Prosjektnummer
910731
Usikkerhet og forbedring av manuell lusetelling: Grunnlag for validering av automatiske tellesystemer (LuseMet)
Mer presis og pålitelig lusetelling er avgjørende for fremtidig forvaltning av oppdrettsnæringen, særlig i lys av forventet strengere regulering av lakselus og innføring av lusekvoter per selskap og produksjonsområde. Samtidig er næringen i rask teknologisk utvikling, med nye produksjonsformer der tradisjonelle, manuelle tellemetoder i liten grad er anvendbare. Dette nødvendiggjør en overgang til automatiske lusetellesystemer, som igjen forutsetter et faglig forankret og standardisert rammeverk for validering av tellesystemenes presisjon og representativitet.
Havforskningsinstituttet har gjennom prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881) utviklet en første referansestandard for manuell lusetelling, spesielt tilpasset sammenligning med automatiske tellesystemer. Metoden reduserer kjente feilkilder og variasjon i manuell telling, men dagens anbefalinger er basert på et begrenset datagrunnlag. Dette har avdekket kunnskapshull knyttet til blant annet effekter av fangstmetodikk, artsbestemmelse (skottelus), reproduserbarhet mellom tellere og uttak, samt betydningen av fiskestørrelse og antall fisk som telles. Det må derfor etableres kunnskapsgrunnlag og metode for standardisert manuell lusetelling som vurderingsgrunnlag for tellenøyaktighet hos automatiske lusetellere under kommersielle forhold langs norskekysten.
Prosjektets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for AutoSOP gjennom systematisk datainnsamling ved manuelle lusetellinger parallelt med automatiske tellinger under realistiske driftsforhold i kommersielle merder. Dette inkluderer repeterte tellinger med ulike fangstmetoder (inklusive ved lusebehandling) og fiskestørrelser, samt dekning av ulike lokalitetstyper, geografiske områder og produksjonskonsepter. Mattilsynet har satt krav om kvartalsivis kontrolltelling med AutoSOP ved rapportering av lusetall fra automatiske tellesystemer i 2026. Data fra kontrolltellingene vil eksklusivt inngå i dette prosjektet.
Datainnsamlingen vil danne grunnlag for analyser av nøyaktighet, variasjon og feilkilder i både manuelle og automatiske lusetellinger, samt for videreutvikling og forenkling av AutoSOP-metodikken. Prosjektet vil også bidra til etablering av krav til metadata og rapportering, og legge til rette for opplæring og sertifisering av tellere. Samlet vil dette gi et styrket og faglig grunnlag for anbefaling av manuell tellemetodikk til bruk i validering av automatiske lusetellesystemer, samt til fremtidig bruk i tilfeller der automatisk telling ikke er mulig.
Prosjektet bygger på det fullførte prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881) og vil bidra med sentralt datagrunnlag for Havforskningsinstituttets besvarelse av Mattilsynets kunnskapsbestilling knyttet til den kommende valideringen av automatiske lusetellesystemer.
Havforskningsinstituttet har gjennom prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881) utviklet en første referansestandard for manuell lusetelling, spesielt tilpasset sammenligning med automatiske tellesystemer. Metoden reduserer kjente feilkilder og variasjon i manuell telling, men dagens anbefalinger er basert på et begrenset datagrunnlag. Dette har avdekket kunnskapshull knyttet til blant annet effekter av fangstmetodikk, artsbestemmelse (skottelus), reproduserbarhet mellom tellere og uttak, samt betydningen av fiskestørrelse og antall fisk som telles. Det må derfor etableres kunnskapsgrunnlag og metode for standardisert manuell lusetelling som vurderingsgrunnlag for tellenøyaktighet hos automatiske lusetellere under kommersielle forhold langs norskekysten.
Prosjektets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for AutoSOP gjennom systematisk datainnsamling ved manuelle lusetellinger parallelt med automatiske tellinger under realistiske driftsforhold i kommersielle merder. Dette inkluderer repeterte tellinger med ulike fangstmetoder (inklusive ved lusebehandling) og fiskestørrelser, samt dekning av ulike lokalitetstyper, geografiske områder og produksjonskonsepter. Mattilsynet har satt krav om kvartalsivis kontrolltelling med AutoSOP ved rapportering av lusetall fra automatiske tellesystemer i 2026. Data fra kontrolltellingene vil eksklusivt inngå i dette prosjektet.
