighet i nedsenkede anlegg er lik eller noe høyere enn i overflateanlegg, til tross for få eller ingen behandlinger i nedsenkede anlegg (Høvik 2025). For å lykkes med å redusere dødelighet, må man få bedre oversikt over dødelighetsårsaker for deretter å gjøre målrettede tiltak. Behandlinger mot lus i nedsenkede anlegg er blitt relativt vanlig, og det er fiskevelferdsmessige utfordringer knyttet til heving av merd før behandling og senking i etterkant. Dokumentasjon av praksis i forbindelse med behandling og resultat i etterkant kan bidra til å forbedre behandlingspraksis.
Smittedynamikk for lakselus med tanke på nedsenkede merder er i stor grad ukjent. Det er vist at man finner luselarver ned til f.eks. 30 m dyp (Nelson et al. 2017), men det er få studier som har undersøkt vertikal fordeling, og kartlegging av luselarver i planktonprøver er svært krevende (f.eks. Bui et al. 2021). Nyutviklede metoder som bruker ddPCR til å kvantifisere mengden lakselus-DNA for å estimere antall larver (Mertz et al. 2023), og som benytter planktonkamera og kunstig intelligens for automatisk identifisering av de ulike stadiene av luselarver (Zhang et al. 2024) kan i kombinasjon muliggjøre mer effektiv kartlegging av luselarver ved nedsenkede anlegg.
Det fins altså lite oppsummert kunnskap om velferd og dødelighet i nedsenkede anlegg, og undersøkelser av praksis i forbindelse med behandlinger mangler. Oppdrettsselskapene har store mengder interne data, men disse blir ikke oppsummert og tilgjengeliggjort for andre aktører (oppdrettere, forskning og forvaltning). Undersøkelser av luselarvetetthet ved slike anlegg har heller aldri blitt gjort. Kunnskap om disse temaene vil kunne øke forståelsen av mekanismene bak lusesmitte, velferd og dødelighet, og gi oppdrettsnæringen forutsetning for å forbedre nedsenkede anlegg som driftsform.
Fiskevelferd i nedsenkede forsøksmerder har vært varierende (Warren-Myers et al. 2022, 2024), mens for fullskala produksjon fins det lite publiserte data (Sievers et al. 2021). Høyest velferdsscore (dårligst velferd) er observert for risttap og finneskader (Høvik 2025) og kroppssår og deformiteter (Lysø 2023), men muligheten for sammenlikning med overflatemerder har vært begrenset. Den økende bruken av automatiske kameraregistreringer muliggjør imidlertid sammenliknbare registreringer med høy presisjon og detaljgrad på et stort utvalg fisk. Dødelighet i nedsenkede anlegg er lik eller noe høyere enn i overflateanlegg, til tross for få eller ingen behandlinger i nedsenkede anlegg (Høvik 2025). For å lykkes med å redusere dødelighet, må man få bedre oversikt over dødelighetsårsaker for deretter å gjøre målrettede tiltak. Behandlinger mot lus i nedsenkede anlegg er blitt relativt vanlig, og det er fiskevelferdsmessige utfordringer knyttet til heving av merd før behandling og senking i etterkant. Dokumentasjon av praksis i forbindelse med behandling og resultat i etterkant kan bidra til å forbedre behandlingspraksis.
Smittedynamikk for lakselus med tanke på nedsenkede merder er i stor grad ukjent. Det er vist at man finner luselarver ned til f.eks. 30 m dyp (Nelson et al. 2017), men det er få studier som har undersøkt vertikal fordeling, og kartlegging av luselarver i planktonprøver er svært krevende (f.eks. Bui et al. 2021). Nyutviklede metoder som bruker ddPCR til å kvantifisere mengden lakselus-DNA for å estimere antall larver (Mertz et al. 2023), og som benytter planktonkamera og kunstig intelligens for automatisk identifisering av de ulike stadiene av luselarver (Zhang et al. 2024) kan i kombinasjon muliggjøre mer effektiv kartlegging av luselarver ved nedsenkede anlegg.
