Prosjektnummer
Utvikling av seleksjonsinnretninger og kartlegging av fiskeri for bærekraftig snurrevadfiske etter sei
Snurrevadfiske etter sei (Pollachius virens) langs norskekysten og i Nordsjøen er et viktig fiskeri med årlige landinger på mellom 25,000 og 46,000 tonn i perioden 2022-2025. Fra og med 1. mai 2025 må fartøyene som fisker sei med snurrevad nord for 62°N opptre etter følgende overordnet redskapsregler: “Ved fiske med snurrevad nord for 62°N er det for fartøy på eller over 21 meter største lengde kun tillatt å bruke fiskepose og forlengelser som er laget i kvadratmasket nett. For fartøy fra og med 11 meter til og med 20,99 meter største lengde kan det i stedet for kvadratmasket forlengelser benyttes diamantmasket forlengelser, med innkortet leisetau, på maksimum 15 meter. For fartøy under 11 meter største lengde er det kun påbudt å bruke kvadratmasket fiskepose“. (Høstingsforskriften § 10 annet ledd). Maskevidden i sekken skal være 125 mm og videre 130 mm mellom grunnlinjen og 4-milsgrensen (Jfr. høstingsforskriften §4 nr. 3, 2026).
Ifølge Brinkhof et al. (2025) er middelsseleksjon for sei med en 125 mm kvadratmaske 52 cm hvis masken er i stiv tilstand, og hele 65 cm hvis masken er slakk (e.g. når sekker er i overflaten). Dette er henholdsvis 7 og 20 cm over minstemålet til sei som er 45 cm nord for 62°N. Uansett tilstand, viser de teoretiske beregningene at maskevidden brukt i snurrevadfiske etter sei i dag kan resultere i stor tap av fisk over minstemål og dermed et veldig lite effektiv fiske, noe fiskerne selv opplever i dag. Utenom disse teoretiske beregningene finnes det lite seleksjonsdata for sei.
Å endre maskevidden i snurrevadsekken og eventuelt forlengelsen i fiske etter sei kan imidlertid være utfordrende fordi til tider kan innblandingen av andre viktige kommersielle arter som torsk og hyse være stor. Adferd i forhold til tauet fiskeredskap er godt dokumentert for torsk og hyse, men til sammenligning finnes det lite dokumentasjon på sei. Dermed er det behov for å øke kunnskap om adferden til seien under snurrevadfiske. Dette er viktig for å blant annet avklare om artsseparasjon mellom sei, og resten av de kommersielle viktige artene i fiskeriet er mulig. Om artsseparasjon er mulig, vil det kunne anvendes forskjellige seleksjonsinnretninger til sei og de andre artene.
Gjennomføring av seleksjonsforsøk om bord fiskefartøy kan være utfordrende fordi de ofte krever deltakelse av flere forskere over lengre perioder. Forskjellige forskningsmiljøer har gjennom ulike prosjekter jobbet med automatiske målingssystemer som kan bidra til gjennomføring av seleksjonsforsøk med redusert bemanning. Slike løsninger vil kunne bidra til å øke datamengden for arter som sei, som har blitt studert i mye lavere grad enn torsk og hyse.
Nord for 62°N foregår seifisket med snurrevad hovedsakelig utenfor Mørekysten, kyststrekket mellom Røst i Lofoten og Senja, og i Øst-Finnmark. En god forståelse om hvordan og hvor fiskeriet foregår kan hjelpe å vurdere om eventuelle regelverksendringer som kan føre til et mere effektivt og bærekraftig snurrevadfiskeri etter sei.
- Å kartlegge snurrevadfangster av sei langs norskekysten nord for 62°N.
- Å identifisere maskestørrelser og geometrier i forlengelse og sekk som resulterer i de ønskede seleksjonsresultatene for sei i forhold til minstemål.
- Å studere arts-spesifikk atferd av kommersielle arter i snurrevadfiske etter sei og vurdere om artsdifferensiering kan lykkes.
- Å utvikle og teste nye seleksjonsløsninger under kommersielle forhold.
- Å kartlegge nødvendige regelverksendringer og vurdere geografiske tilpasninger av seleksjonsstrategier.
- Å teste og evaluere fjernstyrte teknologier som kan bidra til bedre seleksjonsdataregistrering i snurrevadfiske med redusert personell om bord.