Datainnsamlingen vil danne grunnlag for analyser av nøyaktighet, variasjon og feilkilder i både manuelle og automatiske lusetellinger, samt for videreutvikling og forenkling av AutoSOP-metodikken. Prosjektet vil også bidra til etablering av krav til metadata og rapportering, og legge til rette for opplæring og sertifisering av tellere. Samlet vil dette gi et styrket og faglig grunnlag for anbefaling av manuell tellemetodikk til bruk i validering av automatiske lusetellesystemer, samt til fremtidig bruk i tilfeller der automatisk telling ikke er mulig.
Prosjektet bygger på det fullførte prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881) og vil bidra med sentralt datagrunnlag for Havforskningsinstituttets besvarelse av Mattilsynets kunnskapsbestilling knyttet til den kommende valideringen av automatiske lusetellesystemer.
Hovedmål
Å dokumentere og beskrive usikkerheten knyttet til AutoSop-metoden.
Delmål
• Å dokumentere lusetall fra ulike utvalgsstørrelser/antall fisk og størrelse på fisk.
• Å dokumentere gjentakbarhet i lusetall fra samme merd innen og mellom dager i bruk av metoden.
• Å sammenligne lusetall ved bruk av ulike fangstmetoder.
• Å dokumentere reproduserbarhet av deteksjonsrate av lusestadie/art mellom ulike tellere.
• Å beskrive korrelasjon mellom AutoSop-metoden og automatisk luseregistrering.
Å dokumentere og beskrive usikkerheten knyttet til AutoSop-metoden.
Delmål
• Å dokumentere lusetall fra ulike utvalgsstørrelser/antall fisk og størrelse på fisk.
• Å dokumentere gjentakbarhet i lusetall fra samme merd innen og mellom dager i bruk av metoden.
• Å sammenligne lusetall ved bruk av ulike fangstmetoder.
• Å dokumentere reproduserbarhet av deteksjonsrate av lusestadie/art mellom ulike tellere.
• Å beskrive korrelasjon mellom AutoSop-metoden og automatisk luseregistrering.
Automatisk lusetelling anses av
både næring og forvaltning som fremtidens metodikk, og inngår som en
forutsetning i foreslåtte reguleringer som lusekvoter og
miljøfleksibilitetsordningen. Prosjektets resultater forventes å være
direkte utløsende for Mattilsynets validering av automatiske
lusetellesystemer, og dermed gi betydelig nytteverdi for laksenæringen
ved å legge grunnlaget for mer presise, pålitelige og sammenlignbare
lusetall. Dette er avgjørende både for etterlevelse av regelverk og for å
sikre like rammevilkår mellom både oppdrettere og teknologileverandører.
På kort sikt vil prosjektet bidra til etablering av en faglig forankret standard for kontrolltelling og dokumentasjon, noe som gir økt forutsigbarhet for oppdrettere og tydeligere konkurransevilkår for leverandører av tellesystemer. Bedre datakvalitet vil redusere usikkerhet rundt lusetall, og styrke beslutningsgrunnlaget for tiltak mot lus.
På lengre sikt vil prosjektet styrke både automatisk og manuell lusetelling gjennom klare minimumskrav, standardiserte prosedyrer og anbefalinger for representativ datainnsamling. Selv etter forventet overgang til automatisert lusetelling vil manuell telling fortsatt være nødvendig som kontroll- og beredskapsverktøy. Prosjektet vil avdekke svakheter med dagens tellemetodikk og anbefale nye retningslinjer.
Videre vil prosjektet utvikle opplæringsmateriell og legge til rette for kursing og sertifisering av lusetellere. Gitt forventede krav om regelmessige kontrolltellinger etter AutoSOP-metodikken, representerer dette bidrag til en betydelig kompetanseheving i næringen.
På kort sikt vil prosjektet bidra til etablering av en faglig forankret standard for kontrolltelling og dokumentasjon, noe som gir økt forutsigbarhet for oppdrettere og tydeligere konkurransevilkår for leverandører av tellesystemer. Bedre datakvalitet vil redusere usikkerhet rundt lusetall, og styrke beslutningsgrunnlaget for tiltak mot lus.
