Prosjektnummer
911264
SmartTag
Fritidsfiske er en av Norges mest utbredte friluftsaktiviteter, og en stor andel av befolkningen deltar i fisket hvert år. Til tross for dette er kunnskapen om det faktiske uttaket av marine ressurser fra fritidsfisket fortsatt svært begrenset. Aktiviteten foregår i stor grad uten systematisk registrering, noe som gjør det vanskelig å vurdere samlet belastning på kystnære bestander og å utvikle gode forvaltningstiltak.
Hummerfisket viser tydelig hvorfor dette er en utfordring. Her finnes det allerede en obligatorisk registreringsordning, og erfaringene fra denne ordningen har gitt verdifull innsikt i hvor stort uttaket fra fritidsfisket faktisk er. Resultatene viser at fritidsfiskere kan stå for en svært stor andel av det totale uttaket, og at manglende kontroll og dokumentasjon kan ha betydelige konsekvenser for ressursgrunnlaget. Dette understreker behovet for bedre oversikt også i andre deler av fritidsfisket. Et annet sentralt problem er tap av redskap og den påfølgende risikoen for spøkelsesfiske. Tapte teiner og garn kan fortsette å fange og drepe marine organismer over lang tid uten at noen har kontroll eller ansvar i praksis. Dette er både et miljøproblem og et forvaltningsproblem, og det bidrar til unødvendig belastning på marine bestander. I takt med økende aktivitet blir behovet for tiltak som reduserer redskapstap stadig mer presserende.
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for å møte disse utfordringene. Det er behov for en løsning som gir bedre oversikt over aktive redskaper, styrker kontrollmulighetene, reduserer tap av utstyr og skaper tydeligere insentiver for ansvarlig fiske. En ordning som kobler fisker, redskap og fartøy gjennom standardisert og digital merking vil kunne gi både forvaltningen og fiskerne et bedre grunnlag for oppfølging, kontroll og bærekraftig ressursbruk.
Dette prosjektet foreslår utvikling av SmartTag – et helhetlig, digitalt merkesystem basert på oblater for passive fiskeredskaper (teiner, ruser, garn) i det norske fritidsfisket. Systemet kombinerer fysiske, QR-kodede oblater med en digital plattform for registrering, sporing og kontroll. Målet er å gi myndighetene bedre oversikt over fritidsfiskets omfang, skape sterke incentiver mot tap av redskap, redusere marin forsøpling gjennom spøkelsesfiske, og etablere en bærekraftig finansieringsmodell gjennom en fritidsfiskeavgift – etter modell av den norske jegeravgiften. Kjernen i modellen er en oblatordning: fiskeren registrerer seg, betaler en avgift per merke, og mottar et antall oblater som tilsvarer den lovlige kvoten. Mister man en teine, får man ikke nye oblater inneværende sesong – man må fiske resten av sesongen med færre teiner. Dette gir et langt sterkere incentiv enn tradisjonelle panteordninger, der fiskeren kan betale seg ut av problemet. Overskuddet fra avgiften øremerkes opprydding av spøkelsesredskaper langs kysten.
Hovedmål
Å hindre tap av passiv redskap og spøkelsesfiske i fritidsfiske.
Delmål
- Å produsere de første prototypene av SmartTag-oblater
- Å gjennomføre en lukket pilot under hummerfisket høsten 2026 med et utvalg fritidsfiskere.
- Å evaluere SmartTag teknologien med hensyn til brukervennlighet, holdbarhet i sjøvann, skanningseffektivitet, incentiveffekt og datakvalitet.
- Å teste ulike merker og finne frem til beste utforming og modell
Prosjektet vil gi gevinster for både forvaltningen, fritidsfiskerne og miljøet. På kort sikt forventes redusert spøkelsesfiske, bedre etterlevelse av regelverket, mer effektiv kontroll og et vesentlig bedre datagrunnlag for forvaltningen av marine ressurser.
På lengre sikt vil løsningen bidra til mer kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning, mindre marin forsøpling, lavere kostnader knyttet til opprydding av tapte redskaper og bedre grunnlag for forskning og bestandsvurderinger. Økt oversikt over redskapsbruk kan også redusere konflikter mellom fritidsfiske, yrkesfiske og annen maritim aktivitet.