Sei er en viktig art for den norske snurrevadflåten, men står overfor utfordringer som gjør fiskeriet vanskelig i dag. Flåten har de to siste årene hatt utfordringer med å fiske opp kvotene og det stilles spørsmål til om bestanden kan ha blitt overbeskattet . Generelt er god seleksjon i fiskeredskap svært viktig for bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene. Tatt i betraktning de lave fangstene og usikkerheten om bestandssituasjonen, blir det avgjørende for seifiskeriet og bestandens fremtid nord for 62°N å få bedre kontroll over beskatningsmønsteret for arten. Prosjektet SENSEI skal kartlegge seifangstene med snurrevad nord for 62°N, vurdere seleksjonsinnretninger som kan gi et beskatningsmønster som er bedre tilpasset dagens minstemål og bestandssituasjonen for arten, og studere mulighetene for artsseparasjon fra andre kommersielt viktige arter. Målet er å øke lønnsomheten og forutsigbarheten i fiskeriet fremover ved å optimalisere beskatningsmønsteret slik at dagens og fremtidige fiskere kan utøve et bærekraftig fiske. I tillegg skal prosjektet bidra til utvikling av teknologi som i fremtiden kan muliggjøre datainnhenting på tokt med redusert personell. Denne teknologiske utviklingen skal ikke bare komme snurrevadflåten til gode, men skal kunne anvendes til hele den norske flåten.
Prosjektet skal ledes av SINTEF Ocean (Gruppe Fiskeriteknologi og Forvaltning) i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet (gruppe Fiskeri) og UiT Norges Arktiske Universitet (gruppe Harvest). SINTEF Ocean, Havforskingsinstituttet og UiT har tidligere samarbeidet i nasjonale satsinger på redskapsutvikling både på hvitfisk (Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023, FHF-901633 og Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk, FHF-901754) og reker (Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket, FHF-901303). Tustern AS som eier snurrevadfartøyet MS Fortuna blir en sentral partner i prosjektet for tokt gjennomføring, mens Fiskeridirektoratet blir viktig i forbindelse med mulige endringer i regelverket som følge av prosjektresultater. Referansegruppen skal bestå av fiskere og andre relevante næringsaktorer for prosjektet og skal etableres av FHF ved prosjektstart.
Arbeidspakke: AP1 - Kartlegging av snurrevadfiske etter sei
Ansvarlig: Arved Staby (Havforskningsinstituttet)
Aktivitetsbeskrivelse
Seifiske med snurrevad nord for 62°N har de siste årene hovedsakelig pågått i tre områder illustrerte i Figur 1, i.e. Mørekysten, kyststrekket mellom Røst og Senja og i vest-Finnmark, fra Sørøya til Varangerfjorden. Havforskningsinstituttet har gjennom Fiskeridirektoratet tilgang til fangstdagbokdataene for alle fartøy som opererer med snurrevad langs norskekysten. En detaljert analyse av fangstdagboken til fartøyene som opererer i dette fiskeriet skal kunne besvare viktige spørsmål som:
- Har seifangstene med snurrevad langs kysten samme sesongs- og/eller stedsmønster hvert år?
- Er det forutsigbare variasjoner i størrelsen på fisken levert langs kysten gjennom året?
- Hvor stor innblanding av torsk og hyse er det i seifangstene?
- Er fartøylengde en avgjørende parameter for observerte fangstmønster?
Resultatene produsert i denne arbeidspakken samt resultatene fra AP2 og AP3 skal bidra til grunnlaget for rådene i AP4.
Arbeidspakke: AP2 - Optimalisering av maskestørrelse
Ansvarlig: Jesse Brinkhof (UiT Norges Arktiske Universitet)Aktivitetsbeskrivelse
Minstemålet for sei nord for 62°N er per i dag 45 cm. Ifølge beregningene i Brinkhof et al. (2025), er middelseleksjonen (lengdeklassen der fisken har 50% sannsynlighet for å bli holdt tilbake i redskapet) for sei i en 125 mm stiv kvadratmaske ca. 52 cm, dvs. 7 cm over minstemålet. Videre, for en 125 mm slakk kvadratmaske blir middelseleksjonen 65 cm, dvs. 20 cm over minstemålet. Resultatene i Brinkhof et al. (2025) ble utviklet i prosjektet Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023 (FHF – 901633) og modellene for å beregne seleksjon på sei med forskjellige maskefasonger og størrelser er tilgjengelige for dette prosjektet. Figur. 7 i Brinkhof et al. (2025) er en designguide som viser hvordan seleksjon for sei endrer seg med maskestørrelse og åpningsvinkel for stive diamantmasker mellom 80 og 160 mm. Med tanke på dagens regelverk er seleksjon i kvadratmasker mest relevant for snurrevadfiske. Dermed, ved bruk av seleksjonsmodellene utviklet for sei i Brinkhof et al. (2025), skal dette prosjektet beregne seleksjon for sei med kvadrat og rektangulære masker mellom 80 og 160 mm. Resultatene i denne AP’en vil gi et godt utgangspunkt for design av seleksjonsinnretninger som skal testes i AP3.