Det fins altså lite oppsummert kunnskap om velferd og dødelighet i nedsenkede anlegg, og undersøkelser av praksis i forbindelse med behandlinger mangler. Oppdrettsselskapene har store mengder interne data, men disse blir ikke oppsummert og tilgjengeliggjort for andre aktører (oppdrettere, forskning og forvaltning). Undersøkelser av luselarvetetthet ved slike anlegg har heller aldri blitt gjort. Kunnskap om disse temaene vil kunne øke forståelsen av mekanismene bak lusesmitte, velferd og dødelighet, og gi oppdrettsnæringen forutsetning for å forbedre nedsenkede anlegg som driftsform.
Hovedmål
Å undersøke nedsenkede anlegg som driftsform ved å dokumentere tetthet av luselarver, lusetall, velferd, dødelighet og behandlingspraksis.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å undersøke vertikal fordeling av luselarver ved nedsenkede merder for å kartlegge potensiell smitte til og fra anlegget (AP2).
2. Å undersøke og kvantifisere luseutvikling, velferd og dødelighet i nedsenkede merder i produksjonsområdene PO5–PO7 (AP3).
3. Å undersøke luseutvikling, velferd og tilvekst i nedsenkede anlegg langs hele kysten og relatere dette til region og temperatur (AP3).
4. Å undersøke behandlingspraksis (avlusinger) av nedsenkede anlegg for å evaluere effekt av heving, senking og akklimatisering på luseutvikling, velferd og dødelighet i etterkant av behandling (AP4).
Å undersøke nedsenkede anlegg som driftsform ved å dokumentere tetthet av luselarver, lusetall, velferd, dødelighet og behandlingspraksis.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å undersøke vertikal fordeling av luselarver ved nedsenkede merder for å kartlegge potensiell smitte til og fra anlegget (AP2).
2. Å undersøke og kvantifisere luseutvikling, velferd og dødelighet i nedsenkede merder i produksjonsområdene PO5–PO7 (AP3).
3. Å undersøke luseutvikling, velferd og tilvekst i nedsenkede anlegg langs hele kysten og relatere dette til region og temperatur (AP3).
4. Å undersøke behandlingspraksis (avlusinger) av nedsenkede anlegg for å evaluere effekt av heving, senking og akklimatisering på luseutvikling, velferd og dødelighet i etterkant av behandling (AP4).
Bruken av nedsenkede merder er økende, og resultatene er lovende. Behovet for denne løsningen ser ut til å være økende i takt med klimaendringer, økende sjøvannstemperaturer og følgelig økende sesongmessige utfordringer med lakselus i overflatedrift. Driftsformen er imidlertid fortsatt relativt ny, og antas å ha betydelig utviklingspotensial, men dette forutsetter detaljert kunnskap om mekanismene bak utfordringene. Næringen ser eksempelvis forbedringspotensial innenfor både velferd, dødelighet og drift/operasjoner, og det utføres fortsatt lusebehandlinger. Dette prosjektet planlegges gjennomført i tett samarbeid med aktører som har oppdatert erfaring samt som har bidratt til utvikling av driftsformen. Dette vil sikre fokus på både aktuelle problemstillinger og at oppdatert kunnskap raskt dokumenteres og tilgjengeliggjøres for næringen.
Undersøkelser av smittedynamikk, gjennom å undersøke luseutvikling på anlegg i kombinasjon med analyser av luselarvetetthet, vil gi økt kunnskap som oppdrettsnæringen kan nyttiggjøre i planlegging av både produksjon og lokalitetsvalg.