Den forventede nytten vurderes som høy sammenlignet med ressursinnsatsen. En enkel og skalerbar digital løsning kan gi varige gevinster gjennom redusert miljøbelastning, mer effektiv kontroll og bedre ressursforvaltning, samtidig som avgiftsordningen kan bidra til å finansiere opprydding av tapte redskaper. Dette gir et godt forhold mellom kostnader og samfunnsnytte.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Salvesen AS og Havforskningsinstituttet (Flødevigen), med koordinering mot Rent Hav/God på Bunn i Mandal og faglig oppfølging fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Pilotutprøvingen skal gjennomføres i Kristiansand i området til Flekkerøy Hummer SA, hvor det er inngått avtale om deltakelse.
Arbeidspakker
AP1: Leverandør og oblater
Ansvarlig: Frank Salvesen (Initiativtakere)
Dette arbeidet omfatter innkjøp og testing/evaluering av SmartTags før bruk i felt. Først skal aktuelle leverandører av basisoblater identifiseres og vurderes, deriblant OSID (norsk produsent av husdyrmerker) med modellene OSID Micro (9 × 35 mm, avlangt) og snap-lock øremerke. Deretter skal prøvepartier av oblater kjøpes inn med ulike materialer (UV-bestandig polyuretan vs. polypropylen), festemetoder (snap-lock vs. andre låsemekanismer) og merkingsteknologier (lasergravert QR-kode, strekkode, synlig serienummer, fargekode per år).
Oblatene testes i laboratorium og i felt under reelle forhold langs norsk kyst. Testene inkluderer:
- Mekanisk holdbarhet: Motstand mot slitasje, sjøsalt, UV-eksponering og temperaturvariasjoner over minst ett år.
- Lesbarhet: QR-kode og strekkode skal kunne skannes etter 1, 3, 5 og 10 års eksponering.
- Festeintegritet: Engangs-låsemekanismen skal hindre fjerning uten ødeleggelse; test av hvor godt merket sitter på teinedobbe/blåse under bøying, strøming og vær.
- Tyverisikring: Vurdering av om oblaten kan fjernes eller overføres til annet redskap uten at det merkes.
- Praktisk bruk: Fiskere tester montering i felt, og gir tilbakemelding på håndtering, synlighet og pålitelighet.
- Resultatene fra testing/evaluering dokumenteres systematisk, og grunnlag for valg av endelig leverandør, modell og spesifikasjon for SmartTag-oblater legges frem før pilotering i AP2. Målet er å bekrefte at oblatene oppfyller krav om minimum 10 års levetid, vanntett QR-kode, lav kostnad (under 10 NOK per stk) og robusthet for marin bruk.
AP2 Pilotforsøk for uttesting
Ansvarlig: Frank Salvesen (Initiativtakere)
Arbeidet i AP2 omfatter planlegging, etablering og gjennomføring av pilotforsøk for å teste SmartTag-oblater som virkemiddel for å redusere tap av passive fiskeredskaper og omfanget av spøkelsesfiske. Prosjektet vil identifisere og etablere egnede pilotområder langs norskekysten, med særlig vekt på områder hvor tap av teiner, garn og liner er en dokumentert utfordring. Det inngås nødvendige samarbeidsavtaler med lokale myndigheter, havner, fiskarlag og andre relevante aktører for å sikre en effektiv gjennomføring.
Om lag 100 yrkes- og fritidsfiskere skal rekrutteres til pilotutprøvingen gjennom samarbeid med fiskarlag, fiskeriorganisasjoner, kommuner, redskapsleverandører og havner. Lillesand kommune har uttrykt positiv interesse for prosjektet, og det arbeides videre med å etablere et formalisert samarbeid og lokale demonstrasjonsarenaer.
Deltakerne vil få tildelt SmartTag-oblater, nødvendig opplæring og tilgang til den digitale registreringsplattformen. Informasjon om løsningen og pilotaktivitetene vil formidles gjennom informasjonsmøter, webinarer, instruksjonsvideoer, veiledningsmateriell og prosjektets nettside. Nettsiden vil fungere som prosjektets hovedkanal for informasjon, registrering av redskaper, innrapportering av erfaringer og innsamling av brukerdata til evaluering av løsningen.