Ansvarlig: Jørgen Vollstad (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Det siktes mot tre 10-dagers tokter som skal gjennomføres i løpet av vår 2027 (Tokt 1), høsten 2027 (Tokt 2) og vår 2028 (Tokt 3).
Aktivitet 3.1 (Tokt 1): Seleksjon i dagens redskap og alternative design, og observasjoner av fiskeadferd
Seleksjonen i dagens 125 mm kvadratmaskesekk og forlengelse i snurrevadfiske er ikke dokumentert og det er viktig å ha det som utgangspunkt for å vurdere fremtidige tiltak. I tillegg skal sekker med teoretisk bedre tilpasset seleksjonsegenskaper for sei testes på dette toktet. Maskestørrelse og fasong for disse sekkene/forlengelsene skal beregnes i AP2 basert på Brinkhof et al. (2025).
I snurrevad har ikke vanlige forsøkskonfigurasjoner som paired-gear metoden eller dekknett metoden blitt brukt i trålfisket. Ved å bygge en bukseseksjon (i.e., trouser trawl (Grimaldo et al., 2007; Sistiaga et al., 2022)) som muliggjør å anvende paired-gear metoden, skal vi i dette prosjektet beregne seleksjonsegenskaper til forskjellige sekker og direkte sammenligne egenskapene til disse sekkene mot hverandre. Fordelen med dette er at resultatene blir mindre sårbare for variasjoner i fiskepopulasjonen siden sekkene sammenlignes i samme setting.
I tillegg til å studere seleksjon, skal dette toktet også fokusere på å dokumentere adferd på seien i forhold til andre kommersielle viktige arter som torsk og hyse i snurrevadfiske.
Ansvarlig: Jørgen Vollstad (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Det siktes mot tre 10-dagers tokter som skal gjennomføres i løpet av vår 2027 (Tokt 1), høsten 2027 (Tokt 2) og vår 2028 (Tokt 3).
Aktivitet 3.2 (Tokt 2): Muligheter for artsseparasjon.
Innretningene testet for artsseparasjon på tokt 2 blir nærmere bestemt basert på atferdsobservasjonene i tokt 1. Flere alternativer eller kombinasjoner av disse skal vurderes i prosjektperioden.
Med utgangspunkt i tidligere adferdsobservasjoner i trål, er det sannsynlig at ved å fjerne maskene i skjørtet og erstatte de med tau- eller kjettingtamper, vil mesteparten av torsken gå uhindret under note, mens mesteparten av seien vil gå inn i nota. Hvis denne løsningen fungerer, vil dette kunne resultere i en snurrevad som kun egner seg for å fange sei og hyse. Videre har tidligere forsøk med trål også vist at store masker (300-600 mm) i belgen kan føre til sortering av torsk fra andre arter som sei og hyse som har inngang høyere opp i redskapet. Dette har ikke blitt testet i snurrevad, men det er rimelig å anta at slike masker kan ha lik effekt i snurrevad som i trål. Flere norske fiskefartøy bruker i dag et artsseparasjonspanel med store masker som installeres skrått i nota og avsluttes i en åpning i underpanelet som fisken kan benytte seg av for å rømme. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på funksjonaliteten av denne løsningen, men flere fiskere har tatt den i bruk frivillig for å kvitte seg med torsk. Torsk følger panelet og rømmer gjennom utslippsåpninger i nedre panel, mens hyse svømmer gjennom panelet og videre mot sekken. Et annet alternativ er å forsøke med “konvensjonell” artsseparasjon som har vært brukt i hysefiske for å skille ut torsk. Bukseseksjonen kan snus 90 grader og ved behov tilpasses, eksempelvis forlenge bukseseksjonen med et horisontalt panel fremover. Ved å fjerne torsk i tidlig fase, blir det lettere å få aksept for regelverksendringer på seleksjonsinnretning tilpasset seifiske.
Arbeidspakke: AP3 (Tokt 3) - Dokumentasjon av fiskeadferd og uttesting av seleksjonsinnretninger
Ansvarlig: Jørgen Vollstad (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Det siktes mot tre 10-dagers tokter som skal gjennomføres i løpet av vår 2027 (Tokt 1), høsten 2027 (Tokt 2) og vår 2028 (Tokt 3).