På lengre sikt vil prosjektet styrke både automatisk og manuell lusetelling gjennom klare minimumskrav, standardiserte prosedyrer og anbefalinger for representativ datainnsamling. Selv etter forventet overgang til automatisert lusetelling vil manuell telling fortsatt være nødvendig som kontroll- og beredskapsverktøy. Prosjektet vil avdekke svakheter med dagens tellemetodikk og anbefale nye retningslinjer.
Videre vil prosjektet utvikle opplæringsmateriell og legge til rette for kursing og sertifisering av lusetellere. Gitt forventede krav om regelmessige kontrolltellinger etter AutoSOP-metodikken, representerer dette bidrag til en betydelig kompetanseheving i næringen.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet (HI), som har hovedansvar for faglig utvikling, analyse og rapportering, samt dialog med Mattilsynet. Åkerblå/DNV vil koordinere og gjennomføre strategiske AutoSOP-lusetellinger i kommersielle merder langs hele norskekysten, i tett samarbeid med oppdrettere. NCE Aquaculture bidrar med mobilisering av næringen, formidling og koordinering av deltakelse gjennom sitt medlemsnettverk. Deakin University (Australia) deltar med avansert biologisk dataanalyse basert på erfaring fra AutoSOP-prosjektet. SINTEF Ocean AS bidrar med rådgivning knyttet til planlegging av datafangst og standardisering, med særlig kompetanse innen automatisert lusetelling. Mattilsynet deltar ikke som formell partner, men følger prosjektet tett gjennom løpende dialog, og krav til kontrolltellinger og rapportering til prosjektet fra leverandører som rapporterer lusetall fra automatiske lusetellere i 2026.
Det faglige arbeidet i prosjektet er fordelt på tre arbeidspakker (AP-er).
AP1: Forberedelser til datainnsamling
Ansvarlig: Samantha Bui (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
Prosjektet vil etablere en felles arena for dialog mellom oppdrettere, leverandører av automatiske lusetellingssystemer, forskning og forvaltning, med mål om å legge til rette for standardisert og sammenlignbar lusetelling i kommersiell drift. Dette omfatter møter og løpende samhandling for å avklare praktiske, tekniske og metodiske rammer for datainnsamling og rapportering.
Det utvikles og tilbys opplæring i standardisert lusetelling etter AutoSOP-metodikken, inkludert forslag til sertifiseringsnivå for lusetellere. Formålet er å sikre tilstrekkelig og dokumentert kompetanse hos personell som utfører lusetellinger og bidrar med data til prosjektet.
Prosjektet vil videre utvikle en forenklet og oppdatert metodebeskrivelse for AutoSOP, samt standardiserte rapporteringsskjema for både manuelle og automatiske lusetellinger. Det etableres en digital løsning for innrapportering av lusetall og tilhørende metadata, der sentrale forhold knyttet til miljø, fisk, fangst og telleforhold inngår for å styrke datakvalitet og tolkning.
Havforskningsinstituttet vil ha ansvar for faglig oppfølging, mottak og kvalitetssikring av data, samt løpende formidling av eventuelle metodejusteringer gjennom prosjektperioden.
AP2: Datainnsamling
Ansvarlig: Line Strømseth (Åkerblå AS)
Aktiviteter
Prosjektet vil gjennomføre strategiske, standardiserte manuelle lusetellinger i kommersielle merder med automatisk lusetelling langs norskekysten, basert på en endelig plan fastsatt av prosjektgruppen og støttet av resultater fra pågående forsøk i forskningsskala. Tellingene organiseres i samarbeid mellom oppdrettere, fiskehelsetjenester og prosjektpartnere, med mål om bred geografisk dekning og representativitet for ulike drifts- og lokalitetsforhold.
AutoSOP-baserte lusetellinger vil hovedsakelig utføres som ordinære lusetellinger, eller i tilknytning til helsebesøk og lusebehandlinger, slik at datainnsamlingen kan kombineres med eksisterende drift og kostnader holdes nede. Tellingene gjennomføres over hele året og inkluderer både tradisjonelle og nedsenkede merder, samt lokaliteter med ulik miljøpåvirkning og artsfordeling av lus (m.a.o. skottelus).