Oppdrettsselskapene har interne data på velferd og dødelighet som er dokumentert på forholdsvis standardisert vis. En koordinert og detaljert innsamling og analyse av kvantifiserte data fra flere selskaper vil gi et grundig kunnskapsgrunnlag om årsaker til redusert velferd og dødelighet. Dette gjør det mulig å jobbe med konkrete tiltak for å adressere disse utfordringene. Benyttelse av slike helse- og velferdsdata vil dessuten medføre resultater i et format som er lett tilgjengelig for næringen, ettersom det er velkjente parametere som skal analyseres. En mer overordnet innsamling av data på nasjonalt nivå vil i tillegg belyse om det er regionale forskjeller og dermed hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner.
Behandlingsoperasjoner utføres nå relativt ofte på nedsenkede anlegg, men det er fortsatt mye som er ukjent og udefinert rundt strategier for heving og senking av merd, særlig med tanke på forhold som har konsekvenser for fisken. Analyser av disse prosessene og utvikling av lusetall, velferd og dødelighet i etterkant vil gi et grunnlag for å utvikle beste praksis rundt behandling av fisk fra nedsenket drift.
Undersøkelser av smittedynamikk, gjennom å undersøke luseutvikling på anlegg i kombinasjon med analyser av luselarvetetthet, vil gi økt kunnskap som oppdrettsnæringen kan nyttiggjøre i planlegging av både produksjon og lokalitetsvalg.
Oppdrettsselskapene har interne data på velferd og dødelighet som er dokumentert på forholdsvis standardisert vis. En koordinert og detaljert innsamling og analyse av kvantifiserte data fra flere selskaper vil gi et grundig kunnskapsgrunnlag om årsaker til redusert velferd og dødelighet. Dette gjør det mulig å jobbe med konkrete tiltak for å adressere disse utfordringene. Benyttelse av slike helse- og velferdsdata vil dessuten medføre resultater i et format som er lett tilgjengelig for næringen, ettersom det er velkjente parametere som skal analyseres. En mer overordnet innsamling av data på nasjonalt nivå vil i tillegg belyse om det er regionale forskjeller og dermed hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner.
Behandlingsoperasjoner utføres nå relativt ofte på nedsenkede anlegg, men det er fortsatt mye som er ukjent og udefinert rundt strategier for heving og senking av merd, særlig med tanke på forhold som har konsekvenser for fisken. Analyser av disse prosessene og utvikling av lusetall, velferd og dødelighet i etterkant vil gi et grunnlag for å utvikle beste praksis rundt behandling av fisk fra nedsenket drift.
Prosjektorganisering
Prosjektet er satt sammen av et stort konsortium med deltakere fra forskning, oppdrettsselskap og leverandørbedrifter.
Arbeidet er fordelt på 4 arbeidspakker (AP-er), én administrativ (AP1) og tre faglige. Nærmere om de tre sistnevnte nedenfor:
AP2: Vertikal fordeling av luselarver ved anlegg med nedsenkede merder
Ansvarlig: Nathan Mertz (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
Planktonprøver vil bli samlet inn ved to lokaliteter som innehas av partnere i prosjektet. Før hver prøvetaking skal det innhentes informasjon om strømforhold, samt tas CTD-profiler (ledningsevne, temperatur og dybde) i de aktuelle vannmassene.
Ved hver lokalitet vil det foretas pumping av vann fra ulike dyp: i området for plassering av produksjonen/merdene (ca. 22–40 m), samt i området over produksjonsdyp (nærmere overflaten). Prøver vil bli samlet inn parallelt både oppstrøms og nedstrøms for anlegget. Hver lokalitet vil besøkes i 3 ulike perioder (med pågående produksjon), hvor det vil foretas innsamling av prøver over 3 til 4 dager. Totalt for begge anlegg og alle tre perioder vil det blir samlet inn opp mot 250 planktonprøver for analyse.