Aktivitet 3.3 (Tokt 3): Endelig konsept og overflateseleksjon
Basert på resultatene fra tokt 1 og 2 skal prosjektet i tokt 3 teste og dokumentere den mest lovende seleksjonsinnretningen til forbedring av seleksjon på sei. Som en del av den dokumentasjonen skal overflateseleksjon med den nye innretningen vurderes. Fisken, og spesielt fisk med betydelig utholdenhet som seien, havner ikke i sekken før sent i fangstprosessen og får dermed ikke muligheten til å selektere før sekken er nærme overflaten. Fisk som rømmer i overflaten har betydelig redusert overlevelsesevne sammenlignet med fisk som rømmer på fiskedypet av flere årsaker, eksempelvis predasjon, varige fysiologiske skader, mm. Det er lite nyttig for næringen og seibestandens fremtid at seleksjonsegenskapene til redskapet forbedres hvis mesteparten av seleksjonen skjer på overflaten og fisken ikke overlever. Dermed er det viktig å se på i hvilke grad seleksjonsinnretninger, basert på sekk og forlengelse i snurrevad, sorterer sei på dypet eller i overflaten.
Ansvarlig: Arved Staby (Havforskningsinstituttet)
Aktivitetsbeskrivelse
Gjennomføring av AP 1-3 skal føre til resultater som viser hvor seifisket foregår langs norskekysten, hvordan disse fangstene relateres til fangster av andre viktige arter som torsk og hyse, og om det er mulig å forbedre seleksjon fra dagens påbudte seleksjonsinnretninger.
For å vurdere dagens regelverk og mulige endringer som forbedrer bærekraft og lønnsomhet i fiskeriet skal det gjennomføres en fysisk workshop med næringen, forskningsmiljøene i dette prosjektet og Fiskeridirektoratet. Workshopen skal gjennomføres enten i Bergen eller Tromsø. Resultatene fra prosjektet samt konklusjonene fra workshopen skal brukes for å utarbeide et kapitel om råd til regelverksendring i sluttrapporten.
Arbeidspakke: AP5 - Fjernstyrte teknologier for registrering av seleksjonsdata
Ansvarlig: Elling Ruud Øye (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetsbeskrivelse
De siste årene har flere maskinsynsystemer for automatisk artsklassifisering og vektestimering blitt tilgjengelig for næringen. For eksempel CatchReg fra Adigo Mechatronics og CatchScanner fra Melbu Systems. For automatisk registrering av seleksjonsdata stilles det andre krav til både nøyaktighet og hvilke parametere som måles. Her må systemet kunne estimere lengde for hvert individ med høyest mulig nøyaktighet. Et system for dette er utviklet over tid i R-Control (Forskningsrådet #320822) og EVERYFISH (EU #101059892) og har vist godt potensiale for å kunne utføre slike målinger både for fisk og reker. Dette systemet vil videreutvikles i det søkte prosjektet slik at det blir tilpasset bruk i registrering av seleksjonsdata. Maskinsynsløsningen skal tas til TRL7 i løpet av prosjektperioden.
Arbeidspakke: AP6 - Prosjektledelse og kommunikasjon
Ansvarlig: Manu Sistiaga (SINTEF Ocean AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Prosjektet vil ledes av SINTEF Ocean i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norges Arktiske Universitet (UiT), Tustern AS og referansegruppen. Ledelsen vil sikre at alle aktivitetene blir gjennomført i henhold til prosjektbeskrivelsen og at alle leveransene er klare innen fristene. SINTEF Ocean blir som prosjektleder også ansvarlig for økonomien i prosjektet. Prosjektleder vil arrangere møtene med referansegruppen og eksterne aktører i prosjektet samt ivareta kommunikasjon med FHF.
Prosjektet vil ha et oppstartsmøte med alle partnere og referansegruppen, et årsmøte etter første prosjektåret og et sluttmøte. Imellom disse tre møtene skal referansegruppemøter holdes i tillegg. Oppstartsmøte og sluttmøte vil gjennomføres fysisk i Tromsø, resten vil bli gjennomført elektronisk. FHF har planlagt en årlig workshop med snurrevadflåten i oktober, og møteaktiviteten i dette prosjektet skal koordineres med disse samlingene. Fiskeridirektoratet har bekreftet deltakelse i prosjektet, og møtene skal blant annet brukes til å diskutere konkrete planer for implementering av løsningene som testes. Målet er å starte denne dialogen allerede i prosjektperioden, uten å vente til prosjektslutt. Ved prosjektslutt skal resultatene legges frem og mulig implementering av forskjellige innretninger diskuteres med næringen og fiskeridirektoratet.
Alle prosjektpartnere vil bære ansvar for kommunikasjon av prosjektets planer, fremgang og resultater til omverden. I tillegg til prosjektpartnernes interne kanaler og FHF sin hjemmeside vil prosjektet og oppnådde resultater presenteres i relevante nasjonale konferanser for næringen, e.g., Lofotfishing, NorFishing, Fiskarlagets sine årsmøter. Resultater med vitenskapelig verdi skal også vurderes presentert internasjonalt, f.eks. ICES FTFB.