Prosjektet vil samle inn et omfattende datamateriale basert på om lag 200 tellinger, med standardiserte uttak av fisk og replikattellinger innen samme merder. Dette gir grunnlag for å undersøke variasjon i lusetall mellom lokaliteter, sesonger, fangstmetoder og driftssituasjoner.
I tillegg inngår kontrolltellinger gjennomført etter krav fra Mattilsynet, der oppdrettere selv organiserer og finansierer tellingene etter felles metodiske rammer. Automatiske lusetall innhentes parallelt, slik at sammenhengen mellom manuelle AutoSOP-tellinger og automatiske tellesystemer kan analyseres.
AP3: Dataanalyser og anbefaling
Ansvarlig: Luke Barrett (Deakin University, Australia.)
Aktiviteter
Arbeidspakken omfatter analyse og sammenstilling av data fra AutoSOP-tellinger, både i kommersiell- og forskningsskala, med mål om å styrke og videreutvikle metoden for manuell lusetelling. Dataene vil standardiseres og analyseres for å identifisere hvordan fangstmetode, utvalgsstørrelse, tellerforhold, fiskestørrelse, sesong og lokalitet (miljø) påvirker luseestimatene.
Videre analyseres sammenhengen mellom AutoSOP og automatisk lusetelling. Dette inkluderer tilpasning til ulike typer kamerasystemer og driftsløsninger, slik at sammenligninger kan gjøres på en faglig robust og rettferdig måte. Analysene gjennomføres fortløpende og brukes aktivt til å justere datainnsamlingen der det er hensiktsmessig.
Resultatene sammenstilles til konkrete anbefalinger for standardisert manuell lusetelling, med beskrivelse av både anbefalte metoder og forventet usikkerhet under ulike drifts- og miljøforhold. Denne anbefalte praksisen vil danne grunnlaget for Havforskningsinstituttets leveranse til Mattilsynet, som også vil gjøres tilgjengelig for næringen gjennom prosjektets sluttrapport.
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet (HI), som har hovedansvar for faglig utvikling, analyse og rapportering, samt dialog med Mattilsynet. Åkerblå/DNV vil koordinere og gjennomføre strategiske AutoSOP-lusetellinger i kommersielle merder langs hele norskekysten, i tett samarbeid med oppdrettere. NCE Aquaculture bidrar med mobilisering av næringen, formidling og koordinering av deltakelse gjennom sitt medlemsnettverk. Deakin University (Australia) deltar med avansert biologisk dataanalyse basert på erfaring fra AutoSOP-prosjektet. SINTEF Ocean AS bidrar med rådgivning knyttet til planlegging av datafangst og standardisering, med særlig kompetanse innen automatisert lusetelling. Mattilsynet deltar ikke som formell partner, men følger prosjektet tett gjennom løpende dialog, og krav til kontrolltellinger og rapportering til prosjektet fra leverandører som rapporterer lusetall fra automatiske lusetellere i 2026.
Det faglige arbeidet i prosjektet er fordelt på tre arbeidspakker (AP-er).
AP1: Forberedelser til datainnsamling
Ansvarlig: Samantha Bui (Havforskningsinstituttet)
Aktiviteter
Prosjektet vil etablere en felles arena for dialog mellom oppdrettere, leverandører av automatiske lusetellingssystemer, forskning og forvaltning, med mål om å legge til rette for standardisert og sammenlignbar lusetelling i kommersiell drift. Dette omfatter møter og løpende samhandling for å avklare praktiske, tekniske og metodiske rammer for datainnsamling og rapportering.
Det utvikles og tilbys opplæring i standardisert lusetelling etter AutoSOP-metodikken, inkludert forslag til sertifiseringsnivå for lusetellere. Formålet er å sikre tilstrekkelig og dokumentert kompetanse hos personell som utfører lusetellinger og bidrar med data til prosjektet.
Prosjektet vil videre utvikle en forenklet og oppdatert metodebeskrivelse for AutoSOP, samt standardiserte rapporteringsskjema for både manuelle og automatiske lusetellinger. Det etableres en digital løsning for innrapportering av lusetall og tilhørende metadata, der sentrale forhold knyttet til miljø, fisk, fangst og telleforhold inngår for å styrke datakvalitet og tolkning.