For innsamling av planktonprøvene vil det benyttes nedsenkbare pumper som vil pumpe i størrelsesorden 20 m3 sjøvann fra hvert prøvepunkt. Vannet filtreres for oppkonsentrering av plankton. Planktonprøvene overføres så til begerglass med omrøring, og pumpes så gjennom et planktonkamera (Zhang et al. 2024) som lagrer en video av hele prøven. Genererte videoer analyseres ved hjelp av maskinlæringsmodell (KI) utviklet ved NTNU (Zhang et al. 2024, 2025) for identifisering av nauplier og kopepoditter i prøven.
Utgående prøve fra planktonkamera konsentreres og overføres til 95 % etanol, og analyseres senere ved hjelp av digital-droplet PCR (ddPCR; Mertz et al. 2023) ved NINA for kvantifisering av total mengde luselarver samt kontroll på art (differensiering mellom lakselus og andre arter).
AP3: Kvantifisering av lakselus, fiskehelse, fiskevelferd og dødelighet i nedsenket drift
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
I AP3 skal produksjonsdata samles inn fra oppdrettsselskapene og fra teknologileverandørene i prosjektet. I del 1 tas det sikte på å samle inn detaljerte data fra de aller fleste av partnernes nedsenkede utsett i løpet av prosjektperioden, og i del 2 skal man gjennom teknologileverandørene samle inn mer overordnede, anonymiserte data fra nedsenkede utsett i hele landet.
Del 1: Innsamling av produksjonsdata på merd-nivå fra partneres utsett i nedsenkede anlegg
Miljødata (temperatur og oksygen) som registreres av selskapene skal samles inn i dette prosjektet. Miljøparametere gir et grunnlag for å forstå for eksempel fiskevelferd og tilvekst i tillegg til lusedynamikk.
Data på lusetall skal samles inn gjennom hele utsettene for å følge utviklingen av lakselus, inkludert behandlinger.
Data fra velferdsteknologi-løsninger (kamerabaserte scoringer) skal benyttes for overvåkning av fiskens ytre lyter (velferdsindikatorer som samsvarer med LAKSVEL-systemet) og atferd. Teknologien gjør det mulig å følge utviklingen i utsett over tid, og også sammenlikne utsett, og disse indikatorene er derfor relevante i prosjektet.
Data for dødelighet, klassifisering av dødsårsaker og andre relevante biologiske parametere skal hentes ut fra oppdretters produksjonsstyringsverktøy. Disse suppleres med data fra helsejournaler og helsekontroller. Dødelighetsklassifisering vil gi innsikt i årsaker til eventuelt nedsatt velferd og forøket dødelighet, og danne grunnlag for konkretisering av aktuelle tiltak for forbedring.
Til slutt vil data fra slakt, som slaktevekt og superior-andel, samles inn. Disse kan sammen med årsaker til nedklassifisering gi ytterligere informasjon om fiskevelferden.
Del 2: Innsamling av overordnede produksjonsdata fra nedsenkede utsett nasjonalt
Teknologileverandørene skal bidra med mer overordnede datasett på tilvekst, lusetall og fiskevelferd fra nedsenkede utsett fra hele Norge. Dette vil inkludere temperatur og plassering av lokalitetene. Resultatene fra nedsenkede utsett kan dermed ses i sammenheng med en nord-sør-gradient, og man kan belyse hvordan utfordringene endrer seg langs kysten.
Arbeidspakke: AP4: Praksis ved håndtering av fisk fra nedsenket drift
Ansvarlig: Maja Hatlebakk (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
Behandlingspraksis skal dokumenteres ved å hente inn data og erfaringer fra oppdretterne om prosessen. Viktige parametere vil være tid som blir brukt på heving og senking av merd, akklimatiseringstid i ulike faser før og etter behandling, samt fiskens velferd og atferd under disse prosessene. Temperaturforhold og sesong vil tas inn som faktor i vurderingene. I etterkant av behandling skal dødelighet, fiskevelferd og lakselus i de enkelte merdene kartlegges og sammenholdes med data fra før behandling.