Pilotforsøket gjennomføres under ordinære fiskeforhold over en definert testperiode. Fiskerne registrerer relevante opplysninger gjennom et enkelt nettbasert skjema, herunder:
- type og antall redskap merket med SmartTag,
- tidspunkt og område for utsetting,
- eventuelle tap av redskap,
- gjenfunn eller gjenfangst av tapt redskap,
- tekniske utfordringer eller feil,
- vurderinger av brukervennlighet og nytteverdi.
Prosjektgruppen vil følge opp deltakerne gjennom regelmessig dialog, digitale spørreundersøkelser og utvalgte intervjuer for å dokumentere erfaringer og identifisere forbedringsmuligheter. For å stimulere til aktiv deltakelse og rapportering kan det benyttes incentiver som premiering av fullstendige registreringer, synliggjøring av bidrag og særskilt oppfølging av fiskere som bidrar til gjenfunn av tapt redskap.
Det samles systematisk inn data om funksjonalitet, holdbarhet, lesbarhet, sporbarhet, brukeraksept og praktisk anvendelse av SmartTag-løsningen. Resultatene skal danne grunnlag for vurdering av teknologiens potensial som et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere tap av passiv redskap, øke gjenfinningsgraden og dermed begrense omfanget av spøkelsesfiske og marin forsøpling. Erfaringene fra pilotforsøket vil også gi grunnlag for anbefalinger om videre implementering og eventuell nasjonal utrulling av løsningen.
AP3 Evaluering
Ansvarlig: Frank Salvesen (Initiativtakere)
Arbeidet i AP3 omfatter en helhetlig og integrert analyse av data fra pilotforsøket. Dette inkluderer systematisk bearbeiding av brukerdata, der informasjon og tilbakemeldinger fra fiskere analyseres med hensyn til funksjonalitet, brukervennlighet og operasjonell nytte. Kvalitative data struktureres, kodes og analyseres tematisk for å identifisere sentrale mønstre, utfordringer og forbedringspotensial.
Videre gjennomføres kvantitative analyser for å evaluere effekten av SmartTag ved bruk i hummerfiske. Dette omfatter målinger av gjenfinningsrate, reduksjon i tap av redskap, samt registrert aktivitet knyttet til søk etter tapt redskap. Data analyseres ved bruk av deskriptiv statistikk (middelverdi ± SD) og relevante statistiske metoder (f.eks. regresjonsanalyse eller sammenligning av grupper) for å identifisere effekter og sammenhenger mellom bruk, miljøforhold og systemytelse.
Det gjennomføres også beregninger av økonomisk og miljømessig gevinst som følge av redusert redskapstap. Dette inkluderer estimering av spart kostnad per enhet, redusert spøkelsesfiske og økt grad av gjenbruk. I tillegg analyseres i hvilken grad innføring av SmartTag påvirker fiskernes adferd, spesielt initiativ til å lokalisere og hente opp tapt redskap. Resultatene integreres i en samlet evaluering som danner grunnlag for anbefalinger om videre implementering, skalering og eventuell regulering.
Sluttrapport til FHF som dokumenterer resultater og effekter fra pilotforsøket. Rapporten inkluderer kvantitative målinger av tap av redskap og analyse av i hvilken grad SmartTag bidrar til økt initiativ til å lete etter og gjenfinne tapt redskap. Videre gir rapporten et faglig grunnlag for beslutning om endelig løsning og spesifikasjon for SmartTag‑systemet. På bakgrunn av resultatene utarbeides en anbefaling til Fiskeridirektoratet om eventuell gjennomføring av en storskala pilot i utvalgte kommuner med pålagt bruk av SmartTag. Erfaringer og resultater fra prosjektet formidles også til relevante aktører, herunder Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og øvrige interessenter, for å sikre kunnskapsdeling og videre anvendelse.
Avtalt informasjonsflyt med Havforskningsinstitutt (avdeling Flødevigen), Fiskeridirektoratet (v/Gjermund Langedal), Miljødirektoratet og FHF