Havforskningsinstituttet vil ha ansvar for faglig oppfølging, mottak og kvalitetssikring av data, samt løpende formidling av eventuelle metodejusteringer gjennom prosjektperioden.
AP2: Datainnsamling
Ansvarlig: Line Strømseth (Åkerblå AS)
Aktiviteter
Prosjektet vil gjennomføre strategiske, standardiserte manuelle lusetellinger i kommersielle merder med automatisk lusetelling langs norskekysten, basert på en endelig plan fastsatt av prosjektgruppen og støttet av resultater fra pågående forsøk i forskningsskala. Tellingene organiseres i samarbeid mellom oppdrettere, fiskehelsetjenester og prosjektpartnere, med mål om bred geografisk dekning og representativitet for ulike drifts- og lokalitetsforhold.
AutoSOP-baserte lusetellinger vil hovedsakelig utføres som ordinære lusetellinger, eller i tilknytning til helsebesøk og lusebehandlinger, slik at datainnsamlingen kan kombineres med eksisterende drift og kostnader holdes nede. Tellingene gjennomføres over hele året og inkluderer både tradisjonelle og nedsenkede merder, samt lokaliteter med ulik miljøpåvirkning og artsfordeling av lus (m.a.o. skottelus).
Prosjektet vil samle inn et omfattende datamateriale basert på om lag 200 tellinger, med standardiserte uttak av fisk og replikattellinger innen samme merder. Dette gir grunnlag for å undersøke variasjon i lusetall mellom lokaliteter, sesonger, fangstmetoder og driftssituasjoner.
I tillegg inngår kontrolltellinger gjennomført etter krav fra Mattilsynet, der oppdrettere selv organiserer og finansierer tellingene etter felles metodiske rammer. Automatiske lusetall innhentes parallelt, slik at sammenhengen mellom manuelle AutoSOP-tellinger og automatiske tellesystemer kan analyseres.
AP3: Dataanalyser og anbefaling
Ansvarlig: Luke Barrett (Deakin University, Australia.)
Aktiviteter
Arbeidspakken omfatter analyse og sammenstilling av data fra AutoSOP-tellinger, både i kommersiell- og forskningsskala, med mål om å styrke og videreutvikle metoden for manuell lusetelling. Dataene vil standardiseres og analyseres for å identifisere hvordan fangstmetode, utvalgsstørrelse, tellerforhold, fiskestørrelse, sesong og lokalitet (miljø) påvirker luseestimatene.
Videre analyseres sammenhengen mellom AutoSOP og automatisk lusetelling. Dette inkluderer tilpasning til ulike typer kamerasystemer og driftsløsninger, slik at sammenligninger kan gjøres på en faglig robust og rettferdig måte. Analysene gjennomføres fortløpende og brukes aktivt til å justere datainnsamlingen der det er hensiktsmessig.
Resultatene sammenstilles til konkrete anbefalinger for standardisert manuell lusetelling, med beskrivelse av både anbefalte metoder og forventet usikkerhet under ulike drifts- og miljøforhold. Denne anbefalte praksisen vil danne grunnlaget for Havforskningsinstituttets leveranse til Mattilsynet, som også vil gjøres tilgjengelig for næringen gjennom prosjektets sluttrapport.
Prosjektet vil ved oppstart formidle bakgrunn og behov for kunnskapen gjennom dedikerte møter med oppdrettere og leverandører, samt gjennom åpent oppstartsmøte. Dette for å aktivere næringen til deltakelse og deling av erfaringer og kunnskap for best mulig prosjektgjennomførelse. Konferanser vil bli vurdert i henhold til relevante målgrupper, og vil inkludere FHF sin Lusekonferanse 2027. Aktuelle mediekanaler inkluderer
Norsk Fiskeoppdrett, iLaks, forskning.no og partnerne sine respektive informasjonsavdelinger (inkl. SoMe). Vitenskapelige publikasjoner som helt eller delvis baseres på prosjektresultater vil være åpent tilgjengelig (open access). Prosjektresultatene vil inngå i Havforskningsinstituttets rapport som svarer opp bestilling om styrket kunnskapsgrunnlag for AutoSOP.