De siste årene har det kommet kunnskap som viser at en høy andel lus faller av i forbindelse med trenging, og at lusa som faller av synker og driver fra merden avhengig av strømforhold. I dette prosjektet vil man også se på luseutviklingen i nabomerdene til den behandlede merden, for å undersøke indikasjoner på påslag av mobile og voksne lus som faller av i trenging.
Prosjektet er satt sammen av et stort konsortium med deltakere fra forskning, oppdrettsselskap og leverandørbedrifter.
Arbeidet er fordelt på 4 arbeidspakker (AP-er), én administrativ (AP1) og tre faglige. Nærmere om de tre sistnevnte nedenfor:
AP2: Vertikal fordeling av luselarver ved anlegg med nedsenkede merder
Ansvarlig: Nathan Mertz (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
Planktonprøver vil bli samlet inn ved to lokaliteter som innehas av partnere i prosjektet. Før hver prøvetaking skal det innhentes informasjon om strømforhold, samt tas CTD-profiler (ledningsevne, temperatur og dybde) i de aktuelle vannmassene.
Ved hver lokalitet vil det foretas pumping av vann fra ulike dyp: i området for plassering av produksjonen/merdene (ca. 22–40 m), samt i området over produksjonsdyp (nærmere overflaten). Prøver vil bli samlet inn parallelt både oppstrøms og nedstrøms for anlegget. Hver lokalitet vil besøkes i 3 ulike perioder (med pågående produksjon), hvor det vil foretas innsamling av prøver over 3 til 4 dager. Totalt for begge anlegg og alle tre perioder vil det blir samlet inn opp mot 250 planktonprøver for analyse.
For innsamling av planktonprøvene vil det benyttes nedsenkbare pumper som vil pumpe i størrelsesorden 20 m3 sjøvann fra hvert prøvepunkt. Vannet filtreres for oppkonsentrering av plankton. Planktonprøvene overføres så til begerglass med omrøring, og pumpes så gjennom et planktonkamera (Zhang et al. 2024) som lagrer en video av hele prøven. Genererte videoer analyseres ved hjelp av maskinlæringsmodell (KI) utviklet ved NTNU (Zhang et al. 2024, 2025) for identifisering av nauplier og kopepoditter i prøven.
Utgående prøve fra planktonkamera konsentreres og overføres til 95 % etanol, og analyseres senere ved hjelp av digital-droplet PCR (ddPCR; Mertz et al. 2023) ved NINA for kvantifisering av total mengde luselarver samt kontroll på art (differensiering mellom lakselus og andre arter).
AP3: Kvantifisering av lakselus, fiskehelse, fiskevelferd og dødelighet i nedsenket drift
Ansvarlig: Cecilie Miljeteig (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
I AP3 skal produksjonsdata samles inn fra oppdrettsselskapene og fra teknologileverandørene i prosjektet. I del 1 tas det sikte på å samle inn detaljerte data fra de aller fleste av partnernes nedsenkede utsett i løpet av prosjektperioden, og i del 2 skal man gjennom teknologileverandørene samle inn mer overordnede, anonymiserte data fra nedsenkede utsett i hele landet.
Del 1: Innsamling av produksjonsdata på merd-nivå fra partneres utsett i nedsenkede anlegg
Miljødata (temperatur og oksygen) som registreres av selskapene skal samles inn i dette prosjektet. Miljøparametere gir et grunnlag for å forstå for eksempel fiskevelferd og tilvekst i tillegg til lusedynamikk.
Data på lusetall skal samles inn gjennom hele utsettene for å følge utviklingen av lakselus, inkludert behandlinger.
Data fra velferdsteknologi-løsninger (kamerabaserte scoringer) skal benyttes for overvåkning av fiskens ytre lyter (velferdsindikatorer som samsvarer med LAKSVEL-systemet) og atferd. Teknologien gjør det mulig å følge utviklingen i utsett over tid, og også sammenlikne utsett, og disse indikatorene er derfor relevante i prosjektet.
Data for dødelighet, klassifisering av dødsårsaker og andre relevante biologiske parametere skal hentes ut fra oppdretters produksjonsstyringsverktøy. Disse suppleres med data fra helsejournaler og helsekontroller. Dødelighetsklassifisering vil gi innsikt i årsaker til eventuelt nedsatt velferd og forøket dødelighet, og danne grunnlag for konkretisering av aktuelle tiltak for forbedring.
Til slutt vil data fra slakt, som slaktevekt og superior-andel, samles inn. Disse kan sammen med årsaker til nedklassifisering gi ytterligere informasjon om fiskevelferden.
Del 2: Innsamling av overordnede produksjonsdata fra nedsenkede utsett nasjonalt
Teknologileverandørene skal bidra med mer overordnede datasett på tilvekst, lusetall og fiskevelferd fra nedsenkede utsett fra hele Norge. Dette vil inkludere temperatur og plassering av lokalitetene. Resultatene fra nedsenkede utsett kan dermed ses i sammenheng med en nord-sør-gradient, og man kan belyse hvordan utfordringene endrer seg langs kysten.
Arbeidspakke: AP4: Praksis ved håndtering av fisk fra nedsenket drift
Ansvarlig: Maja Hatlebakk (Institutt for biologi, NTNU)
Aktiviteter
Behandlingspraksis skal dokumenteres ved å hente inn data og erfaringer fra oppdretterne om prosessen. Viktige parametere vil være tid som blir brukt på heving og senking av merd, akklimatiseringstid i ulike faser før og etter behandling, samt fiskens velferd og atferd under disse prosessene. Temperaturforhold og sesong vil tas inn som faktor i vurderingene. I etterkant av behandling skal dødelighet, fiskevelferd og lakselus i de enkelte merdene kartlegges og sammenholdes med data fra før behandling.
De siste årene har det kommet kunnskap som viser at en høy andel lus faller av i forbindelse med trenging, og at lusa som faller av synker og driver fra merden avhengig av strømforhold. I dette prosjektet vil man også se på luseutviklingen i nabomerdene til den behandlede merden, for å undersøke indikasjoner på påslag av mobile og voksne lus som faller av i trenging.
Status og resultater skal presenteres på Taskforce lakselus sine seminarer, som er åpne for alle, en til to ganger per år. Resultater vil presenteres på et bredt utvalg av arenaer for å nå ulike målgrupper, og mange av formidlingstiltakene vil ha flere ulike målgrupper:
• Populærvitenskapelige artikler (2–3). Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling, forvaltning og samfunn.
• Vitenskapelig artikkel: Vertikalfordeling av luselarver og produksjonsdata. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Foredrag på næringsrettet konferanse, f.eks. Lusekonferansen eller Havbruk 2026. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Foredrag på vitenskapelig konferanse (f.eks. Sea Lice International, Aquaculture Europe). Målgrupper: Forskning og utvikling og havbruksnæring.
• 1–3 masteroppgaver i biologi og/eller statistikk. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Stand med demonstrasjon av relevant tema på f.eks. Forskningstorget og/eller Researchers Night. Målgruppe: Samfunn.
• Populærvitenskapelige artikler (2–3). Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling, forvaltning og samfunn.
• Vitenskapelig artikkel: Vertikalfordeling av luselarver og produksjonsdata. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Foredrag på næringsrettet konferanse, f.eks. Lusekonferansen eller Havbruk 2026. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Foredrag på vitenskapelig konferanse (f.eks. Sea Lice International, Aquaculture Europe). Målgrupper: Forskning og utvikling og havbruksnæring.
• 1–3 masteroppgaver i biologi og/eller statistikk. Målgrupper: Havbruksnæring, forskning og utvikling og forvaltning.
• Stand med demonstrasjon av relevant tema på f.eks. Forskningstorget og/eller Researchers Night. Målgruppe: Samfunn.